{"showLegend":true,"opacity":1,"visibility":true,"layers":[{"layerDefinition":{"drawingInfo":{"renderer":{"field1":"TYPEID","type":"uniqueValue","uniqueValueInfos":[{"symbol":{"style":"esriSFSSolid","color":[155,187,89,128],"outline":{"style":"esriSLSSolid","color":[115,140,61,255],"width":1.5,"type":"esriSLS"},"type":"esriSFS"},"description":"","value":"0","label":"Område"}]}},"objectIdField":"OBJECTID","templates":[],"type":"Feature Layer","displayField":"TITLE","visibilityField":"VISIBLE","name":"Områder","hasAttachments":false,"typeIdField":"TYPEID","capabilities":"Query,Editing,Extract","types":[{"id":0,"templates":[{"drawingTool":"esriFeatureEditToolPolygon","description":"","name":"Område","prototype":{"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Område","TYPEID":0}}},{"drawingTool":"esriFeatureEditToolTriangle","description":"","name":"Triangel","prototype":{"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Område","TYPEID":0}}},{"drawingTool":"esriFeatureEditToolRectangle","description":"","name":"Rektangel","prototype":{"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Område","TYPEID":0}}},{"drawingTool":"esriFeatureEditToolLeftArrow","description":"","name":"Venstre pil","prototype":{"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Område","TYPEID":0}}},{"drawingTool":"esriFeatureEditToolRightArrow","description":"","name":"Høyre pil","prototype":{"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Område","TYPEID":0}}},{"drawingTool":"esriFeatureEditToolEllipse","description":"","name":"Ellipse","prototype":{"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Område","TYPEID":0}}},{"drawingTool":"esriFeatureEditToolUpArrow","description":"","name":"Oppoverpil","prototype":{"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Område","TYPEID":0}}},{"drawingTool":"esriFeatureEditToolDownArrow","description":"","name":"Nedoverpil","prototype":{"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Område","TYPEID":0}}},{"drawingTool":"esriFeatureEditToolCircle","description":"","name":"Sirkel","prototype":{"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Område","TYPEID":0}}},{"drawingTool":"esriFeatureEditToolFreehand","description":"","name":"Frihåndsområde","prototype":{"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Område","TYPEID":0}}}],"domains":{},"name":"Område"}],"geometryType":"esriGeometryPolygon","fields":[{"alias":"OBJECTID","name":"OBJECTID","type":"esriFieldTypeOID","editable":false},{"alias":"Title","name":"TITLE","length":255,"type":"esriFieldTypeString","editable":true},{"alias":"Visible","name":"VISIBLE","type":"esriFieldTypeInteger","editable":true},{"alias":"Description","name":"DESCRIPTION","length":1073741822,"type":"esriFieldTypeString","editable":true},{"alias":"Image URL","name":"IMAGE_URL","length":255,"type":"esriFieldTypeString","editable":true},{"alias":"Image Link URL","name":"IMAGE_LINK_URL","length":255,"type":"esriFieldTypeString","editable":true},{"alias":"DATE","name":"DATE","length":36,"type":"esriFieldTypeDate","editable":true},{"alias":"Type ID","name":"TYPEID","type":"esriFieldTypeInteger","editable":true}],"extent":null,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"popupInfo":{"mediaInfos":[{"value":{"sourceURL":"{IMAGE_URL}","linkURL":"{IMAGE_LINK_URL}"},"type":"image"}],"title":"{TITLE}","description":"{DESCRIPTION}"},"featureSet":{"geometryType":"esriGeometryPolygon","features":[]},"nextObjectId":0},{"layerDefinition":{"drawingInfo":{"renderer":{"field1":"TYPEID","type":"uniqueValue","uniqueValueInfos":[{"symbol":{"style":"esriSLSSolid","color":[115,140,61,255],"width":1.5,"type":"esriSLS"},"description":"","value":"0","label":"Linje"}]}},"objectIdField":"OBJECTID","templates":[],"type":"Feature Layer","displayField":"TITLE","visibilityField":"VISIBLE","name":"Linjer","hasAttachments":false,"typeIdField":"TYPEID","capabilities":"Query,Editing,Extract","types":[{"id":0,"templates":[{"drawingTool":"esriFeatureEditToolLine","description":"","name":"Linje","prototype":{"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Linje","TYPEID":0}}},{"drawingTool":"esriFeatureEditToolFreehand","description":"","name":"Frihåndslinje","prototype":{"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Linje","TYPEID":0}}}],"domains":{},"name":"Linje"}],"geometryType":"esriGeometryPolyline","fields":[{"alias":"OBJECTID","name":"OBJECTID","type":"esriFieldTypeOID","editable":false},{"alias":"Title","name":"TITLE","length":255,"type":"esriFieldTypeString","editable":true},{"alias":"Visible","name":"VISIBLE","type":"esriFieldTypeInteger","editable":true},{"alias":"Description","name":"DESCRIPTION","length":1073741822,"type":"esriFieldTypeString","editable":true},{"alias":"Image URL","name":"IMAGE_URL","length":255,"type":"esriFieldTypeString","editable":true},{"alias":"Image Link URL","name":"IMAGE_LINK_URL","length":255,"type":"esriFieldTypeString","editable":true},{"alias":"DATE","name":"DATE","length":36,"type":"esriFieldTypeDate","editable":true},{"alias":"Type ID","name":"TYPEID","type":"esriFieldTypeInteger","editable":true}],"extent":null,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"popupInfo":{"mediaInfos":[{"value":{"sourceURL":"{IMAGE_URL}","linkURL":"{IMAGE_LINK_URL}"},"type":"image"}],"title":"{TITLE}","description":"{DESCRIPTION}"},"featureSet":{"geometryType":"esriGeometryPolyline","features":[]},"nextObjectId":0},{"layerDefinition":{"drawingInfo":{"renderer":{"field1":"TYPEID","type":"uniqueValue","uniqueValueInfos":[{"symbol":{"horizontalAlignment":"left","verticalAlignment":"baseline","color":[0,0,0,255],"font":{"weight":"bold","style":"normal","family":"Arial Unicode MS","size":12},"type":"esriTS"},"description":"","value":"0","label":"Tekst"}]}},"objectIdField":"OBJECTID","templates":[],"type":"Feature Layer","displayField":"TITLE","visibilityField":"VISIBLE","name":"Tekst","hasAttachments":false,"typeIdField":"TYPEID","capabilities":"Query,Editing,Extract","types":[{"id":0,"templates":[{"drawingTool":"esriFeatureEditToolText","description":"","name":"Tekst","prototype":{"attributes":{"VISIBLE":1,"TYPEID":0}}}],"domains":{},"name":"Tekst"}],"geometryType":"esriGeometryPoint","fields":[{"alias":"OBJECTID","name":"OBJECTID","type":"esriFieldTypeOID","editable":false},{"alias":"Title","name":"TITLE","length":255,"type":"esriFieldTypeString","editable":true},{"alias":"Visible","name":"VISIBLE","type":"esriFieldTypeInteger","editable":true},{"alias":"Description","name":"DESCRIPTION","length":1073741822,"type":"esriFieldTypeString","editable":true},{"alias":"Image URL","name":"IMAGE_URL","length":255,"type":"esriFieldTypeString","editable":true},{"alias":"Image Link URL","name":"IMAGE_LINK_URL","length":255,"type":"esriFieldTypeString","editable":true},{"alias":"DATE","name":"DATE","length":36,"type":"esriFieldTypeDate","editable":true},{"alias":"Type ID","name":"TYPEID","type":"esriFieldTypeInteger","editable":true},{"alias":"Text","name":"TEXT","length":255,"type":"esriFieldTypeString","editable":true}],"extent":null,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"featureSet":{"geometryType":"esriGeometryPoint","features":[]},"nextObjectId":0},{"layerDefinition":{"drawingInfo":{"renderer":{"field1":"TYPEID","type":"uniqueValue","uniqueValueInfos":[{"symbol":{"height":24,"xoffset":0,"yoffset":12,"width":24,"contentType":"image/png","type":"esriPMS","url":"http://static.arcgis.com/images/Symbols/Basic/GreenStickpin.png"},"description":"","value":"0","label":"StickNål"},{"symbol":{"height":24,"xoffset":2,"yoffset":8,"width":24,"contentType":"image/png","type":"esriPMS","url":"http://static.arcgis.com/images/Symbols/Basic/GreenShinyPin.png"},"value":"1","label":"PushNål"},{"symbol":{"style":"esriSMSCross","color":[155,187,89,128],"outline":{"style":"esriSLSSolid","color":[115,140,61,255],"width":1,"type":"esriSLS"},"type":"esriSMS","size":18},"value":"2","label":"Kryss"}]}},"objectIdField":"OBJECTID","templates":[],"type":"Feature Layer","displayField":"TITLE","visibilityField":"VISIBLE","name":"Punkt","hasAttachments":false,"typeIdField":"TYPEID","capabilities":"Query,Editing,Extract","types":[{"id":0,"templates":[{"drawingTool":"esriFeatureEditToolPoint","description":"","name":"StickNål","prototype":{"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Punkt","TYPEID":0}}}],"domains":{},"name":"StickNål"},{"id":1,"templates":[{"drawingTool":"esriFeatureEditToolPoint","description":"","name":"PushNål","prototype":{"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Punkt","TYPEID":1}}}],"domains":{},"name":"PushNål"},{"id":2,"templates":[{"drawingTool":"esriFeatureEditToolPoint","description":"","name":"Kryss","prototype":{"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Punkt","TYPEID":2}}}],"domains":{},"name":"Kryss"}],"geometryType":"esriGeometryPoint","fields":[{"alias":"OBJECTID","name":"OBJECTID","type":"esriFieldTypeOID","editable":false},{"alias":"Title","name":"TITLE","length":255,"type":"esriFieldTypeString","editable":true},{"alias":"Visible","name":"VISIBLE","type":"esriFieldTypeInteger","editable":true},{"alias":"Description","name":"DESCRIPTION","length":1073741822,"type":"esriFieldTypeString","editable":true},{"alias":"Image URL","name":"IMAGE_URL","length":255,"type":"esriFieldTypeString","editable":true},{"alias":"Image Link URL","name":"IMAGE_LINK_URL","length":255,"type":"esriFieldTypeString","editable":true},{"alias":"DATE","name":"DATE","length":36,"type":"esriFieldTypeDate","editable":true},{"alias":"Type ID","name":"TYPEID","type":"esriFieldTypeInteger","editable":true}],"extent":{"xmin":-55966.05721455648,"ymin":6456754.953320448,"xmax":1097783.4943180226,"ymax":7911266.590911941,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"popupInfo":{"mediaInfos":[{"value":{"sourceURL":"{IMAGE_URL}","linkURL":"{IMAGE_LINK_URL}"},"type":"image"}],"title":"{TITLE}","description":"{DESCRIPTION}"},"featureSet":{"geometryType":"esriGeometryPoint","features":[{"geometry":{"x":334346.33493994875,"y":6677446.184394436,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Kongsvinger Festningen","TYPEID":0,"OBJECTID":19,"DESCRIPTION":"Beliggenhet<\/b>
Kongsvinger festning ligger på en naturlig høyde over Øvrebyen i Kongsvinger. Herifra har man god utsikt over Glomma nordover og sørover.
<\/div>

<\/div>
Nasjonale interesser<\/b><\/div>
Som festningsby har Kongsvinger spilt en viktig rolle i Norges forsvarshistorie. Kongsvinger festning har hatt en kontinuerlig utvikling som militær befestning fra den ble oppført på 1600-tallet og fram til i dag. Kulturhistorien knyttet til Kongsvinger festning er derfor av Nasjonal interesse.
<\/div>

<\/div>
Beskrivelse<\/b><\/div>
Kongsvinger festning ble anlagt for å beskytte den gamle ferdselsåren fra Midt-Sverige inn i Sør Norge. Festningens første anlegg skriver seg fra 1682. Den ligger på en høyde ovenfor Øvrebyen. <\/div>

<\/div>
Kongsvinger festnings forgjenger Vinger skanse hadde vist sin nytte under Gyldenløvefeiden i 1675-1679 (Den skånske krig), men var for svak overfor en fiende med beleiringsartilleri. En utbygging og forsterkning var derfor nødvendig.<\/div>

<\/div>
Byggingen av den nye festningen, som er utformet som en uregelmessig stjerne, må ha startet kort tid etter at kong Christian V hadde godkjent et forenklet forslag til utforming den 8. oktober 1681. Bygningene er reist i flere perioder frem til slutten av 1700-tallet. Som følge av denne utbyggingen byttet Skansen nevn til Kongsvinger festning. <\/div>

<\/div>
På 1700-tallet ble festningen påbygd med flere nye bygg, deriblant kasernen og arsenalet. De nye bygningene var høyere og mindre solide en de eldre bygningene. I denne perioden endret festningen karakter fra å være en rent strategisk festning, til å bli et militært deposted. <\/div>

<\/div>
Under Napoleonskrigen i 1808-1814, da Danmark-Norge og Sverige sto på hver sin side av Krigen, ble man på nytt bevisst på at festningen kunne bli utsatt for angrep østfra. I denne perioden ble festingen utvidet med de tre skansene «Se til høyre», «Prins Fredrik» og «Norske løve».<\/div>

<\/div>
I forkant av unionsoppløsningen med Sverige i 1905 spilte Kongsvinger festning en sentral rolle i forsvarsplanen. Det ble bygget to nye fort i nærheten av festningen, Vardåsen og Gullbekkåsen. I motsetning fra de mange andre grensebefestninger, ble ikke Kongsvinger festning demolert etter unionsoppløsningen. <\/div>

<\/div>
Etter andre verdenskrig holdt Artilleriets befalsskole til her frem til 1959. Etter dette har Akershus Heimevernsdistrikt hatt kommando på Kongsvinger festning.<\/div>

<\/div>
Festningen inngår i \u201dLandsverneplan for Forsvaret\u201d, og ble fredet av Riksantikvaren november 2009. Fredningen omfatter festningen med bygninger, bastioner, og murer, samt forterrenget med veier og plasser. Videre vernes utenverkene Tråstad, \u201dSe til høyre\u201d, \u201dPrins Fredrik\u201d og «Norske Løve», samt alle spor etter militær aktivitet.<\/div>

<\/div>
Deler av festningens forterreng, bl.a. mellom festningen og grensen for reguleringsplanen for Øvrebyen, ble fredet av Riksantikvaren i 1971. (Område 1A og 1B i utkast til reguleringsplan for Øvrebyen).<\/div><\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":334165.09499413555,"y":6677033.433568934,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Kongsvinger Øvrebyen","TYPEID":0,"OBJECTID":20,"DESCRIPTION":"Beliggenhet<\/b>
Øvrebyen i Kongsvinger ligger i tilknytning til Kongsvinger festning, mellom festningen og den nye del av Kongsvinger sentrum.
<\/div>

<\/div>
Nasjonale interesser<\/b><\/div>
Øvrebyen, med sin historie knyttet til festningen, og viktige arkitektoniske miljø fra ulike perioder av byens utvikling, er av nasjonal interesse.
<\/div>

<\/div>
Beskrivelse<\/b><\/div>
Bebyggelsen under festningen vokste frem på samme tid som festningen på slutten av 1600-tallet. Kongsvinger leir, \u201dLeiren\u201d (senere Øvrebyen) oppsto samtidig som de eldste bygningene på festningen ble oppført i 1682. Den første bebyggelsen besto av små anleggshytter og soldatboliger. Utbyggingen skjedde ut fra tidens planleggingsprinsipper med langgater og tverrgater.<\/div>

<\/div>
I 1697 ble Vinger kirkested flyttet fra prestegården på Hov til sin nåværende plass. Kirken og Kirketorget med ekseserplassen styrket bystrukturen knyttet til festningsanlegget. <\/div>

<\/div>
I første halvdel av 1800-tallet ble det meste av den eldre bebyggelsen revet og erstattet med større og mer tidsmessige boliger og uthus.<\/div>

<\/div>
Øvrebyen med Kongsvinger festning er et nasjonalt viktig kulturminne. Den er fortsatt sterkt preget av de omfattende byggearbeidene som foregikk i første halvdel av 1800-tallet da den eldre bebyggelsen, med for det meste små bolighus ble erstattet av større og til dels svært store boliger i 2 etasjer. <\/div>

<\/div>
En stor mengde uthus som var knyttet til ulike virksomheter og et omfattende dyrehold, preger fortsatt byen og er viktig for forståelsen av Øvrebyen. De fleste bolighusene er tatt vare på og med en stor grad av opprinnelig detaljering. En del uthus blir i mindre grad tatt vare på.<\/div>

<\/div>
Dette svekker gradvis byens historiske kildeverdi.<\/div>

<\/div>
En rekke kjente personer, som Jonas og Thomasine Lie, Dagny Juell og Erik Werenskiold, har hatt tilknytning til Øvrebyen og festningen gjennom oppvekst, tilflytting eller i forbindelse med yrkesutøvelse.<\/div>

<\/div>
Øvrebyen var det første bymiljøet Riksantikvaren gikk inn for å bevare etter Plan- og bygningslovens § 25.6 om spesialområde bevaring, men planen, som først ble stadfestet i 1975, ble ikke den første bevaringsplanen etter den nye paragrafen.<\/div><\/div>","IMAGE_URL":"http://nb-ressurser.ra.no/nib_ressurser//rep/63.jpg"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":284918.22690444696,"y":6747876.675039599,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Hamar Prestrud","TYPEID":0,"OBJECTID":21,"DESCRIPTION":"Beliggenhet<\/b>
Delområdet omfatter om lag 30 boligeiendommer som ligger mellom Lille og Store Prestrudveg.
<\/div>

<\/div>
Nasjonale interesser<\/b><\/div>
Området har nasjonal interesse uavhengig av geografisk plassering, men som representant for sin tids feltutbygging med fedighus. Enkeltbygninger innenfor et utsnitt av området er intakte materialmessig, noe ombygging volummessig er foretatt, men innenfor opprinnelig etasjehøyde. Planstrukturen er også intakt. Områdets omgivelser som boligområde uten større bygninger og med sitt vidt utsyn over Hamar og Mjøsa, er også for en større del intakt.
<\/div>

<\/div>
Beskrivelse<\/b><\/div>
Prestrud ble innlemmet i Hamar kommune ved grenseregulering 1. juli 1947. ""Revolverplanen"", vinneren av en arkitektkonkurranse i 1966, med trafikkseparering etc., ga grunnlag for utformingen. Boligblokker skulle ikke bygges, og store områder ble avsatt til rekkehus. Boligsamvirke kom til å spille en dominerende rolle. <\/div>

<\/div>
Feltet som Moelven Bruk bygget ut i 1968 har fortsatt sitt karakteristiske trekk - eneboliger på små tomter med felles atkomst og parkering, samt fellesarealer for lek og opphold og fotgjengersmett gjennom feltet på tvers av terrenget. Mange hus er utvidet i samme stil som opprinnelig, men med sitt særpregede flate tak. I den svakt hellende terrenget mot vest har det klart betydning for utsikt- og solforhold.<\/div><\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":286173.0158723582,"y":6746373.838700593,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Hamar Røyem Pedersenplanen","TYPEID":0,"OBJECTID":22,"DESCRIPTION":"Beliggenhet<\/b>
Delområdet omfatter kvadraturbebyggelse i Hamar sentrum.
<\/div>

<\/div>
Nasjonale interesser<\/b><\/div>
I sentrumsområdet ble bystrukturen fra byplanen av 1847 videreført i Sverre Pedersens plan fra 1924. Pedersen var senere involvert i gjenreisning av norske byer under og etter krigen gjennom Brente Steders Regulering. Området i Hamar er eksempel på Pedersens arbeid i fredstid.
<\/div>

<\/div>
Beskrivelse<\/b><\/div>
Byplan fra 1849, opptegnet av ingeniørløytnant Røyem. Ved grunnleggelsen av det \u201dnye\u201d Hamar ved Kgl. res. Av 26. april 1847 var det svakt bølgende området som nå utgjør sentrum av byen landbruksareal for fire husmannsplasser. Planen som ble lagt ut med rette langgater parallelle med strandlinjen, fikk en knekk mot sydøst ved Høiensalodden, for den østlige avslutningen av kvadraturen ved Disen gård. Planstrukturen fra denne tiden er intakt per i dag. Karrèbebyggelsen i Strandgata 37 har stor autentisitet og speiler denne første byplanen.<\/div>

<\/div>
Byplanen ble videreført i byens plankonkurranse fra 1924 av professor Sverre Pedersen, NTH. Denne planen tok fatt i et mye større område av sentrumsperiferien. Pedersens plan var godt tilpasset terrenget og understreket de store landskapsdragene gjennom akser og plassering av sentrale offentlige bygninger i viktige posisjoner. Pedersen var involvert i arbeid med oppfølginger og revideringer av planen frem til 1948.<\/div>

<\/div>
Sentrumsområdet har sin klare avgrensning gjennom kvadraturstrukturen med bruddet mot sydøst. Planstrukturen er stort sett intakt, men under trussel på grunn av ønske om høyere utnytting av sentrumsområdet.<\/div><\/div>","IMAGE_URL":"http://nb-ressurser.ra.no/nib_ressurser//rep/26.jpg"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":-32911.184876675805,"y":6735169.65418999,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Bergen Fredriksberg","TYPEID":0,"OBJECTID":23,"DESCRIPTION":"Beliggenhet<\/b>
Delområdet ligger ytterst på Nordnes. Området strekker seg fra Galgebakken ved Fredriksberg i sør, til Nordnespynten ytterst på Nordnes i nord. I vest grenser området til fjorden, i øst føger området i grove trekk Haugenveien og Nordnesveien.
<\/div>

<\/div>
Nasjonal interesse<\/b><\/div>
Fredriksberg har nasjonal interesse p.g.a områdetets tidsdybde med festningsverkene, eldre trehusbebyggelse, parkområdet og etterkrigsarkitekturen. Det er viktig at disse områdekvalitetene ivaretas.
<\/div>

<\/div>
Beskrivelse<\/b><\/div>
Fra perioden 1650 \u2013 1700 finnes ikke omfattende spor etter byutvikling i denne delen av byen, bortsett fra festningsutbygginger. Vollene under det som vi i dag kjenner som Nordnesparken, samt deler av Fredriksberg festning ble utbygget i denne perioden.<\/div>

<\/div>
I hundreårene mellom 1700 og 1880 er byggeaktiviteten større. Utbyggingen av festningsverkene øker i omfang, med Lavetthusene, Krutthuset og Katten. <\/div>

<\/div>
Direktebombing og enkeltbranner, samt eksplosjonen på Bryggen i 1944 skadet også og mye av trehusbebyggelsen på Nordnes. Blant annet ble hele området mellom Nykirken og Tollbodalmenningen ødelagt. Allerede under krigen ble det holdt konkurranse for Nordneshalvøyen. De premierte forslagene ble grunnlag for reguleringsplaner for henholdsvis østre Nordnes i 1946 og vestre Nordnes og Nøstet i 1948.<\/div>

<\/div>
De mest betydningsfulle tilskudd av etterkrigsarkitektur på Nordnes er boligblokkene bygget etter reguleringsplanen fra 1948 samt havnelagrene, i tillegg til Havforskningsinstituttet og Akvariet ved Nordnesparken.<\/div><\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":-32395.24634479873,"y":6734653.054198452,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Bergen Nordnes syd","TYPEID":0,"OBJECTID":24,"DESCRIPTION":"Beliggenhet<\/b>
Delområdet omfatter et stort område på Nordnes, sør for Fredriksberg. Området omfatter Nykirken i Nord, og strekker seg fra Fredriksberg og Nykirken, sørover til Komediebakken i vest og Strandkaien i øst. Derifra snevrer området seg inn, og følger Varskerelven sørover til den møter olav Kysser gate.
<\/div>

<\/div>
Nasjonal interesse<\/b><\/div>
-<\/div>

<\/div>
Beskrivelse<\/b><\/div>
Området er en del av Middelalderbyen Bergen og har strukturer, i hovedsak øst for Strandgaten, fra før 1650 som i dag er fredet middelalder-grunn. Over bakken finnes sporene i form av steinkjellere, og gatene Cort Piil smuget, Ytre Markevei, Hennebysmuget og Gamle Strandgaten er restene etter det selvgrodde middelalderske gatenettet. Av bygningsspor over bakken er også ruinene av bispegården synlig i tilknytning til Nykirken, og bygårdsanlegget Nøstegaten 39-45 helt sydøst i området, som er erklært automatisk fredet siden bygningene har stående konstruksjoner som kan dateres til før 1650.<\/div>

<\/div>
Munkeliv kloster ble grunnlagt av kong Øystein Magnusson på 1100-tallet. Klosteret tilhørte benediktinerorden og var muligens det største klosteret i landet på den tiden. Etter at klosteret brente og ble revet i 1536 ble området liggende åpent, og plassen fikk navnet Klosteret.<\/div>

<\/div>
I hundreårene mellom 1700 og 1880 er det relativt stor byggeaktiviteten på Nordnes. Det finnes en del sjøboder fra tiden, og den småskala trebebyggelsen som finnes på Nordnes stammer i hovedsak fra tiden opp til 1880. Av større bygninger og anlegg bygget på denne tiden finnes Corps de Garde, Nykirken og Klosteret (i dag Hordaland Kunstsenter). <\/div>

<\/div>
Nykirken er gjenreist etter en brann i 1763. Underetasjen består delvis av murer fra middelalderens erkebispegård, og murene over inneholder sannsynligvis delvis murene fra kirkebyggene fra 1621 og 1623. Kirken brant i 1800 og 1944, og ble gjeninnviet i 1956 etter restaurering ved Fredrik Konow Lund. <\/div>
Fra 1916 og fram til siste verdenskrig finnes en del kaianlegg, samt et viktig funksjonalistisk byggverk, Kalmarhuset, som ligger der delområdet Nordnes grenser inn mot 1916 \u2013 området. Kalmarhuset er en karakteristisk bygning tegnet av Leif Grung i 1936 og målbærer flere typiske funksjonalistiske elementer.<\/div><\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":-32035.24692688322,"y":6734462.884547281,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Bergen 1916","TYPEID":0,"OBJECTID":25,"DESCRIPTION":"
Beliggenhet <\/b><\/div>
Delområdet omfatter sentrale områder sør for fisketorget i Bergen. Torgalmenningen ligger sentralt i området. I nord avgrenses området ved Strandkaien, i sør ved Vaskerelven. Området omfatter 23 kvartaler i ulik størrelse.<\/div>

<\/div>
Nasjonale interesser <\/b><\/div>
Som automatisk fredet middelalder-grunn har området nasjonal interesse. I dag er det imidlertid ingen spor over bakken fra middelalderen. Byplanen fra 1916 er imidlertid tydelig i området. Planen førte til en helhetlig regulering og oppføring av ny bebyggelse over en relativt kort periode. Flere av byens betydningsfulle bygninger ble oppført som del av denne planen. Området er et godt eksempel på sentrumsregulering fra tidlig 1900-tall og er derfor av nasjonal interesse. <\/div>

<\/div>
Beskrivelse <\/b><\/div>
Middelalderbyen<\/div>
Grunnen er del av den automatisk fredede middelalderbygrunnen som strekker seg over flere delområder i Bergen sentrum. Av strukturer fra før 1700 finnes intet over bakken, på grunn av den omfattende endring dette området gjennomgikk etter flere branner opp gjennom tidene, senest i forkant av reguleringsplanen av 1916, som i dag fullstendig preger området. <\/div>

<\/div>
1700-1800-tallet<\/div>
Fra perioden 1700 \u2013 1880 finnes byggverk i form av murforblendede trehus sør i området, i tilknytning til gatene Vaskerelven og Vestre Torvgate. Nevnte gater er også eneste reminisens av gatenettet fra denne tiden, i tillegg til den lille gateresten Krinkelkroken.<\/div>

<\/div>
1880-1916<\/div>
Fra omkring 1880 tar rene murbygninger over som dominerende bygningskonstruksjoner, og en del murgårder fra den tiden finnes i tilknytning til gatestrukturene nevnt over. Byparken, med musikkpaviljong, ble anlagt i denne perioden, på en rest av Svaneapotekets grunnlegger Carl Johan de Besches etterkommeres eiendom. Den Nasjonale Scene, tegnet av Einar Oscar Schou, åpnet 1909, på området tidligere kjent som Engen. Anlegget er fredet. <\/div>

<\/div>
Etter brannen i området, ble en reguleringsplan utarbeidet og vedtatt i 1916. Planens avgrensing definerer i store trekk områdeavgrensningen, og det meste av bebyggelsen er oppført i årene etter dette og fram mot 1920. Planens grunnprinsipp er et (nyklassisk) rutenett, brutt av et fåtall diagonaler (Christian Michelsens gate, Valkendorfsgaten). <\/div>

<\/div>
Bygningsmassen slik den fremstår i dag består i hovedsak av større forretningsgårder, med noe innslag av leilighetskomplekser i ytterkantene. Arkitekturen består for det meste av enkel nyklassisisme, med enkelte nyhistoristiske (eksempelvis Louis seize-) innslag. I vest (mot delområde Nordnes), den sist gjennomførte delen av planen, finnes en gruppe funksjonalistiske bygg. I tillegg finnes det også enkelte innslag andre steder av denne stilen, den fredede Sundt-bygningen er et av de mest betydningsfulle her. Av andre betydningsfulle bygninger kan nevnes Losjen, Telegrafbygningen og Permanenten (Vestlandske kunstindustrimuseum).<\/div>

<\/div>
Etterkrigstiden har endret lite på området, men av betydningsfulle modernistiske verk er Bergens Tidendes bygg og Hotell Norge.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":-31819.114984202683,"y":6734739.374683596,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Bergen Middelalderbyen","TYPEID":0,"OBJECTID":26,"DESCRIPTION":"
Beliggenhet<\/b> <\/div>
Middelalderbyen ligger øst i Bergen sentrum, og omfatter blant annet områdene Bryggen og Marken. <\/div>

<\/div>
Delområdet strekker seg fra Bontelabo i nord og sør til Togstasjonen og hotel Terminus. I vest strekker området seg langs Bryggen, Christies gate og Kaigaten. I øst strekker området seg langs Skuteviksveien-Helgesensgate- Stølegagata-Steinkjellergaten- Krybbesmauet- Bernhard Meyers vei og Bispegaten. Fra Domkirken strekker området seg videre til Leite i sør.<\/div>

<\/div>
Nasjonale interesser <\/b><\/div>
De nasjonale interessene i dette området ligger i den betydningen som Bergen har som by næringsmessig, kommunikasjonsmessig og forvaltningsmessig opp gjennom historisk tid. Innenfor byens kontekst har delområdet Middelalderbyen en spesiell status, da det omfatter de første arkeologiske spor etter bydannelsen. I tillegg bærer området preg av århundrenes kontinuerlige bymessige virksomhet. Dette har bidratt til å gi området en rik tidsdybde med bygninger og strukturer som forteller om en av Norges viktigste byers liv og historie på en representativ måte.<\/div>

<\/div>
Markens nasjonale betydning som del av Bergen består i byområdets funksjon som tidlig byutvidelse av byen. I middelalderen manifesterte dette seg som spredt, uorganisert bebyggelse langs innfartsveien fra sørøst, i retning Nonneseter kloster. På 1600 \u2013 tallet ble bygrensen fastsatt på nytt gjennom bygging av Stadsporten, og en del av forstadsbebyggelsen ble formalisert som en del av byen. Den har likevel i ettertid beholdt sitt preg i form av gatenetts- og eiendomsstruktur. Bygningsmassen er overveiende fra 1700 - og 1800 \u2013 tallet, og har bortsett fra de større utbyggingene nevnt over overlevd fram til i dag.<\/div>

<\/div>
Beskrivelse <\/b><\/div>
Middelalderbyen<\/div>
I middelalderen utviklet Bergen seg til å bli et betydelig handelssted og maktsentrum. Fra 1100-tallet lå kongesete på Holmen, i tillegg ble byen bispesete og kirkelig sentrum. På slutten av 1200-tallet ble Bergen innlemmet i det nordeuropeiske hanseatiske handelsnettet, og mange av de tidlige historiske strukturene i Bergen er knyttet til handelsaktiviteten i havneområdet rundt Vågen. Håndverks- og kjøpmannsvirksomhet i sentrumsområdet, samt kirkelige og verdslige institusjoners plassering her, skapte et rammeverk som fremdeles preger byen og dens bebyggelsesstruktur. <\/div>

<\/div>
De første og konstituerende strukturene i Bergen ble etablert på østsida av vågen, fra Holmen til Vågsbunnen. Langs Øvregaten ble det etablert bebyggelse i tette, øst-vest-liggende rekker ned mot Vågen. Det ble anlagt tette smug mellom byggene, og noen bredere alleer. Havnebebyggelsen innerst i Vågen ble først utbygget på 1400-tallet, og deler av nåværende Vågsbunnen var tidlig utbygget med boliger særlig knyttet til håndverksvirksomhet.<\/div>

<\/div>
I Marken utgjør Nonneseter klosterruiner et betydningsfullt innslag fra denne perioden, med sin tårnfot og sidekapellet. Veiløpet som nå er Kong Oscars gate var byens hovedvei ut mot nord og stammer fra denne tid. Gateløpet Marken var veien \u201dover markene\u201d til Nonneseter kloster.<\/div>
Etter reformasjonen forsvant mange av byens klostre og kirker. <\/div>

<\/div>
I perioden 1600 \u2013 1700 forsterkes Bergen med ytterligere forsvarsverker. I øst bygges Stadsporten, som en del av Bergenhus Befesting. Byggverket markerer det som på denne tiden ble ansett som byens yttergrense mot sørøst, og er i dag omgitt av to gravlunder som kom til i det påfølgende århundre.<\/div>

<\/div>
Bybrann 1702<\/div>
I 1702 ble store deler av Bergen lagt øde i bybrann, men den Bergenske tradisjonen med brannsikre steinkjellere over bakken gjorde at en del steinbygninger i Vågsbunnen og på Bryggen helt eller delvis ble stående. De gamle kjellerne ble brukt som fundamenter ved gjenoppbyggingen, og de gamle byggelinjene og kommunikasjonsstrukturene ble beholdt. Dette førte til at bystrukturen ble videreført. <\/div>

<\/div>
Allmenninger og interne havnegårdspassasjer er ved siden av gatenettet også vitnesbyrd fra denne tidsperioden, med spor etter gater helt fra tiden rundt byloven fra 1276. I delområdet finnes også spesielle anlegg i form av 3 middelalderkirker, Håkonshallen, Rosenkranstårnet og Det gamle Rådhus, samt andre ruiner fra tidsperioden. <\/div>

<\/div>
I denne delen av Bergen inneholder også kulturlagene i bakken spor fra tiden før 1600. <\/div>

<\/div>
Bergenhus festning, Smalgangen 1, Hollendergaten 12, den yngre del av Domkirken, samt Korskirken er spor fra perioden 1600 \u2013 1700. Nedre korskirkeallmenning og Vetrelidsallmenningen er planstrukturer fra perioden som fremdeles er intakt. <\/div>

<\/div>
1700-1880<\/div>
Fra årene 1700 \u2013 1880 finnes en god del bybebyggelse, herunder havnekvartaler, utført i tre. Bryggen ble gjenoppbygget i sin nåværende form inkludert Finnegården (også World Heritage). Av andre objekter kan nevnes Kjøttbasaren, Hagerupsgården, Rådstuplass 5, Gamle tinghus (med fengsel), Manufakturhuset og Latinskolen. Strukturmessig mest betydningsfullt fra denne perioden er reguleringsplanen av 1702 og Vågsallmenningen.<\/div>

<\/div>
Viktige deler av byens bank og finansvirksomhet etablerte seg på 1800-tallet i Vågsbunnen som del av det nye sentrum. I 1859-62 ble en ny børsbygning oppført på Vågsallmenningen. Da var allerede Norges Bank bygget i 1842, senere kom flere bankbygninger. Vågsallmenningen fikk i tillegg til de store bankbygningene i mur, også nye forretnings- og leiegårder. De gamle bygningene i området ble revet for å gi plass til de nye bygningene. <\/div>

<\/div>
I Marken preges perioden mellom 1700 og 1900 av sterk vekst. En selvgrodd trebebyggelse vokser fram i området som i dag ligger mellom Nygaten og Assistentkirkegården. Bebyggelsesstrukturen gror innover på begge sider av det som i dag er gatene Marken og Kong Oscars gate. Gatenettet fra denne perioden er stor grad bevart frem til i dag, selv om bygningene gradvis er skiftet ut og består i dag for det meste består av småskala 1800 \u2013 talls trebebyggelse. Kirkegårdene i tilknytning til byporten ble også anlagt innenfor dette tidsspennet, St. Jacobs kirkegård i nordvest og Assistentkirkegården i sørøst. Lohnes sølvvarefabrikk bygges i perioden. Fra rundt 1880 går konstruksjonsmetoden for nye bygg over fra tre til murstein, noe som gjør at det også finnes innslag av denne typen bygninger i området. <\/div>

<\/div>
1880-1916<\/div>
I perioden 1880 \u2013 1916 utvikler delområdet seg i retning av det området en kan se i dag. De omfattende brannreguleringene førte til større områder med murgårder i kvartalsstruktur. For havnebebyggelsen mellom Nicolaikirkeallmenningen og Vetrelidsallmenningen ble det i 1899 vedtatt en svært omfattende regulering da eierne ble enige om å rive og bygge nytt. Bystyret betraktet dette området som så viktig for byen at de vedtok detaljerte regler for utformingen selv om det var en privat plan. Jens Z.M.Kielland ble valgt til arkitekt for alle bygningene slik at de fikk et enhetlig preg.<\/div>

<\/div>
Av viktige bygninger i delområdet fra denne perioden kan nevnes Skur 11, Slottsgården 1, Bergen Kreditbank, Brannstasjonen, Tanks skole og Bergen Katedralskole.<\/div>

<\/div>
1900-tallet<\/div>
Fra 1900 til 2. verdenskrig bygges de nå fredede anleggene Jernbanestasjonen og Terminus hotell, samt Kunsthøyskolens to bygninger. Etter dette skjer ikke utbygginger eller større byutvikling i betydningsfull grad i byområdet Marken.<\/div>

<\/div>
Fra perioden etter 1. verdenskrig og frem til 1975 er delområdet for en stor del utbygget og det er ikke gjennomført større transformasjoner. Bygninger som ble ødelagt under 2. verdenskrig ble gjenoppbygget, noe som blant annet førte til et rettlinjet gatenett i et mindre område i tilknytning til Dreggsallmenningen og Bradbenken.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":253836.68220002268,"y":6622120.573141504,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Drøbak Sentrum","TYPEID":0,"OBJECTID":27,"DESCRIPTION":"
Beliggenhet <\/b><\/div>
Delområdet for Drøbak sentrum inneholder et stort område langs Oslofjorden som er del av det historiske Drøbak.<\/div>

<\/div>
Nasjonale interesser <\/b><\/div>
I dag har Drøbak fremdeles sitt kronglete gatenett og mange små pittoreske bygninger intakt. Byen har også en del handelsbygninger i 2 etasjer som går tilbake til 1700- og 1800-tallet. Disse finnes rundt torvet og langs Storgata. Bygningene har høye ubrutte takflater og \u201dsvai\u201d ved gesimsen (typisk Louis-seize stil). Bygningstypen kjennetegner Drøbak hvor vi finner flere eksemplarer enn i noen av de andre kystbyene langs Oslofjorden. Et kjerneområde er regulert til spesialområde bevaring.<\/div>

<\/div>
Beskrivelse <\/b><\/div>
Drøbak er i dag en av de viktigste trebyene i Oslofjordområdet. Siden byen har unngått store bybranner og funnet utviklingsarealer utenfor den historiske bykjernen, har byen bevart både en betydelig bestand viktige enkeltbygninger og bygningsmiljøer fra 17- og 1800-tallet.<\/div>
Det er også knyttet nasjonal interesse til Drøbak som eldre bade- og ferieby. Dampskipskaia og sommervillaene øst og sør for denne er vesentlige elementer i denne historien.<\/div>

<\/div>

<\/div>","IMAGE_URL":"http://nb-ressurser.ra.no/nib_ressurser//rep/162.jpg"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":279209.37977038155,"y":6652940.879932185,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Lillestrøm Sentrum","TYPEID":0,"OBJECTID":28,"DESCRIPTION":"
Beliggenhet <\/b><\/div>
Delområdet inneholder den gamle delen av Lillestrøm stasjon, deler av Kirkegata og to og et halvt kvartal av Storgata.<\/div>

<\/div>
Nasjonale interesser <\/b><\/div>
Som en av landets eldste stasjonsbyer er Lillestrøms kulturhistorie av nasjonal interesse. Stasjonsbygningen fra 1930tallet innehar i denne sammenheng viktig kulturhistorisk verdi, fordi den er selve symbolet på jernbanens viktige rolle for Lillestrøms utvikling. Området nord for jernbanen i tilknytning til Storgata, Kirkegata, Voldgata og Torvgata består i dag av flere godt bevarte trehus som er karakteristiske for Lillestrøms arkitektur siste halvdel av 1800 og første halvdel av 1900tallet. Dette skaper et verdifult bymiljø hvor stedets historiske utvikling er synlig.<\/div>

<\/div>
Beskrivelse <\/b><\/div>
Området rett nord for stasjonen var blant de første områdene som fikk boliger og veier da stasjonsbyen Lillestrøm utviklet seg på andre halvdel av 1800tallet. <\/div>

<\/div>
Den opprinnelige stasjonsbygningen i tre fra 1854 ble revet og erstattet av en ny stasjon på begynnelsen av 1930tallet. Stasjonen var tegnet av Arkitekt ved NSBs arkitektkontor, Gudmund Hoel. Denne står ennå, og er i dag del av nye Lillestrøm stasjon som ble oppført i forbindelse med åpningen av Gardermobanen i 1998. Stasjonsbygningen fra 1998 er tegnet av Arne Henriksen. <\/div>

<\/div>
Det typiske \u201dLillestrømhuset\u201d er et trehus i en enkel sveitserstil og halvannen etasje høyt. Husene ligger i rette gateløp på romslige tomter med uthus i samme stil. Andre kjennetegn ved «Lillestrømhuset» er at de består av høvlet, enhetlig staff- eller faspanel, listverk markerer skillet mellom 1. og 2. etasje, stort overhengende tak, rik dekor under vannbrett og over vinduer og dører, blikkenslagerarbeider med mønstermotiver, takbjelker med enkel dekor, vinduer plassert midt på veggen i hvert rom. I sentrumsområdene nord for jernbanen er det i dag flere godt bevarte trehus av denne typen. Deler av sentrum og enkeltbygninger er regulert til spesialområde bevaring etter plan- og bygningsloven.<\/div>","IMAGE_URL":"http://nb-ressurser.ra.no/nib_ressurser//rep/1936.jpg"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":819290.4557661521,"y":7784743.845614982,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Alte Nedre Elvebakken","TYPEID":0,"OBJECTID":29,"DESCRIPTION":"
Beliggenhet <\/b><\/div>
Delområdet Elvebakken ligger rett sør for flystripa i Alta.<\/div>

<\/div>
Nasjonale interesser <\/b><\/div>
Nedre Elvebakken i Alta ble reist av Brente Steders Regulering, og den opprinnelige BSR-bebyggelsen på stedet er i stor grad intakt i dag. Som bymessig struktur skiller området i Brente Steders Regulering sammenheng som et urbant område tilrettelagt for landbruk. Området anses derfor å ha nasjonal interesse.<\/div>

<\/div>
Beskrivelse <\/b><\/div>
Da den tyske okkupasjonsmakten trakk seg tilbake i 1944 ble Alta utsatt for den brente jords taktikk, og store deler av Alta ble brent til jorden. Brente steders regulering utarbeidet flere planer for Alta, blant annet en plan for Nedre Elvebakken. <\/div>
Området som er av nasjonal interesse i Alta omfatter gjenreisningsbebyggelsen på flaten sør for flystripen som tyskerne bygget på Elvebakken. Her er små gårdsanlegg med våningshus og fjøs anlagt som et villaområde i tettstedets utkant. Våningshusene er for det meste i god stand og i bruk som boliger. Mange av fjøsene står ennå, men mange bærer preg av mindre vedlikehold og ulike grader av forfall. <\/div>
Det har etter hvert kommet til flere nye boliger i det samme området, også disse eneboliger i tre.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":136548.74980515926,"y":6496649.87967619,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Arendal Tyholmen","TYPEID":0,"OBJECTID":30,"DESCRIPTION":"
Beliggenhet <\/b><\/div>
Tyholmen er en av de største øyene som Arendal er bygd på. Kanalen mellom Tyholmen og sentrum ble fyllt igjen i 1933, slik at Tyholmen i dag er ei halvøy. Området ligger sør for sentrum.<\/div>

<\/div>
Nasjonale interesser <\/b><\/div>
Fordi Tyholmen var omkranset av vann på alle kanter, ble den ikke rammet av noen av bybrannene på 17- og a18-hundretallet. Dette gjør at det på Tyholmen er bevart et særegent historisk trehusmiljø. Fra 17- og 1800-tallet. Området formidler Arendals historie som sjøfartsby, og er derfor av nasjonal interesse.<\/div>

<\/div>
Beskrivelse <\/b><\/div>
Fordi Tyholmen var omkranset av vann på alle kanter, ble den ikke rammet av noen av bybrannene på 17- og a18-hundretallet. Den flate delen mot øst omkring Tollbodholmen kalles Nedre Tyholmen, mens den høyereliggende delen kalles Øvre Tyholmen. Nede ved sjøen bygget velhavende handelsmenn sine boliger og pakkboder. Både de store husene, enten de ligger som blikkfang mot sjøen eller i de mer selvgrodde gatestrukturene lenger inne, og de mindre høyere oppe, viser et tverrsnitt av bebyggelse og sosiale strukturer i en småby på 17-1800-tallet.<\/div>

<\/div>
Gjennom tidene har det vært tollbod flere steder i byen. Den folk husker som \u201dDen gamle tollboden\u201d er en fredet bygning fra 1679, oppført som bolighus av Thomas Ellefsen. Bygningen med tilhørende pakkboder ble fra 1807 kjøpt og tatt i bruk som tollbod fram til 1932. Nå eies huset av Arendal kommune og brukes som \u201dSenter for eldre\u201d. <\/div>

<\/div>
I 1812-15 bygget Morten Michael Kallevig et bolighus i stående tømmer i fire etasjer som er et av Norges største trepaleer. Bygningen er utformet i klassisk empire. I 1844 ble eiendommen kjøpt av kommunen som rådhus og fungerte som det fram til 2004. Bygningen er fredet. Nabobygningen mot vest, Fürsts hus, er også et fornemt hus i empirestil som ble fredet for få år tilbake. <\/div>

<\/div>
\u201dDet gamle politikammer\u201d fra helt tidlig 1700-tall med 2. etasjen utkraget over underetasjen, \u201dKlöckers hus\u201d (fredet) som i dag er museum, \u201dDet Aalholmske hus\u201d med \u201dmannen på tåga\u201d, \u201dFagforeningens hus\u201d og en rekke andre har høy kulturhistorisk betydning som enkeltobjekt og i den sammenhengen de står i. <\/div>

<\/div>
Helt øverst på Tyholmen kneiser den høyere skole, tegnet av Wilhelm von Hanno i 1881.<\/div>

<\/div>
Arendals kirke har helt fra 1670 ligget i samme område som nåværende. Den første Y-formete kirken ble i 1832 revet for å gi plass til ei åtte-kantet kirke som sto ferdig fire år senere. Nåværende nygotiske Trefoldighetskirke ble oppført i 1885-88 i tegl, tegnet av Chr. Fürst. Kirken har 1200 sitteplasser. Tårnet er over 80 m høyt. <\/div>

<\/div>
Fra midten av 1960-tallet var det planlagt at de store husene på Nedre Tyholmen skulle erstattes med moderne forretningsgårder. Flere hus ble revet og nye oppført. En sterk folkelig opinion sto sammen med vernemyndighetene mot ytterligere riving, og bevaringsplanen for Tyholmen fra 1976 ble en av de første i landet.<\/div>","IMAGE_URL":"http://nb-ressurser.ra.no/nib_ressurser//rep/313.jpg"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":136759.75543550382,"y":6496768.942414316,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Arendal Pollen","TYPEID":0,"OBJECTID":31,"DESCRIPTION":"
Beliggenhet <\/b><\/div>
Delområdet ligger nord og øst for havnebassenget Pollen i Arendal sentrum. I nord strekker området seg opp til torget. Rett øst for Pollen følger området Langbryggen langs hele havnebassenget, og Batteribakken avgrenser området i øst.<\/div>

<\/div>
Nasjonale interesser <\/b><\/div>
Pollen har nasjonal interesse fordi den har en viktig rolle som markedsplass gjennom Arendals sjøfartshistorie. Det er Pollen som historisk havneområde og byrom som særlig må hensyntas. Den opprinnelige murgårdsbebyggelsen fra slutten av 1800-tallet er særlig viktig og bør virke dimensjonerende på evt. nye prosjekter med hensyn til skala, volum. Historisk eiendomstruktur bør synligjøres i evt. ny bebyggelse slik at den opprinnelige rytmen i volumene sikres.<\/div>

<\/div>
Beskrivelse <\/b><\/div>
På begynnelsen av 1700-tallet startet utfyllingen mellom holmene i Arendal, slik at blant annet Pollen ble landfast på denne tiden. Byen bestod av holmer omringet av kanaler frem til bybrannene som herjet på 1860-tallet. Der torget ligger i dag, lå det en bukt, kaldt Pollen. Det gikk en kanal fra Pollen gjennom det som i dag er Havnegata, ned til dagens Pollen. Dagens Pollen ble på denne tiden kaldt for Havnen. <\/div>

<\/div>
I Havnen hadde de mange handelshus pakkbodene sine, og det var også tollbod og markedsplass. Torghandelen foregikk der Kirkegaten ligger i dag, og bryggene ut langs Langbryggen spilte også en viktig rolle i handelen. Her ble både fisk og landbruksprodukter distribuert fra båtene, Pollen var derfor et viktig knutepunkt som bandt sammen byen og distriktet. <\/div>

<\/div>
Bybrannen i 1863 og 1868 resulterte i at det ble innført murtvang i 1868. Bygningsloven av 1845 foreskrev at bebyggelsen i byene skulle struktureres i kvartaler. Denne loven var i seg selv et viktig brannverntiltak. Byens økonomisk vekst, som hadde begynt allerede på 1840-tallet, førte også med seg behovet for større byareal. Dette medførte et utvidet sentrum, som fikk en regulert kvartalsstruktur, kanalene ble gjenfylt, og byen ble i løpet av få år gjenreist i mur etter datidens stilidealer i ny-renessanse. Arendals fikk etter gjenreisningen et nytt bybilde, som frem til da hadde vært preget av trehusbebyggelse. Dagens torg ble etablert, og ble byens kommersielle sentrum. Denne kvartalsstrukturen er fortsatt med på å gi sentrum sin egenkarakter i dag. <\/div>

<\/div>
Utover på 1900-tallet skiftet byen igjen karakter som følge av nye transportbehov og ny mobilitet. Selv om byens struktur er relativt uforandret siden 1870-årene, har vår tids tilrettelegging for bilbruk i sentrum ført til at byens funksjoner har forandret seg. Bilbruken forårsaket blant annet at det kommersielle sentrum forskjøv seg i retning busstorget ved etableringen av et stort kjøpesenter.<\/div>

<\/div>
Arendal gjennomførte en stor opprustning av sentrum på begynnelsen av 80-tallet. Torget ble restaurert og tømt for biler, og det samme ble gatene som går fra torget og ned til Pollen. I 1994 ble Kirkegaten og Langbryggen også gjort om til gågater. Disse gatene hadde før dette vært svært trafikkerte. <\/div>

<\/div>
Ved enden av Langbryggen kommer vi til Neset, som ligger strategisk til med utsikt mot innseilingen til byen. Mot slutten av 1600-tallet bestemte kjøpmenn i Arendal seg for å bygge kanonbatterier for å danne et forsvarssystem mot inntrengere fra havet. På denne tiden var Arendal ladested under Kristiansand, og en viktig sjøfartsby. Danmark-Norge og Sverige var flere ganger i krig i løpet av 1600-1700-tallet, og kystbyene i Norge kunne bli utsatt for angrep. I 1700 startet Den store nordiske krig, og i 1704 ble kanonbatteriet Øvre Batteri satt opp på det strategiske punktet på Neset. Under unionene med Sverige forfalt batteriet. Men under 2. verdenskrig fikk neset igjen vist frem sin strategiske betydning, ved at den tyske marinen la til her, og beleiret batteriet. Batteriet er i dag Arendals eldste forsvarsanlegg. <\/div>

<\/div>
Langbryggen i øst og Kirkegata mot nord avgrenser havnebassenget, vannspeil og kaiområde danner et viktig byrom i Arendal. Den lineært strukturerte murbebyggelsen er i nord ordnet i kvartaler og langs langbryggen i en snorrett linje. Denne murgårdsbebyggelsen med sin jevne, sammenhengende høyde og rytmiske gjentagende inndeling er viktig for opplevelsen av byrommets skala i Pollen og virker samlende på byrommet som åpner seg mot sjøen i syd. De opprinnelige murgårdene oppført på slutten av 1800-tallet har særlig stor verdi for den historiske identiteten i byrommet.<\/div>

<\/div>
Kilder:<\/div>

<\/div>
  • Frøstrup, J. C.B. Frøstrup, J.C. jr. (1998) Arendal byleksikon. Friluftsforlaget
    <\/li>
  • Foss, F. (1998) Arendal Byes Historie
    <\/li><\/ul><\/div>","IMAGE_URL":"http://nb-ressurser.ra.no/nib_ressurser//rep/318.jpg"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":125478.29730312897,"y":6484630.135750877,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Grimstad Sentrum","TYPEID":0,"OBJECTID":32,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Grimstad sentrum ligger klemt inn mellom heiene Vardeheia og Knibeheia på vestsiden og Møllerheia, Kirkeheia på østsiden. Heiene rundt sentrum definerer, virker beskyttende og forsterker fattbarheten av sentrum.<\/div>

    <\/div>
    Delområdet i NB!-registeret omfatter store deler av Grimstad sentrum, inkludert deler av Storgaten, Nygaten, Skolegaten, Arendalsveien, Levermyrveien, Bioddgaten og Binabbgaten.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    I Grimstad sentrum er bevart et rikt område med trehus fra 17- og 1800-tallet. Det organisk bygde gatenettet, med smale krokete gater, og småhusbebyggelsen i tre malt i lyse farger er karakteristisk for Grimstad. Sentrumsområdet fremstår som en helhet, noe som forsterker opplevelsen av det kulturhistoriske området.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Man kan dele byens bebyggelse i to kategorier, sentrumsbebyggelsen og den åpne boligbebyggelsen rundt sentrum. <\/div>

    <\/div>
    Som typisk for mange eldre småbyer, har sentrumskjernen et stort innslag av boliger. Innenfor sentrumsområdet er Vestregate, Lillerore og vestre del av Nygaten rene boligområder. Forretningsstrøket er i hovedsak lokalisert langs Storgata og rundt torvet, med tyngdepunkt rundt krysset Storgaten/Skolegaten. <\/div>

    <\/div>
    Bykjernen er preget av trange og krokete gater og former et organisk byplanmønster. Bebyggelsen i sentrum er tett men lav, og småhus med boliger i en og to etasjer. I hovedsak er bebyggelsen trebygninger som stammer fra slutten av 1800-tallet, det vil si fra sveitser hus-perioden. Delvis ble det bygget nye, delvis er det eldre hus som er bygget om eller på. Ofte er det imidlertid bare ornamentsdetaljer og listverk som skiller 1880- og 90-årenes bygg fra sine noe eldre naboer. Husene fra slutten av 1800-tallet og de som er fra 1700- og begynnelsen av 1800-tallet er en del av det samme bygningsmiljø, med samme målestokk og samme materialer.<\/div>

    <\/div>
    Byens landemerke er kirka som med sin silhuett troner på Kirkeheia.<\/div>

    <\/div>
    I sentrum er følgende hus fredet: Ibsenhuset (1754) - Henrik Ibsensgate 14, Jørgen Tellefsens hus (1823-24) - Henrik Ibsens gate 20, Gundersens hus (1832-36) - Storgaten 22, Laura Rejersens hus - Smith Petersens gate 1a og bolig i Kirkegaten 5 (1800-tallet).<\/div>

    <\/div>
    Vestres gate (øst for Nygaten) har forholdsvis tett boligbebyggelse. Bebyggelsen har høy kvalitet, både bygningene hver for seg og som samlet arkitekturmiljø. Den bratte og svakt krumme gateprofilen gir liv til gatebildet og understreker miljøkvalitetene i boligområdet. <\/div>

    <\/div>
    Biodden er et sentrumsnært område på sydsiden av Binabben ned mot havna. Området består av små skipperhus med velstelte haver, bygget fra midten av 1800-tallet. Bygningene hadde en etasje med oppløft i loftsetasjen og brutte takhjørner. Bygningstypen kalles Grimstadstilen. Hovedtrekkene i bebyggelsen ligger i dimensjonene, materialbruken og terrengtilpasningen. Gatemønsteret er organisk, selvgrodd og en utfordring for dagens trafikkanter. Området har en enhetlig målestokk. <\/div>

    <\/div>
    Hassedalen ligger nord for Biodden, inntil skipperhusområdet, og var husmannsplass under gården Ytre Bie, men ble kjøpt av M. Gundersen i 1841. I 1842 anla han Hasseldalen Skibsværft som drev nybygging og reparasjoner av seilskuter. Verftet drev frem til 1903. De fem bygningene (produksjonslokale, smie, lager, sjøhus og kontor) er fredet. Fra 1904 til 1990-årene hadde Jørgensen & Vik AS (i dag Norsafe AS) produksjon her. I dag holder Grimstad Sjøfartsmuseum til i en av bygningene.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":111668.81254300462,"y":6475520.640492102,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Lillesand Sentrum","TYPEID":0,"OBJECTID":33,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet for Lillesand sentrum inneholder deler av Strandgata, Oddekleiva, Storgata, Jernbanegata og Strandgata, samt omliggende gater av mindre størrelse.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Lillesand sentrum fremstår i dag som et dokument over seilskutetiden, med intakt 1800-talls bebyggelse og bymiljø som vitner om byens historie. Sentrum er preget av kulturminner og sammenhengende kulturmiljøer og har et mangfold av kvaliteter. Kvaliteter som bør være premissleverandører i den videre sentrumsutviklingen. <\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Lillesand fremstår som et eksempel på 1800-tallsbyen hvor de historiske og sosiale skillelinjene fremdeles er godt lesbare i bebyggelsens organisering og utforming. Der hvor det tidligere lå skipsverft og reparasjonsvirksomheter, ligger det i dag åpne arealer langs havna. På baksiden av disse ligger Strandgata i en buet linje som følger sjøkanten. På oversiden av Strandveien bygde så rederne og velstående kjøpmenn sine hus. Langs Østregate og Vestregate ligger mellomstore og mindre hus der kjøpmenn og håndverkere holdt til. I utkanten av sentrum og mot Kokkenes og Odden finner vi så boliger for sjøfolk, håndverkere og arbeidere. <\/div>

    <\/div>
    Stadig flere av byens karakteristiske forhager erstattes med garasjer og biloppstillingsplasser. Fortetting av åpne rom og hager utvisker strukturen og svekker uttrykket og opplevelsen av det historiske bygningsmiljøet.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":166469.41304314652,"y":6523276.453294343,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Risør Sentrum","TYPEID":0,"OBJECTID":34,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet for Risør omfatter store deler av Risør sentrum, inkludert Strandgata, Tangengata, Rådhusgata, Solsiden, Urbakken. Carstensensgate og Trekta samt omliggende gater.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Den regulerte gatestrukturen og bygging av mange hus i samme historiske byggestil etter 1861-brannen har resultert i et bysentrum med særskilt høy arkitektonisk og historisk verdi. Sammen med Røros (av de norske byene) regnes Risør som en av de aller best bevarte trehusbyene i Europa. Risør er en bevaringsverdig by med et helhetlig sentrum som i første rekke skyldes trehusene og deres plassering i terrenget, bebyggelsens menneskelige målestokk og dens kvalitet. <\/div>
    At Risør i tillegg har eldre trehusbebyggelse som vitner om tid og byggeskikk før bybrannen, er med på å styrke vurderingen av at Risørs kulturhistorie er av nasjonal interesse.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    I 1861 ble så og si all bebyggelse i Risør by ødelagt av brann. Fra å være en by med selvgrodd gatestruktur ble det etter bybrannen utarbeidet reguleringsplan etter samtidens idealer med et regelmessig rutenett av gater. Bybrannen kom også på et gunstig tidspunkt i den forstand at skipsfarten var inne i en høykonjektur, og flere av byens innbyggere hadde anledning til å oppføre store og standsmessige bygninger i løpet av kort tid. Bygningene ble oppført i en byggestil som idag er gitt betegnelsen senempire.<\/div>

    <\/div>
    Den regulerte gatestrukturen og bygging av mange hus i samme historiske byggestil har resultert i et bysentrum med særskilt høy arkitektonisk og historisk verdi. Dette var miljøkvaliteter kommunen ønsket å ta vare på; byens totale kulturmiljø, dens egenart og identitet. For å kunne ta vare på men samtidig ha muligheter for tilbakeføring og rehabilitering av den eksisterende bygningsmassen, samt å gi muligheter for utvikling, ble det startet en verneplanprosess i 1970. En lang prosess førte til endelig og enstemmig vedtak av reguleringsplanen i 1991. Hele det gamle Risør med 586 bygninger ble regulert til spesialområde med formål bevaring. <\/div>

    <\/div>
    Tangen, Kamperhaug og området rundt kirken unngikk å bli flammenes rov i 1861. I dag gir disse områdene oss et innblikk i den uregulerte, selvgrodde byen med bebyggelse fra 1600-, 1700- og første halvdel av 1800-tallet. Risør kirke er en tømret korskirke bygget i 1647.<\/div>","IMAGE_URL":"http://nb-ressurser.ra.no/nib_ressurser//rep/330.jpg"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":147713.84353146685,"y":6514063.375189062,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Tvedestrand Sentrum","TYPEID":0,"OBJECTID":35,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet for Tvedestrand sentrum strekker seg fra Hulgata, Frittz Smiths gate, Wrold Wroldsens gate og Nyvei sør ved Tvedestrandfjorden og nordover langs Måneveien, Hovedgata og Solveien til Tjennaveien ved Fjæretjenn. I Tillegg inngår områder rundt Vestervei, Jacob Thorsens gate og Bedehusbakken i vest og områder rundt Østerkleiv i øst.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Tvedestrands organiske bymønster kan føres tilbake til middelalderen. Byen skiller seg ut blant sine naboer på Sørlandet ved at den ikke har vært utsatt for noen bybrann, og dermed har beholdt dette opprinnelige bymønsteret. Tvedestrand har i dag et rikt trehusmiljø fra 17- og 18-hundretallet, der i blant flere sjøboder som forteller om byens historie som ladested. Tvedestrand fremstår som et helhetlig kulturhistorisk bylandskap som er av nasjonal interesse.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Tvedestrand er en selvgrodd by. Bymønsteret, som kan følges tilbake til middelalderen i mange Sørlandsbyer, er de smale, krokete gatene i nær tilknytning til havn. Forskjellen til de regulerte byene Risør, Arendal og Kristiansand er tydelige.<\/div>

    <\/div>
    Byens historie har nær tilknytning til skipsfart, skipsbygging og som utskipingssted for Nes Jernverk. Hovedtyngden av den verneverdige sentrumsbebyggelsen ligger rundt indre hav og videre opp til området på sørsiden av Tjenna. Et særtrekk for byen er at den historiske bebyggelsen ligger konsentrert og inneklemt mellom åser som i liten grad er utbygd. Byen har ikke vært utsatt for omfattende branner. Gateløp og plassering av hus bærer preg av en selvgrodd utvikling.<\/div>

    <\/div>
    Nedre bydel med havna har noen bygninger fra 1700-tallet. Helt siden 1739 hadde Nes Jernverk hatt sin utskipingshavn her. De fleste sjøboder er bygget før 1850, men mange av dem er i dag revet, slik at havneområdet har mistet sin intimitet og i dag har store åpne partier. Husene er i to og tre etasjer, de fleste med saltak. Bygningene er hvite med grønn belistning. Tidligere var sjøbodene røde. Havna er uløselig knyttet til nedre bydel. Fra gammelt av var nedre bydel byens handelsområde. Til å begynne med var bebyggelsen beskjeden, men i perioden 1835-1889 økte byggevirksomheten og byen fikk sin nåværende utforming. Bygningene hadde forretning i 1. etasje og bolig ovenpå. Området har enhetlig bebyggelse og smale, varierte gateløp. <\/div>

    <\/div>
    Øvre bydel og Vesterklev består av bebyggelse langs Hovedgata, Kirkekleiva og Måneveien. Vesterklev var fra gammelt av hovedveien inn til byen. Gata, som før var bratt og dårlig, fikk sin nåværende utforming i 1885. Også her kan bebyggelsen føres tilbake til 1700-tallet, men hovedvekten er fra 1800-tallet med empirens og sveitserstilens uttrykk. Det buede gateløpet gir gata et spennende uttrykk og den smale gatebredden gir intimitet til dagens gågate. Husene er i to etasjer med saltak (et par hus har valmtak). De fleste hus er hvitmalte. Byens kirke ligger på det høyeste punkt hvor Kirkekleiva og Måneveien møtes. Bebyggelsen langs Hovedgata nedenfor kirka utgjør i dag byens sentrale forretningsstrøk. Bebyggelsen er fra perioden 1850-1880 i to etasjer med saltak. <\/div>

    <\/div>
    Østerklev i øst er et rent boligområde. Tidligere var det skole og et par butikker her. Gata er smal (3-5 meter) og bratt, og følger høydedraget. Bebyggelsen er i 1½ og 2 etasjer, i hovedsak med bratte saltak. Husene er modernisert innvendig, men eksteriørene er stort sett beholdt og gir området store miljøkvaliteter.<\/div>","IMAGE_URL":"http://nb-ressurser.ra.no/nib_ressurser//rep/340.jpg"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":230618.58335120045,"y":6632770.937801688,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Drammen Bragernes","TYPEID":0,"OBJECTID":36,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet for Bragernes ligger tett inntil Drammenselva. Området innrammes av Eirik Børresens allé i sør øst, Albums gate i nord-øst, Capjons gate i nord-vest og Øvre Strandgate i Søt-vest mot Drammenselva. I tillegg Er broen mellom Bragernes torv og Strømsø torv inkludert.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Bydelen som ble reist på Bragernes etter bybrannen i 1866 fikk en spesiell enhetlig stil, med en svært klar planform og viktige by-arkitektoniske monumenter som også er bevart i dag. Planen er en kvadratur symmetrisk dannet rundt en sentralakse som binder de to bydelene på hver side av elven sammen. Utformingen av byens brann-akser har gitt Bragernes monumentale trekk som er av nasjonal interesse. I området finnes flere gode eksempler på Drammenshuset.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    I den verste av Drammens bybranner, som brøt ut i juli 1866, ble det meste av Bragernes flammenes rov. 388 eiendommer var berørt og over 5 000 mennesker ble husløse. Også broen over til Strømsø, som ble oppført i 1812, brant. <\/div>

    <\/div>
    Av asken reiste det seg en ny by som var regulert etter gjeldende Plan- og bygningslov, som ble innført i 1845, for så å bli revidert noe i 1860. Loven var gjeldende for kjøpsteder og ladesteder, og hadde blant annet til hensikt å regulere brannsikre, trygge og sunne byområder. Det faktum at bybrannen i 1866 la størstedelen av Bragernes i ruiner førte til at man fikk mulighet til å regulere hele området som en helhet. <\/div>

    <\/div>
    Den nye byplanen var regulert i rutenettmønster med brede gater og med tre markante allmenninger som skulle hindre nye storbranner. Allmenningene er synlige også i dag, i Gamle kirkeplass, Bragernes torg og Erik Børresens alle. Gatene parallelt med elva fikk tverrakser og allégater på tvers av elva. Bragernes kirke, teateret, børsen og flere flotte bygninger ble reist.<\/div>

    <\/div>
    I den midterste av de tre allmenningene ligger byaksen som går fra Strømsø torv, over den nye broen til Bragernes torv og videre opp til Bragernes kirke. Kirken ligger som et fondmotiv midt i siktlinjen. I tillegg til å være en viktig sikkerhet mot nye storbranner, fungerte alléene i Drammen også som sosiale rom og som viktige estetiske byplangrep. Byaksen over mellom Bragernes kirke og Strømsø torg er et monumentalt byplanmessig grep av nasjonal interesse.<\/div>

    <\/div>
    I tillegg til gatenettet fastsatte reguleringen en ramme på 14 meters gesimshøyde for murhus og 5 meter for trehus. Det utviklet seg da en halvannen etasjes (lav toetasjer) trehustype som har fått betegnelsen \u201dDrammenshuset\u201d. Den har trekk fra sveitserhusstillen, men har en egen karakter gjennom det karakteristiske båndet under gesimsen med små vindusåpninger.<\/div>","IMAGE_URL":"http://nb-ressurser.ra.no/nib_ressurser//rep/179.jpg"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":231302.20190593755,"y":6633277.615898377,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Drammen Bragernes kolonihager","TYPEID":0,"OBJECTID":37,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Bragernes kolonihager ligger på Dalejorde på Strøtvet. Området er rett nord-øst for delområdet Bragernes.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Kolonihagene er ikke representert i mange byer i landet, men ble forbeholdt de største byene. I dag er det ikke mange kolonihager igjen, de fleste eksempler finnes i Oslo. Bragernes kolonihager er blant de få kolonihagene som finnes i de øvrige, større byene. Denne skiller seg ut fra de andre kolonihagene fordi den ikke ble bygget i kolonihagenes storhetstid rett etter 1900, men så sent som på 1930-tallet. I løpet av denne tiden hadde tankene omkring byplanlegging endret seg, og hovedstrømningen innen arkitektur var utviklet fra klassiske- til modernistiske idealer. Bragernes kolonihage er oppført i folkefunkis, og fremstår fremdeles som et enhetlig eksempel på denne byggeskikken. Dette gjør Bragernes til et byområde av nasjonal interesse.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Området ble bygget ut på grunnlag av avtale med kommunen i 1933. I 1938 endret stedet navn fra Bragernes Smaahaver til Bragernes kolonihager.<\/div>

    <\/div>
    Bragernes kolonihager dekker ca. 30 mål med 40 parseller på 250 \u2013 450 m2, og har hytter på 15 til 35 m2 i funkisstil. At hyttene er i funkisstil er særegent for Bragernes. De fleste hyttene har liggende panel, svakt skrånende tak, og husmorvinduer eller enkelt inndelte vinduer. Hyttene har store vinder i front, vendt sørover, mens de har små eller ingen vindu på baksiden. Fargebruken varierer blant hyttene. En del av hyttene har bygd ut veranda eller andre påbygg. Området fremstår som svært enhetlig, samtidig som hver hytte har sine særegne detaljer. <\/div>

    <\/div>
    Hagene er opparbeidet med plen, frukttrær, blomsterbed, og andre planter. De grønne hagene kjennetegner området.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":229887.67043104125,"y":6633465.801170581,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Drammen Hans Hansensvei-Funkisvillaene","TYPEID":0,"OBJECTID":38,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet strekker seg langs hans Hansens vei. I nord-øst inkluderer området Sanatorieveien og grenser til Hamborstrømskogen, i sør-øst grenser området til Drammen kommunehus, i sør-vest følger området Hans Hansens vei, og i vest slutter området ved kryssingen mellom Hans Hansens vei og Sanatorieveien.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Delområdet består av godt bevart villabebyggelse særegen for funksjonalismen på 1930-1940-tallet. Som helhetlig bymiljø er området av nasjonal interesse.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Hans Hansens vei og Rebbansbakken har en rekke villaer bygget i perioden 1932 \u2013 1940. De danner et nesten sammenhengende område i gateløp. Disse villaene er gode representanter for funksjonalismens villabebyggelse, med kjennetegn som er typiske for perioden, både i detaljering og bygningskroppens volumer.<\/div>

    <\/div>
    Mye av denne bebyggelsen ligger i en sterkt skrånende dalside og bygningenes terrengtilslutning, med murer og underetasjer er en vesentlig del av karakteren. Bygningene er enkle i formspråket, med enkel detaljering, og enkelt detaljering av vinduene. De fleste byggene har husmorvinduer, eller enkelt inndelte vinduer. Både i fargevalg og detaljering er det en del variasjoner mellom de ulike boligene. <\/div>

    <\/div>
    Området inneholder ca. 50 eiendommer med bevaringsverdig bebyggelse. Et titall av disse kan antakelig klassifiseres med svært høy bevaringsverdi.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":230378.4734959808,"y":6633048.089397657,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Drammen Seebergløkken","TYPEID":0,"OBJECTID":39,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet Sebergløkken ligger rett vest for Bragernes kirkegård og inkluderer Amtmand Bangs gate og Capjons gate. Området grenser til delområdet for Bragernes i øst.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Seebergløkken inneholder en rekke tidstypiske boliger fra 1920- og 1930-tallet. \u201dDet engelske kvarter\u201d må fremheves som et av de mest vellykkede og særpregede boligområder i byen. Fortsatt er mange av husene i relativt opprinnelig tilstand.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Seebergløkken, vest for Bragernes kirkegård, ble regulert i 1904 med to gateløp parallelt med kirkegården. Den vestre gaten, Amtmand Bangs gate, ble opparbeidet umiddelbart. Ved inngangen til 1930-årene ble også Capjons gate anlagt. <\/div>
    Boligene i Amtmand Bangs gate ble reist over en 30 års periode, og består derfor av forskjellige stilarter, fra sveitserstil til 1920 årenes klassisisme og behersket funkis. Etter forslag fra arkitekt Bjarne Thinn Syvertsen ble Capjons gate i 1929 omregulert og bebygget med hans engelskinspirerte hustype, med trekk fra både klassisisme og funkis. Uttrykket er det vi forbinder med \u201dhageby\u201d. Seebergløkken inneholder en rekke velformede og tidstypiske boliger.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":230937.73763534238,"y":6631826.373412559,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Drammen Tollbugata","TYPEID":0,"OBJECTID":40,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet Tollbugata ligger rett sør for Drammenselva og Holmen. Området Strekker seg mot E18 i øst, mot Drammen stasjon i vest og mot Bjørnstjerne Bjørnsons gate i sør.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    I delområdet Tollbugata er bevart store deler av den gamle bystrukturen fra 16- og frem til begynnelsen av 1800-tallet.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    På Strømsø ligger store deler av den gamle bystrukturen fremdeles intakt. I Tollbugata ligger de store bolig- og handelshusene, varierende i alder fra slutten av 1600-tallet til første halvdel av 1800-tallet. Varierende grad av opprinnelige fasader til tross gir området et godt bilde av handelsborgernes storstilte byggerier. I sidegater og bakgater er bevart deler av småkårsbebyggelsen fra samme tidsrom.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":229680.9642884623,"y":6632976.651754783,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Drammen Øvre Sund","TYPEID":0,"OBJECTID":41,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet Øvre Sund befinner seg på begge sider av Drammenselva i tilknytning til gatene Øvre Sund, Strømsgata og Øvre Storgate på nordsiden, og Nedre Eikervei, Sundhauggate og Grensegata/Kreftings gate på sørsida.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Ved siden av å være en god representant for Biedermeierepoken i våre trehusbyer, er området interessant også fordi det representerer et område formet ut fra en bytradisjon som ikke er påvirket av byggebestemmelser. Den første bygningslov for hele landet kom først i 1845. At den nedre delen av Bragernes sentrum brant i 1866 gjør også dette området, som ikke ble rammet i brannen, til et viktig bevaringsområde. I norsk sammenheng finnes det få helhetlige områder fra denne perioden.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Sentret i kjøpstaden Bragernes lå mellom Øvre Sund og dagens Gamle Kirkeplass. Den øvre delen av sentrum brant i 1838, men da mange betydelige kjøpmenn hadde tilhold her ble området raskt bygget opp igjen, og husene langs Øvre Storgate fikk en enhetlig utforming preget av sen-empirens stiluttrykk. <\/div>

    <\/div>
    Området rundt Øvre Sund representerer et homogent byområde fra tiden før industrialiseringen og viser handelsgårder mot gate og uthus og sjøboder bakover på eiendommen. Her finner vi strandsoner med det opprinnelige elveløp, gamle kaifronter og brygger som knytter an mot den førindustrialiserte kjøpstad. Senere industriutvikling med nye krav til kaidybder, kaiområder og bruk av jernbane førte utvikling til andre bydeler og område rundt Øvre Sund ble liggende urørt. <\/div>

    <\/div>
    Den gamle Kongevei fra Christiania kom ned der Strømsgata er i dag til Øvre Sund. Derfra var det ferge over elva retning Sundhaugen og videre til Kongsberg.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":235945.93816879322,"y":6680271.56391352,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Hønefoss Follumåsen","TYPEID":0,"OBJECTID":42,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet ligger en drøy kilometer nordvest for Hønefoss sentrum, og omtrent like langt sør for fabrikken.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Follumåsen er eksempel på byggefelt med etterkrigs byggmesterfunkis, utbyggingsperioden var fra 1947 til 1952. Området har i dag et helhetlig preg og stor grad av autentisitet i eksteriørene. Som bymiljø er området på Follumåsen en viktig dokumentasjon av boligbyggingen som fulgte med industriutviklingen i Hønefoss rett etter andre verdenskrig. Området føyes inn i Hønefoss sin historie som viktig industriby i nasjonal sammenheng, og er av nasjonal interesse.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Området består av boliger som opprinnelig tilhørte Follum fabrikker. Arealet tilhører to av Veien-gårdene og ble fra begynnelsen bygslet til A/S Follum Fabrikker. Nåværende beboere bygsler tomtene av fabrikken. Fabrikken har dessuten hatt ansvar for vedlikehold av vei og gatelys. Nå er det ikke lenger noen av de ansatte ved bedriften som bor i området, og dermed har beboerne sjøl fått ansvar for dette vedlikeholdet. <\/div>

    <\/div>
    Årsaken til at bedriften tok initiativ til bygging av relativt mange boliger for direktører og funksjonærer var fordi mange av de ansatte i disse yrkesgruppene ikke var fra distriktet og dermed trengte boliger.<\/div>
    Området er bygd ut i årene 1947 til ca. 1952. Direktørboligene ble bygget først, deretter de vertikaldelte tomannsboligene med liggende panel og så eneboligene med stående panel.<\/div>

    <\/div>
    Den sørøstligste delen ble utbygd med ca. seks boliger for direktører ved fabrikken. Alle disse bygningene er eneboliger. De er arkitekttegnet og er alle preget av stilarten som kalles byggmesterfunkis. Arkitekten het trolig Klem og var fra Oslo. <\/div>

    <\/div>
    Husene er i to etasjer, oppført i bindingsverk og kledd med liggende panel. De har saltak, fra begynnelsen tekt med krum teglstein. Hver av boligene har drøyt 100m2 grunnflate. Med to fulle etasjer, loft og kjeller er dette rommelige boliger. Det er tre stuer og fem soverom, to peiser og sentralvarmeanlegg. Bygningene er tilnærmet like, men detaljeringen skiller dem fra hverandre. <\/div>

    <\/div>
    Resten av området består delvis av noe mindre eneboliger, delvis av tomannsboliger. De mindre eneboligene ble i hovedsak brukt av sivilingeniører, salgssjefer og personer i tilsvarende stillinger. De har mye til felles med de større eneboligene, men er noe enklere i detaljeringen, og det ser ut til at de aller fleste har stående tømmermannspanel. <\/div>

    <\/div>
    Tomannsboligene ble bygd for driftsingeniører og liknende. De er vertikaldelte, og de to delene er noe forskjøvet i forhold til hverandre. Disse har et noe enklere formspråk enn eneboligene. Med liggende panel og funkisvinduer er de gode eksempler på 1950- og 1960-åras boliger. <\/div>

    <\/div>
    I løpet av de seinere åra er alle boligene blitt solgt til private. Alle har fått store tomter, og det har ikke skjedd noen fortetting, som lett kunne ha påvirket områdets helhetlige preg på en negativ måte. De enkelte boligene er delvis modernisert, men uten at det har skjedd større endringer i eksteriørene. Mye av arealet var skogkledd og har fortsatt bevart mye av sitt opprinnelige preg, med mange store trær.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":236770.11690048408,"y":6679676.911682548,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Hønefoss Jugendgårdene","TYPEID":0,"OBJECTID":43,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet Jugendgårdene Ligger rett sør for Hønefoss bru. Innenfor området liger deler av Arnemannsveien, Stabells gate og Flattumsgate.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Området Stabells gate - Søndre torg er en sentral del av Hønefoss sentrum med høy verneverdi. Historien strekker seg tilbake til byens første år. Gateløpet viser tydelig at det har kommet til før den regulerte byen ble anlagt, mens bebyggelsen i hovedsak er nyere. Her er flere store bygårder i jugendstil med en høy grad av autentisitet og høy arkitektonisk og kunstnerisk verdi. Bygningene viser variasjon innenfor stilperioden. De nybarokke jugend gavlene på utvidelsen av Hønefoss Brugs sliperi er blitt et symbol for Hønefoss.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Stabells gate må ha vært en del at det eldste veisystemet gjennom Hønefoss. Det var virksomheten ved fossen som la grunnlaget for tettbebyggelsen og seinere byen, og områdene nærmest fossen ble bebygd først. Stabells gate (tidligere kalt Ullitzhaugen) var det først bebygde området på Sørsida, fra midt på 1700-tallet. Dette var altså hovedgata på Sørsida. Her lå vertshus og handelshus, mens mindre bolighus var plassert ned mot elva og langs den nåværende Storgata. I 1850-åra ble det bygd flere store gårder både i Stabells gate og ved Søndre torg.<\/div>

    <\/div>
    Det ble innført murtvang i norske byer i 1904. På Sørsida i Hønefoss ble dette praktisert i området vest for Kongens gate og nord for Owrens gate, Stabells gate var innenfor området.<\/div>

    <\/div>
    Hønefoss er en av få byer i Norge der det ble bygd mange hus i jugendstil. Jugendperioden falt sammen med oppgangstid i byen, noe som resulterte i flere gode eksempler på denne stilarten. Forbildene for stilarten fantes hovedsakelig i Østerrike og Frankrike, og var i mur. Valmtak og mansardtak var vanlig. Buer og bølgende linjer med blant annet plantemotiv gikk igjen i arker, gavler, vindusomramming m.m. Mest karakteristisk er kanskje bruken av småruter i de øvre rammene i krysspostvinduet. <\/div>

    <\/div>
    Stabells gate ligger utenfor det rettlinja gatenettet som kommer fram på Hans Bergs oppmålings- og reguleringskart fra 1855-1856. Dagens bebyggelse kan i hovedsak deles inn i perioder: tidlig 1900-tall og perioden rundt 2000. Her er kun et par eldre bygninger, men vi har også kunnskap om eldre bygninger som i dag er borte.<\/div>

    <\/div>
    Innenfor delområdet er mange bygninger i jugendstil: <\/div>

    <\/div>
    Stabells gate 1: Kalt Engelstadgården, En fire etasjer høy og svært smal bygård i upusset teglstein. Bygd kort tid etter 1903, arkitekten het muligens Heinrich Karsten.<\/div>

    <\/div>
    Stabells gate 2: Kalt Jørgensengården. Dette er en treetasjes gård i jugendstil, bygd etter en brann i 1903. Arkitekten var Heinrich Karsten.<\/div>

    <\/div>
    Stabells gate 4: Gården er kalt Hygengården. Den skal være bygd rundt 1770 som et toetasjes midtgangshus, med to rom i bredden. Bygningen har gjennomgått endringer i flere perioder, men opprinnelig størrelse og form er beholdt. Da nabogården på nedsida ble bygd ca. 1930 ble denne bygningen flyttet noe oppover.<\/div>

    <\/div>
    Stabells gate 6: Dette er en treetasjes bygård oppført i jugendinspirert historisme. Første etasje har pussete vegger, de to øverste etasjene har upusset teglstein med detaljer i puss. Bygningen ble tegnet av N. P. Nilsen og byggemeldt i 1908. <\/div>

    <\/div>
    Stabells gate 8: Her ble Jernbanehotellet (Grand hotell fra 1920) bygd i 1911. Jacob Aabel var byggherre, arkitekten het trolig Magnus. Dette er den fineste jugendbygningen på Hønefoss, med mange av stilartens typiske kjennetegn. Fasaden i pusset teglstein, med en symmetrisk plassert mansardark og vinduer med buet overstykke gir bygningen et karakteristisk utseende. <\/div>

    <\/div>
    Stabells gate 10: Dette er en tidlig representant for jugendstilen, oppført i 1898 etter tegninger av arkitekt Christian Reuter. Den har vegger i gul teglstein med pussdetaljer og skifertekt mansardtak.<\/div>

    <\/div>
    Stabells gate 12: Denne bygården, med forretninger i 1. etasje og leiligheter i 2. og 3. etasje, er bygd i 1910. Også her er det en kombinasjon av upusset teglstein og puss i detaljene, blant annet glatte vindusbånd. <\/div>

    <\/div>
    Søndre torg 3: Her bygde Hønefoss Sparebank i 1915 en stor treetasjes bygning i pusset teglstein med mansardtak. Store buete vinduer i 1. etasje og et symmetrisk plassert inngangsparti akkurat der bygningen "knekker" er karakteristisk.<\/div>

    <\/div>
    Søndre torg 4: Dette er en av de større forretningsgårdene i sentrum, en treetasjes gård i pusset mur, i stilarten historisme. Den ble bygd i to omganger, i 1887 og 1894.<\/div>

    <\/div>
    Søndre torg 5: Dette er en toetasjes murgård fra ca. 1860, oppført i empirestil. Mellom 1911 og 1914 ble den modernisert i en blanding av historisme og jugendstil. Ringerike Sparebank holdt til her fra 1915 til 1972.<\/div>

    <\/div>
    Fossveien 1: Kalt Thistedgården ble bygd i 1898. Dette er en typisk bygård med forretninger i 1. etasje og boliger i de øvrige to etasjene. Den har trekk fra historismen og jugendstilen, med en blanding av upusset og pusset teglstein, skifertekt tak med buete arker. Loftsetasjen er seinere totalt ombygd. Heinrich Karsten (1873-1947) var arkitekt. Han var utdannet i Tyskland, og var ganske nyutdannet da han tegnet Thistedgården. Siden tegnet han jugendbygninger ved gjenreisingen av Ålesund etter brannen i 1904. <\/div>

    <\/div>
    Hønefoss Brug: I 1893 ble Hønefoss Brug kjøpt av det engelske firmaet Edward Lloyd Ltd. Det ble bygd nytt sliperi. I 1909-1910 ble det moderne varmsliperiets fasader mot Hønefoss bru nybygde i upusset teglstein med pussdetaljer, i barokkpreget jugendstil Et nybygg lenger vest på området (Arnemannsveien 7) ble oppført i samme stil. <\/div>

    <\/div>
    Øya: I dette området lå det et relativt stort antall hus, en blanding av bolighus, sager og uthus av ulike typer. Her var flere mindre øyer og følgelig et uregelmessig gatenett. Så tidlig som i 1743 var det 35 hytter mellom sager og møller på Øya.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":237139.21138867305,"y":6679076.306314672,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Hønefoss Løkka","TYPEID":0,"OBJECTID":44,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Området ligger på Sørsida, øst for gjennomfartsåren Kongens gate, og omfatter fire hele kvartaler, samt deler av fire kvartaler. Avgrensningen er gjort slik for å få med et mest mulig sammenhengende område med eldre verneverdig bebyggelse.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Området er et helhetlig villaområde, fullstendig uten nyere boliger eller andre bygningstyper. Mange bygninger har en høy grad av autentisitet. De fleste bygningsmessige endringer består i utskifting av bygningsdeler, delvis til kopier. Tilbygg og påbygg fra seinere tid er det svært få eksempler på. Den store andelen av arkitekttegna boliger er interessant og øker vurderingen av området som nasjonal interesse. Området er typisk for boligstrøk i byer og større tettsteder, men skiller seg noe ut ved den store utstrekningen. Arealet som er beskrevet her er en del av en større helhet.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Allerede reguleringskartet fra 1855-1856 viste deler av dagens rettlinjete gatenett i dette området. Kartet ser ikke ut til å skille mellom opparbeidete og ikke opparbeidete gater, men den manglende bebyggelsen forteller at gatene ikke kan være opparbeidet. Kartet fra 1888 viser ikke opparbeidete gater med stiplet strek. Det er da ingen bebyggelse øst for Kongens gate. <\/div>

    <\/div>
    Flertallet av eiendommene er fradelt i tiden 1910 \u2013 1912 og bebygget i perioden 1911 - 1930<\/div>

    <\/div>
    Området er helt flatt, og kvartalene omtrentlig kvadratiske. Med et par unntak består av bebyggelsen av villaer. Et fåtall av bolighusene er plassert i gatelinja, mens storparten ligger tilbaketrukket fra veiene med hage rundt. Ulike hustyper og variasjon i plassering av bygningene innenfor hvert kvartal gir området et mangfoldig preg. Her er et stort innslag av trær, busker og hekker, som gjør at mange av bygningene, spesielt sommerstid, ikke er så lett å oppleve fra gatene.<\/div>

    <\/div>
    De fleste bygningene i området er preget av jugendstilen og 1920-tallets klassisisme, med mange av stilartenes kjennetegn. Et stort mangfold i uttrykket tyder på at de fleste husene er arkitekttegnet. Her er også et fåtall sveitserstilshus fra slutten av denne stilperioden. <\/div>

    <\/div>
    Noen eksempler: <\/div>
    Anna Colbjørnsdatters gate 11: Bolighuset her skiller seg ut fra de fleste andre bygningene i strøket. Det er en stor toetasjes bygning med valmtak, som må inneholde flere leiligheter. Den har en enkel klassisistisk form og mangler detaljering, med unntak av et par verandaer i 2. etasje. Det er nye vinduer med krysspostutseende. <\/div>

    <\/div>
    Anna Colbjørnsdatters gate 13: Dette er en ganske liten jugendvilla i halvannen etasje, med et stort utbygg på nordre langvegg. Her er en del spesielle detaljer, som veranda båret av søyler, en slags knekter oppunder gesimsen og vinduer med hele store udelte rammer nederst og småruter øverst. Vinduene i 1. etasje ser ut til å være originale. Bygningen er tegnet av arkitekt Peder Magnussen i 1928. <\/div>

    <\/div>
    Anna Colbjørnsdatters gate 20: Eiendommen er utskilt i 1912, og huset er tegnet av arkitekt Peder Magnussen i 1928. Denne bygningen har stilpreg både fra jugend og nyklassisismen. Det er en stor toetasjes bygning med mansardtak, noe som gir huset ekstra høyde, med et vindu i tilnærmet full høyde på loftet. En stor ark og to karnapper på langsida mot sør er karakteristisk, det samme er verandaen båret av søyler. Vinduene er både tradisjonelle jugendvinduer og nyklassisistiske med udelte rammer. Bygningen har mye til felles med Dronningens gate 25, men har ikke valmet tak. <\/div>

    <\/div>
    Bloms gate 13: Bolighuset har det knekte hjørnet, til tross for at det ligger litt tilbaketrukket på tomta. I 1. etasje er det fortsatt vinduer av jugendtype, med en hel ramme nederst og småruter øverst, mens det i 2. etasje er funkisvinduer. Dette henger sikkert sammen med en ombygging, der arken på hjørnet er forlenget ut til begge sider med oppløft. Disse endringene reduserer husets verneverdi. Uthuset derimot, står i tilnærmet original stand, med unntak av garasjeporter (doble labankdører) på kortveggen. Det er av en tradisjonell type med pulttak, boder nede og et loft over det hele. Det er bare et fåtall uthus i området.<\/div>

    <\/div>
    Bloms gate 14: Eiendommen er utskilt i 1911. Dette er en av de enklere og mindre jugendvillaene med mansardtak. Taket er tekt med skifer. Vinduene har udelte rammer nede og småruter oppe. <\/div>

    <\/div>
    Bloms gate 15: Bygningen er byggemeldt i 1924. Den er tegnet og bygd av byggmester Petter Ask. Bygningen er i to fulle etasjer, med veksling mellom stående og liggende panel. Det er valmtak. Av spesielle detaljer kan nevnes tempelgavl på et lite utbygg, markerte gesimser, hjørnekasser. Nyere vinduer reduserer verneverdien noe. Her var opprinnelig jugendvinduer.<\/div>

    <\/div>
    Dronningens gate 16: Denne bygningen ligger på hjørnet av Dronningens gate og Bloms gate, og har på grunn av sin plassering i gatelinja det karakteristiske brutte hjørnet vi finner i den bymessige bebyggelsen også på Hønefoss. Hjørnet er markert ved en ark. Krysset i gavlen og det store takutstikket med profilerte åser og sperrer forteller om påvirkning fra sveitserstilen, mens vinduene av jugendtype tyder på byggeår rundt 1910. Dette er en av de enklere bygningene i området. Endring av de fleste vinduene reduserer bygningens verneverdi.<\/div>

    <\/div>
    Dronningens gate 22: Eiendommen er utskilt i 1923, og er en av de få funkisbygningene i området. Den er i to fulle etasjer, med valmtak og to- og trefags funkisvinduer, men ikke plassert på hjørnene. Bygningen har et enkelt stilpreg. En balkong mot gata skjemmer noe.<\/div>

    <\/div>
    Dronningens gate 24: Dette er en av de få bygningene med vanlig saltak, men med svært spiss takvinkel. Bygningen er i dag preget av nyere stående panel og vinduer, men originaltegningene viser en blanding av flere stilarter. I 1. etasje var det upanelt lafta plank, verandaen nede har delvis samme type materialer, noe som minner om dragestilen. Det store takutstikket tilhører sveitserstilen, mens vinduene, slik de var tegnet, hører mer hjemme i jugendstilen. Huset er tegnet av arkitekt Sverre Hurum i 1911.<\/div>

    <\/div>
    Dronningens gate 25: Bolighuset her, som også er kalt Villa Bygdø, er tegnet av Sverre Hurum i 1910 og oppført i 1912. Dette er en bygning preget av nyklassismen, med valmet mansardtak, ark med tempelgavl, veranda båret av søyler og vinduer med en blanding av hele rammer og småruter.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":198662.34340500185,"y":6626240.217964154,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Kongsberg Sentrum Vestsiden","TYPEID":0,"OBJECTID":45,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet ligger rett vest for Numedalslågen og omfatter et relativt stort byområde bestående av tette boliggater i sør og noe mer spredt bygningsstruktur i nord. I nord er området avgrenset av Numedalslågen, i vest strekker området seg nesten inn til Bergmannsveien, og i sør er området avgrenset av Steenstrups gate.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Delområdet formidler viktige trekk ved gruvebyen Kongsberg. Her lå sentrum av gruvebyen, med blant annet Kirke, kontorbygninger, boliger for bergarbeiderne og myntverk. Som samlet bymiljø forteller området historien om Kongsberg som gruveby, og er derfor av nasjonal interesse.<\/div>

    <\/div>
    Foruten Sølvverket har området også flere andre fredede enkeltminner fra denne perioden; Kirken fra 1761, Det Norske Myntverks (tidl. Den Kongelige Mynt) bygninger, Grane-gården i Hyttegata, og Bergseminaret fra 1786.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Vestsiden inneholder fremdeles den regulære rutenettsbyen bestående av 3 langgater og 7 tverrgater, som ble skissert av kong Christian IV selv i1624 etter klassisismens idealer. Planen følger renessansens byplanmønster med gater som krysser hverandre slik at kvartalene danner kvadrater og rektangler. <\/div>

    <\/div>
    På Vestsiden lå sølvverket og Den Kongelige Mynt (fra 1686 av). Kirketorget var neppe med i den opprinnelige byplanen, men ble anlagt utover i 1630-årene på det høyeste punktet nordvest i byen. Kirketorget var på tidlig 1600-tall trolig større enn dagens, idet det synes å ha strukket seg inn over kirkegården i øst, og var delvis bebygget. Her ligger kirken som er en av landets største, innviet i 1761. Den er bygget i en brytningstid og er i barokkstil men rik på rokokkoutsmykninger. <\/div>

    <\/div>
    Kirketorvet var og er omgitt av viktige offentlige bygninger, her ligger også noen av byens eldste bygninger; Bergseminaret fra 1786, (verdens første høyskole for bergvitenskap, opprettet 1757), Naufgården med bygningselementer fra 1630-tallet og framover til sveitserstil, og Sølvverkets gamle kontorbygg, oppført i 1816 etter brannen i 1810. Der hvor kongens gård ble bygget fra 1624 av, ligger i dag byens nye rådhus.<\/div>

    <\/div>
    Syd for kongens hus lå først bergfunksjonærenes større bygninger, og så fulgte berggesellenes små og enklere bygninger. Senere tiders bergarbeiderboliger (17- og 1800-tallet) finnes ennå i på- og ombygget tilstand. Mesteparten av den karakteristiske trehusbebyggelsen domineres av klassisisme og sveitserstil, dvs. perioden mellom 1780 og 1920.<\/div>

    <\/div>
    Enkeltelementer fra barokktiden finnes bevart i bygningsdeler, dører, vinduer og lignende. Noe av bakgrunnen for at så lite av barokk/rokokko bygninger er bevart har sin naturlige forklaring i storbrannen i 1810. I tillegg kommer at de opprinnelige tømmerbygningene i senere perioder har blitt panelt og fått en annen karakter. <\/div>

    <\/div>
    Dessuten har det til alle tider foregått moderniseringer som har gitt preg av ny mote. Særlig i nyere tid har mange hus mistet sitt særpreg gjennom endringer som nytt tømmermannspanel, ny platekledning, nye "Husmorvinduer" osv. Mange hus er på den <\/div>
    måten verken gamle eller nye. Ved en tilbakeføring av fasadene kunne mange bygninger med hell tilbakeføres og bli en berikelse i bybildet.<\/div>

    <\/div>
    Murgårdene i Storgata, nord i området, vitner om murtvangen som ble innført i den sentrale delen av byen i 1904.<\/div>","IMAGE_URL":"http://nb-ressurser.ra.no/nib_ressurser//rep/88.jpg"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":198835.97656476824,"y":6626883.487479861,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Kongsberg Skrågata","TYPEID":0,"OBJECTID":46,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet ligger øst for Numedalslågen. Området inkluderer bebyggelse på begge sider av Nymoens skrågate, som er et kort gatestrekke mellom Dronningens gate og Christian Augusts gate.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Skrågata er ei viktig gate historisk, med tanke på dens rolle som ferdselsåre allerede før Kongsberg ble grunnlagt. Etter at byen ble utbygget som følge av gruvedrifta ble gata regulert allerede på 1640-50-tallet.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Bebyggelse langs Skrågata har spor fra tidlig 1600-tall og framover; gaten antas å være del av en ferdselsåre fra før byens grunnlegging, som er blitt liggende som en diagonal gjennom et kvartal etter at Nymoen på 1640-50-tallet fikk et rute-gatenett tilsvarende det på Vestsida.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":198339.22036292253,"y":6626321.908231703,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Kongsberg Spennings gate","TYPEID":0,"OBJECTID":47,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet ligger vest for Numedalslågen, og rett vest for delområdet for sentrum. Området omfatter bebygde områder langs Spennings gate, Kluftebakken og avgrenses av Rogstadbakken i sør.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Boligområdet ble bygget ut som følge av gruvedriften og befolkningsveksten som fulgte denne. Det ligger flere boliger fra utbyggingen mellom 1600- og 1800-tallet innenfor delområdet. Som dokumentasjon av gruvebyens boligbebyggelse er dette området av nasjonal interesse.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Boligområdet i Spennings gate har spor av bebyggelse fra 1600- og opp til 1800-tallet, med tydelige rester etter store og veldyrkede løkkeområder mot øst, ned mot Hasbergtjerndalen, samt tverrforbindelse mellom byen og gruveåsen. Tilsvarende område langsmed søndre del av Mautitz Hansens gate og norde del av Sandsværveien, med løkkeområder mot vest.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":819736.2106346017,"y":7862663.544096356,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Hammerfest Kirkegata","TYPEID":0,"OBJECTID":48,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet Kirkegata består av boligbebyggelsen i den sørlige delen av Hammerfest sentrum<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Gjenreisningsbyen Hammerfest er i hovedsak realisert etter planintensjonene og representerer en av de største og mest komplette gjenreisningsplanene med alle byens funksjoner bevisst plassert. Den fremstår i tillegg som vakker og lett fattbar i samspill med den sterke naturen, både opplevd fra byen selv og Salen \u2013 fjellplatået bak. På bakgrunn av byplanen og byen fra 1890 tydeliggjør samtidig byplanen og den realiserte byen de til dels radikale endringene i byplanlegging og byidealer i første halvdel av 1900-tallet. Gjenreisningsbyen Hammerfest med sin byplan og sine bygninger vurderes som nasjonal kulturminneinteresse. Planens tidstypiske videreutvikling av den eldre bystrukturen og samspillet med naturen styrker vurderingen.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Hammerfest ble totalskadet under tyskernes tilbaketrekking i 1944/45. Gjenreisningsplanen fulgte i stor grad eldre utstrekning og gatenett. Byen hadde en etablert struktur, sist endret i retning av rutemønster etter brannen i 1890, og gater og ledningsnett var i stor grad intakte etter krigen. Utenfor rutenettet på den flate tangen var gatene tilpasset den smale landstripen mellom fjorden og fjellsiden, godt i tråd med 1940-tallets forbilder. Gateløpene på tangen ble noe endret og bredden tilpasset forventet trafikk. Noen veier ble da utvidet og andre innsnevret. Offentlige plasser ble dels utvidet og strammet opp, og fikk justert funksjon i samspill med øvrige strukturer. <\/div>

    <\/div>
    Fjellfoten og strandlinjen inviterte ikke til å endre grensene for stedet, men havna ble lagt om. Tomtegrunnen ble ekspropriert og fordelt på nytt. Bebyggelsesstrukturen ble justert og funksjonene sonedelt. Den eldre bebyggelsesstrukturen med sammenhengende rekker av saltaksbygg langs gaten og sjøhus lagt på tvers langs sjøen, ble fortolket og gjenbrukt i gjenreisningsplanen, men i svært stilisert og frisert form. <\/div>

    <\/div>
    Samfunnsbærende bygg og funksjoner som kirke, skole og sykehus ble lagt eksponert i samspill med topografi og åpne arealer. Dette elementet kjennetegner mange av gjenreisingsbyene. I Hammerfest ble torg og rådhus lagt som byens kjerne, i roten av landtangen. Kirke, brannstasjon, rådhus og forsamlingslokale ble alle plassert langs hovedgata. Industri ble forutsatt lagt til Fuglenes.<\/div>

    <\/div>
    Området rundt Kirkegata og sør i Hammerfest er preget av åpne boligområder og gatenett som følger terrenget. Dette står i kontrast til fortettings-gatene i den nordlige delen av Hammerfest sentrum.<\/div>

    <\/div>
    Boligområdene fikk to etasjers trehus med skiferkledde saltak, hovedsakelig tomannsboliger. Hustyper basert på standardtegninger ble plassert som enkle frittliggende kuber i stram rekke langs veg. Tomtene var gjennomgående større enn i den gamle planen. Byggelinja ble i regelen trukket litt tilbake, og med gjerde mot veg. Boligene fikk stort sett tolags kobla vinduer, utvendig stående lektekledning og knapp detaljering. <\/div>

    <\/div>
    De fleste boligene har senere år fått nye vinduer og ny utvendig veggkledning av varierende type og kvalitet.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":819987.8960338058,"y":7862753.171879778,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Hammerfest Sentrum BSR","TYPEID":0,"OBJECTID":49,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet Sentrum består av kvadraturen i den nordlige del av Hammerfest sentrum, og et par kvartal østover langs havneområdet.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Gjenreisningsbyen Hammerfest er i hovedsak realisert etter planintensjonene og representerer en av de største og mest komplette gjenreisningsplanene med alle byens funksjoner bevisst plassert. Den fremstår i tillegg som vakker og lett fattbar i samspill med den sterke naturen, både opplevd fra byen selv og Salen \u2013 fjellplatået bak. På bakgrunn av byplanen og byen fra 1890 tydeliggjør samtidig byplanen og den realiserte byen de til dels radikale endringene i byplanlegging og byidealer i første halvdel av 1900-tallet. Gjenreisningsbyen Hammerfest med sin byplan og sine bygninger vurderes som nasjonal kulturminneinteresse. Planens tidstypiske videreutvikling av den eldre bystrukturen og samspillet med naturen styrker vurderingen.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Hammerfest ble totalskadet under tyskernes tilbaketrekking i 1944/45. Gjenreisningsplanen fulgte i stor grad eldre utstrekning og gatenett. Byen hadde en etablert struktur, sist endret i retning av rutemønster etter brannen i 1890, og gater og ledningsnett var i stor grad intakte etter krigen. Utenfor rutenettet på den flate tangen var gatene tilpasset den smale landstripen mellom fjorden og fjellsiden, godt i tråd med 1940-tallets forbilder. Gateløpene på tangen ble noe endret og bredden tilpasset forventet trafikk. Noen veier ble da utvidet og andre innsnevret. Offentlige plasser ble dels utvidet og strammet opp, og fikk justert funksjon i samspill med øvrige strukturer. <\/div>

    <\/div>
    Fjellfoten og strandlinjen inviterte ikke til å endre grensene for stedet, men havna ble lagt om. Tomtegrunnen ble ekspropriert og fordelt på nytt. Bebyggelsesstrukturen ble justert og funksjonene sonedelt. Den eldre bebyggelsesstrukturen med sammenhengende rekker av saltaksbygg langs gaten og sjøhus lagt på tvers langs sjøen, ble fortolket og gjenbrukt i gjenreisningsplanen, men i svært stilisert og frisert form. <\/div>

    <\/div>
    Samfunnsbærende bygg og funksjoner som kirke, skole og sykehus ble lagt eksponert i samspill med topografi og åpne arealer. Dette elementet kjennetegner mange av gjenreisingsbyene. I Hammerfest ble torg og rådhus lagt som byens kjerne, i roten av landtangen. Kirke, brannstasjon, rådhus og forsamlingslokale ble alle plassert langs hovedgata. Industri ble forutsatt lagt til Fuglenes.<\/div>
    De stramme, rettvinklede gatene i nordlige del av Hammerfest sentrum står i kontrast til boligbebyggelsen i sørlige deler av Hammerfest. <\/div>
    Sentrumsbebyggelsen, som ble underlagt murtvang, ble bygget som 3 etasjers pussarkitektur med skiferkledde saltak. Den fikk forretningsarealer på gateplan og kontor- og boligfunksjon over. <\/div>
    Bebyggelsen ble ordnet stramt som sammenhengende, lineære rekker, samt kam-/lamellbebyggelse med markerte gavler langs strandlinja. Veggfasader har i dag noe vekslende autentisitet og noen senere bygg avviker i form og uttrykk.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":897356.2434652657,"y":7911266.590811941,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Hånningsvåg Sentrum BSR","TYPEID":0,"OBJECTID":50,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet i Honningsvåg består av stedets sentrale områder. Storgata og Sjøgata rundt havnebassenget ligger sentralt i området. I tillegg er kirka og kirkegården samt boligområder sør i sentrum, knyttet til Turngata og Rådhusgata, innenfor interesseområdet.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Det er foretatt få endringer i bygningsmassen i Honningsvåg etter gjenreisningen etter krigen. Den spesielle sonedelte gjenreisningsplanen er derfor intakt, og bebyggelsen har i all hovedsak bevart sin integritet. Dette gjør Honningsvågs sentrale deler til et unikt eksempel på BSRs arbeid i nord, og området er derfor av nasjonal interesse.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Honningsvåg kirke var eneste bygning i Honningsvåg som ble spart da den brente jords taktikk ble benyttet i Honningsvåg senhøsten 1944. <\/div>

    <\/div>
    BSRs forslag til gjenreisingsplan for Honningsvåg ble stadfestet 1948. Langsomt ble de provisoriske brakkene reist like etter krigens slutt erstattet av bygninger utført i betong utover på 50 \u2013 tallet. <\/div>

    <\/div>
    I dag er Honningsvåg lite preget av større utvikling senere enn gjenreisningen, bortsett fra noen næringsbygg i nord.<\/div>

    <\/div>
    Statens fiskarfagskole ble lagt til Honningsvåg ved gjenreisningen. Rådhus, skole og brannstasjon ble lagt i tilknytning til et nytt torg i akse med den gjenstående trekirken. Denne noe monumentale oppbyggingen av byen, hvor viktige bygninger plasseres sentralt i byområdet, er typisk for flere av gjenreisningsbyene.<\/div>

    <\/div>
    Langs vågen lenger nord ble byen gjenreist på en mer sonedelt måte enn den mer organisk blandede bebyggelsen fra før krigen. Fiskeri- og sjøfartsrelatert bebyggelse ble reist nærmest sjøen, herunder vedtaksfredet objekt Fiskernes Servicestasjon fra 1953. Sentrumsbebyggelse ble reist i opp til tre etasjer og murtvang i første parallellgate (Storgata). Innenfor dette ble det reist boliger.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":1076862.9717085103,"y":7806706.431805961,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Kirkenes Boligbyen","TYPEID":0,"OBJECTID":51,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Boligbyen ligger på flaten som avgrenses av Haganes og Kirkenes skole mot øst, Prestefjellet mot syd og Solheimslia mot vest. Mot Nord avgrenses området mot Behrens plass som danne overgangen til den tette sentrumskjernen. Dette området kalles på folkemunne for \u201dMyra\u201d.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    I dag er den materielle autentisiteten i flere av bygningene borte som følge av utskiftning av vinduer og overflater som kledning og taktekke. Dette har gitt store deler av bebyggelsen et annet utrykk enn den opprinnelige. Struktur, takform og volum er fortsatt inntakt. Det er dette som opprettholder områdets karakter og egenart, og er et dokument for Kirkenes bolighistorie fra både før og etterkrigstid.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    I perioden 1906- 1940 utviklet Kirkenes seg til et industrisamfunn. Etableringen av AS Sydvaranger i 1906, krevde rekruttering av arbeidskraft. Bedriften lot oppføre boliger til både direktør, ingeniører, funksjonærer og arbeidere. Det ble utarbeidet en rutenettsplan for bebyggelsen på Myra. Kvartalene er ca. 80 x 130 meter i utstrekning, med lengderetningen langs landskapsrommets nord-syd akse. Boligene lå langs gatene i kvadraturen som perler på en snor. Bebyggelsen ble reist under stort tidspress, da behovet for arbeiderboliger var prekært. Bebyggelsen fikk derfor et enkelt formspråk, selv om enkelte bygninger bar preg av jugend-stilen, med denne periodens karakteristiske ornamentikk. <\/div>

    <\/div>
    Under annen verdenskrig ble den opprinnelige bebyggelsen fullstendig ødelagt. Reguleringsplanen for sentrum av 1947 endret imidlertid ikke den opprinnelige bebyggelsens kvartalsstruktur. Gjenreisingsboligene ble i de fleste tilfellene bygget på de opprinnelige bygningenes eksisterende grunnmur. De nye boligene var rimelige typehus, og var et resultat av en arkitektkonkurranse avholdt av Gjenreisingsdirektoratet. Karakteristisk for utformingen er stående panel, saltak med skiferkledning og funksjonell vindusplassering i forhold til vær og vind. Typehusene er i 2 etasjer.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":1076591.7732494466,"y":7807065.108304563,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Kirkenes Sentrum BSR","TYPEID":0,"OBJECTID":52,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet består av sentrumsområdene i Kirkenes. Området avgrenses av Meierigata i øst, Storgata i vest og Wiulls gate i sør.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Delområde sentrum er av nasjonal interesse på grunn gjenreisningsarkitekturen og gatestrukturen. Gatestrukturen er et resultat av en historisk utvikling i Kirkenes mellom 1908 og første verdenskrig. Disse elementene kombinert med reguleringsplanen utført av Brente steder regulering, gjør at strukturen er av nasjonal interesse. Nye prosjekter i området må tilpasse seg eksisterende gatestruktur og gjenreisningsarkitekturen i skala, volum og formspråk. Det er viktig at siktlinjen vestover gjennom Dr. Wessels gate mot Kirkenesfjorden ikke bygges igjen ytterligere.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Delområde sentrum er oppført i perioden 1947-1960. Etter annen verdenskrig ble det utarbeidet en byplan for Kirkenes ved Brente steders regulerings Kirkeneskontor. Planen ble stadfestet 16. desember 1947. Bygningsloven var tidligere gjort gjeldende for stedene Kirkenes og Bjørnevatn. Den nye byplanen fulgte i all hovedsak den tidligere gatestrukturen i sentrum. Denne strukturen var et resultat av at Kirkegata opprinnelig fulgte strandlinja. De nyere gatene Dr. Wesselsgate og Wiulls gate ble lagt parallelt med Kirkegate og dannet med tverrgatene Storgata, Toklebakken, Rådhusgata Hans Kirkegårdsgate og Presteveien en kvartaltstruktur.<\/div>

    <\/div>
    Viktig for delområde sentrum er særlig gatestrukturen og bebyggelsen langs Dr. Wesselsgate og Rådhusgaten. Ser man opp Rådhusgaten mot nord fungerer Rådhuset med Rådhusplassen som fondmotiv. Det samme gjelder bygningen «Aktieselskapet Sydvaranger» som er en frittliggende murbygning i et grønt parkområde i enden av Rådhusgaten mot syd. Arkitekturen i sentrum er karakteristisk i sin etterkrigsform, med elementer av både funksjonalisme og modernisme. Bygningene er gjennomgående i tre etasjer, kaserneformete murbygninger med saltak.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":1055893.2614593094,"y":7842083.900437438,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Vadsø Indrebyen","TYPEID":0,"OBJECTID":53,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet indrebyen ligger tett inntil kystlinja, og avgrenses av Esbensensgate i vest, bebyggelsen på begge sider av Idrettsvegen i nord, og Evangers gate og Gulliksens gate i øst.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Vadsø er spesiell i Finnmark ved at deler av bygningsmassen fra før krigen ble spart da Vadsø ble utsatt for bombing og brann seinsommeren og høsten 1944. i Indrebyen er det flere bolighus som ble spart i 1944. I tillegg til dette ble det oppført mange boliger i området som en del av gjenreisninga etter krigen. Dette blandede bygningsmiljøet er unikt og av nasjonal interesse.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Delområdet omfatter et eneboligområde rett vest for Vadsø sentrum. Bebyggelsen ligger i ei slak skrånende side, vendt ned mot sjøen. Bygningsmiljøet er variert. I fremste rekke er flere enkelt utformede villaer, flere av dem med mønegavl og inndelte vinduer, enten t-post eller smårutete. Lignende bygninger er det også enkelte av i gatene bakenfor dette. <\/div>

    <\/div>
    I tillegg er det oppført en del nyere bebyggelse, deler av denne oppført som gjenreisningsbebyggelse etter andre verdenskrig. Denne bebyggelsen har enkelt og funksjonalistisk preg. Det er også oppført en del boliger i området i helt ny tid.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":1056238.5433998732,"y":7841995.264843501,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Vadsø Sentrum BSR","TYPEID":0,"OBJECTID":54,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet grenser til delområdet for indrebyen i vest, følger idrettsgata i nord, og avgrenses av fiskergata i øst. Vider følger avgrensningen Oscarsgate, Skolegata og Kirkegata før den avgrenses av Ørtangen og Industrigata i sør. Delområdet ligger helt nede ved havkanten.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    I Vadsø sentrum er karakteristiske trekk ved BSRs gjenreisningsbebyggelse kombinert med tilpasning til det lokale landskap og byens historiske nærhet til sjøen. Rådhuset og Vadsø kirke fremstår som monumentale bygg i planen. Sammen med torget, rette gater og enkel, funksjonalistisk bygningsmasse gjør dette at man får et helhetlig inntrykk av grenreisningsbyen Vadsø som er av nasjonal interesse.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Vadsø ble bombet av det sovjetiske flyvåpen utover sommeren og høsten 1944, som del av den sovjetiske offensiven mot den tyske okkupasjonsmakten i Norge. Sammen med Kirkenes og Vardø var byen blant de få som ble bombet av Sovjetunionen i Nord-Norge. Ødeleggelsene arter seg derfor noe annerledes enn i de byene som ble ødelagt av den tyske okkupasjonsmakten som del av den brente jords taktikk. I hovedsak ble bysentrum bombet, og presisjonen var mindre enn i dagens offensive luftkrigføring. Det finnes derfor bevarte anlegg fra tiden før krigen i utkanten av Vadsø.<\/div>

    <\/div>
    Etter krigen ble Vadsø gjenstand for planlegging og gjenreisning gjennom det statlige programmet \u201dBrente steders regulering\u201d (BSR). Arkitekt Johs. L. Borchenius hadde ansvaret for reguleringsplanen som ble vedtatt i 1946. Den største delen av sentrum slik det fremstår i dag, er bygget opp etter BSRs planer. Det ble tatt utgangspunkt i sentrum av byen slik det var før krigsødeleggelsene, og man skapte et bybilde med de viktigste og mest sentrale funksjonene som torg, hotell og rådhus i byens midte. <\/div>

    <\/div>
    I Vadsø er rådhuset, planlagt gjennom BSR, det mest prominente bygget. Den høye bygningen er monumentet som, ved siden av den listeførte kirken beliggende noe høyere over byen (Amtmannsgata 1), dominerer Vadsøs silhuett. <\/div>

    <\/div>
    Vadsø kirke, en langkirke betong fra 1958, ble oppført i perioden 1954 til 1958. Arkitekt var Magnus Poulsson. Kirken er oppført på samme sted som den gamle korskirken fra 1861, som ble lagt i ruiner under bombingen høsten 1944. Dagens kirke ligger som et monumentalt bygg, med en ruvende front som peker sørover i Kirkegata. I kirkesammenheng er det uvanlig at kirkeskipet er plassert fra sør til nord på dette viset, da det vanlige er øst-vest. Denne plasseringen inngikk i planen fra 1946, og kan sies å fremheve kirkens monumentale funksjon øverst i Kirkegata. <\/div>

    <\/div>
    Videre er sentrumskvartalene omkranset av gateløpene Ørtangen \u2013 Brugata \u2013 Oscars gate med sjøen som sør-østre avgrensning, fremdeles bevart strukturelt og for størstedelen også bygningsmessig som et resultat av gjenreisningsbyggingen. Områdene som omkranser sentrumskvartalene spiller videre på strukturen disse danner, og kompletteres av et helhetlig skoleanlegg i tilknytning til Amtmannsgata, også oppført etter krigen.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":1056727.3620858437,"y":7842121.603637844,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Vadsø Ytrebyen","TYPEID":0,"OBJECTID":55,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet grenser til delområdet sentrum-BSR i vest og nord, så følger området Oscarsgate i nord og avgrenses av Ivargata i øst. I sør grenser området til havkanten.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Av byene i Finnmark var Vadsø, sammen med Vardø og Kirkenes blant de få byene som ble ødelagt først og fremst av Russiske styrker. Da den Russiske taktikken og presisjonen skilte seg fra den Tyske, førte det til at større deler av eldre bebyggelse ble spart. Dette har ført til at Vadsø som en av få byer i Finnmark har bebyggelse bygget tidligere enn krigen. Deler av denne bebyggelsen ligger i Ytrebyen. Denne er av nasjonal interesse.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Fra 1820-årene ble det bygget mye nytt i Vadsø, dette kan en lese ut i fra utstedelsene av skjøter på denne tiden. Den første Esbensen-gården lå i sentrum, med skjøte fra 1817, utvidet 1839, og 1849 flyttet til det som i dag er Ytrebyen (øst for sentrum). Sammen med Bietilæ-gården fra 1870-årene i Indrebyen (vest for sentrum) og Toumainen \u2013 gården, bygget i Ytrebyen rundt 1850, samt noen flere mindre anlegg, danner disse de få bygninger som står igjen fra tiden før den annen verdenskrig. De nevnte anleggene er vedtaksfredet etter Kulturminneloven.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":1097204.7170188017,"y":7886919.339184483,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Vardø Festningbyen","TYPEID":0,"OBJECTID":56,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet avgrenses av per Larssens gate i nord-øst og Egede Nissens gate i sør-øst. I vest grenser området til havkanten.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Som nasjonal utpost mot nordøst siden middelalderen, har Vardø spilt en rolle som ankerpunkt i denne regionen av landet med sin festningsfunksjon. Området tilknyttet Vardøhus festning (fredet) har udiskutabel nasjonal betydning som byområde. Byens øvrige middelaldergrunn er automatisk fredet etter Kulturminneloven.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Festningen lot kong Håkon V Magnusson bygge her omkring år 1300. Bakgrunnen for denne manifestasjonen av statsmakt nord i riket var forholdet til datidens nabo i øst, Novgorod \u2013 riket<\/div>

    <\/div>
    Anlegget, som på denne tid ble omtalt som Vardøhus slott, lå lunt til i nærheten av det som i dag heter Valen, på østsiden innerst i bukta. Slottet skal, etter gamle beskrivelser, ha bestått av bygninger, muligens utført i tømmer, omgitt av palisader, også i tømmer. Slottet omtales så jevnlig gjennom middelalderen; I 1340 beordret kong Magnus Eriksson restaurering av slottet. Det er videre avmerket på Olaus Magnus \u2019 kart over Norden av 1539. I 1553 overvintrer en engelsk ekspedisjon på vei til Asia der, som etter å ha oppdaget sjøveien til Arkhangelsk oppgir Asia og i stedet oppretter en handelsrute til denne russiske byen. <\/div>

    <\/div>
    Kong Christian IV kommer incognito på besøk 1599. Da er slottet beskrevet med en omkringliggende mur, utført i tørrmurt skifer. Byen inntil festningen er beskrevet som dels enkle tømmerhus, dels halvt nedgravde hus, muligens gammer. <\/div>

    <\/div>
    En Hollandsk tegning av byen fra 1601 (Linschouten) viser bebyggelse på begge sider av vågen, vendt mot sør. Det kongelige følge skal ikke ha vært synlig imponert over festningsanlegget, og kongen avslår å yte midler til restaurering i 1620. I 1690 er anlegget i så dårlig forfatning at residensen flyttes til nabobyen Vadsø i vest. <\/div>

    <\/div>
    I 1731 sorterte Vardøhus under Bergenhus festning, og det ble dette år bestemt å iverksette arbeid med et nytt festningsanlegg for igjen å befeste rikets ytterpunkt mot øst. Vardøhus festning med sin stjerneform slik vi ser den i dag, framsto ferdig i 1739. Den ble lagt i sitt nåværende leie for å kunne beherske de tre havner i byen, noe som forteller om utstrakt virksomhet rettet mot sjøen. <\/div>

    <\/div>
    Handelen mot Russland blomstrer, og Vardø får i 1789, sammen med Hammerfest, kjøpstadsrettigheter som første by etter Holmestrand i 1744 og nordligste etter Molde i 1742. <\/div>

    <\/div>
    Etter å ha blitt utleid til hvalfangstvirksomhet på slutten av 1700 \u2013 tallet, gjenrustes festningen i 1807 på grunn av ufred i Europa. <\/div>

    <\/div>
    Etter fredsslutningene i 1814 beskrives festningen som uten tyngre bestykning enn det som er nødvendig for å ha kontroll med den internasjonale handelsflåten som til enhver tid ligger forankret utenfor byen, og benyttes etter dette hovedsakelig til fengsel eller forlegning av soldater.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":1097783.4942180226,"y":7887041.709220889,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Vardø Sentrum","TYPEID":0,"OBJECTID":57,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet avgrenses av E75 i øst og Nordre Langgate/Søndre Langgate i vest.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Det sentrale byområdet preget av gjenreisningsbebyggelse med sine monumentale bygg, har nasjonal interesse som spesielt stedstilpasset BSR \u2013 anlegg.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Brente steders regulering sto for planleggingen av gjenreisningen av Vardø etter krigen. Gjenreisningen ble først og fremt konsentrert om sentrum, eidet der landforbindelsen mellom de to sidene av byen er. Her finnes rådhus og brannstasjon, der før krigen post, toll og telegraf lå. Kirken er gjenreist på sitt originale sted. Til sammen utgjør disse tre, i kjent BSR-stil, hovedelementene i den sentrale planen, og danner godt synlige monumentalbygg i byen. Spesielt rådhuset er, med sin fremtoning som middelalderborg og sitt pyramidale tårntak ruvende over øvrig bebyggelse, et kjennemerke for byen på lang avstand.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":313503.4449430583,"y":6754471.016338862,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Elverum Leiret","TYPEID":0,"OBJECTID":58,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Bykjernen i Elverum kalles Leiret. Avgrensningen av delområdet i NB!-registeret inneholder rysningene mellom Glitregata/Borgengata og Storgata og St. Olas gate samt omliggende kvartaler.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Enkeltbygg med gjenreisningsarkitektur, som er lite forandret.<\/div>
    Rådhuset har særskilt kvalitet som monumentalbygg med stor estetisk og kunstnerisk verdi. Dette gjelder også deler av interiøret, som kommunestyresal, festsal, bibliotek og foaje. Gateløpene St.Olavsgate, Borgengata og deler av Storgata har bebyggelse dominert av karateristisk og lite endret etterkrigsarkitektur.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Navnet Leiret har bakgrunn i ansatsene til tettstedsbebyggelse nedenfor og nord for Christiansfjeld festning som ble anlagt i 1683. Festningen fikk imidlertid aldri noen avgjørende virkning for den videre utviklingen av tettstedet. Den ble første gang demolert i 1742 og ble først bygget opp igjen i 1811. I 1814 ble den nedlagt for godt. Utviklingen av Leiret slik vi kjenner det har først og fremst sammenheng med stedets beliggenhet som knutepunkt for handel og samferdsel, som administrativt sentrum i kommunen og som skolesentrum<\/div>

    <\/div>
    11.april, ble bydelen Leiret bombet av det tyske flyvåpenet, og et mindre område av sentrum ble totalt rasert. Bygningene som forsvant var i hovedsak bygårder med forretninger og leiligheter i tre og mur, hovedsakelig fra perioden 1880 \u2013 1920.<\/div>

    <\/div>
    Det første planforslaget ble laget av Sverre Pedersen og Karl Grevstad. Forslaget viser tydelige planlagte bygninger og plasser. Den vedtatte planen avviker en del fra det opprinnelige forslaget, og som det er få spor av slik området ble gjenreist. Det eneste spor vi kan finne etter Pedersens aksiale system er arkitektene Torp og Torp\u2019s plan for den nye rådhusplassen. <\/div>

    <\/div>
    Det var liten interesse for å bygge sammenhengende langs gateløpene. De nye bygningene ble reist der de gamle hadde stått, og eiendommene beholdt de gamle navnene. Fremdeles referer folk i Elverum til Hallegården, Rein og Ekren heller enn til gateadresse, nye eiere eller virksomheter som holder til i bygningene. <\/div>

    <\/div>
    Selv om gjenreisningen ikke endret bystrukturen, er den klart uttrykt i de enkelte bygningene. Arkitekturen er preget av enkle linjer, fasader i murpuss med enkel detaljering, bruk av skifer på tak, granitt eller skifer som døromramming og som skoning på grunnmurene og dekorative og sikkerhetsmessige innslag av smijernsgitter foran høye vinduer. De dekorative elementene finnes igjen på rådhuset. Rådhuset har særskilt kvalitet som monumentalbygg med stor estetisk og kunstnerisk verdi. Dette gjelder også deler av interiøret, som kommunestyresal, festsal, bibliotek og foaje. Rådhuset var av de første bygningene som ble planlagt (1946), men blant de sist som sto ferdig (1956/57).<\/div>

    <\/div>
    Mot slutten av 1950-tallet kom nye materialer i bruk. Vi ser da at felt av bølget eternitt erstatter smijern som dekorativt element under vinduene (Syringengården og Borgengården).<\/div>","IMAGE_URL":"http://nb-ressurser.ra.no/nib_ressurser//rep/394.jpg"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":285304.8500735266,"y":6747576.372355661,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Hamar Artiumshusene","TYPEID":0,"OBJECTID":59,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet ligger rett vest for Hamar katedralskole og inneholder syv eiendommer i tilknytning til Øverlitunet og Furubergveien.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Boligtypen og bygningene er typiske for sin tid. Feltet fremstår med en sterk integritet. Atriumshusene representerer også et spesielt kvalitetsmessig håndverk som trearkitektur.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Atriumshusene ble tegnet av Hamarfirmaet Arkitim og oppført i 1961. Området er klart avgrenset, og består av to typer koblede ett- og toetasjers hus. Feltet inngår i reguleringsplanen for et større småhusområde nord for bysentrum.<\/div>

    <\/div>
    Arkitektene Are Vesterlid og Hans Østerhaug mottok i 1962 Norske arkitekters landsforbunds trepris for arbeidet. <\/div>

    <\/div>
    Området er fremdeles i bruk til boligformål, og er på grunn av sterkt innslag av hagevegetasjon relativt skjermet mot omkringliggende veier og utbygging av ny videregående skole på sydøstsiden.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":287167.936231819,"y":6745917.514708304,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Hamar Briskebyens syv søstre","TYPEID":0,"OBJECTID":60,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    De syv søstre er en mindre boliggruppe syd i det større boligområdet Briskebyen, sørøst for sentrum i Hamar. Området ligger i tilknytning til Brugata og Briskebyveien. Området kalles også "Smågårdene".<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    «De syv søstre» er eksempel boligområde i jugendstil. Området er i god stand, og bygningene har beholdt sin opprinnelige stil og materialbruk.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    «De syv søstre» består av syv bolighus hvor hver har 1,5 etasje. Bygningene er tegnet og oppført rundt 1910, som boliger for arbeidere i Norrøna skofabrikk. Bygningene er bygget i tre, i jugendstil eller såkalt \u201dnyromantikk\u201d. <\/div>

    <\/div>
    Bygningsgruppen er klart avgrenset fra omgivelsene på grunn av bygningenes innbyrdes likhet. Bygningene har for en stor del sin integritet i behold, da opprinnelig utforming og materialbruk er intakt. <\/div>

    <\/div>
    Nordvest for området ligger Hamar sentrum. I en mellomsone finnes også boligbebyggelse, men i form av lavblokker. I sørvest ligger Jernbanens område. Utsikten mot jernbaneområdet og videre mot Mjøsa i sør er her en viktig del av områdets omgivelsesautentisitet.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":284622.53929174057,"y":6746358.307521576,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Hamar Domkirkeodden","TYPEID":0,"OBJECTID":61,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet omfatter hele det vernede middelalder-området i tilknytning til Olav Myntmesters gate, Bispegata og Storhamargata.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Hamardomens historisk viktige rolle i Norges kirkehistorie gjør Domkirken og Domkirkeodden til område av nasjonal interesse. I tillegg til dett er det også knyttet nasjonal interesse til området som middelalder-grunn.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Domkirkeodden er vernet etter Kulturminneloven som automatisk fredet middelaldergrunn. Restriksjoner gjelder særlig tiltak i grunnen, men også i en viss grad for tiltak over bakken. Arealet for middelalderens byutbredelse er påvist på bakgrunn av forskjellige arkeologiske undersøkelser opp gjennom tidene. Undersøkelsene er ikke fullstendige, og fortsetter med ujevne mellomrom på ulike deler av området.<\/div>

    <\/div>
    Mynter er slått her på midten av 1000 \u2013 tallet. Byen grodde fram langs de tre gatene Biskopstrede, Grønnegate og Klosterstrede, som møttes ved bispegården <\/div>
    Bispesetet ble opprettet 1152. Byen har antagelig vært en av de minste i sin samtid til tross for sin status i innladet. Fra rundt 1300 \u2013 tallet opplevde byen tilbakegang, bl.a. gjennom den Svenske hærens ødeleggelser i 1567. Byen mistet handelsrettighetene og ble nedlagt i 1587.<\/div>

    <\/div>
    På Domkirkeodden er lokalisert Hedmarksmuseet med Storhamarlåven og vernebygget over domkirkeruinene - Hamardomen. Arbeidene representerer en arkitektur i verdensklasse av arkitekt Sverre Fehn. Vernebygget over domkirkeruinene er et modernistisk byggverk som også er av høy internasjonal klasse. Bygningen er oppført med bærekonstruksjon i stål og en utvendig kledning i fuget glass, nesten som en kravellbygget båt. Vernebygget er utformet av arkitekt Kjell Lund.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":286882.8535571819,"y":6745838.338995293,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Hamar Jernbaneområdet","TYPEID":0,"OBJECTID":62,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet omfatter jernbaneområdet tilknyttet Hamar stasjon.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    I Norges jernbanehistorie har Hamar vært en stasjonsby av nasjonal størrelse. De kulturhistoriske bymiljø i tilknytning til Hamar stasjon som vitner om dette er derfor av nasjonal interesse.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Grundsetbanen kom til Hamar i 1862. Etter at den ble forlenget nordover ble den hetende Rørosbanen. Hamar var da som nå en terminal for Rørosbanen. Byen ble etter hvert også en viktig og stor stasjon på Dovrebanen. Hamar var en stasjon som måtte håndtere to sporvidder, smalspor til Østerdalen og normalspor mot Eidsvoll. På grunn av diskusjonen omkring sporvidde og kostnader ble Hamar et viktig knutepunkt i omlastning av gods og bytte for persontrafikk, samt lokalisasjon av vedlikeholdsfunksjoner for vogner, lokomotiver og annet materiell.<\/div>

    <\/div>
    Første del av de som vi i dag kjenner som Dovrebanen, strekningen Hamar til Eidsvoll, ble åpnet i 1880, og i 1896 var banen ferdig til Otta. Dette gjorde Hamar til en enda mer sentral by for eksport av landbruksvarer fra omlandet og industrivarer, i sterk konkurranse med de øvrige Mjøsbyene som hadde kommet til. I motsetning til mange andre industribyer var ikke Hamar avhengig av elvekraft for å opprettholde industrien.<\/div>

    <\/div>
    Den verneverdige bygningsmassen på området er en del av et større kulturmiljø, og består av flere driftsbygninger oppført i murstein og infrastruktur både for Dovrebanen og Rørosbanen. Området ble tatt i bruk som jernbaneareal på 1860-tallet og bygningene har et historisk spenn fra da og frem til 1920 \u2013 årene. Stilartene historisme, sveitserstil, funksjonalisme og modernisme er representert i bygningsmiljøet. <\/div>

    <\/div>
    Som industrimiljø henger Jernbaneområdet sammen med et område som kalles Hamjernområdet. I samarbeid med Thune Maskin ble det på Hamjern gjennom tidene bygget mange lokomotiver, blant annet lokomotivet som kalles Dovregubben. De tre første \u201dgubban\u201d med typenummer 463-465 ble bygget på Hamar i årene 1935-36. Funksjonene har bestått i vedlikehold av togmateriell, og er opprettholdt i et mindre omfang enn før. <\/div>

    <\/div>
    Det øvrige av bygningsmassen er utleid til forskjellige næringsformål, med en overvekt av såkalte \u201dkreative virksomheter\u201d. Det har til nå vært liten grad av omforming av bygningsmassen og arealene for øvrig som følge av den nye virksomheten.<\/div>

    <\/div>
    Det er varslet fredning av dette verdifulle jernbanemiljøet, og ved årsskiftet 2009/2010 pågår det planarbeider som blant annet skal sikre det historiske industrimiljøet.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":286181.56682499155,"y":6746898.7143236995,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Hamar Krematoriet","TYPEID":0,"OBJECTID":63,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet Ligger i tilknytning til Hamar krematorium, rett nord for Hamar sykehus. Boligeiendommer rett vest for Krematoriet, i Sagatunveien og Ankerveien inngår i området. <\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Med tanke på byplanlegging og arkitektur var Rolf Prag var en av de dyktige norske arkitektene innenfor funksjonalismen og modernismen. Byområder i Hamar inneholder flere ulike funksjoner, og ulike av Prags arkitektoniske uttrykk.. Området er et helhetlig eksempel på Prags arbeid, som samtidig viser en variasjon innen hans virke fra 1930-tallet og til så sent som 1970-tallet. Området er derfor av nasjonal interesse.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Selve Hamar krematorium ligger i utkanten av Sagatunområdet, som er et bynært villaområde utbygget fra 1900 og frem til ca. 1940 i forskjellige stilarter. Planmønsteret for området er en konseptualistisk fortolkning av hagebyelementet i Pedersens Hamarplan fra 1922.<\/div>
    Krematoriet er tegnet av arkitekt Rolf Prag, og var vinnerutkastet i en arkitektkonkurranse for Hamar krematorium i 1936. Bygget ble oppført mellom 1936 og 1939 og er i funksjonalistisk stil. Planen har en enkel rektangulær form, hvor seremonirommet fyller størstedelen av grunnflata. Rommet lyses opp av høye, smale vinduer langs begge langsidene av bygget. Bygningen bæres av rammer i betong som er synlig på sideveggene fra utsiden, og i taket innvendig. Frontpartiet er enkelt utformet som en spaltet kube, med et enkelt kors rett over inngangspartiet. Frontpartiet er noe høyere enn hovedvolumet. <\/div>

    <\/div>
    Krematoriet fikk et påbygg på 70-tallet, som også var tegnet av Prag. Dette var et av Prags siste prosjekt. Om man ser bort fra tilbygget gjenspeiler materialer og stil i bygningen en relativt høy grad av autentisitet fra det opprinnelige bygget av 1936. Tekniske løsninger i bygningen møter ikke krav som i dag stilles i forbindelse med drift, og det er i 2009 i gang utredning om bygging av ny kremasjonsovn. Seremonirommet i krematoriet er et av distriktets vakreste, med dekorasjoner i form av veggmalerier av maleren Per Vigeland (1904-1968).<\/div>

    <\/div>
    Det er fremdeles mye bruk av seremonirommet i krematoriet; Gravlunden er også i bruk. <\/div>

    <\/div>
    På vestsiden av krematoriet har Prag tegnet en rekke by-villaer. Disse er oppført i tre, og i funksjonalistisk stil. Et hovedskille i plantypene for disse villaene går mellom de som er organisert i en etasje med kjeller og de som er organisert i to etasjer. Av disse er sistnevnte den vanligste, både innenfor aktuelle område, som i Prags arbeid for øvrig. <\/div>

    <\/div>
    Typisk for den to-etasjes funkisvillaen som er representert i området ved Krematoriet er at den tar utgangspunkt i en kubistisk etter svakt rektangulær form, har valmet tak, og står som et markant bygg i omgivelsene. Ofte er grunnformen og symmetrien utfordret ved utbygg, for eksempel av inngangsparti og veranda. Innenfor området er det også representert en-etasjes funkisvillaer. Disse har en mer intim karakter enn de på to etasjer. <\/div>

    <\/div>
    Sammen med øvrig bebyggelse på Sagatun inngår husene tegnet av Prag i et helhetlig og velfungerende boligmiljø.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":-32495.788212549145,"y":6735093.917059349,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Bergen Strandsiden","TYPEID":0,"OBJECTID":64,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet Strandsiden ligger på vestsiden av Vågen, langs den østre delen av Nordnes. Området avgrenses av Vågen mot nordøst og C. Sundtsgate mot sørvest. Mot nordvest avgrenses området ved Nordnesparken og mot sørøst Strandkaien.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Kaistrukturen på Strandsiden og Bryggen er forskjellig, og kontrasterer hverandre. På Strandsiden har man hoper, kai og allmenning. Disse strukturene har historiske linjer tilbake til den første bebyggelsen på Stransiden. Det er viktig å bevare dette og unngå nedbygging utenpå varehusene og i allmenningene/kaiene. Denne moderniserte middelalderstrukturen, som en del av Vågen og i strukturell kontrast til verdensarvstedet Bryggen gjør at delorådet har nasjonal interesse. Den ytterste delen av området har en liten rest av denne sjøgårdstrukturen som går tilbake til middelalderen. Tollboden fra 1759-61 og sammen med pakkboden fra 1830 er også en del av dette kulturmiljøet.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Kaistrukturen på Strandsiden og Bryggen er forskjellig, og kontrasterer hverandre. På Strandsiden har man hoper, kai og allmenning. Disse strukturene har historiske linjer tilbake til den første bebyggelsen på Stransiden. Det er viktig å bevare dette og unngå nedbygging utenpå varehusene og i allmenningene/kaiene. Denne moderniserte middelalderstrukturen, som en del av Vågen og i strukturell kontrast til verdensarvstedet Bryggen gjør at delorådet har nasjonal interesse. Den ytterste delen av området har en liten rest av denne sjøgårdstrukturen som går tilbake til middelalderen. Tollboden fra 1759-61 og sammen med pakkboden fra 1830 er også en del av dette kulturmiljøet.<\/div>

    <\/div>
    Historikk<\/div>
    Strandsiden ble utbygget i løpet av middelalderen. I første del av middelalderen var det antagelig en spredt bebyggelse på strandsiden, med mer konsentrert bebyggelse helt innerst i Vågen, samt i forbindelse med klostrene og erkebispegården. <\/div>

    <\/div>
    I løpet av 1500- til midten av 1600-tallet, ble strandsiden fullt bebygget med sjøboder. Disse skiller seg fra Bryggens sammenhengende kaifront, ved at de hadde hoper (innhuk mellom sjøbodene)mellom bygningene på strandsiden, for effektiv lossing og lasting fra båt. Som på Bryggen, bestod bebyggelsen langs strandsiden av gårder som strakte seg med pakkhus fra sjøen og med bolighus ovenfor. Mellom gårdene var det smale smau som gikk over til hoper i sjøen. <\/div>

    <\/div>
    Strandsiden brant en rekke ganger, mens eiendoms- og bebyggelsesstrukturen forholdt seg stabil. Etter brannen i 1686, i området mellom Muren og Nykirken, ble det foreslått en gate som skulle skille bodene fra bolighusene ovenfor. Dette skjedde ikke, fordi bygningene ble satt opp igjen før myndigheten rakk å få gjennomført planene. Først etter en brann i 1901 fikk man påbegynt planene og gjennomført en vei fra Muren til Holbergsallmenningen. Selv om det var skjedd noen bygningsmessige forandringer enkelte steder, forble områdes karakteristikk intakt. Ved allmenningene hadde man bygget kaier som stakk ut i vannet fra bebyggelsen, men det dominerende bildet var fremdeles miljøet med sjøbodene. <\/div>

    <\/div>
    I tiden mellom 1880 og 1916 ble den nye bebyggelsen preget av murkonstruksjoner. Fra denne tiden finnes blant annet Hotell Admiral innenfor delområde Strandsiden. Av gate- og byromsstrukturer er C. Sundts gate fra denne tida (av reguleringsplan fra 1906).<\/div>

    <\/div>
    Under krigen ble dette området sterkt endret av bombingen i 1940 og eksplosjonsulykken i 1944. Sjøbodene ble utradert fra Holbergsallmenningen til Sliberget utenfor Tolbodallmeningen. Etter krigen ble det bygget opp nye varehus langs strandlinjen der hvor det tidligere var boder. Kaiutviklingen har skjedd der hvor det var kaier fra før, ved allmenningene.<\/div>

    <\/div>
    Karakterisering<\/div>
    Området<\/div>
    På vestsiden av vågen var sjøen dypere enn ved Bryggen. Dette er en mulig forklaring på at det aldri utviklet seg noen kai foran bodene slik som på Bryggen. I tillegg så var området mer utsatt for nordavinden. En annen forklaring er at bruken av føringsbåter var blitt vanlig da dette området ble bygget ut. Man kan dermed forklare bebyggelsesstrukturen med teknologiutvikling og rasjonalisering i lasting og lossing fra båt.<\/div>

    <\/div>
    Bebyggelsen<\/div>
    Det er i dag bare sjøboder helt ytterst på Nordnes. Av disse er det bare de på Sliberget, som representerer den typen som man tidligere fant langs hele strandsiden. Lengre ute finnes tversliggende sjøboder. Dette bruddet med tradisjonen er sannsynligvis fordi det her var dypt og bratt i bakkant. Her måtte det bygges på tvers. Innenfor disse bodene finner vi tollbodkaien med tollboden og tollbod. Mellom Tollbodallmeningen og Korskirkealmeningen finner vi, til dels ombygget, de gamle lagerhusene som ble bygget etter krigen (to er for øvrig bygget før krigen C. Sundtsgate 55 og 53). Lagerhusene finner vi igjen i mellom Nykirkeallmeningen Munkebryggen. Ved Munkebryggen var det etter krigen en rest av sjøboder. Denne ble revet da Munkebryggen ble bygget. På hele strekket fra Tollboden til Holbergalmeningen, ble C.sundtsgate sluttført etter krigen. Denne ble koblet sammen med veien fra 1901.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":-32735.34877716058,"y":6734684.859875064,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Bergen Verftet","TYPEID":0,"OBJECTID":65,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet omfatter kaianlegg og veftsbygninger vest på Nordnes. Området ligger rett sør for Fredriksberg, og strekker seg sørover til Vestre Holbergsallmenningen.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    -<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    -<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":-31972.081442021234,"y":6735455.70211519,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Bergen Skuteviken","TYPEID":0,"OBJECTID":66,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Skuteviken er et bratt lite dalføre som avgrenses i vest av høyden med Sverresborg og skilles fra Sandviken av Rothaugen som ligger som en bratt knaus ut mot strandlinjen.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    De fredete sjøbodene og den sammensatte bebyggelsesstrukturen i Skuteviken er representativ for deler av de siste 300 årenes byutvikling i Bergen, og har historiefortellende antikvarisk verdi av nasjonal interesse.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    I dette delområdet finnes få fysiske spor fra tiden før 1650 med unntak av veifarene hvor veitransport til og fra byen foregikk. Veifaret Den Trondhjemske postvei fulgte blant annet det som i dag er deler av Ladegårdsgaten og over i Sandviksveien. Flere veifar rammer inn tidlig bebyggelse. Skuteviksveien er et av dem. Det var forbindelsen til sjøen på denne siden av bysentrum.<\/div>

    <\/div>
    1600-1700<\/div>
    Bebyggelsen i Skuteviken vokste fram fra 1600-tallet. Da Christian 4 på 1630-tallet innførte rodeordningen for Bergen startet man med rode 1 på Nordnes og beveget seg innove r på Strandsiden til sentrum og ut Øvregaten til den 24, og siste, rode i Skuteviken.<\/div>

    <\/div>
    Fra tiden 1650 \u2013 1700 finnes også flere bygnings strukturer. En rekke med havnelagre i tre, Skuteviksboder 7-19 som er fredet, kan trekkes frem som et spesielt omfattende eksempel på en sammenhengende gruppe av denne type næringsbygninger som er bevart. <\/div>

    <\/div>
    Navnet Skuteviken kommer antakelig av at kjøpmennene på Bryggen brukte Skuteviksfjæren til opptrekksplass når skutene skulle kjølhales. Det var bare her og på Bradbanken at det var fjærer. I utviklingen av Skuteviken må bøkker- og slakterivirksomhet nevnes spesielt. På grunn av støy og lukt fra bøkkerverkstedene ble de fortrinnsvis plassert litt utenfor sentrum. <\/div>

    <\/div>
    1700-1800<\/div>
    På 17- og 1800-tallet var alle slaktere i byen samlet i Skuteviken, og det fantes en rekke slakterboder her. Det ble slutt på slaktingen i Skuteviken da det nye Slakterhuset ble bygget på området til tidligere Småmøllen i 1919. De fleste slakterbodene er nå revet eller innebygget i bolighusene.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":-31975.738848297588,"y":6736612.264324146,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Bergen Sandviken","TYPEID":0,"OBJECTID":67,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Sandviken avgrenses av fjellformasjoner med bratte vegger opp mot det rundt 300 meter høye Sandviksfjellet. Hegreneset avslutter Sandviksbukten i nord. Indre Sandviken består av relativt slake områder mellom strandlinjen og fjellfoten, mens ytre Sandviken består av flere små viker og et kupert terreng.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    De nasjonale interessene i Sandviken er knyttet til de tekniske kulturminnene i form av sjøhus m.m., lystgårdene og den tidlige urbane trehusbebyggelsen.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Sandviken var ikke en del av middelalderbyen Bergen. Området lå utenfor bygrensen fram til innlemmelsen i Bergen i 1877, men Sandviksbukten ble tatt i bruk som stapelhavn for Bergen på slutten av 1600-tallet. Tilsvarende som i Skuteviken finnes det derfor også her få fysiske spor fra tiden før 1650, med unntak av veifar. <\/div>

    <\/div>
    1650-1700<\/div>
    Fra tiden 1650 \u2013 1700 finnes flere strukturer, nå også i form av bygninger. En rekke havnelagere i tre finnes, - flere av disse er fredet. I delområdet finnes det en rekke lystgårder fra 1700-tallet og tidlig 1800-tallet da Sandviken ble et yndet utfartssted for velstående familier som bygget sine lystgårder her. Sandviken er forøvrig rikt på tidlig urban trehusbebyggelse, som her tok form av grender med bolighus for arbeiderne som var knyttet til aktiviteten i havnen.<\/div>

    <\/div>
    Sandviken utviklet i løpet av rundt 200 år et kulturlandskap som besto av sjøboder med brygger og utstikkere, reperbaner, møller og grender med bolighus tilknyttet vann- og sjørelatert næring, lyststeder og gårdsanlegg med tilhørende jordbruksområder.<\/div>

    <\/div>
    1700-1900<\/div>
    I perioden 1700 \u2013 1900 ble den mest omfattende mengden av bygningsmasse, vi fremdeles kan se, produsert. En rekke ytterligere havnelagre finnes, i tillegg til bygninger som tyder på både byutvidelse og økt produksjonsaktivitet i denne delen av byen. Eksempler av det sistnevnte her er Reperbanen og 2 mesterhus. Av bygninger mer direkte tilknyttet aktiviteten på sjøen i tillegg til Sandviksboder og Skuteviksboder er Lehmkuhlboden, Måseskjæret (både bod og lyststed), Holmefjordsboden og Grønlandsboden. Det finnes som nevnt også lystgårder, med Christinegård og Brødretomten som andre eksempler. Enkelte av kaiene utenfor bygningsmassen kan også dateres til denne tidsperioden. Sandvikskirken ble bygget, og vigslet i 1881.<\/div>

    <\/div>
    1900-tallet<\/div>
    Etter bybrannen i 1901 ble flere brannstasjoner bygget i Bergen, deriblant Sandviken brannstasjon, som sto ferdig i 1903. Fra 1916 øker innslaget av murgårder; Rothaugen skole (innviet 1912) blir oppført, med Rothaugen- komplekset bestående av 116 toroms leiligheter noen år senere (1915 -20). Slaktehuset ved sjøkanten rett nord for sistnevnte anlegg er også en bygning av signifikans fra denne perioden, påbegynt 1914 og ferdigstilt -19 som følge av vanskelige byggeforhold under 1. verdenskrig.<\/div>

    <\/div>
    Etter annen verdenskrig har ny bebyggelse bestått i en del blokkbebyggelse og diverse industrianlegg. Her kan anlegget på Hegreneset; Hæggrenes valsemølles silobygning fra 1947 nevnes som et betydningsfullt teknisk kulturminne, som addisjon til lagerbygningen i tre fra 1878 og sjøboden med usikker datering før 1800.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":-32045.58142107958,"y":6733543.533917452,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Bergen Nygårdshøyden","TYPEID":0,"OBJECTID":68,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Området Nygårdshøyden avgrenses fra sydøst av Nygårdsgaten og Thormøhlens gate, så videre Olaf Ryesvei/Dokkeveien/Langesgate/Parkveien/Allégaten til Florida. <\/div>

    <\/div>
    Området Nygårdshøyden omfatter de første museumsbygningene Naturhistoriske samlinger (ved Christiestøtten) med botanisk hage, Historisk museum og Nygårdsparken. I tillegg ligger det store (tidligere) rikmannsvillaer med forhager langs Langes gate (kvartalene ned mot Rosenbergsgaten/Olav Kyrresgate) og Christies gate/Muséplass (spesielt nr.1, universitetets administrasjonsbygg i dag \u2013 opprinnelig C. Sundts gamle privatbolig, en franskinspirert neorenaissanse villa oppført i 1880-årene) og Parkveien. I kanten av høyden mot Dokkeveien ligger også dikteren og filosofen Claus Fastings lyststed fra 1780-årene. Bygget er nå en del av universitetsområdet.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Nygårdshøyden har nasjonal interesse som bypark. Parken ble oppført i en periode da man fikk økt bevissthet knyttet til viktighet av gode rekreasjonsområder i byene, således er parken formidler av visse planmessige idealer. <\/div>

    <\/div>
    Parken har en særegen botanikk, hvor Kamtsjatkabøk og Cotoneaster Frigida har sitt eneste voksested i Norge på Nygårdshøyden.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Nygårdsparken ble anlagt etter initiativ fra legene Joachim Georg Wiesener og Klaus Hansen, som stiftet Nygaards Parkselskap i 1880. Den er utformet i engelsk landskapsstil, etter en konkurranse vunnet av den danske gartneren S. Lund Leiberg, og ble finansiert av Brennevinssamlaget. Parken åpnet i 1885. Den har en rik vegetasjon, med varmekjære løvtrær, store rododendron, og Kamtsjatkabøk og Cotoneaster Frigida har sitt eneste voksested i Norge her i parken. I 1918 ble Sophus Madsens skulptur Morgendemring oppstilt her, og i 1923 ble bronsegruppen \u201dJomfruen og enhjørningen\u201d av Emanuel Vigeland avduket.<\/div>

    <\/div>
    Zoologisk museum (del av de Naturhistoriske Samlinger) ble fullført i 1865, tegnet av den danske arkitekten J. H. Nebelung. Det er en markant \u201dfondbygning\u201d for enden av Christies gate med en halsirkelformet plass foran \u2013 et viktig trekk i bybildet. Selve museet har en inngangsdel som har vært uforandret siden åpningen i 1866.<\/div>

    <\/div>
    Botanisk hage er en hage på 9 dekar, anlagt i 1897-99 av konservator (senere direktør) ved Bergen Museum Jørgen Brunchorst. Den inneholder rundt 400 norske og 300 utenlandske planer, samt busker og trær. Veksthuset ble skjenket som gave til museet av Conrad Mohr og sto ferdig i 1901. Det har et palmehus i midten som er 10m høyt samt to lave fløybygninger. <\/div>

    <\/div>
    \u201dGeofysen\u201d, egentlig Geofysisk institutt, ble bygget i 1928 for midler donert fra Bergen bys innbyggere. Det er en markant avslutning på universitetsområdet i syd mot Florida og Nygårdsbroen.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":-32020.658245391794,"y":6733849.883590967,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Bergen Nygårdshøyden murbyen","TYPEID":0,"OBJECTID":69,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet Nygårdshøyden \u2013 murbyen ligger rett sør for den sentrale bykjernen i Bergen, i skråningen opp mot høyderyggen Nygårdshøyden-Sydneshaugen. Området grenser i nordøst mot delområdene Byparken og 1916-området, i nord mot Nordnes syd, i vest mot Sydnes og i sørvest mot Nygårdshøyden.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Delområdet Nygårdshøyden \u2013 murbyen har nasjonal interesse fordi det er en velbevart bydel fra slutten av 1800-tallet. Den er et godt eksempel på datidens byplan- og arkitekturidealer, dominert av rutenettplanlegging og historismens mange ny-stiler \u2013 med nyrenessansen som den klart dominerende. Samtidig har området en egenart som henger sammen med hvordan idealtypene møter lokale forhold: gatenettet er tilpasset det bratte terrenget, mens leiegårdsbebyggelsen både er påvirket av nye bolig- og arkitekturidealer, samtidig som den viderefører mange trekk fra den eldre bergenske byggeskikken. Dette gjelder i særlig grad husene med murfasade utenpå en laftet bygningskjerne, en bygningstype som kun finnes noen få andre steder i landet, og ingen steder i så stort antall. Overgangen fra tre- til murarkitektur, et viktig emne i norsk urban arkitektur på 1800-tallet og frem til Ålesundsbrannen i 1904, illustreres her mer direkte enn de fleste andre steder.<\/div>

    <\/div>
    Strøket er også interessant, fordi det så tydelig viser den sosiale lagdelingen av samfunnet: fra arbeiderstrøkene nederst på Nygårdstangen, via middelklassens områder lenger opp i lien til høyborgerskapet oppe på høyden. Leiegården var felles som boligtype for alle disse gruppene, men leilighetsstørrelse og graden av utsmykking markerte den sosiale posisjonen. Villaen med hage var derimot forbeholdt de øverste sosiale lag. Begge disse boligtypene er karakteristiske for byene på slutten av 1800-tallet.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Historikk<\/div>
    Inntil midten av 1800-tallet lå delområdet utenfor selve byen, og de viktigste aktivitetene her var flere mindre gårdsbruk. I den nordlige delen av området lå en reperbane. Nygårdsalleen ble opparbeidet av kjøpmann Johan Friedrich Fosswinckel rundt 1750 og var et populært promenadestrøk. <\/div>

    <\/div>
    1800-tallet<\/div>
    Fra midten av 1800-tallet var Bergen inne i en kraftig vekstperiode, og delområdet ble det største sammenhengende ekspansjonsområdet for bybebyggelsen. Den nye bygningsloven fra 1845 hadde regler for hvordan nye gater skulle anlegges og hvordan husene skulle bygges, og dette fikk stor betydning for utformingen av den nye bydelen. Sukkerhusengen, den nordvestlige delen av området, ble rutenettsregulert i 1855, og Nygårdsgaten ble anlagt som ny hovedvei sørover få år etter. Skritt for skritt ble så resten av området regulert og bygget ut. Underveis endret den dominerende byggemåten seg, fra rene trehus til trehus med murfasade, og til slutt rene murhus \u2013 diktert av skjerpede bestemmelser i bygningsloven.<\/div>

    <\/div>
    I hovedsak ble området et boligstrøk, men også med innslag av forretninger \u2013 særlig ved Nygårdsgaten \u2013 og noe industri. Boligene var for det meste leiegårder. I Bergen var dette en ny type boliger, som bl.a. skyldtes at sterk etterspørsel etter boliger skapte et marked for boligspekulasjon. <\/div>

    <\/div>
    En del av de mest velstående bygget villaer, dvs. frittliggende hus med hage, med noe avstand til den trange og travle bykjernen. De fleste villaene lå øverst på høyden, der Bergens museums store bygning fra 1865 kan ha virket om en tiltrekningskraft for de mest bemidlede. Senere, i 1880-årene, ble Nygårdsparken anlagt av et privat parkselskap, som også stykket ut tomter med villaklausul i nabolaget til parken. Området var i hovedsak ferdig utbygget ved det store byggekrakket i 1899, som satte en nesten fullstendig stopper for byggevirksomheten. <\/div>

    <\/div>
    1900-tallet<\/div>
    De fleste gjenværende tomtene ble utbygget frem mot 1. verdenskrig, også nå stort sett med bolighus, men på Nedre Nygård dessuten en del lettere industri. <\/div>

    <\/div>
    I etterkrigstiden fikk etableringen av Universitetet i Bergen stor betydning for strøket. Mye av det ble det båndlagt som ekspansjonsareal for universitetet, og planleggerne så for seg at det meste skulle rives. Enkelte store nybygg ble reist rett, de fleste rett utenfor delområdet, men ellers skjedde mye av universitetsveksten innenfor den eldre bygningsmassen. <\/div>

    <\/div>
    Ved Nygårdsgaten ble det revet en del hus på 1970-tallet, bl.a. et helt kvartal i forbindelse med byggingen av Grieghallen. Nygårdstangen var etter hvert et nedslitt strøk, og på 1980-tallet var det planer om storstilt byfornying her. En god del leiegårder ble revet de neste tiårene og erstattet av nye boligbygg. De resterende leiegårdene er nå stort sett rehabilitert.<\/div>

    <\/div>
    Karakterisering<\/div>
    Området<\/div>
    Så godt som hele det opprinnelige gatenettet er intakt, og i de fleste deler av området er omtrent hele den opprinnelige bygningsmassen i behold. Som helhet har strøket dermed beholdt karakteren av sent 1800-tall. Samtidig er det variasjoner mellom ulike deler av strøket, både avhengig av den opprinnelige bebyggelsens art, hvor mye av den som er bevart og de nyere byggenes karakter. <\/div>

    <\/div>
    Opplevelsen av området er preget av terrenget, som for en stor del er en ganske bratt skråning. Alle tverrgatene løper rett oppover bakken; noen steder måtte man gi opp å lage en sammenhengende gate, og de stanser brått mot en høy forstøtningsmur. De viktigste tverrgatene har en nesten monumental karakter \u2013 Vestre Torggate og Christies gate med hhv. Johanneskirken og Bergen Museum som fondmotiv øverst i bakken, og den brede, trebeplantede Strømgaten. Derimot ble den gamle Nygårdsalleens trase beholdt, og Allégaten løper derfor på skrå oppover høyden, med en mindre stigning. <\/div>

    <\/div>
    Bebyggelsen<\/div>
    Utfra bebyggelsen kan området deles opp i mindre deler, med noe ulikt preg. Det meste av bebyggelsen i den nordvestlige delen av området, til og med Vestre Torggate, er 3-4 etasjers murleiegårder fra 1880- og 90-årene, med pussede fasader i nyrenessanse. Innimellom er det enkelte bygninger fra begynnelsen av 1900-tallet, i ulike formspråk der både jugendstil og nybarokk er representert. Konsertpaleet og Turnhallen er to viktige offentlige byggverk, begge tegnet av Egill Reimers rundt 1. verdenskrig. Det eneste større moderne innslaget her er kinosenteret Magnus Barfot. <\/div>

    <\/div>
    Området langs Olav Kyrres gate og Christies gate er også preget av 1800-tallet, men har en mer landet karakter. Forretningsgårder langs Nygårdsgaten, flere offentlige bygg \u2013 bl.a. St. Paul katolske kirke, Bergens arbeiderforenings forsamlingssal fra 1860 (senere bl.a. kino, nå sterkt ombygd), og U. Pihls skole. <\/div>

    <\/div>
    Oppover i høyden ligger en gruppe murvillaer i ulike stilarter \u2013 bl.a. nygotikk, fransk og italiensk nyrenessanse. Kvartalene på begge sider av Strømgaten er bygget ut i 1870-80-årene, for det meste med 2-3 etasjes hus i en særegen konstruksjon der selve bygningskroppen er laftet, men hvor huset har murfasade mot gaten. Denne typen henger sammen med murtvangsbestemmelser i bygningsloven. Fasadene er stort sett relativt enkelt dekorert i senklassisisme/nyrenessanse, men her er også nygotikk i ulike varianter. <\/div>

    <\/div>
    Øverst mot Nygårdsparken ligger det fornemme eneboliger i rekke, med forhager, og i rikt utformet nyrenessanse eller nygotikk. Sammen med den buktende Parkveien og selve parken ble det her skapt et svært malerisk bybilde. En lovendring i 1883 gjorde slutt på trehusene med murfasade, og etter det ble det stort sett bygget hus der alle yttervegger var av mur (de såkalte skorsteinshusene). <\/div>

    <\/div>
    Sørøstre del av området preges av slike 3-4 etasjers murleiegårder. På Nedre Nygård dominerer en enkel nyrenessanse \u2013 dette var arbeiderboliger som følgelig ble enkelt dekorert. Nær halvparten av leiegårdene her er skiftet ut, stort sett i 1990-årene, med nybygg som i noe varierende grad er søkt tilpasset den eldre leiegårdsbebyggelsen i gesimshøyde og formspråk. Oppover i lien er det derimot lite som er revet. Dette var et middel- og overklassestrøk, og leiegårdene her er derfor rikere arkitektonisk utformet, ofte med balkonger, karnapper og mer variert fasadedekor. I noen gater er det små forhager, mens andre ble gjort til gatetun på 1980-tallet og utstyrt med trær, benker etc.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":-32220.088331751962,"y":6733459.622393779,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Bergen Møhlenpris murbyen","TYPEID":0,"OBJECTID":70,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet Møhlenpris ligger sørvest for Nygårdshøyden, på det forholdsvis flate partiet mellom denne og Damsgårdssundet. Mot nordvest avgrenses delområdet av Puddefjordsbroen, i sørøst av det tidligere verftsområdet på Marineholmen.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Delområdet Møhlenpris har nasjonal interesse fordi det er en godt bevart bydel fra slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet, med det opprinnelige gatenettet og det aller meste av den opprinnelige bebyggelsen bevart. Øvre deler har homogen murleiegårdsbebyggelse fra slutten av 1800-tallet, i 3-4 etasjer og til dels med svært fornemt preg. Denne type bebyggelse finnes i større omfang i Norge kun i Oslo og Bergen. Nedre deler av delområdet er bygget ut rundt 1. verdenskrig, med bl.a flere viktige eksempler på sosial boligbygging i kommunal regi, et karakteristisk uttrykk for tidens aktive sosialpolitikk. Samlet viser strøket, i fysisk konsentrert form, det sosiale spennet fra høyborgerlig til arbeiderklasse. Samtidig demonstrerer strøket endringene i både i arkitekturspråk og boligpolitikk rundt 1900, med mer vekt på gode boliger for alle, i en arkitektur mindre bundet av fortidens stiler.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Området var i middelalderen del av Munkeliv klosters eiendom, og etter reformasjonen del av Bergens takmark, der byens innbyggere kunne ha dyr på beite, hente ved etc. Møhlenpris har navn etter den bergenske storkjøpmannen Jørgen Thormøhlen. I 1678 fikk han festekontrakt på området, og her anla han en rekke industrivirksomheter, bl.a. trankokeri, reperbane og oljemølle. De fleste fikk imidlertid et ganske kort liv, og ble avviklet etter Thormøhlens konkurs. Da området ble innlemmet i Bergen kommune 1877, lå det en reperbane og et par lyststeder her, ellers stort sett beitemarker. Rett etter startet den bymessige utbyggingen. Området fikk en enkel rutenettsregulering, mens Olaf Ryes vei i skråningen ned fra Nygårdshøyden ga bedre forbindelse til resten av byen. De følgende tiårene ble Møhlenpris, og da, bygget ut med 3-4 etasjers murleiegårder. Mye av bebyggelsen, særlig kvartalene nærmest Nygårdsparken, fikk et ganske fornemt preg. I området langs sjøen ble det også etablert noe industri, med Mjellem & Karlsens verft som den viktigste virksomheten. Ved sørøstenden av området ble Møhlenpris idrettsplass anlagt 1899. Som ellers i byen medførte byggekrakket i 1899 en pause i utbyggingen; rundt halvparten av tomtene var da bebygget. Da byggevirksomheten tok seg opp igjen et tiår senere førte nye lovbestemmelser til at mange av husene ble bygget lavere enn før, ofte kun i to etasjer. Bolignøden etter bybrannen i 1916 førte til at kommunen gikk inn og bygget store boliganlegg. Andre viktige anlegg var Møhlenpris skole fra 1912 og Trikkehallen fra samme tid. Møhlenpris var stort sett ferdig utbygget i 1920-årene. Siden har endringene stort sett skjedd i ytterkantene av området. I nord ble Puddefjordsbroen bygget 1956. Nye veianlegg i forbindelse med den, og tunneler under Nygårdshøyden førte på 1980- og 90-tallet til at den nordligste rekken med kvartaler ble revet. I motsatt ende av Møhlenpris har det etter år 2000 vært en viss utbygging på tidligere verfts- og industritomter. <\/div>

    <\/div>
    Området<\/div>
    Det geometriske prinsippet for bebyggelsesstrukturen i området er rektangulære kvartaler på 40 x 60 meter. Kvartalenes Lengderetningen ligger langs kotene i det svakt skrånende terrenget mellom Damsgårdsundet og Nygårdshøyden. Dette gir et strengt rettvinklet gatenett som avgrenser og bidrar til områdets egenkarakter. <\/div>

    <\/div>
    Bebyggelsen<\/div>
    De eldste gårdene er fra siste halvdel av 1800-tallet og ligger i de to rekkene av kvartaler mot Nygårdshøyden, og avgrenses mot sydvest av Professor Hansteens gate Bebyggelsen her er hovedsakelig oppført i nyrenessanse i 3 etasjer med trange bakgårder. Noen av bygningene er sammenhengende trehus i to etasjer i enkel sveitserstil.På nedsiden av Professor Hansteens gate ligger det 3 kvartaler med bebyggelse i nordisk nybarokk, hvor kvartalene åpner seg mot sydvest. Mot Sotraveien i nordvest er det kommet til ny bebyggelse som bryter med områdets karakter i både skala og volum.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":-31616.232370513913,"y":6735026.097721817,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Bergen Krohnengen Wesselengen","TYPEID":0,"OBJECTID":71,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet Krohnengen og Wesselengen ligger høyere og rett nord-øst for delområdet "Fjellsiden". Området avgrenses av Henrik Wergelands gate mot vest, Krohnengsgaten mot øst, Arbeidergaten mot nord og Skansen i syd.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Trehusbebyggelsen på Krohnengen og Wesselengen har nasjonal interesse fordi den er et av de tidligste eksemplene på sosial boligbygging i Norge. Den foregriper den bevegelsen som på begynnelsen av 1900-tallet fikk samlebetegnelsen \u201dEgne hjem\u201d. Denne bevegelsen hadde som mål å gi arbeiderklassen egne boliger. <\/div>

    <\/div>
    Videre er det arkitektonisk og byplanmessig interessant og se hvordan datidens planidealer med en strengt regulert rutenettplan, i kombinasjon med den tradisjonelle bergenske trehustypologien, skaper et unikt boligområde med helt særegne kvaliteter. I det tilgrensende NB!-området \u201dFjellsiden\u201d finner vi den samme trehustypologien, men her er struktureringen organisk og frittvoksende. <\/div>

    <\/div>
    Krohnengen og Wesselengen dokumenter derfor hvordan samme bygningstypologi kombinert med helt andre planidealer, gir et tydelig lesbart område med en kontrasterende egenkarakter. De særpreg som karakteriserer de forskjellige utbyggingsområdene fra denne perioden må bevares, både når det gjelder byggeteknikk og planidealer.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Historikk<\/div>
    I årene 1870 - 1910 ble det gjennomført en boligutbygging av Fjellsiden nord og Sandviken. Bergen var inne i en periode med sterk økonomisk vekst, samt en stor økning av folketallet pga. tilflytting og fødselsoverskudd. Følgelig var behovet for nye boliger stort. Det ble gjennomført både private og offentlige boligprosjekt, men kommunen stod bak noen av de største og mest interessante. Dette gjaldt bl.a. utbyggingen av grunnen til de tidligere gårdene Krohnengen og Wesselengen, som i 1868 ble regulert til boligområde for arbeidere. <\/div>

    <\/div>
    Krohnengen fikk sitt navn ved at Claus Krohn kjøpte en del av Meyerengen av Albert Henrik Meyer i 1786. På begynnelsen av 1800-tallet startet eieren av gården Krohnengen Bræderie og Malterie, som senere ble kjøpt av Hansa bryggeri. Abraham Henrik Wessel kjøpte en del av Lungegården i 1723, og dette området skiftet da navn til Wesselengen. <\/div>

    <\/div>
    Krohnengen gård ble lagt ut for salg i 1866, og Bergen kommune kjøpte eiendommen. Like etter solgte eier av Wesselengen også store deler av sin eiendom til kommunen. I en tid med stort behov for boliger, satt Bergen Kommune med et stort stykke nesten ubebygd mark nær byen som kunne reguleres til boligbebyggelse. <\/div>

    <\/div>
    Boligbebyggelsen kunne tillates oppført i tre da Krohnengen og Wesselengen ble definert utenfor sentrumsområdet, og således ikke var omfattet av murplikt. Området lå også høyere enn byens utbygde vannledningsnett, og kommunen gikk for første gang vekk fra regelen om at grensen for vannverket bestemte grensen for bymessig bebyggelse. Brannsikkerheten for området ble betydelig redusert, og mangelen på vann gjorde området mindre attraktivt for velstående boligbyggere. Dette var en av grunnene til at boligområdet ble regulert til mindre bolighus for arbeidere.<\/div>

    <\/div>
    Reguleringskommisjonen gjennomførte en enhetlig regulering av området i 1868 etter datidens planidealer, med et strengt regulert rutenett med rektangulære kvartaler langs fjellsiden. Området ble bygget ut i 1870-årene. <\/div>

    <\/div>
    Krohnengen og Wesselengen blir en av de siste større reguleringer og utbygginger av trehus i sentrumsnære områder. Området var stort sett utbygd i 1880, unntaket var to kvartaler mellom Professor Dahlsgate og Henrik Wergelandsgate der Krohnengen gård lå, og tre kvartaler i sør der gårdsbebyggelsen på Wesselengen lå. Disse områdene ble bygget rundt århundreskiftet. De opprinnelige husene som tilhørte gårdene ble revet i forbindelse med utbyggingen.<\/div>

    <\/div>
    Kommunens målsetting om at folk fra arbeiderklassen skulle bosette seg i dette området i selveiende hus, og ble i stor grad en realitet. <\/div>

    <\/div>
    Karakterisering<\/div>
    Området<\/div>
    Terrenget på Krohnengen og Wesselengen var svært bratt slik at gjennomføringen av en streng rutenetts-regulering etter datidens planideal krevde noen tilpasninger. Kvartalene strekker seg langs åssiden i lengderetning hvor det ikke er fullt så bratt, forstøtningsmurer er bygd opp, og \u201clanggatene\u201d Claus Fastingsgate og Professor Dahlsgate er anlagt i to nivåer. Gatene har en bredde på 12,5 meter og 3/4 av tomtearealet ble i sin tid tillatt bebygget til boligformål. I tverrgatene ser man flere tilpasninger ved hjelp av terrassering og anleggelse av trapper.<\/div>

    <\/div>
    Bebyggelsen<\/div>
    Bebyggelsen er karakteristisk i sin konsekvente strukturering av bygningene. Bolighusene er plassert i stramme rekker mot syd-vest. Boligrekkene har utsikt over vågen med sol og luft. På skyggesiden, mot nord-øst, kontrasteres de stramme bolighusene av de frittvoksende uthusene . Disse bakbygningene er karakteristisk for bebyggelsen på Krohn- og Wesselengen. Den regulerte trehusbebyggelsen er oppført i senklassisme med enkel sveitserstil i detaljene. Takene er utformet med den karakteristiske halvvalmen som er så vanlig for en stor del av trehusbebyggelsen i Bergen.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":-33063.29350141625,"y":6728011.995154728,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Bergen Konow Lund-villaene","TYPEID":0,"OBJECTID":72,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet er et villaområde på Kråkenes, avgrenset av Nordåsvannet og eiendomsgrensen for Frederik Konow Lunds eiendom før utparselleringen.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Det er knyttet nasjonal interesse til Konow Lunds arbeider på Kråkenes, samt den fredete bygningen Sophies Minde fra 1810, som var hans bolig. Området representerer både et viktig stykke norsk arkitekturhistorie, samtidig vitner det om den samfunnsmessige utvikling knyttet til voksende middelklasse med ønske om å bo i enebolig i sentrale byområder.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Fredrik Konow Lund<\/div>
    Frederik Konow Lund var en Bergensarkitekt som virket i fra 1920-årene fram til 60-tallet. Han var født i 1889 og tok arkitekteksamen i Dresden i 1914. Den største delen av produksjonen hans besto av eneboliger, men han tegnet også større bygg og sto for restaureringen av en rekke kirker.<\/div>

    <\/div>
    Frederik Konow Lund var sentral blant arkitektene i den såkalte \u201dBergens-skolen\u201d på 1930-tallet. Ved siden av Oslo-arkitektene Magnus Poulsson og Arnstein Arneberg var han en av de mest betydningsfulle representantene for sin tids byggekunst. Mens de to førstnevnte skapte en østlands-stil, skapte Konow Lund en vestlandsstil. Hans verker er å finne i Bergensområdet og vestlandet for øvrig, fra Tafjord i nord til Stavanger i sør.<\/div>

    <\/div>
    I en tid dominert av høy hastighet innenfor utvikling av ny teknologi, nye byggemetoder og høy aktivitet i diskusjonen rundt arkitekturstiler nasjonalt og internasjonalt, tok Konow Lund utgangspunkt i lokal byggeskikk og håndverkstradisjon og videreførte ideene fra den engelske Arts- and craftsbevegelsen. På tross av utdannelsen i Tyskland var det denne arkitekturens filosofi som fikk dominere hans produksjon livet ut. Konow Lunds arkitektur avspeiler at han profesjonelt hadde en fot i historien, samtidig som han evnet å tolke samtiden inn i denne rammen.<\/div>

    <\/div>
    I de byggverk som står igjen etter arkitekt Frederik Konow Lund finnes i tillegg til forankring av lokal, for det meste Vestlandsk byggeskikk, en poetisk tilnærming til stedet. Tolkning av topografi og himmelretninger, og anknytningen til disse, er tydelig reflektert i arkitekturen gjennom planløsninger og materialbruk. Som arkitekt var Konow Lund kjent blant klientene for å være kompromissløs. Den klare gjennomføringsevnen er godt lesbar i byggverkene hans. <\/div>

    <\/div>
    Villaene på Kråkenes<\/div>
    Ved Konow Lunds bortgang i 1970 var det oppført en rekke eneboliger som alle var utstykket fra eiendommen i tilknytning til hans egen bolig Sophies Minde. Ca. 30 av villaene i området er tegnet av Konow Lund selv. Eiendommen var i familiens eie, og ble stykket ut og solgt som mindre enheter på 1920- og 30-tallet. De fleste av disse boligene er lite endret i tidenes løp, noe som gjør at området på Kråkenes består av en unik samling bygninger tegnet av denne betydningsfulle arkitekten. <\/div>

    <\/div>
    I tillegg er området utbygget i en tid med en ny type samfunnsmessig utvikling der middelklassen vokste og urban velstand ble forbundet med egen bolig på egen tomt, i passende størrelse og med kort avstand til byen. Området er dermed ikke kun arkitektonisk, men også byplanmessig interessant.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":-31672.059819800805,"y":6734872.295530084,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Bergen Fjellsiden","TYPEID":0,"OBJECTID":73,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområde Fjellsiden strekker seg fra Domkirken, langs Øvregaten og inkluderer skråningene vendt mot Vågen. Området er landskapsmessig knyttet til det sentrale byrommet rundt Vågen som en del av dette rommets vegger. <\/div>

    <\/div>
    Den nedre delen av området med middelaldergrunn er også inkludert i delområde Middelalderbyen, men er for øvrig beskrevet her. Øverst i området ligger Skansedammen og Skansen Brannstasjon fra 1903, som er fredet. Fjellsiden lå innenfor bygrensen i utkanten av middelalderbyen, og markene fungerte som byens takmark frem til de ble bebygget. <\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Den sammenhengende trehusbebyggelsen representerer en sjelden historisk struktur både nasjonalt og internasjonalt. I området finner man både urban bebyggelse og enkelte rester etter gårdstrukturer fra før 1870. <\/div>

    <\/div>
    Den tidlige urbane bebyggelsen har sitt utgangspunkt i førindustriell tid. Trehusbebyggelse har utviklet seg fra middelalder fram til annen halvdel av 1800-tallet og er en del av en urban struktur som strekker seg fra Stadsporten i sør til Bryggen, Bergenhus, Stølen og Skuteviken i nord. Den representer store antikvariske verdier både som enkeltobjekt og som helhetlige miljøer. <\/div>

    <\/div>
    Restene etter gårdsanleggene forteller også en viktig del av områdets historie, og har meget høy antikvarisk og egen- og miljøverdi.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Veinettet<\/div>
    Middelalderske veifar ligger til grunn for deler av gatenettet i området slik som Øvregate og Lille Øvre gate med tverrgående allmenninger og smug. Viktige kommunikasjonsstrukturer utover i området er Den Trondhjemske postvei. <\/div>

    <\/div>
    Området har også veinett som er anlagt etter planidealer som kommer til uttrykk i 1888-planen og i 1911-planen. Rekreasjonsveiene Fjellveien og Fløisvingene er tidstypiske og viktige trekk i landskapet.<\/div>

    <\/div>
    Trehusbebyggelsen<\/div>
    Delområdet er rikt på tidlig urban trehusbebyggelse. Denne strukturen utviklet seg fra middelalderen fram til andre halvdel av 1800-tallet. Trehusbebyggelsen strekker seg som et sammenhengende urbant område fra stadsporten i sør til Bryggen, Bergenhus, Stølen og Skuteviken i nord.<\/div>

    <\/div>
    På 1600-tallet bygget en del av kjøpmennene på Tyskebryggen sine bolighus på oversiden av Øvregaten. Bak våningshusene lå gårdsplasser med bryggerhus og tjenerfløyer, bak dem igjen lå terrassehager opp mot fjellet. Ovenfor disse hagene bygget sjøfolk og arbeidsfolk sine småhus, som ofte var flyttet dit fra andre steder.<\/div>

    <\/div>
    I 1702 brant det meste av denne bebyggelsen, men det er mulig at enkelte hus ble spart. Etter brannen ble bebyggelsen gjenreist på gamle tomter. Utover 1700- og 1800-tallet ble hagene bak bebyggelsen i Øvregaten borte, og det ble reist ny småhusbebyggelse. På Martinskirkens grunn og kirkegård ble det i 1739 bygget en fattigskole, Christi Krybbe skole. <\/div>

    <\/div>
    Dagens tilstand<\/div>
    Langs Øvregaten ligger fremdeles noen av de gamle bolighus fra 17- og 1800-tallet. Mellom dem ble det bygget høye murgårder rundt århundreskiftet. Lille Øvre gate fra Vetrelidsalmenningen til Domkirken med områdene ovenfor og nedenfor gaten, har beholdt mye av sin egenart fra tiden etter brannen i 1702. Gateløp og eiendomsstruktur kan være beholdt helt fra middelalderen. Området består av enkelthus som kan dateres tilbake til 16- og 1700-tallet, mens hovedtyngden av bebyggelsen er fra 1800-tallet. <\/div>

    <\/div>
    Området har unngått store branner etter 1702, og bebyggelsen har vært stabil. Her finner vi noe av byens eldste småhusbebyggelse. Husene er bygget av tre og ligger tett sammen langs trange smau og trapper i det bratte terrenget. Noen murgårder er oppført innimellom og ut mot allmenningene.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":-31427.750179550985,"y":6732450.940985382,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Bergen Danmarks plass","TYPEID":0,"OBJECTID":74,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet omfatter et lite byområde rundt Danmarks plass og nordover et par kvartal langs Nygårdsgaten.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Funksjonalismen var et markant brudd med tidligere tiders stilarter innenfor arkitekturen, og var og er omdiskutert. Flere viktige bygningsmiljøer fra denne tiden har som følge av dette gått tapt. De viktigste gjenstående kulturminner som representerer denne tiden finnes i form av enkeltobjekter. Danmarks plass utgjør et unntak i denne sammenheng, i og med at det er et nærmest helhetlig gjennomført urbant plangrep i typisk funkis stil. I tillegg har det har en regional koloritt i utførelsen med Ole Landmarks signatur. Dette i sum gjør at Danmarks plass har nasjonal interesse som byområde.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Delområdet består av en plassdannelse med enhetlig funkis arkitektur med innslag av art deco syd for Bergen sentrum, tegnet av arkitekt Ole Landmark i slutten av 1930 \u2013 årene. <\/div>

    <\/div>
    1800-tallet<\/div>
    Før kommunesammenslåingen i 1915 var området en del av Årstad herred, sterkt preget av den umiddelbare nærheten til det regionale knutepunktet Bergen. <\/div>

    <\/div>
    Siden industrialismens inntog i byregionen fra midten av 1800 \u2013 tallet, ble det lagt til rette for industri og produksjon her, da man ikke ønsket disse funksjonene for nær Bergen by. En bro ble åpnet over sundet i 1852, og kontakten til sentrum fikk en ny dimensjon, etter å i årtier ha blitt ivaretatt av fløttmannsbåter. Tilførselsveiene på begge sider av broen ble forbedret, og særlig på sørsiden av sundet ble området snart preget av trafikk til og fra øst, vest og sør, og mot Bergen sentrum i nord. I 1883 ble Vossebanen åpnet, og i 1909 utvidet til bredsporsbane med kontakt over til Østlandet. Industrien vokste, og med denne ble også strøkene for arbeiderboliger strukket oppover fjellsidene.<\/div>

    <\/div>
    1900-tallet<\/div>
    Første utkast til utforming av Danmarks plass eksisterer i form av en skisse fra 1915, da trafikken over broforbindelsen til Bergen ble av et volum som tilsa en ny organisering av trafikksystemet. På denne tid ble det foreslåtte krysset omtalt som Kronstad torv, og en løsning for bedret forbindelseslinje mellom øst og vest på stedet var en av forutsetningene i planleggingsarbeidet. <\/div>

    <\/div>
    Først i 1930 ble det utlyst en arkitektkonkurranse, der Ole Landmark med forslaget \u201dFirkant\u201d gikk seirende ut. Planen ble gjennomført for hele plassen unntatt det nordvestre hjørne, og arkitekt Landmark fikk noen år senere oppført nok et byggverk i området; Forum kino.<\/div>

    <\/div>
    Bebyggelsen er formet som en karakteristisk åpen karrebebyggelse rundt plassen med butikker på gateplan og boliger over i bygninger på fire og fem etasjer. En viktig del av anlegget er Forum kino, som er midlertidig fredet og som regnes som Landmarks hovedverk. Kinoen ble påbegynt 1936, men ikke fullført før etter krigen i 1946. I forlengelsen av Forum kino ligger Bien apotek hvor ekspedisjonslokalet med noenlunde intakt interiør fra denne tiden og fasaden mot gaten er fredet. <\/div>

    <\/div>
    Kronstad torv ble omdøpt til Danmarks plass i 1946 i takknemlighet til Danmark for hjelp under annen verdenskrig.<\/div>

    <\/div>
    Arkitekten<\/div>
    Ole Landmark (1885 \u2013 1970) åpnet egen praksis i 1910. Han var en av de fremtredende Bergens \u2013 arkitektene, og en av de som gikk over fra det som i ettertid har blitt kalt den senhistoristiske stilen til funksjonalismen. I tillegg til Danmarks plass står en rekke bygninger igjen som en del av hans produksjon. I Bergen nevnes kunstsamlingen Rasmus Meyers samlinger (1924), Storetveit kirke (1930) og Florida sykehus (1937).<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":-31842.55974565632,"y":6734071.534929804,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Bergen Byparken","TYPEID":0,"OBJECTID":75,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet består av Lille Lungegårdsvann, Byparken med Festplassen, det fredete Bergen Offentlig Bibliotek øst for dammen og bygningsrekken langs sydsiden, bla med Bergen Kunstforening og Rasmus Meyers samlinger tegnet av Ole Landmark, samt Grieghallen på baksiden.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Med den frie utsikten til Ulriken og Fløyfjellet er Lille Lungegårdsvann og Byparken blitt et sentralt byrom i Bergen. Det gir et sterkt og artikulert uttrykk for byens karakter og identitet, og er av nasjonal interesse både som byrom og som grøntstruktur. Den nyanlagte Festplassen bygger opp under kvalitetene i dette byrommet samtidig som det tilføyer nye kvaliteter.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Den formale stil i offentlige parker fikk sitt gjennomslag i 1920-årene i norske byer i parken ved Lille Lungegårdsvann. Den lille innsjøen ble strammet opp i polygonform med oppmurte bredder og omgitt av regelmessige rekker av lindetrær. <\/div>

    <\/div>
    Inspirasjonskilden var nyere offentlige parker i våre naboland utformet i den formale stil. Tyske \u201dfolkeparker\u201d fra århundrets første tiår dannet viktige forbilder. De gjenspeiler motiver fra de europeiske barokkhager med den åpne \u201dfolkeplenen\u201d i stedet for barokkens parterre og med alleer og skyggefulle treplantninger som ytre ramme.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":30512.51087387144,"y":6688996.788640421,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Odda Smelteverkstomta","TYPEID":0,"OBJECTID":76,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet består av de gamle industritomtene ved elva Opo i Odda.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    I delområdet Smelteverkstomta har det meste av den bevarte bygningsmassen inne på smelteverksområdet en høy grad av autensitet. Kulturminnene på Odda smelteverk er unike da det ikke finnes tilsvarende bevarte eksempler andre steder. Tyssedal og Oddas sentrale posisjon i norsk industrihistorie gjør at kulturminnene vurderes å ha nasjonal interesse. De bevarte industriminnene er i seg selv en kunnskapskilde om teknologi, sosiale forhold og byggeskikk. Deler av smelteverkstomta er midlertidig fredet.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Karbid- og Cyanamidfabrikk bygges i Odda i 1906, mens Tysso i Tyssedal bygges ut for å generere kraft til fabrikken. Produksjonen av karbid starter i 1908. Mulighetene i området var unike. Hardangervidda som et kjempestort nedslagsfelt for oppsamling av vann, muliggjorde fornybar energi i form av vannkraft og la grunnlag for kraftstasjonen i Tyssedal. Utbygging av fossekraft og store fabrikker i perioden fra 1906-1918 var vesentlig for Tyssedals og Oddas bypregede utvikling og avgjørende for det industrielle gjennombrudd i Norge.<\/div>

    <\/div>
    Problemer oppstår fra 1916-17 med vareknapphet, krig til sjøs og prisstigning. Kombinert med økende konkurranse fra nyetablerte karbidfabrikker i Europa, fører dette til at smelteverket går konkurs i 1921. Konkurs for Tyssefaldene følger i 1923. Konkursen rammer Odda hardt. Skatteinntekter uteblir og kommunen iverksetter nøds-arbeidstiltak, som veibygging mellom Tyssedal og Odda.<\/div>

    <\/div>
    Virksomheten gjenopptas i 1924 med norsk eierskap og Odda Smelteverk får økende produksjon frem mot 1930. Oddasamfunnet viser seg sårbart for internasjonale konjunktursvingninger. Produksjon fortsetter under andre verdenskrig, mens anlegget forfaller og investeringene uteblir. <\/div>

    <\/div>
    Kraftmangel preger den kraftkrevende industrien og alminnelig forsyning. Byggingen av Mågelikraftverket i 1956 tilfører bedriften mer kraft. Samtidig følger fornyelse av store deler av produksjonsanlegget ved karbidfabrikken. Cyanamdifabrikken moderniseres og står ferdig i 1962. Stor grad av internasjonalisering av norsk industri preget 1960-årene. Skillelinjene mellom hjemmemarkeds- og eksportindustri viskes ut. Varierende nedbør medfører ujevn kraftforsyning. Økt behov for kraft, nødvendiggjør utbyggingen av kraftverket Tysse 2 og samkjøringsnett. Disse ferdigstilles i 1967. <\/div>

    <\/div>
    Økt fokus på miljøvern preger begynnelsen av 1970-tallet, og Odda Miljøvernkomité dannes. Produksjonsutstyr fornyes gjennom 1970-tallet. Svakt marked og stor konkurranse medfører innsats på kostnadsreduksjoner og kvalitetsforbedringer. Amerikanske eiere overtar i 1978. <\/div>

    <\/div>
    Odda Smelteverk opplever omsetningssvikt fra 2001 og konkurs i 2003. <\/div>

    <\/div>
    Produksjonslinja som består av importkai med siloer, taubane med bærekabel, skalltak over råvarelager, kalkovner, ovnshus III og cyanamidfabrikken og nitrogenanlegget i lindehuset står i 2011 i hovedsak slik det var da bedriften gikk konkurs. Tidlige dicyanamidfabrikk demontert i 2004 og ovnshus revet I og II og 2009.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":31769.869434376535,"y":6694588.408131203,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Odda Tyssedal","TYPEID":0,"OBJECTID":77,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Ca 6km nord for Odda, på østsiden av Sørfjorden. Mellom Tyssenuten (936 m.o.h) og Tveitanuten (1050 m.o.h) ved foten av Hardangervidda.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Hele Tyssedal kan betraktes som et monument over tidlig norsk vannkraft- og smelteverksutbygging og fremveksten av det moderne, industrielle Norge.<\/div>
    Tyssedal er et oversiktlig lokalsamfunn der den historiske utviklingen tydelig kan leses i de fysiske omgivelsene. Stedets historiefortellende betydning er spesiell i Norsk sammenheng. Kulturminnene i Tyssedal inngår i en stor helhet og sammenheng. De representerer opplevelsesverdier, kunnskapsverdier og bruksverdier.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Historikk<\/div>
    Odda og Tyssedal var destinasjoner for turisme på 1800 tallet. På denne tiden var det to gårder i Tyssedal, på hver sin side av elva Tysso. Tyssedal på nordsiden og Tyssedalstveit på sørsiden. Kommunikasjonen foregikk kun sjøveien. Turister ble fraktet med hotellskip og ble ført til severdighetene i Tyssedal og Skjeggedal med hest eller til fots. Det var ikke vei for hest og kjerre eller karjol. Turistveien mot Skjeggeda bygd i årene 1898 \u2013 1904, fulgte elva Tysso på sørsiden. De største tursitmålene var Tyssestrengene og Ringedalsfossen. Keiser Wilhelm II var flere ganger på besøk. <\/div>

    <\/div>
    For utenlandske industrietableringer var tilgangen på sikker og rimelig energi en av de viktigste etableringsfaktorene. Teknologien for å utnytte fossekraft til elektrisitet fantes allerede, og Tyssedals lokalisering ble sett på som unik. Tyssedal skulle levere kraft til den engelsk eide karbid- og cyanamidfabrikken i Odda.<\/div>

    <\/div>
    Etter 1906 startet utbyggingen av Tyssovassdraget med Sam Eyde som den første generaldirektør for Tyssefaldene. Kapital og kraftteknologi fra utlandet ble forent med lokale naturressurser og norsk og svensk arbeidskraft og steinhoggerkunnskaper, samt arkitektur- og bygningskunnskaper.<\/div>

    <\/div>
    Etter unionsoppløsningen i 1905, skjer det avgjørende hendelser både nasjonalt og internasjonalt som får stor betydningen for Tyssedals utvikling. Det utvikles og søkes etter en nasjonal byggestil påvirket av tidligere norsk byggeskikk. Elektrisitetens gjennombrudd er avgjørende med påfølgende kraftverk, smelteverk, kunstgjødsel og sement. Nye grupper funksjonærer vokser frem. Dette borgerskap var ulikt arbeiderklassen i aktiviteter (foreningsliv) og fremsto utad som fornemme og verdige. Formell dannelse og språkkunnskaper var en måte å skille seg fra arbeiderklassen på, men også en mulighet til å omgås utenslandske spesialister, styrerepresentanter og funksjonærer ved bedriftene. <\/div>

    <\/div>
    Staten blir mer aktiv for å motstå det utenlandske presset med store eierandeler i industri og kraftutbygging. Konsesjonslover ble innført sammen med en sosial lovgivning. Det ble fokusert på hygiene og kamp mot sykdommer (tuberkulose). Arbeiderbevegelsen med LO og Arbeiderpartiet vokser frem og det utvikles en sterk klasseidentitet. Politikken preges av industri- og arbeiderspørsmål. Tariffavtaler kjempes frem og kvinnene fikk stemmerett.<\/div>

    <\/div>
    «Egne hjem-bevegelsen» fikk grobunn i grupper fra ulike befolkningslag (NB! dette gjelder generelt i denne tiden og i Odda, men ikke i Tyssedal før langt seinere). Hjem for arbeiderfamilier skulle bygges, med tilhørende lite jordstykke hvor det kunne dyrkes hagevekster og jordbruksprodukter nok til familiens eget bruk. Hagedyrking og landlige omgivelser skulle gjenspeile sunnhet, og det å eie selv skulle gi respekt og selvfølelse. Boligområdet Tveitahaugen er et karakteristisk eksempel på hagebybebyggelse, (men ikke selveide boliger!). <\/div>

    <\/div>
    Stiftelsen av Tyssefaldene i 1906 var et resultat av mange års virksomhet for å sikre fallrettighetene gjennom oppkjøp fra jordeierne for NOK 420.000,-. Tyssefaldene kjøpte fallrettigheter som andre hadde kjøpt opp, samlet og solgt videre. Konsesjonslovene (1906-17) begrenset mulighetene for å selge vassdrag, bergverk, og skog til utlendinger. Konsesjon ble gitt for 100 år. <\/div>

    <\/div>
    Anleggsarbeidene kom i gang i 1906. Det krevde en stor arbeidsstokk av anleggsarbeidere med erfaring, og steinhoggere. Arbeidsstyrken var i perioder på ca 500 mann i Tyssedal/Skjeggedal og 1000 i Odda. Disse kom fra alle kanter av landet og utlandet. Arbeiderne brakte ikke bare med seg fagkunnskap, men sosiale erfaringer, interesser, og tradisjoner fra sine hjemsteder.<\/div>

    <\/div>
    Første byggetrinn ble gjennomført på 20 måneder og det kunne overføres strøm til fabrikken i Odda allerede i mai 1908. Anleggene var ferdigstilte sammen med Ringedalsdammen i 1918. Dammen var da Norges største. Nye utbygginger kom oppe i Skjeggedal i 1956 (Mågeli) og på 60-tallet (Tysso II). I 1980 kom den nye Oksla kraftstasjon i Tyssedal i drift. Denne \u201dovertok\u201d vannet fra Ringedalsdammen gjennom en ny tunell da Tysso I ble faset ut. <\/div>

    <\/div>
    Byggestil<\/div>
    Helhetlige bygningsmiljøer, byggeskikk og bygningsstruktur i boligbygging, kraftverksutbygging, industri og offentlig bebyggelse representerer hver for seg viktige kulturminner.<\/div>

    <\/div>
    Utvalgte enkeltbygg representerer en nesten kontinuerlig norsk bygningshistorie, bortsett fra et fåtall eksempler av funksjonalismeperioden. Dette forteller om et Tyssedals- samfunn i nedgangstider med liten byggeaktivitet i 30-åra og i krigsårene. På 50 tallet kom aktiviteten i gang igjen og gjenreisningsarkitekturen og husbanken styrte stilutviklingen. <\/div>

    <\/div>
    Klassisisme. 1780-1810. Tyssedal gård kan på et tidspunkt ha vært preget av klassisismen, selv om gårdshuset ikke er så gammelt. <\/div>

    <\/div>
    Emipre/Senempire. 1805-1870. Tyssedal gård mest preget av senempire. Gården var også skolestue. Gården Tyssedal ble solgt til A/S Tyssefaldene i 1911 og gårdshuset har vært doktorbolig/legebolig.<\/div>

    <\/div>
    Sveitserstil.1840-1920. Eksemplene finnes blant de aller første husene i Tyssedal bygget rundt 1900 før Tyssefaldene og kraftutbyggingen begynte å dominere stedet. Også sveitserhusene i Tveitabrotet bygd av grunneieren i 1908-9 for penger fra salg til utbyggerne, ble reist i sveitserstil/tradisjonell byggmesterstil. <\/div>

    <\/div>
    Historisisme og dragestil. 1860-1910. Slutten på denne perioden sammenfaller med vasskraftutbyggingen og Tyssefaldenes tidlige byggevirksomhet. Det er spesielt historisismen i murarkitekturen som dominerer. Eksempler er den fredede Tyssedal Kraftstasjon (Tysso I), administrasjonsbygget (nå museum), boligbygget \u201dSlottet\u201d, Festiviteten og skolen. Villaen ved Ringedalsdammen i Skjeggedal var oppført i dragestil. <\/div>
    Jugend 1890-1920. Typisk eksempel er Tyssedal Hotell. Jugenddetaljer på \u201dSlottet\u201d, skolen og administrasjonsbygget, samt interiør i kraftstasjonen. Mellom sveitserhusene i Tveitabrotet finnes noen trehus som faller inn under Jugendstilen. <\/div>

    <\/div>
    \u201dDet nye Norge\u201d. 1905-1930. Direktørboligen til DNN, senere TTI svært typisk eksempel. Eksempler på stilen i den historiserende murarkitekturen i funksjonærboliger og arbeiderboliger i Kvernhusteigen. Flere eksempler som Lille Skogly fra 1917.<\/div>
    Gjenreisning og husbank. 1940-1955. Egne hjem-prosjektet Skogly fra 1952. Tegnet av Boligdirektoratets arkitekter i Oslo. Karakter styrt av Husbankregler (sokkel). Oppført etter selvbyggerprinsipp.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":31288.69294984836,"y":6752087.7666285,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Voss Sentrum BSR","TYPEID":0,"OBJECTID":78,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet omfatter sentrumsområdet knyttet til Holbergsplassen, og strekker seg østover langs Tjørnavegen og Uttragata.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Tettstedstrukturen og byplanen for Voss er bevaringsverdig, sammen med byrommene. <\/div>
    Gjenreisningsplanen med bebyggelsen og by- og bygningsstrukturer i sentrum, viser forholdet mellom førkrigsbebyggelse og gjenreisingsarkitektur og er av nasjonal interesse. <\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Vossevangen ble lagt i grus under bombing i 1940, men ble senere gjenreist som en moderne småby. Den nye reguleringsplanen for Vossevangen var resultat av en arkitektkonkurranse, vunnet av Lars Tvilde, som deretter ble knytta til arbeidet i Brente Steders Regulering<\/div>

    <\/div>
    Våren 1940 vendte de kommunale myndighetene i flere av de krigsskadde byene seg til professor Sverre Pedersen ved arkitektavdelinga NTH i Trondheim for å få hjelp til å lage nye byplaner med tanke på snarlig gjenoppbygging av byene. Pedersen var en internasjonal autoritet i byplanlegging, og han hadde laget byplaner for mange av byene tidligere. 1. juli 1940 ble Pedersen av Administrasjonsrådet utnevnt til sjef for et nyoppretta kontor (et \u201dbyplandirektorat\u201d), kalt Brente Steders Regulering (BSR), som overtok arbeidet. <\/div>

    <\/div>
    De første planene var klare i september 1940. 25. september oppløste Reichskommisar JosephTerboven Administrasjonsrådet og innsatte sitt eget Reichskommisariat. Arbeidet i BSR kom under tysk kontroll. To tyske arkitekter reiste sammen med Pedersen rundt til alle byene og gjennomgikk planene på stedet. Tyskerne påpekte \u201dat det var tatt litt for meget hensyn til de lokale forhold og private grunneierforhold (og) ønsket også litt større dimensjoner på enkelte gater og en mer bevisst utformning av plassanleggene\u201d. På grunnlag av dette utarbeidet BSR nye planer, som ble stadfesta i 1942. <\/div>

    <\/div>
    Mangel på bygningsmaterialer og byggeforbud gjorde at lite gjenreisingsarbeid kom i gang før etter krigen. Etter frigjøringa ble 1942-planene lagt ut til offentlig ettersyn, men det ble stort sett gjort relativt små forandringer. Sverre Pedersen ble avløst av Erik Rolfsen som sjef for BSR.<\/div>

    <\/div>
    Det er få førkrigsbygninger igjen på Vangen. Om lag 1/3 del av husene ble jevnet med jorda under krigen, men like mange førkrigshus er revet i perioden etter. En del bygninger er blitt endret, men strukturen er i hovedsak intakt <\/div>

    <\/div>
    Spesielt er Hestavangen og området rundt kulturhistorisk interessant. Dette området er den siste tettbygde delen av sentrum før det åpner seg mot sør og mer åpent landskap. Før biltransporten var det på Hestavangen bøndene bandt hest og vogn når de transporterte varer til og fra Vangen. <\/div>

    <\/div>
    Middelalderkirken Vangskyrkja, murt i naturstein med takverk og tårn av tre er i særklasse den viktigste og mest særmerkte av alle bygningene på Voss. Både kirkens eksteriør, interiør og veggfast inventar er fredet. Andre sentrumsnære kulturminner er jernbanestasjonen knyttet til Vossebanen/Bergensbanen og turistnæringen med Fleischers hotell i sveitserstil, som også er ombygd og påbygd.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":133966.6673392079,"y":7018286.691976364,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Kristiansund Innlandet","TYPEID":0,"OBJECTID":79,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet strekker langs Garverigata og fjordlinja.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Innlandet er en av få områdene i Kristiansund som har sammenhengende bebyggelse fra før bombingen under andre verdenskrig. Hovedvekten av bebyggelsen stammer fra 17- og 18-hundretallet. Bydelen har Nasjonal interesse både som eldre helhetlig bymiljø og i kraft av enkeltbygningene.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Bydelen Innlandet slapp bedre unna bombingen i 1940 enn resten av sentrum. Innlandet har derfor det eldste bevarte byområdet med bebyggelse helt tilbake til 1600-tallet, men med hovedvekt på 1700 og 1800-tallet. <\/div>

    <\/div>
    Området består av en blanding av sjøhusbebyggelse, bolighus og uthus med stor spredning når det gjelder bygningstyper og alder, og inneholder den eldste bevarte bybebyggelsen i Møre og Romsdal med røtter tilbake til 1600-tallet. Spesielt interessant er bebyggelsen i Hønebukta der deler av den eldste bebyggelsen vokste frem på 1600-tallet. Her utviklet det seg senere viktige byfunksjoner og bydelsfunksjoner som tollbod, sykehus, skole, fengsel med mer. Lossiusgården, Skippergata 17, fra 1780 er fredet. <\/div>

    <\/div>
    Flere eldre verneverdige bygninger (Toldboden, Dødeladen, \u201dTahitibrygga\u201d og Kjønnøybrygga) ved Sundbåtkaia er restaurert på en vernefaglig god måte og tatt i bruk som arena for kulturaktiviteter. Dette har satt et positivt vernefokus på Innlandet, og har ført til at flere har satset på vern, blant annet gjennom bruk til ulike kulturaktiviteter. <\/div>

    <\/div>
    Bryggene og den gamle bebyggelsen er nå flere steder presset av byutvikling og utbyggingsprosjekter som er lite tilpasset den eldre bebyggelsens dimensjoner og miljøkvaliteter. Trafikkutviklingen representerer også en trussel mot kulturmiljøet i Kristiansund.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":133753.70680327524,"y":7019367.747803826,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Kristiandsund Moskvahaugen","TYPEID":0,"OBJECTID":80,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet omfatter et boligkvartal som ligger mellom Tollinspektør Flors gate og Oddvar Jullums gate.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Både sosialhistorisk og arkitekturhistorisk er området av nasjonal interesse som eksempel på mindre villabebyggelse for arbeider- og middelklassen. Området unnslapp bombarderingen av Kristiansand under andre verdenskrig, og er derfor en av få områder hvor hovedformen fra før dette stort sett er bevart.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Moskvahaugen er et av områdene i byen hvor det eksisterer helhetlige bymiljø fra før bombarderingen under andre verdenskrig. <\/div>

    <\/div>
    Bebyggelsen på Moskvahaugen består av mindre villabebyggelse bygd etter samlet plan på små tomter i mellomkrigstiden, på den tiden da Moskvatesene ble diskutert som heftigst i det Norske Arbeiderparti. Bebyggelsen står sosialhistorisk og arkitektonisk i sterk kontrast til den tilgrensende plysjbyen, selv om ingen av arbeiderne som tok initiativ til utbyggingen hadde råd til å bo der og håndverkerstanden overtok.<\/div>

    <\/div>
    Områdets integritet er truet ved at bygningene er i ferd med å få større og mindre tilbygg som gjør at noe av småskalapreget forsvinner. Det er også eksempler på uheldige vindusutskiftinger og andre fasadeendringer.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":133639.3090749511,"y":7019430.983107366,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Kristiansund Plysjbyen","TYPEID":0,"OBJECTID":81,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet ligger rett vest og nord for delområdet Moskvahaugen, og omfatter bebyggelse i tilknytning til Tollinspektør Flors gata, Oddvar Jullums gate, Lofotgata og Langgata.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Den sammensatte villabebyggelsen var karakteristisk for middelstandens og overklassens boforhold i Kristiansund. Miljøet er både sosialhistorisk og arkitekturhistorisk interessant for å lære om et bysamfunn som var preget av store klasseforskjeller. Sett i sammenheng med Moskvahaugen kommer disse sosiale ulikhetene til syne. Mange av bygningene har også stor og klar arkitekturhistorisk egenverdi.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Plysjbyen slapp unna bombardementet av Kristiansund under andre verdenskrig. Bydelen er derfor i stor grad bevart som helhetlig bymiljø som viser deler av den historiske byen. <\/div>

    <\/div>
    I plysjbyen villabebyggelse, hovedsakelig oppført i mellomkrigstiden/jobbetiden, men noen av bygningene er fra siste halvdel av 1800-tallet. Flere av husene har et meget påkostet preg. Stilartene spenner fra sveitserstil, nasjonalromantikk, jugendstil til 1920-tallsklassisisme og funkisstil.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":133718.0554710902,"y":7018812.541379926,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Kristiansund Sentrum","TYPEID":0,"OBJECTID":82,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet Omfatter sentrumsbebyggelse som ligger mellom Kaptein Bødtkers gate og Vågeveien.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Kristiansund er en av de mest særmerkte gjenreisningsbyene. I følge Sverre Pedersen var den en av hans hovedverk. Den har klare klassisistiske trekk i byplanen. Dessuten har bebyggelsen en til dels klart tilbakeskuende og historiserende karakter, noe som gjør at en kan være fristet til å utrope den til et tidlig eksempel på postmodernisme.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Store deler av sentrumsområdet på Kirkelandet ble ødelagt av tyske bomber i 1940. 28 % av landets samlede krigsskade på bygninger under krigen ble påført i Kristiansund, og Kristiansund var dermed den enkeltbyen som bidro mest til denne statistikken. På grunn av de store krigsskadene vedtok Administrasjonsrådet den 26. juli 1940 å etablere et eget gjenreisningsinstitutt i Kristiansund, som det eneste i landet. Arbeidet med gjenreisningsplanen ble ledet av professor Sverre Pedersen. <\/div>

    <\/div>
    Etter hvert ble arkitekt Erik Rolfsen tilsatt som leder av BSRs avdelingskontor i Kristiansund, frem til årsskiftet 1942/43, da han ble overført til gjenreisningsdepartementet i England. Han fikk i hovedsak ansvar for utarbeiding av soneplan for Kristiansund. Arkitekt Arne Korsmo ble tilsatt som byarkitekt i 1940, en stilling han hadde til 1942 da han ble avløst av Karsten Stang. I tillegg var flere lokale og nasjonalt kjente arkitekter engasjert for å planlegge enkeltbygg. <\/div>

    <\/div>
    Kristiansunds byplan er klart påvirket av et klassisistisk planideal, med utsiktsakser og sentrale plassdannelser. De to hovedaksene er Langveien, som peker mot Freikollen, og vinkelrett på denne, Kaibakken eller Oppfarten, som fører fra havnen opp til sentralplassen Kongens plass i krysspunktet mellom de 2 aksene. Oppfarten peker mot Tustnastabben i øst, tidligere også via sentrum i stålfagverksbuen i Nordsundbrua, som ble revet på slutten av 1990-tallet. <\/div>

    <\/div>
    Et annet byplanmotiv er havnefronten på begge sider av Oppfartens nedre ende. Havnefronten har stort slektskap med bebyggelsesmønsteret i de eldre kjøpmannstunene som opprinnelig omkranset havnen. Disse hadde tilbaketrukne våningshus med langfasaden mot havna og et fremskutt sjøhus/brygge på hver side, ofte med gavlveggen mot havnen. <\/div>

    <\/div>
    Ellers sto hagebyideen sterkt i byplanen, blant annet med et sentralt parkdrag som løper nordover fra sentralplassen Kongens plass til det går over i det gamle grønt-draget ved drikkevatnanlegget \u201dVanndamman\u201d og videre via Kringsjå ut til havet. Dette parkanlegget lå parallelt med utsiktsaksen Langvegen. Sverre Pedersen trakk sammenligninger med parken i Versailles, med utsiktsakse som fortapte seg i det fjerne. I parken i Kristiansund ledes blikket i retning Freikollen. <\/div>

    <\/div>
    Bebyggelsen hadde klare funksjonalistiske trekk, men samtidig med klare sideblikk til det historiske, med røtter i lokal byggeskikk. I de mest sentrale byområdene ble det ført opp branntrygg bebyggelse, for en stor del i armert betong. Dette var naturlig følge av brannkrav, men også resultat av en funksjonalistisk materialtankegang. Det langt mer tradisjonelle saltaket, som ble benyttet på de fleste av betongbyggene, brøt imidlertid med funksjonalismen. Volumsammenstillingen hadde, som nevnt, slektskap med oppbyggingen av de gamle kjøpmannstunene. <\/div>

    <\/div>
    Flere av de saltakskronede betongbyggene hadde også andre trekk som ledet oppmerksomheten mot det maritime. Øverst i gavlveggen var det i enkelte tilfeller vinduslignende små balkonger. Betongbyggene fikk ofte også et foredlet preg gjennom mineralittpuss i duse nyanser av grått grårosa, grågrønn, gråblå, med mer. En del forretningsbygg hadde butikkskilt med emblem som illustrerte firmanavn og bransje. For eksempel Sverdrup Bokhandel med sverdsymbol, Løveapoteket med løve osv. Butikkskiltene var også nøye inkorporert i fasadens komposisjon og design. De fleste forretningsbyggene var kombinasjonshus, med forretning i første etasje og kontor og eller bolig i de 2 øverste etasjene.<\/div>

    <\/div>
    De mer perifere sentrumsområdene består av rekkehusboliger av tre, bygd i 2 etasjer samt sokkeletasje og loft. Enkelte steder var også små butikklokaler i sokkelen. Disse rekkehusene hadde ellers et annet påfallende historistisk trekk. Inngangspartiet var ofte omrammet av en parafrase over klassiske portaler. Enkelte ganger nøyaktig kopi av de klassiske portalene som prydet 1700- og 1800-tallets kjøpmannshus i Kristiansund, andre ganger manierte utgaver, ofte med litt komiske innslag. Maskinistforeningens lokale har for eksempel propell som utsmykking i tympanonfeltet. <\/div>

    <\/div>
    De fleste av rekkehusene var formet over en felles lest. For å unngå konformitet valgte man en polykrom fargesetting der blå, røde, grønne og gule hus lå skulder ved skulder. Dette ga Kristiansund klengenavnet \u201dFargeskrinet\u201d eller \u201dDen polykrome by\u201d. <\/div>

    <\/div>
    I Kristiansund finnes også eksempler på markante offentlige byggverk fra gjenreisningsperioden, slik som Brannstasjonen, Rådhuset, Folkets hus, Dalabrekka skole, Norges bank, Biblioteket, og ikke minst Kirkelandets kirke av Odd-Kjeld Østby. Kirken, som ble bygget i 1963, markerte avsluttingen av gjenreisingsperioden, og var et av de første modernistiske kirkebygg i Norge. Den er en meget særpreget langkirke oppført i betong. Kirken er listeført<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":132624.93555778218,"y":7019357.617717067,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Kristiansund Kirkelandet","TYPEID":0,"OBJECTID":83,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet omfatter et grøntområde i tilknytning til Kirkelandet gravsted.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Byhistorisk og kulturhistorisk er Kirkelandet et meget interessant miljø, med stor verdi også som rekreasjonsområde. Store kvaliteter knyttet til både kulturlandskap, kulturminner og natur. Både Kirkelandet gravsted med oppmurte/terrasserte gravanlegg, urnenisjer i berget, spesielt forseggjorte og stiltypiske gravminner, samt råkoppkapellet av arkitekt Riverts, har kulturhistorisk og estetisk interesse på nasjonalt nivå. <\/div>

    <\/div>
    Også vannforsyningsanlegget ved Vanndamman og Kringsjå har nasjonal interesse. Anlegget består av murte drikkevannbasseng, vannoppsamlingsrenner på innsiden av murte spaserveger rundt Kringsjå og høytrykkbasseng. Det er et eksempel på enkel, men vakker ingeniørkunst som på en harmonisk måte er integrert i det sårbare landskapet. Selve landskapet har også estetisk verdi og verdi som rekreasjonsområde, som et kystlandskap som har blitt tilgjengelig som turområde gjennom parkmessige tiltak og etablering av spaserveger med støttemurer av naturstein på en estetisk god måte.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Delområdet Kirkelandet er et sammenhengende grøntområde med følgende komponenter:<\/div>

    <\/div>
    Vanndamman: Drikkevannsanlegg anlagt på slutten av 1800-tallet av stadsingeniør Bechstrøm, bestående av flere oppmurte dammer, vannoppsamlingsrenner innenfor murte promenadeveier på naboåsen mot nord, samt høytrykksbasseng. <\/div>

    <\/div>
    Kringsjå: Turområde med oppmurte spaserveier, fra den sentrale parken i gjenreisningsbyen og ut til havet. Disse går også via Varden (kopi fra 1970-tallet av utsiktstårn bygd for å markere byens 150-årsjubileum i 1892). <\/div>

    <\/div>
    Kirkelandets Gravsted: Innviet 1877. Anlagt på eiendommen \u201dJens Minde\u201d som i følge bystyret var \u201ddet eneste sted hvor det fans nogenlags jord i tilstrekkelig mengde til begravelsesjord.\u201d. Gravstedet ble lagt i et klart avgrenset, lavt dalføre ut mot havet. Dalen er avgrenset av bratte men lave åsrygger mot sør og nord. Ved utformingen av gravstedet har man dratt full nytte av kvaliteter og dramatikk som naturen legger opp til. <\/div>

    <\/div>
    Langs begge dalsider er det murt natursteinsplatåer der de økonomisk best stilte kjøpmannsslektene hadde sine familiegraver. Særlig er gravene i sørhellingen på nordsida av dalen påkostet. Enkelte steder er gravmonumentene formet som urner innfelt i små nisjer i bergveggen, inspirert av søreuropeiske gravskikker. 1800-talet gikk i Kristiansund under navnet Spansketiden, med nær kontakt med spansktalende land gjennom klippfiskeksporten. De minst bemidlete er gravlagt i dalbunnen, eller i de vestre deler av gravstedet lengst ut mot havet. <\/div>

    <\/div>
    Gravkapellet er tegnet av arkitekt Riverts i 1921, og ble innviet i 1928. Det har klassisistisk volumkomposisjon, med knapp detaljering og vegger av upusset, grovt tilhogd naturstein. I fondveggen er det glassmaleri utført av Per Vigeland.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":99923.31753776598,"y":6980645.317579096,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Molde Sentrum","TYPEID":0,"OBJECTID":84,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet ligger i Molde sentrum, Storgata, Rådhusplassen og nye Molde kyrkje er naturlige sentrum i området.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Storgata, Myrabakken og Torget/Rådhusplassen har arkitektur- og kulturhistorisk Interesse på nasjonalt nivå som hovedgrepet i Sverre Pedersen og BSR sin plan for gjenreising av Molde etter andre verdenskrig<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Reguleringsplanen for gjenreisninga etter krigen ble utarbeid av Sverre Pedersen i samarbeid med byingeniør Dørum. Forslaget til planen var klart i august 1940. Planen bygde på reguleringsplanen fra 1937, men fikk større spillerom etter bombingen. Av økonomiske årsaker bygde planen også på den gamle infrastrukturen. Grøntanlegg med roser mellom husene. Småhus av tre, med små hager utenfor mur-sonen. <\/div>

    <\/div>
    Det var store diskusjoner om størrelsen og utformingen av torget. Torget var en sentral del av hovedgrepet i gjenreisingsplanen. Inspirasjonen var Markusplassen i Venezia. «Innramma utsikt mot fjorden og fjellene\u201d var mottoet. Sverre Pedersen var særlig opptatt av å beholde fjordkontakten. På hver side av torget ble det anlagt ei rekke med gavlbygg. Planen ble godkjent 15.juni 1941. <\/div>

    <\/div>
    I mur-sonen ble det bygd murbygninger i 3 etasjer. Murtvang ga nytt hovedpreg, ulikt boligene i tre fra før krigen. Men tradisjonelt saltak og plasseringen langs Storgata og Myrabakken sitt gamle gateløp gjorde det mulig å kjenne igjen gamle Molde i planen. <\/div>

    <\/div>
    Et annet tradisjonelt trekk var kombinasjon av bolig og næring, noe som var et klart brudd med sonedelingsprinsippet i funksjonalismen. Et av få eksempel på reine forretningsbygg var Pettersongården, like vest for Torget, som på et elegant vis tar opp i seg kurvaturen i Storgata. <\/div>

    <\/div>
    Utanfor mur-sonen ble det bygd en del mer tradisjonstilpassede trehus. Eksempelvis svenskhusene i Henrik Ibsens veg, tradisjonelle trehus med saltak, vertikalt lektepanel og rutedelte vindu. Et annet typisk eksempel er Øvre veg 1, et skeivtekt trehus med liggende sulagt panel og rutedelte vindu. Gjenreisingsperioden bø ellers på mange rivaliseringer mellom tradisjonalister og modernister. Det hele endte med en forsiktig, tradisjonspåvirket modernisme. Det første modernistiske hus i Molde etter krigen var Gørvelalleen 1, et bolighus tegnet av Håkon Mjelva. <\/div>

    <\/div>
    Molde nye kirke er tegnet av Finn Bryn. Rådhuset, tegnet av arkitektene Cappelen og Rodahl, ble tatt i bruk 1966.<\/div>

    <\/div>
    Av enkeltbygg i sentrum er huset Myrabakken 8, fra gjenreisingen, fredet. I tillegg står den tidligere Tollboden som et av Moldes fineste eksempel på modernisme fra etterkrigstida. Tollboden har høye arkitektoniske kvaliteter. Moldes nye kirke ble innviet desember 1957.<\/div>

    <\/div>
    I de siste 20-30 år er det skjedd flere uheldige påbygg av bygningene på nordsiden av Storgata, hvor en har satt på en 4.etasje med flatt tak. Også på torget forran rådhuset er det satt opp et bygg, brukt til gatekjøkken, midt i siktlinjen mot fjord og fjell fra Rådhusplassen. Denne utviklinga bidrar til å svekke de opprinnelige og monumentale trekkene ved Sverre Pedersen sin plan.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":44968.35902382162,"y":6958147.729101905,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Ålesund Sentrum","TYPEID":0,"OBJECTID":85,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet Ålesund sentrum ligger på begge sider av sundet, og omfatter kvartalene som ble ødelagt av bybrannen i 1904, bygningsmassen som befinner seg innenfor og i kontakt med disse, samt planstrukturen for gatenettet.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Bebyggelsen i interesseområdet er preget av arkitektur innenfor jugendstilens epoke, og svært representativ for denne stilretningen. Gatenettet er også relevant, da denne reflekterer et ønske om orden og system i form av rektangulære kvartaler, men likevel tar hensyn til områdets topografi. I tillegg reflekterer byplanen av 1904 til en viss grad gatenettet slik det fremsto før brannen. Den gjenoppbygde byen framstår dermed som meget enhetlig med hensyn til arkitektur representativ for sin tid, med en byplan som reflekterer stedstilpasning både på topografisk og historisk nivå.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    I 1904 skjer det som endrer Ålesund, og gjør den til det vi kjenner den som i dag. Byen brenner en stormnatt i januar. Brannen tar til i et næringsbygg i Nedre Strandgate, og sprer seg raskt mot øst. Brannområdet omfattet sentrumsbebyggelser helt fram til Borgundveien. Etter denne dramatiske hendelsen ble Ålesund, gjennom en unik arbeidsinnsats av lokalbefolkning og tilreisende krefter, gjenoppbygget. <\/div>

    <\/div>
    Eiendomsholdere dannet spesielle solidariske kredittforeninger, og byggekapital ble reist. Etter 4 år fremsto byen på ny, oppført i mur og gjennomgående preget av tidens arkitektur, jugendstilen. Byplanen som er benyttet bygger for en stor del på reguleringsgrunnlaget som kan ses i Krums kart av 1898. En teppeby med typisk høyde i 3 etasjer, hvor byarkitekturen er artikulert som variasjoner over et tema. Innganger, fond og hjørner er markert på hver sin individuelle måte, fasader varierer mellom forretningens ekstroverte uttrykk og boligens noe mer tilbaketrukne, og fargebruk og detaljer er rikt variert.<\/div>

    <\/div>
    Den solide murbebyggelsen har motstått tidens tann gjennom årtier med vekst, tilbakegang, krig og byfornyelse. Store deler av Ålesund sentrum er per i dag omfattet av reguleringsplan med formål spesialområde bevaring. Planen ble stadfestet av Miljøverndepartementet 17. mars 2000. Byen er med i nettverk for byer preget av jugend \u2013 arkitektur, og det er opprettet et jugendstilsenter hvor det arbeides med formidling av kulturarven. Byens fysiske tilstand er god, men myndighetene opplever et press på utviklingssiden, spesielt med hensyn på detaljløsninger (for eksempel vedlikehold av vinduer), og større typer problematikk relatert til forretningsutvikling innenfor byens sentrumsstruktur.<\/div>

    <\/div>
    Ålesunds sentrumsbebyggelse på begge sider av sundet består hovedsakelig av bebyggelse oppført etter brannen i 1904. Innenfor dette området består de nasjonale interessene i all hovedsak av bygningsmassen som ble oppført i årene etter brannen, i arkitektur representativ for denne tiden. Bebyggelsen er preget av arkitektur innenfor jugendstilens epoke. Gatenettet reflekterer et ønske om orden og system i form av rektangulære kvartaler, men tar likevel hensyn til områdets topografi. I tillegg reflekterer byplanen av 1904 til en viss grad gatenettet slik det fremsto før brannen.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":473327.6463462506,"y":7463193.02641652,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Bodø Sentrum BSR","TYPEID":0,"OBJECTID":86,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet omfatter sentrumsbebyggelse i tilknytning til Sjøgata, Torvgata og Havnegata i Bodø.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Som gjenreisingsbebyggelse utført av BSR under annen verdenskrig er Bodø sentrum bymiljø av nasjonal interesse. Området har et nøkternt og funksjonelt uttrykk som var tidstypisk for den tidlige gjenreisningsbebyggelsen. I planen ligger også bruk av fondmotiv og sikteakser, som kjennetegner det meste av gjenreisningen under BSR.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Den 27. mai 1940 vil for all tid være risset inn i Bodøs historie. Fra klokken 1800 og i to og en halv time ble byen bombardert av 46 tyske fly, med det resultat at hele sentrum ble jevnet med jorda. Av byens 760 hus ble 420 hus ødelagt, av disse var 380 bolighus, og over 3 700 av byens 6 300 innbyggere ble husløse og 15 ble drept i angrepet. Mange av de 360 husene som sto igjen var sterkt ramponerte. <\/div>

    <\/div>
    Alt i juni henvendte formannskapet seg til arkitekt Kristofer Lange, som utarbeidet et forslag til reguleringsplan sammen med by-ingeniøren. Arbeidet ble overtatt av Brente Steders Regulering (BSR), som sammen med Lange utarbeidet en plan som ble vedtatt i 1942, og med mindre endringer vedtatt av bystyret etter krigen. På grunn av mangel på bygningsmaterialer kom ikke gjenoppbyggingen skikkelig i gang før i 1947. Gjenoppbyggingsfasen ble avsluttet med ferdigstillelsen av rådhuset i 1962. <\/div>

    <\/div>
    Reguleringsplanen er tegnet av arkitekt og professor Sverre Pedersen hvis byplansyn hvilte i klassisismen med gatefluktlinjer, bydannende rom og hovedsiktlinjer. Den nøkterne og funksjonelle arkitektoniske uttrykket bebyggelsen fikk, er tidstypisk for den tidlige gjenreisningsarkitekturen og er med på å gi Bodø særpreg. <\/div>

    <\/div>
    Ved lokaliseringen av viktige offentlige bygninger, ble terrenget utnyttet til å fremheve disse. Kirke, rådhus og Post- og telegrafbygget ble samlet og plassert på platået over sentrumsbebyggelsen. Rådhus- og kirketårnet ble videre fremhevet som fondmotiv ved enden av viktige sikteakser. Utsikt mot omkringliggende naturmiljø ble vektlagt i planleggingen.<\/div>

    <\/div>
    Rådhuset, Post- og Telegrafbygget og Bodø Domkirke som omkranser rådhusplassen, er tegnet av arkitektene Gudolf Blakstad og Hjalmar Munthe-Kaas. Kirken fra 1956 er fredet og bygningen fra 1903 rett bak kirken, som huser Nordlandsmuseet, er under fredning. <\/div>

    <\/div>
    Forretningsbebyggelsen ble plassert nede mot sjøen. Denne skulle være i mur, hovedsakelig i tre etasjer, men kunne gå opp til fire etasjer nede ved havna. Byens sentrum fikk på denne måten en relativ flat og homogen struktur. Mur- og pussarkitekturen besto hovedsakelig av rektangulære saltakshus med enkel detaljering og skifertak.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":472951.07835469267,"y":7462630.017764676,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Bodø Svenskebyen","TYPEID":0,"OBJECTID":87,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet omfatter boligområder i forbindelse med Torgny Segerstedts vei, Fredensborgveien og Prinsens gate vest for Bodø sentrum.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Svenskebyen representerer en viktig del av norsk boligbygging under okkupasjonen under andre verdenskrig. Boligområdet forteller historien om stor boligmangel etter at Bodø ble bombet i begynnelsen av krigen, og hvordan nødhjelp fra Sverige bidro til å reise nye boliger under okkupasjon. Området har bevart et helhetlig preg, til tross for at mange av bygningene er endret.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Etter bombingen av Bodø var bolignøden stor. Allerede i juli 1940 fikk Nasjonalhjelpen tilbud fra svenske Røde Kors om en gave på ferdighus av tre til krigsskadde kommuner i landet. I Bodø ble det bygget 30 tomannsboliger og 47 eneboliger med til sammen 107 leiligheter vest for sentrum. Svenskebyen i Bodø fikk en strengt symmetrisk strukturering, til forskjell fra en del andre \u201dsvenskebyer\u201d. Dette er med på å gi området dets helhetlige særpreg.<\/div>

    <\/div>
    Husene var prefabrikkert i Sverige som ferdige elementer, og ble montert på stedet. Bebyggelsen fikk et enhetlig preg med et enkelt formspråk. Svenskehusene ble bygget etter norske typetegninger, og har klare referanser til nordnorsk/trøndersk byggeskikk. Dette illustrerer datidens ønske om at boligene ikke bare skulle ha et norsk preg, men gjenspeile den regionale byggeskikken. <\/div>

    <\/div>
    Gjennom årene har de fleste hus gjennomgått endringer, men fremdeles det et par bygninger som er så godt som intakte.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":466987.514078912,"y":7560249.754415206,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Henningsvær Sentrum","TYPEID":0,"OBJECTID":88,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet sentrerer seg rundt Heimsundet. Bebyggelse på begge sider av sundet er med i delområdet som i grove trekk strekker seg langs Dreyersgate, Hellandsgata og Misværveien.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Kulturmiljøet i Henningsvær er tett, variert og sammenhengende, og har stor opplevelsesverdi knyttet til nær historie og levende fiskeri. Kulturmiljøet er uløselig forbundet med lofotfisket og lofottorsken. Sammen med lokaliseringen i et dramatisk kystlandskap, gir dette Henningsvær en sterk identitet som et sentralt fiskevær.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Miljøet rundt væreiergården, Heimgårdsbrygga og parken er det historiske sentrum i Henningsvær tilbake til 1800-tallet. <\/div>

    <\/div>
    Den sammenhengende kaifronten mot havnen er spesielt fremtredende og karakteristisk i Henningsvær. Heimsundet er slik stedets sentrale rom. Før Henningsvær fikk veiforbindelse i 1983 var det denne kontakten med sjøen og været som var stedets naturlige sentrum også for tilreisende og arbeidere i fisket. Bygningsmassen som utgjør kaifrontens fasade er brygger og fiskebruk i all hovedsak fra hele 1900-tallet, samt noen fra siste halvdel av 1800-tallet. <\/div>

    <\/div>
    Været hadde en markant vekstperiode fra 1920 til 1950. Bebyggelsen langs Heimsundet er i stor grad preget av bygninger fra slutten av denne perioden, med sine store, enkle og funksjonelle industribygg. De kjennetegnes ofte av at de har sammensatte bygningsvolumer, gjerne med sløyeskur mot kaia. Bygningene har enkle, robuste fasader, med et klart preg av næringsfunksjonen de var bygget for.<\/div>

    <\/div>
    Av eldre bygninger i tilknytning til Heimsundet er: <\/div>

    <\/div>
    \u201dAltona\u201d, som skal være et av de eldste brukene, men som har ukjent datering. Denne er svært endret i forbindelse med ombygging til bolig.<\/div>

    <\/div>
    \u201dHeimgårdsbrygga\u201d er å se på et foto fra tidlig på 1880-tallet, sammen med væreiergårdene \u201dRenergården\u201d og \u201dDrejergården\u201d. De tre sistnevnte bryggene er alle lokalisert til kaiområdet langs Heimsundet. De to væreiergårdene har gjennomgått ganske kraftig rehabilitering.<\/div>

    <\/div>
    \u201dSimonbua\u201d fra ca. 1875 er en av få gjenstående rorbuer sentralt i været. <\/div>

    <\/div>
    \u201dEngelskmannsbrygga\u201d skal være fra rundt 1905, men ble utbedret og reparert etter ødeleggelser under annen verdenskrig. Denne er i god stand i dag. <\/div>

    <\/div>
    Bolig- og forretningsbebyggelsen i Henningsvær ligger i en struktur bakenfor kaia, og har store kulturhistoriske verdier. Denne bebyggelsen har en svært variert arkitektur, med bolighus og butikkbygninger i en bymessig struktur. Bebyggelsen rundt torget og Dreyers gate på Heimøya er slik viktige miljø innen delområdet. Snekkerifabrikken fra 1947 er innlemmet i området. <\/div>

    <\/div>
    Forretningsbebyggelsen langs Dreyers gate, stedets handlegate, er med på å gi Henningsvær dets urbane preg. Bebyggelse fra midten av 1900-tallet preger gata. I Henningsværs \u201dstorhetstid\u201d fantes en god del forretninger/tjenesteytende virksomhet også på Hellandsøya, men dette preger ikke bebyggelsen i dag.<\/div>

    <\/div>
    Områder med boliger ligger bak forretningsbebyggelsen. Boligbebyggelsen er variert, men gir samlet et harmonisk inntrykk. Bygningene er hovedsakelig fra perioden 1920-1950. Mange er av type med relativt liten og kvadratisk grunnflate, kubisk form og saltak, men det er også en god del funkishus med pyramidetak. Variert og sterk fargesetting bidrar til karakteren.<\/div>","IMAGE_URL":"http://nb-ressurser.ra.no/nib_ressurser//rep/1175.jpg"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":478319.3225101184,"y":7566239.605549088,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Kabelvåg Parken","TYPEID":0,"OBJECTID":89,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet ligger i tilknytning til Parkgata, Sorenskrivergata og Torggata.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Delområdet er et tettsteds- og bymiljø som speiler Kabelvåg som tidligere \u201dLofotens hovedstad\u201d. Området er derfor av nasjonal interesse.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Bygningsmiljøet i delområdet omfatter parken, den opprinnelige sorenskrivergården fra 1880 \u2013 90, fengslet fra 1860-årene, \u201dWiik-gården\u201d, Fiskersykehuset fra 1865, samt eldre og nyere boligbebyggelse.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":460929.0612135946,"y":7354968.436765746,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Mo i Rana Moholmen","TYPEID":0,"OBJECTID":90,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet omfatter Moholmen som ligger rett vest for sentrum i Mo i Rana.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Mo i Rana har en unik regional betydning som handelssted for regionen, over grensen, og for samisk handelskultur. Den sammenhengende næringshistorien gjennom ulike tider og epoker i byen, gjør Moholmen, som stående kulturminne, til et byområde av sterk regional og til dels nasjonal betydning.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Historisk har Mo i Rana vært dominert av to faktorer, rollen som handelssted og tilknytningen til jernutvinning. Stedet fikk status som ladested i 1923, for å kunne underlegges lover og regler med hensyn til byplanlegging. Moholmen har vært sentrum for næringsutvikling på stedet. <\/div>
    Vekst i byen fra rundt 6000 innbyggere før krigen, til 15000 i 1953.<\/div>
    I dag er Mo i Rana ikke lenger preget av selve jernverksdriften som ble lagt ned i 1988, selv om anleggene fremdeles eksisterer i tilknytning til byen. En rekke statlige bedrifter er lagt til Mo, og stedet opprettholder sin posisjon som handelssted for distriktet.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":417518.6590298563,"y":7302934.976609037,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Mosjøen Byparken","TYPEID":0,"OBJECTID":91,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Byparken ligger i kvartalet mellom Chr. Quales gate, Farnleys gate, Torolfs gate og Kirkegata.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Byparken inngår i rutenettmønsteret i Mosjøen sentrum, og fremstår som en av de best bevarte delene av denne planen. Parken forteller om utviklingen av en by og fremveksten av et byborgeskap i Nordlands nest eldste by. Parken formidler også idealer i byplanlegging fra begynnelsen av 1900-tallet, hvor man hadde en økende bevissthet knyttet til viktighet av grønne rekreasjonsområder i byene.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Byparken ble etablert omkring forrige århundreskifte. Den ble realisert som en naturlig følge av den planmessige utviklingen av Mosjøen fra den første byplanen ble vedtatt i 1876, og av den bevisste holdningen til verdien av en grønn profil som datidens byborgere utviste. En systematisk treplanting i bygatene startet allerede 1883. Grøntanleggsatsingen generelt og Byparken spesielt, forteller om utviklingen av en by og fremveksten av et byborgeskap i Nordlands nest eldste by.<\/div>

    <\/div>
    Byparken har vært gjennom en omfattende restaurering de senere år, og framstår nå slik at man bedre aner ideen bak anlegget. De karakteristiske alléplantingene langs sentrumsgatene er delvis intakte. Slik Byparken er ferdigrestaurert i 2008 viser den alle de 4 tidsepokene parken har vært gjennom:<\/div>

    <\/div>
    1900-parken \u2013 byplan av 1876. 1900-parken var ferdig opparbeidet i 1905. Bortsett fra paviljongen som sto i enden av hovedaksen i sør, er 1900-parken gjenskapt i sin helhet.<\/div>

    <\/div>
    Paviljongen \u2013 byplan av 1925. I Sverre Pedersens byplan av 1925, ble parkarealet utvidet mot øst. Parken ble gitt nytt uttrykk med endret stisystem og en ny paviljong sentralt i parken. Utover utvidelsen var dagens paviljong, bygd i 1938, det eneste som ble realisert.<\/div>

    <\/div>
    1948-parken \u2013 parkplan fra 1948. I det sør-østre hjørnet er etterkrigsparken opparbeidet slik den var planlagt av hagearkitekt Elise Sørsdal i 1948.<\/div>

    <\/div>
    2000-parken er en lekepark i det nord-østre hjørnet, hvor tidens parkidealer vist med elementer som er vanlige i moderne parker.<\/div>

    <\/div>
    Byparken i Mosjøen er en av 12 nasjonale fredninger Riksantikvaren tar sikte på å gjennomføre i Kulturminneåret 2009.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":417189.43533708394,"y":7303046.37398032,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Mosjøen Sjøgata","TYPEID":0,"OBJECTID":92,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet ligger i tilknytning til Sjøgata, øst i Mosjøen.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Byområdet i tilknytning til Sjøgata forteller Mosjøens historiske utvikling fra strandsted til by. Mosjøen og Tromsø har de eneste bevarte 1800-talls bymiljø av betydning nord for Levanger. Sjøgata er det best bevarte treby-miljø nord for Trondheim, med høyst grad av integritet. Dette gjør Strandgata til et bymiljø av nasjonal interesse.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Sjøgata-området er et sammenhengende område med 1800-talls trehusbebyggelse som viser hele strukturen og utvalget av bygningstyper fra strandstedene som gradvis ble byer uten noen overordnet styrende plan. <\/div>

    <\/div>
    Mange av bygningene er bevart med en rimelig høy grad av autentisitet. Området har en sterkere integritet enn de fleste andre bevarte byområder av tilsvarende type. Dette går både på situasjonen med utbygging på elvestranda uten kaianlegg, den gamle gangveien på oversida av bryggene (Nergato), eksempel på naust trukket lengre inn fra strandlinja og de mange byhusene med særpreget byggeskikk blant annet inspirert av svenske forbilder.<\/div>

    <\/div>
    Sjøgata-området er det best bevarte av de eldste områdene i Mosjøen. Etter intens strid i nærmere ti år vedtok kommunestyret å lage verneplan i 1977. Reguleringsplanen til spesialområde vern ble vedtatt 1979, og har senere vært revidert og oppdatert. Et viktig grunnlag for verneprosessen var at kulturrådet gikk inn med en rammebevilgning for å støtte restaureringsprosjekter over en periode på 10 år. God oppfølging og kvalitetskontroll overfor huseiere og håndverkere var også viktige suksessfaktorer, og bevaringsarbeidet fikk A.C. Houens fonds diplom for god arkitektur, som et av meget få bygningsvernprosjekter gjennom fondets historie.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":599149.3505644283,"y":7593155.431803156,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Narvik Industriområdet NSB og LKAB","TYPEID":0,"OBJECTID":93,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet omfatter industriområdet øst for Malmkai, i forbindelse med Havnegata. Området ligger ved Ofotfjord.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Narvik vokste frem som by som følge av industriell utvikling på begynnelsen av 1900-tallet. Byens industrihistorie er noe særegen, ettersom den vokste frem som utskipningshavn for svenske malmforekomster. I denne utviklingen var det to bedrifter som hadde stor betydning; LKAB og NSB. LKABS Industriområdet består av tidstypisk industriarkitektur fra begynnelsen av 1900-tallet, og formidler en viktig del av norsk industrihistorie.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    I 1898 gjenopptok Norges Statsbaner byggingen av Ofotbanen. Og den byen som vokste frem i anleggstiden 1898 \u2013 1903 var skapt av jernbanen og Bolaget (LKAB). Disse to dannet det økonomiske grunnlaget for stedet, og etter hvert som byen vokste ble den en tredje part i dette samvirke. Hele Narviks historie og utvikling er preget av dette trekantforholdet; av innbyrdes motsetninger og felles mål. <\/div>

    <\/div>
    "Trekantområdet" i Narvik havn er dominert av bygninger og anlegg til de to bedriftene, NSB og LKAB. Bygningsmiljøet omfatter bl.a. opprinnelige lagerhus, smie, kompressorstasjon, lokomotiv- og vognverksteder, administrasjonsbygg, samt funksjonærboliger for LKAB. Industribygningene fra begynnelsen av 1900-tallet, de fleste i pusset tegl, representerer tidstypisk industriarkitektur.<\/div>

    <\/div>
    Funksjonærboligene består av 7 like vertikalt delte tomannsboliger som ligger på rekke langs Havnegata. Disse ble bygget rundt 1920, og er godt bevarte og representative funksjonærboliger i tidstypisk nyklassisistisk stil. <\/div>

    <\/div>
    Under bombingen av Narvik ved inngangen til andre verdenskrig fikk LKAB betydelige skader på hele utskipingsanlegget, lager- og verkstedbygninger, sporområde, ledningsnett og materiell. Ved gjenoppbyggingen benyttet man mulighetene for å modernisere anleggene og rasjonalisere driften. Nye malmkaier ble utstyrt med transportbånd med direkte føringer til skipene, økte lastekapasiteten betydelig. Etter hvert nøt byen godt av den internasjonale høykonjunkturen og dermed også inntektene fra LKAB. <\/div>

    <\/div>
    Nedbemanninger i hjørnesteinsbedriftene LKAB og NSB rammet byen på 1970- og 80-tallet. Fra begynnelsen av 1990-årene har byen vært gjennom en omfattende næringsmessig omstilling. Store nedbemanninger i NSB og LKAB førte til at kommunen fra 1995 fikk status som omstillingskommune. Frem til i dag har hovedfokus i dette arbeidet vært å utvikle kommunens og distriktets konkurransefortrinn, noe som er nedfelt i en strategisk næringsplan for Ofoten. Gjennom det arbeidet som er gjort frem til i dag har kommunen i dag et mer robust næringsliv som ikke er like avhengig av enkeltbedrifter.<\/div>

    <\/div>
    "Trekantområdet" er i dag (2009) et transformasjons- og utviklingsområde. Flere av bygningene er regulert til bevaring.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":599504.554399836,"y":7593545.031540688,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Narvik Sentrum BSR","TYPEID":0,"OBJECTID":94,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet omfatter sentrumsområdene i tilknytning til Kongensgate og Dronningensgate. Området avgrenses mot nord av Kinobakken, og i sør avgrenses området like før Havnegata.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Sentrumsområdene i Narvik har Nasjonal interesse som gjenreisningsbebyggelse under BSR.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Regulering i mellomkrigstida<\/div>
    De to bydelene Oscarsborg og Frydenlund ble skilt fra hverandre av jernbanen. Dette vanskeliggjorde en hensiktsmessig regulering av byen. Spørsmålet om omregulering ble tatt opp på begynnelsen av 1920-årene, og i 1924 fikk Professor Sverre Pedersen ved NTH, Trondheim, i oppdrag å utarbeide ny plan for byen. Planforslaget som forelå i juli 1926, ble vedtatt i september samme år.<\/div>

    <\/div>
    Høsten 1925 hadde man vedtatt å bygge ny bro over sporområdet, og den nye broen ble åpnet i september 1928. Den nye tverraksen i bybildet hadde da også vært utgangspunkt for Sverre Pedersen da han høsten 1924 holdt foredrag om byregulering, hvor han mente det rundt broen måtte være mulig å skape et vakkert og hensiktsmessig bysentrum. Torvet, som ligger i enden av aksen på Oscarsborgsiden, ble rustet opp med nytt belegg og ny torvhall som fond-motiv. Anlegget sto ferdig høsten 1930. Med utgangspunkt i broen og torvet ble så reguleringen skrittvis gjennomført. <\/div>

    <\/div>
    På begynnelsen av 1930-årene ble det ført opp en del bygg, men konjunktursvikt førte til stans i byggevirksomheten frem til 1935. Oppgang medførte nytt liv i byggebransjen og sist på tredvetallet ble det bygget en rekke bolighus, det kom store utvidelser ved Grand hotell og Meieriet, og nybygg som Hotell Royal, Havnebygget og Kjølelageret. Av viktige offentlige bygninger sto kirken ferdig i 1925, brannstasjonen i 1933 og sykehuset, som var bygget i 1920, fikk et moderne tilbygg som sto ferdig i 1938. Flere andre store prosjekter var også i startfasen, men så kom krigen. <\/div>

    <\/div>
    Brente Steders Regulering<\/div>
    Narvik ble invadert 9. april 1940, befridd av norske, franske, engelske og polske tropper 28. mai og på ny okkupert fra 9. juni. Etter gjenerobringen i mai kom så tyskerne tilbake med 23 fly den 2. juni og bombet byen systematisk. Allerede høsten 1940 startet man arbeidet med ny reguleringsplan for byen. Arbeidet ble utført av Brente Steders Regulering. <\/div>

    <\/div>
    Som leder for \u201dBrente Steders Regulering\u201d under krigen hadde Sverre Pedersen hovedansvaret for å utarbeide nye reguleringsplaner for alle byer og tettsteder som ble ødelagt under kampene i 1940. Han fikk derfor stor betydning for utviklingen av en rekke norske steder, bl.a. Narvik. Den nye planen for Narvik bygget naturlig nok i hovedsak på Pedersens plan av 1926. Men bombingen fikk som resultat at man kunne gjennomføre mer radikale og rasjonelle tiltak enn det som inntil da hadde vært mulig.<\/div>

    <\/div>
    Gjenreisningsbebyggelsen i sentrum er i hovedsak konsentrert i de tre kvartalene som omkranser Torvet, samt fire tilstøtende kvartaler langs Kongens gate syd for Brugata. Forretningsbyggene til Kongens gate og Dronningens gate er reist etter BSR retningslinjer utarbeidet under krigen. <\/div>

    <\/div>
    Bygningene ble oppført i tre etasjer med saltak og med sidefløyer til tverrgatene mellom Kongens gate og Dronningens gate. I første etasje hadde forretningene store glassflater mot gate, de to øvrige etasjene har pussede murflater med enkeltstående vinduer. Byens hovedgate, Kongens gate, var ensidig bebygd sør for Torvet. Dette var en arv fra Widerøes plan, som ble videreført av Sverre Pedersen og var helt i tråd med hans ideer om å integrere naturen i byrommet gjennom akser og utsiktslinjer. Flere planer om bebyggelse har opp gjennom årene ikke ført frem. En viktig del av byens sjel var utsikten fra byens hovedgate mot fjellene i syd og vest, mot havna, Framnesodden og LKAB-området.<\/div>

    <\/div>
    Narviks utvikling fra en klynge med hus i Narviksbukta til en by, var styrt av planlegging fra første stund. Først gjennom major M. Widerøes plan fra 1899, videre gjennom Sv. Pedersens plan fra 1926, og så Brente Steders Regulering (BSR) i 1941. Det store skille går naturlig nok ved brannen i 1940, hvor store deler av sentrum ble utradert. De nye bygningene som ble oppført ble til å begynne med oppført i tråd med BSRs gjenreisningsarkitektur. Denne ble på en måte en tilbakevending til det nasjonale, etter funksjonalismens sterke innflytelse i 1930-årene. Men utover på 1950-tallet skiftet idealene, og den byen som da utviklet seg fikk preg av disse skiftningene. Nye Narvik ble en moderne by med mange ansikter, byens rådhus nord for Brugata er eksempel på bruddet med gjenreisningsbebyggelsens idealer.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":451963.2558201629,"y":7557005.089960326,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Stamsund","TYPEID":0,"OBJECTID":95,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet består av Stamsunds ytre deler i forbindelse med JM. Johansens vei og skjæret.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Området det er knyttet nasjonale interesser til er ytre Stamsund, som består av væreierbolig, steinkai, lagerbygg, opprinnelig fiskemelfabrikk og trandamperi, butikk, brygger, rorbuer, leiegårder og bolighus, samt hotell fra 1970-tallet. Dette utgjør et svært sammensatt og godt bevart bygningsmiljø fra nær fortid. <\/div>

    <\/div>
    Spesielt verdifull er bygningsmassen fra 1920- og 1930-tallet og kaianlegget i hugget naturstein med en samlet lengde på 1,3 km. Kaianlegget ble påbegynt i 1918 og ferdigsilt i 1926. Stamsunds nasjonalt kjente rorburekke er et meget viktig rorbumiljø. Det består av ti rorbuer, og byggeår varierer mellom midten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Rorbuene har påbygde arker fra 1945 \u2013 1950.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Stamsunds ytre områder, med kaianlegg og rorbumiljø vitner om stedets viktige posisjon som et av de største fiskevær i Lofoten. Området er av nasjonal interesse fordi det forteller historien om Lofotfisket, både historisk og i dag. Bygningsmiljøet er særpreget av stedets næringsmessige funksjon og det nære samspillet med naturen.<\/div>","IMAGE_URL":"http://nb-ressurser.ra.no/nib_ressurser//rep/1876.jpg"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":482533.75487728836,"y":7569003.577106293,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Svolvær Svinøya","TYPEID":0,"OBJECTID":96,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Svinøya ligger rett utenfor Svolvær sentrum. Delområdet omfatter store deler av øya, i forbindelse med Vesterøyveien.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Svinøya har vært et viktig utgangspunkt for utviklingen av Svolvær. Her har det bodd folk fra 1600-tallet, og det har vært drevet handel og gjestgiveri for tilreisende tilbake til 1700-tallet. Svinøya representerer en tidlig bydannelse i Lofoten. Bygningsmiljøet fra 1800-tallet på Svinøya vitner om deler av Svolværs tilblivelse, og er viktig for å forstå den historiske utvikling av byområder i Lofoten.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Det har bodd folk på Svinøya i alle fall siden 1600-tallet. Beboerne livnærte seg ved kombinasjon av husdyrhold og fiske. I 1689 ble gården Svolvær delt i en nedre og en øvre del. Nedre Svolvær omfattet eiendom på Svinøya. <\/div>

    <\/div>
    Fra 1740-årene ble det drevet bondehandel på Svinøya. Gården Svolvær ble kjøpt fra tronen og havnet i privat eie i 1763. I 1781 får gården Svolvær bevilling på drift av gjestgiveri. Det var gårdeier Andreas Walnum som drev gjestgiveriet. Han eide også handelsstue, ei brygge og rorbod nr. 42-52. fra 1820 sto Anders sin sønn, Lars Thodal Walnum, med eneansvar for været. <\/div>

    <\/div>
    Etter at Lars Thodal Walnum giftet seg i 1822 fikk han etter hvert sin svoger, kjøpmannen Gunnar Berg, til assistanse. Gunnar Berg etablerer seg på Svinøya 1831, og Berg \u2013 familien får etter hvert stor påvirkning på utviklingen av stedet. I 1828 kjøper Gunnar Berg halve gården, Nedre Svolvær på Svinøya. I 1831 får han gjestgiverbevilling for nedre Svolvær. <\/div>

    <\/div>
    Gunnar Berg satte i gang bygging av ny hovedbygning og to nye brygger på Svinøya. Voldsomt pålandsvær førte til at handelsbrygga og det over hundre år gamle naustet på Svinøya måtte rives i 1863. Etter dette ble det bygget ny butikk ved å bygge sammen de to bryggene foran hovedgården. Denne brygga står fremdeles, og huser i dag Børsen Spiseri. <\/div>

    <\/div>
    Bygningsmiljøet som er på Svinøya i dag er fra 1800-tallet og omfatter opprinnelig væreiergård, bolighus, butikk og fiskebruk. Væreierboligen er bygget omkring 1830. Fiskebruket/industrimiljøet er fra tidlig 1900-tallet. Anlegget omfatter lagerbygning i mur fra 1916 og saltlager fra 1917. anlegget er fremdeles i drift og er et symbol for Svolværs rike fiskeindustri. L. Berg Sønners anlegg er et landemerke i Svolvær havn. <\/div>

    <\/div>
    \u201dButikken\u201d, \u201dBakeriet\u201d, \u201dGammelgården\u201d(hovedbygningen), \u201dPrestestua\u201d, Gunnar Bergs atelier, rorbuer ved Svinøyvalen, samt naust er regulert til spesialområde bevaring etter § 25.6 i plan- og bygningsloven.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":482032.8473498152,"y":7568800.988049678,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Svolvær Torget","TYPEID":0,"OBJECTID":97,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet omfatter det pentagon-formede Svolvær torg. Siktlinjene fra Torget mot landskapet som omgir Svolvær, er viktige for opplevelsen av Torget.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Pedersen og Hoffs planarbeid endret Svolvær. Byfunksjonene til Svolvær endret seg fra å være sjøbaserte på øyene til å bli mer veibaserte på fastland. Plangrepet fra Hoff og Pedersen sin plan er fullt lesbare i dagens Svolvær. Det pentagonformede torget er en mest framtredende del av planen, både sosialt og arkitektonisk. Formgrepet for Torget er unikt i norsk byplansammenheng. Fra Torget danner Svolværs omkringliggende landskap majestetiske fondmotiv som bringer sjø og fjell inn i byen. Dette i sum gjør at byområdet har nasjonal interesse.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    I 1920 \u2013 årene ble det laget en generalplan for Svolvær. Arbeidet involverte professor Sverre Pedersen og arkitekt Oscar Hoff. Deler av planen er gjennomført, spesielt området som omfatter kirken og den pentagonformede plassen ut mot sjøen i østenden av Kyllingmarks gate er tro mot den opprinnelige utformingen. <\/div>

    <\/div>
    Det pentagonformede torget danner den sentrale delen av byplanen. Området der torget ligger var tidligere dekket av sjø. Ved å fylle ut i sjøen, danne et torg og plassere øvrige sentrale byfunksjoner rundt det nye torget, ble Svolvær til den byen vi kjenner i dag. Sjøfronten, med en majestetisk siktlinje utgjør pentagonens femte vegg. Sjø og fjell utgjør majestetiske fondmotiv fra torget. Om man snur seg med ryggen til sjøen og ser innover gatene i Svolvær, danner også flere av disse siktlinjer mot Svolværs omkringliggende fjellområder.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":317424.48962590465,"y":7074064.291714732,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Levanger Sentrum","TYPEID":0,"OBJECTID":98,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet omfatter kvartalsbebyggelsen i sentrum mellom Sjøgata i vest og jernbanen i øst.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Levanger sentrum har bevart mye av særpreget som treby fra slutten av 1800-tallet, og har en spesiell byplanhistorie etter flere store branner. Levangers byutviklingshistorie er spesiell fordi den gjenspeiler bygningslovgivning og byggeskikk over tid. Byen er pioner når det gjelder bygningslovene av 1845 og 1896 og har en av de få enhetlige bebyggelsene i Norge fra den korte perioden mellom bygningsloven av 1896 og murtvangsloven av 1904. Byen var det eneste større tettstedet som unngikk omfattende bombing under krigen. <\/div>

    <\/div>
    Levanger sentrum ble midlertidig fredet 10. desember 2008. De nasjonale interessene vil bli nærmere avklart gjennom fredingssaken<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    I 1846 brenner byen, og hele byen ødelegges. Norge fikk sin første bygningslov i 1845, og loven anga hovedform for nye byplaner og dimensjonen for gater og plasser. Videre stilte loven nye og strengere krav både til brannsikring og trafikkorganisering. Levanger var den første byen som ble planlagt og bygd opp etter den nye loven. Byplan fra 1846 var en rutenettplan; dette ga utvidelsesmuligheter i flere retninger. En tverrgående parkakse omtrent midt i byen var brannskille. Levangerplanen ble utformet etter datidens internasjonale og enerådende byplanidealer. <\/div>

    <\/div>
    Det var en ren gateplan med et regelmessig, ensartet gatenett og en lukket kvartalsbebyggelse. Det var enkelt å stikke ut nye tomter, og gjenreisningen gikk raskt. Differensieringen mellom gatene var liten, veksten foregikk i tre retninger og det var funksjonsblanding mellom boliger, forretninger og husdyrhold. <\/div>

    <\/div>
    Bebyggelsen besto hovedsakelig av rektangulære, laftede 2-etasjes trehus, ofte kjøpt inn fra omlandet. Husene hadde saltak, og fasadene var i enkel empirestil. Uthus og verksteder var i bakgårdene. Det var stor forskjell i boligstandarden, og enkelte store trepaléer dominerte den øvrige bebyggelsen. <\/div>

    <\/div>
    Ny brann i 1877, men byen bygges opp etter samme plan. All bebyggelse lå innenfor bygrensen; dvs. omtrent ved nåværende stadion. <\/div>

    <\/div>
    I 1897 brant byen nok en gang; 400 hus brant ned. Norge fikk ny bygningslov i 1896, og denne stilte strengere brannkrav enn 1845-loven. Tiden rundt århundreskiftet var en oppgangstid for Levanger, og mange var redde for at murtvang ville hindre rask gjenoppbygging av byen. Den nye lovens minimumskrav til brannsikring, brannmur mellom husene, ble oppfylt, og i løpet av et års tid var byen gjenreist etter hovedprinsippene i 1846-planen. <\/div>

    <\/div>
    Endrede planidealer bidro til at det likevel ble noen endringer; 1897-planen ble mer differensiert og gradert. Enkelte gater sto fram som mer betydningsfulle og dette ble markert med aksevirkninger og beplantninger. Aksene fikk klare fondmotiver: jernbanestasjonen (1900) i enden av Sverres gate og Røstad skole (1903) i forlengelsen av Kirkegata. Brusve Nedre lå fra før i fond i Brugata, og det var planer om et bygg på Staup som skulle ligge som fondmotiv for Sundgata og brua. <\/div>

    <\/div>
    Gateløpene skulle være åpne ned til sjøkanten; bryggene fikk ikke stenge utsikten. Intensjonen var å gi byen en klarere og mer ordnet struktur. Viktige gatehjørner ble markant ved at det ble oppført trepaléaktige bygninger med forretninger i 1. etasje og bolig i 2. etasje. Disse bygningene ble utstyrt med rik dekor, ofte med hjørnetårn. Noen viktige bygg fikk en bevisst sentral plassering og ble oppført i stein og mur. Lærerskolen oppført i 1899 og tegnet av arkitekt Axel Guldahl er eksempel på dette. <\/div>

    <\/div>
    Parkaksens betydning ble styrket i 1897-planen og skulle bidra til å differensiere gatenettet. Kirkegata ble byens hovedgate; Sjøgata og området ved bryggene hadde tidligere vært det viktigste området. Levanger kirke tegnet av Karl Norum ble innviet 1902 (skal behandles som fredet). Jernbanen ble anlagt på et sumpområde, delvis uegnet til bebyggelse, ut mot elva. Den tok opp et stort areal og ble byens grense mot øst. Både stasjonsbygningen og lokstallen er tegnet av arkitekt Paul Due (begge er fredet). De sto ferdige til jernbanens åpning i 1900. <\/div>

    <\/div>
    Etter Ålesunds brann ble det i 1904 innført murtvang i alle norske byer. Siden Levanger ble hurtig gjenoppbygd etter 1897-brannen og ikke har opplevd store branner etter den tid, består byen fortsatt hovedsakelig av trearkitektur fra perioden 1897 \u2013 1904. <\/div>

    <\/div>
    Dette er hovedsakelig to-etasjes laftede trepanelhus med innslag fra tysk jugend- og sveitserstil. Typisk fasade mot gata hadde høvlet, liggende panel med not og fjær. Under vinduene ble panelet oftest montert stående. Rikt dekorert og profilert listverk rundt dører og vinduer var vanlig. Vinduene hadde kryss- eller T-post. Våningshuset og portrommet ble bygget som en lukket vegg rundt kvartalet. Uthusen lå i bakgården, rygg mot rygg på eiendomsgrensen. Områdene var ikke sonedelt; både hovedhusene mot gata og uthusene i bakgårdene huset ulike funksjoner. <\/div>

    <\/div>
    Hovedtrekkene i byplanen fra 1846 følges fortsatt, og store deler av trebebygelsen oppført i perioden 1897-1904 er bevart. Den største delen av eksisterende bebyggelse i sentrumsområdet er fra perioden 1897 -1945. Levanger har ikke vært utsatt for brann siden 1897 og er den eneste byen i Nord-Trøndelag som ikke ble bombet under siste krig. Den gamle trebebyggelsen har unngått omfattende riving bl.a. ved at nye funksjoner har blitt lokalisert til andre steder.<\/div>","IMAGE_URL":"http://nb-ressurser.ra.no/nib_ressurser//rep/873.jpg"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":331484.76274011156,"y":7153669.661752201,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Namsos Sentrum BSR","TYPEID":0,"OBJECTID":99,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet omfatter kvadratursbebyggelsen i sentrum. Området avgrenses i sør av fjorden, og i nord av Skolegata.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Namsos sentrum bygget på rutenetts-planen er, slik det framstår i dag, en god dokumentasjon på en intakt plan utarbeidet av B.S.R. Videre er det et godt eksempel på den tidlige etterkrigstidens byggeskikk. Bygningene i Gjenreisningsområdet er i hovedsak autentiske når det gjelder hovedform, konstruksjon og materialer. Byen og bygningene forteller bl.a. om byggeteknikk, materialbruk, planløsning, husenes innbyrdes forhold til hverandre, stil og estetiske normer i etterkrigstida, bestemt ut fra planen som ble godkjent i 1941.<\/div>
    Fogdgården fra 1897 som ble delvis ødelagt i bombardementet i 1940 er fredet.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    I løpet av de fem årene tyskerne var i Namsos, sto de for en voldsom militær byggeaktivitet. Imidlertid gikk oppbyggingen av nærings- og boligbebyggelse i sentrum sakte; det var mangel på alle salgs byggematerialer. <\/div>

    <\/div>
    BSR anså tre som det eneste naturlige bygningsmaterialet i Norden, og intensjonen var å anvende det i størst mulig grad i Namsos sentrum. Dette var helt i tråd med tradisjonen i sagbruks- og trelastindustribyen Namsos. I gjenreisningsbebyggelsen er tre sammen med mur de mest brukte materialene, og de er brukt på en nøktern og enkel håndverksmessig måte. Trepaneler og pussede murflater var det vanligste fasadeuttrykket, og skifer det vanligste takmaterialet. Bygningsvolumene besto i hovedsak av enheter på 2 etasjer med konvensjonell saltaksform med takvinkel på rundt 30 grader. Byggeskikken preges av enkle, klare og homogene former typiske for 50- og 60-tallets arkitektur.<\/div>

    <\/div>
    Namsos kirke ble ferdigbygd 1960. Den er tegnet av arkitekt Ola B. Aasness.<\/div>

    <\/div>
    Byplanen er i stor grad fulgt opp, og bygningene i bykjernen er gode eksempler på gjenreisningsarkitektur, både når det gjelder internasjonale, nasjonale og regionale stilidealer i perioden. <\/div>

    <\/div>
    En del bygninger er ombygd og ødelagt, men gjenreisningsarkitekturen er ennå ganske lett å lese. De fleste bygningene er fortsatt autentiske når det gjelder form, konstruksjon, materialbruk og opprinnelig miljøsammenheng, men det er gjort forandringer m.h.t. overflate, farger, vinduer og dører.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":328816.7136968255,"y":7103480.526284595,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Steinkjer Sentrum BSR","TYPEID":0,"OBJECTID":100,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområde Sentrum har tilnærmelsesvis samme avgrensning som BSRs plan fra 1942. Øverbyen (Eirik Jarls gate, Svein Jarls gate, Peter Egges gate) også kalt \u201dPåssåby´n\u201d gjenreist vinteren 41-42 inngikk i BSRs plan.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    De største verdiene knytter seg til reguleringsplanen utarbeidet av BSR v/ professor Sverre Pedersen og noen enkeltbygninger fra gjenreisningstiden. Selv om noen av de karakteristiske trekkene i BSRs 42-plan ble modifisert eller fjernet i revisjonen av planen etter krigen, er hovedtrekkene i planen fortsatt lett lesbare. BSRs akvarellillustrasjoner viser bebyggelse i et nyklassisistisk formspråk, men etterkrigstidens arkitekter tok avstand fra dette, og funksjonalismens formspråk preger gjenreisningsarkitekturen. Svært mange av de offentlige bygningene ble tegnet av arkitekt Sverre Olsen, og Samfunnshuset fra 1951 er det beste eksempelet på hans funkisarkitektur.<\/div>

    <\/div>
    Den mest verneverdige delen av gjenreisningsbyen er i Kongens gate fra \u201dByporten\u201d (42/43) på Sørsida over brua og den sydligste delen av Nordsida. <\/div>

    <\/div>
    Et karakteristisk trekk ved Steinkjers etterkrigsarkitektur er bruken av mineralittpuss.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Allerede 10. september 1940 var gjenreisningsplanene for Steinkjer, Namsos og Molde ferdige, men disse ble trukket tilbake av okkupasjonsmakten. Endringsforslag ble utarbeidet og underlagt ytterligere arkitektonisk behandling i form av utførlige fasadeskisser og modeller. De nye planene ble endelig stadfestet av departementet oktober 1942.<\/div>

    <\/div>
    I Steinkjer ble det meste av det tidligere gatenettet beholdt både på Sørsida og Nordsida, men alt ble mer oversiktlig; kvartalene ble større, gatene ble bredere og med fortau. Ett av målene med den nye reguleringsplanen var å skape en mer oversiktlig hovedgate i sentrum. Kongens gate ble utformet som byens hovedgate, både forretnings- og trafikkmessig; 24 meter bred, allé-beplantet fortau og 2- og 3-etasjers murgårder i et nøkternt formspråk. Gårdene ble planlagt med forretninger i gateplan og kontor- og beboelsesarealer i de øvrige etasjene. Kongens gate fikk sin byport i sør ved nr. 41 (Meieriets kontor- og internatbygg) og 42 (Elektrisitetsbygget). Ut fra funksjon var ny bru over elva helt nødvendig, men den var også et viktig element visuelt og trafikkmessig. En del gater har bevisste fondmotiv, f. eks. Brannstasjonens tårn og Regimentsboligen.<\/div>

    <\/div>
    Det ble foreslått plasser ved begge bruhodene, og på Sørsida er det i dag torg slik som i planen. I tillegg var det både i 1925- og 1942-planene lagt inn en stor plass på Sørsida. 42-planen viser et stort \u201dForum\u201d (70m x 80m) i Kongens gate i kvartalet Ogndalsveien \u2013 Svein Jarls gate. Dette fantes allerede i Pedersens 1925- plan, men ikke i 1940-planen og kom muligens inn i 42-planen etter påtrykk fra tyskerne. Rundt plassen var det inntegnet bygninger til kulturelle formål. Forumet ble tatt ut av planen etter krigen og er ikke realisert. Regimentsboligen er i dag et viktig fondmotiv i Svein Jarls gate slik som vist i planene.<\/div>

    <\/div>
    Det mest radikale forslaget i reguleringsplanen var nok forslaget om promenade langs elveskrentene. Intensjonen var å understreke elva som et dominerende trekk i bybildet. Før krigen var elevskrentene stort sett ubebygde, men noen steder brutt av en mer tilfeldig bakgårdsbebyggelse. Alt dette skulle erstattes med en ubebygd elvepromenade. Naturlig nok var grunneierne lite interessert i at elva skulle endres fra en kommunikasjonsåre til noe estetisk og visuelt. <\/div>

    <\/div>
    Vest for jernbanen på Sørsida var det forslag om en markedsplass med torghall på Snippen nede ved havna. Dette ble ikke realisert. Detaljerte BSR-akvareller illustrerer mange av forslagene som reguleringsplanen beskriver. <\/div>

    <\/div>
    BSRs 42-plan kombinerte det nyklassisistiske byplankonseptet med barokke elementer som fondmotiver og stjerneformede plasser. Et eksempel på dette er den stjerneformede plassen på Sørsida der Kongens gate tar en ny retning før den går i bru over elva. Pedersen kalte seg selv et barokkmenneske. Med de planrevisjoner som ble foretatt etter krigen ble de sen-funksjonalistiske bygningsidealer mer markante på bekostning av de tidligere planers nyklassisistisk byplankonsept. <\/div>

    <\/div>
    I sin hovedutforming preges byen av BSRs reguleringsplan sammen med de revisjoner som ble foretatt etter krigen. Den første etterkrigsarkitekturen er overveiende funksjonalistisk. Mange av byggene er tegnet av Sverre Olsen, med det S-formede Samfunnshuset som det viktigste.<\/div>","IMAGE_URL":"http://nb-ressurser.ra.no/nib_ressurser//rep/1821.jpg"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":265582.4322636009,"y":6747488.937041131,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Gjøvik gård","TYPEID":0,"OBJECTID":101,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet omfatter en gruppe bygninger i tilknytning til Gjøvik gård.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Gjøvik gård har spilt en historisk viktig rolle for utviklinga av Gjøvik og området er derfor av nasjonal interesse. At gårdens hageanlegg fungerer som en grønn lunge midt i Gjøvik er med på å styrke vurderingen av stedets interesse.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Gjøvik gård er nevnt i skriftlige kilder fra 1432. Gårdsnavnet var tidligere skrevet Djupvik \u2013 den dype vika. <\/div>

    <\/div>
    I 1804 ble eiendommen kjøpt opp av Caspar Kauffeldt. Samtidig fikk han forpakte et område av gården Hunn nord for Hunnselva. Dermed sikret han seg kontrollen over nedre del av elva. Med et omfattende kanalsystem på begge sider av elva fikk han drivkraft til sin allsidige virksomhet (møller, sag, garveri, pukkverk og glassliperi). <\/div>

    <\/div>
    I 1810 ble anlegget oppført som residens for glassverkseieren. Bygningene var enestående i sin tid med sin utforming av bygninger og park og illustrerer europeisk påvirkning i innlandet. I dag er det kun fire hus på gården, som for hundre år siden hadde tolv. <\/div>

    <\/div>
    Gården lå ned til Mjøsa med strandlinje i øst. Restene av det opprinnelige hageanlegget og kanalsystemene er fortsatt bevart. Det er spesielt hovedbygningen som skiller seg ut og gir gården et staselig preg. Den hvitkalkede, klassisistiske empirebygningen er sentralt plassert øst i det åpne firkanttunet. <\/div>
    Eiendommen med bygninger og park/hageanlegg ble fredet desember 2008. <\/div>

    <\/div>
    Glassverket<\/div>
    Fra 1. januar 1804 mistet glassindustrien sine privilegier. Caspar Kauffeldt hadde glassverksbakgrunn. Han grep sjansen og sendte søknad til sendte kongen den 24. mai 1806 med anmodning om å få opprette et privat glassverk på gården Hunns grunn \u2013 det første privateide i landet. Gjøvigs Glasværk var i drift fra 1807 til 1843.<\/div>

    <\/div>
    Det gamle glassverksarealet utgjør i dag store deler av Gjøvik sentrum. Det er få spor igjen etter bebyggelsen fra glassverkstiden, og ingen av verksbygningene er bevart, men Gjøvik gård og bygningen som nå går under navnet Kauffeldtgården vitner om glassverkstiden. Kauffeldtgården eies i dag av Gjøvik kommune og ble fredet i 1966<\/div>

    <\/div>
    Holmen Brenneri<\/div>
    Holmen Brænderi er et tidligere brenneri på Gjøvik. I 1854 dannet bønder fra bygdene rundt Gjøvik, Vardal, Toten, Nes og Ringsaker, et andelslag for å bygge potetbrenneri. Driften kom i gang i 1857, og Holmen ble det største brenneriet på vestsiden av Mjøsa.<\/div>
    Det ble også bygd en ny mølle, som brant i 1882. Da ble det oppført ei ny mursteinsmølle med 6 kverner. Den står fremdeles, men har fått nye funksjoner. Holmen Brænderi bygde senere kornsiloen på Gjøvik.<\/div>

    <\/div>
    Nye aksjonærer dannet AS Holmen Brænderi i 1902. Disse startet også opp Gjøvik Mineralvandsfabrik i brenneriets lokaler. Bygningsmassen ble samtidig utvidet med potetmelfabrikk og noe senere med potettørkeri. Senere har det foregått forskjellig produksjon og omsetning her, og de gamle lokalene har delvis stått tomme. <\/div>

    <\/div>
    I 2007 ble Innlandets vitensenter åpnet i det gamle brenneriet og Mjøsmuseet flyttet deler av sin virksomhet hit.<\/div>

    <\/div>
    Støperiet <\/div>
    Gjøvik støperi, lokalt bare kalt Støyperiet, lå i Industrigata på Gjøvik. Støperiet ble etablert i 1890 under navnet "Gjøvik Støberi og Mekaniske Verksted". Fabrikken framstilte støpegods, først og fremst ovner og andre gjenstander til hjemmene, samt knapper og ulike mekaniske produkter til landbruket og industrien. Produktene skal i hovedsak ha blitt solgt i Gjøvik-området, for en stor del fra fabrikkens eget utsalg. <\/div>

    <\/div>
    I 1917 ble støperiet på Gjøvik og Globus maskinfabrikk i Brumunddalen kjøpt opp av Felleskjøpet. Samvirkeorganisasjonen ønsket å sikre produksjonen av landbruksmaskiner under forsyningskrisen som oppsto i forbindelse med verdenskrigen<\/div>

    <\/div>
    Industriproduksjonen ble i 2002 flyttet til Mustads anlegg på Brusveen. Etter flyttingen er støperieiendommen omgjort til kombinert bolig- og næringsområde. I de gamle produksjonshallene er NAV Gjøvik største leietaker.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":265225.5747790526,"y":6748494.355718635,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Gjøvik nord","TYPEID":0,"OBJECTID":102,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet omfatter villabebyggelsen og alleen i tilknytning til tidligere Rv. 4<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Det er helheten i miljøet fremfor verneverdien av hver enkelt bygning som er viktig. Alléene langs Markus Thranes gate og Kyrre Grepps gate er verneverdige. Det er sammenhengen mellom alléene og villamiljøet som gir området sitt særpreg og kvalitet. Som tidligere innfarts- og gjennomfartsåre som Rv. 4 har mange, både bosatte i Gjøvik og besøkende, et forhold til denne alléen.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Bebyggelsen i villaområdet med alléer langs Markus Thranes gate og Kyrre Grepps gate er vesentlig for Gjøviks identitet. Området ble bygd ut på tidlig 1900-tallet, da behovet for tomter og boliger meldte seg. Det er tre generasjoner hus i området; sveitserstil, jugend og funkis. Området er særpreget, med sentrumsnær villabebyggelse inspirert av det engelske hagebyidealet. <\/div>

    <\/div>
    Det er få alléer i Norge og det har vært lite fokus på bruk av alleer langs norske veier. Det gjennomføres nå en kartlegging av alléer langs alle riks- og fylkesveier i Norge. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Ås, Statens vegvesen og Riksantikvaren. I denne sammenheng er alléen langs Markus Thranes gate representativ.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":265709.66243035847,"y":6747877.978993513,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Gjøvik Jernbaneparken","TYPEID":0,"OBJECTID":103,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet omfatter Gjøvik jernbanestasjon, og tilknyttede parkområder mellom jernbanen og bybebyggelsen. I nord avgrenses området av Kirkegata-Jernbanesvingen. I sør avgrenses området ved Hunnsvegen-Parkgata. I vest følger området Strandgata, og i øst avgrenses området rett øst for jernbanen.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    -<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    -<\/div>","IMAGE_URL":"http://nb-ressurser.ra.no/nib_ressurser//rep/1887.jpg"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":265500.9719088107,"y":6747669.288471968,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Gjøvik Storgataaksen","TYPEID":0,"OBJECTID":104,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet omfatter nordlige del av Storgata. Området strekker seg langs seks kvartaler med sentrumsbebyggelse, fra Strandgata i øst. I vest avsluttes området der hvor Storgata møter Øvre Torvgate.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    -<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    -<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":255862.2865518345,"y":6784776.170700886,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Lillehammer Gamlevegen kunstnerboliger","TYPEID":0,"OBJECTID":105,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet omfatter villabebyggelse i området rundt Gamlevegen, Erik Bues Veg, Nordsetervegen, Game Nordseterveg og Sigrid Undsets veg.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Lillehammer har fra perioden 1912-1940 store innslag av nybarokk og funksjonalistisk villa-arkitektur av meget høy kvalitet. Flere steder danner grupper av slike villaer karakteristiske, helhetlige miljøer. Kunstnerboligene i Gamleveien er eksempel på dette. <\/div>

    <\/div>
    Samtidig som en lang rekke av villaene er av høy arkitektonisk kvalitet, danner de særegne miljøer som i seg selv har betydelig verneverdi. <\/div>
    Villabebyggelsen som omkranser Lillehammer sentrum bidrar også til å \u201ddefinere\u201d sentrum, gjennom kontrast av en åpen \u201dvillaby\u201d. Dette gir en sjeldsynt og sterkt sjarmerende karakter til byen. Lillehammers grønne profil har stor betydning for den overordnete virkning av byen i landskapet.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Gamlevegen, gutuene og Vinterbrøyta er de mest markante vegfarene fra byens etablering. Gamlevegen er en del av kongeveien. Gutuene går mellom de gamle gårdstunene og utmarka i retning øst-vest. Vinterbrøyta er forbindelsen fra Hammer gård til bryggene ved Berget i nordenden av Mjøsa. Stedet har vært trafikknutepunkt siden 1600-tallet. Kontakten og nærheten til utmark og fjell var viktig. Gamle Norseterveg er et eksempel på dette.<\/div>

    <\/div>
    Sentrum er dels direkte omkranset og \u201ddefinert\u201d gjennom kontrast av en åpen \u201dvillaby\u201d fra slutten av 1800-årene og frem til andre verdenskrig. Det gir en sjeldsynt og sterkt sjarmerende bykarakter som med sin grønne profil har stor betydning for den overordnete virkning av byen i landskapet. Samtidig er en lang rekke av villaene av høy arkitektonisk kvalitet og danner særegne miljøer som i seg selv har betydelig verneverdi. <\/div>

    <\/div>
    I 1912 ble det for de ytre områdene av byen vedtatt en reguleringsplan som brøt med det gamle rutenettsmønsteret. Bestemmelsene gjaldt også for byggebeltet i Fåberg kommune som lå langs bygrensen. Planen var påvirket av den engelske hagebybevegelsen og Camillo Sittes tanker, og speilte således de rådende tendensene innen byplanlegging ellers i Europa. Planen gir et romantisk gatebilde med buede traseer tilpasset terrenget.<\/div>

    <\/div>
    Lillehammer har fra perioden 1912-1940 store innslag av nybarokk og funksjonalistisk villa-arkitektur av meget høy kvalitet. Flere steder danner grupper av slike villaer karakteristiske, helhetlige miljøer. <\/div>

    <\/div>
    Villaområdet nordøst for byen er preget av Lillehammers sterke kunstnerkoloni tidlig på 1900-tallet. Der bygde blant andre Sigrid Undset, Alf Lundeby, Thorvald Erichsen og Kristen Holbø. En del av disse var tømmerhus som ble flyttet til byen. Sigrid Unsets Bjerkebæk er fredet og er i dag museum.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":255597.7026893335,"y":6784602.20681129,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Lillehammer Løkkegata","TYPEID":0,"OBJECTID":106,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet omfatter et lite trehusområde tilknyttet Løkkegata og Storgata.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Det gjenværende trehusmiljøet med eldre bebyggelse på begge sider av Løkkegata og langs Storgata er av nasjonal interesse. Mye av den gamle trehusbebyggelsen er bevart. Bebyggelsen representerer ulike tidsepoker, men framstår likevel som et homogent, sammenhengende miljø som bidrar til å gi området og Lillehammer sentrum identitet. <\/div>

    <\/div>
    Selv om det er relativt lite endringer på bygningene, er det helheten i miljøet framfor verneverdien av hver enkelt bygning som er viktig. Én-etasjes bygninger i sentrum er sjeldent, både i Storgata og i sentrum for øvrig. Det er i dag få igjen av denne boligbebyggelsen i Lillehammer, et forhold som bidrar til å styrke vurderingen av trehusmiljøet.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    De første tiårene etter at Lillehammer ble grunnlagt i 1827, ble det bygd mange våningshus mot gata i én etasje. Nå er det få slike igjen. Fire av dem ligger i kvartal 21 og 22, ut mot Storgata og Løkkegata. <\/div>

    <\/div>
    Mens bygningsmiljøet sør for Lilletorget forteller om handelsvirksomhet med relativt store gårder, representerer miljøet rundt Løkkegata et annet sosialt lag, håndverksmiljøet. Håndverk og småindustri var en viktig næring i Lillehammer hele 1800-tallet, og i flere av bakgårdene er det mindre verkstedbygninger. I håndverkernes boligmiljø bygningene er mindre og enklere. Karakteren ved boligområdet i Løkkegata er godt bevart. Området er enestående i Lillehammer og utgjør en viktig del av byens historie og er dermed også av nasjonal interesse. <\/div>

    <\/div>
    Området har en småskalamålestokk som har bakgrunn både i den gamle eiendomsstrukturen samt utbyggernes sosiale bakgrunn. Her er små enheter, bolig mot gate og tilhørende uthus/verksteder bakenfor. Noen uthus/bakgårds-bygninger står fortsatt Bygningene er plassert i eiendomsgrense og forteller historien om utnyttelse av arealer og type bygninger i byens tidlige utvikling. Miljøet med småskalabebyggelse er unikt i Lillehammer og står i fare for å bli ødelagt.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":255845.088600772,"y":6783997.963415304,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Lillehammer Sentrum Storgaten","TYPEID":0,"OBJECTID":107,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet omfatter et stort område langs Mesnaelva i Lillehammer sentrum tilknyttet Storgata, Kanges gate, Wieses gate Brubakken og Gamlebakken. Mathiesens gate avgrenser området i sør, Tomtegata i nord.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Lillehammer sentrum har i dag en markant egenart. Småskalabebyggelsen er dominerende med tradisjonell 1800-talls trearkitektur innenfor en usedvanlig stormasket rutenettsplan, et preg som er sterkest langs Storgata \u2013 selv der hvor sen 1900-talls trearkitektur erstatter den eldre. Innenfor dette stramme mønsteret fremtrer \u201dindustriparken\u201d langs Mesna med en vesentlig oppmykende kontrast. <\/div>

    <\/div>
    Det indre av kvartalene og kvartalene øst og vest for Storgata er åpnere og med mindre arkitektonisk kontinuitet. En del av sentrumsområdets karakter er funksjonsblanding. <\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Storgata og de gamle ferdselsårene som Gamlevegen og Vinterbrøyta er en del av den overordnete strukturen for kommunikasjon og transport som var med på å legge grunnlaget for Lillehammer. Det samme gjelder den viktige ferdselen fra vann til fjell og utmark via Sundgata, Vinterbrøyta og Gamle Norseterveg. <\/div>
    De industrielle mulighetene som lå i vannkraften i Mesnaelva var et viktig utgangspunkt for plasseringen av den nye innlandsbyen. Kraftkrevende industri ble lagt langs Mesnaelva. Ovenfor Storgata og nord for Mesnaelva ligger bygningene til Mesna Bruk. Det er fem bevaringsverdige trehus i området. To bygninger mot Lilletorget er fra før 1850 og plassert i tilknytning til Gamlevegen. Industribebyggelsen er viktig for miljøet. To store produksjonsbygninger er oppført på 1800-tallet og senere påbygd på midten av 1900-tallet. De er eksempler på store industribygninger langs Mesnaelva, og fasadene mot elva er derfor viktige å ta vare på. Sør for Mesna Bruk ligger Brenneriet fra 1842. På nedsiden av Storgata ligger teglsteinsbygningene til Lillehammer Aktiemølle og nedenfor den, Gudbrandsdalen Uldvarefabrik. <\/div>

    <\/div>
    Til å begynne med vokste Lillehammer sakte. Fra byen ble opprettet og helt opp til 1912 skjedde byveksten etter de planene som ble trukket opp ved grunnleggingen i 1827. Byplanen, av amtskonduktør Buchholz, la ut den fremtidige byen i form av et rent rutenettmønster, fire kvartaler bredt og tretten kvartaler langt. Alle kvartalene var kvadratiske og like store, og alle gatene hadde samme bredde. <\/div>

    <\/div>
    Langs Storgata og i området rundt kirka og Søndre park finner en den eldste bebyggelsen. Her var knutepunktet mellom frakttrafikken på Mjøsa og videre trafikk nordover på kongevegen. Ved Hammer gård var det kirke og markedsplass hvor det i lengre tid hadde vært årlige markeder med betydelig omsetning. Flere av de gamle gårdstunene er fortsatt intakt. <\/div>

    <\/div>
    I 1860 lå bygårdene tett i tett langs Storgata gjennom hele byen. Ellers var det bare enkelte tverrgater som var bebygd. Bygårdene bestod, med få unntak, av panelte tømmerhus i empirestil. Byggeskikken fra bygdene omkring ble overført til byen. Langs gata lå våningshusene. I bakgårdene lå staller, pakkbuer, verksteder og bondestuer der bønder med ærend hos kjøpmannen kunne overnatte. Det finnes fremdeles eksempler på slik bakgårdsbebyggelse, selv om mye er gått tapt etter 1960. Håndverk og småindustri var en viktig næring i Lillehammer hele 1800-tallet, og i flere av bakgårdene er det mindre verkstedsbygninger. <\/div>

    <\/div>
    Hver vinter i februar ble det holdt marked i Lillehammer. Markedsplassen foran Hammer gard ble for liten i 1870-årene, og byen kjøpte grunn til en ny og større markedsplass nærmere handelssentrum. I 1907 ble Stortorget anlagt der, og Lillehammer fikk faste torgdager. Da kunne bøndene selge produktene sine direkte til byfolket uten kjøpmannen som mellomledd. <\/div>

    <\/div>
    Omkring 1900 var Lillehammer i sterk vekst. Lillehammers befolkning ble mer enn fordoblet på 30 år, fra 1832 innbyggere i 1890 til 5189 i 1920. I denne perioden ble byen utvidet med sveitserstilbebyggelse innenfor rutenettplanen. Et nytt trekk på byhusene fra denne perioden er de store butikkvinduene, og en større skala enn empirebebyggelsen. Fra 1890-tallet ble det også bygget frittliggende villaer i sveitser- og dragestil. <\/div>

    <\/div>
    Lillehammer ble i 1894 Norges tredje by med elektrisitetsverk. Elektrisiteten var i første omgang myntet på industrien. Bygningene til både kraftstasjonens øvre anlegg fra 1917 og nedre anlegg fra 1921 ligger intakt. Omkring i byen ligger også flere transformatorkiosker i nybarokk stil fra 1920-tallet. <\/div>

    <\/div>
    Stortorget er i dag preget av enkeltbygninger fra 1900-tallet av høy arkitektonisk verdi, som Norges Bank og Breiseth hotell fra 1913, tegnet av Wollebæk og Jürgensen i kompaniskap, Lillehammer kino tegnet av Erling Viksjø på 1960-tallet og Lillehammer Kunstmuseum tegnet av Snøhetta før OL i 1994.<\/div>","IMAGE_URL":"http://nb-ressurser.ra.no/nib_ressurser//rep/1881.jpg"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":255837.81254455325,"y":6783411.910159865,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Lillehammer Sportsplassen","TYPEID":0,"OBJECTID":108,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet ligger rett sør for delområdet for Lillehammer sentrum. Sportsplassen ligger midt i området, som også omfatter bebyggelse i tilknytning til Bjørnstjerne Bjørnsons gate, Kirkegata, Carl Lumholtz gate og idrettsgata.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Lillehammer har fra perioden 1912-1940 store innslag av nybarokk og funksjonalistisk villa-arkitektur av meget høy kvalitet. Flere steder danner grupper av slike villaer karakteristiske, helhetlige miljøer. Villaområdene rundt Sportsplassen er eksempel på dette <\/div>

    <\/div>
    Samtidig som en lang rekke av villaene er av høy arkitektonisk kvalitet, danner de særegne miljøer som i seg selv har betydelig verneverdi. <\/div>

    <\/div>
    Villabebyggelsen som omkranser Lillehammer sentrum bidrar til å \u201ddefinere\u201d sentrum, gjennom kontrast av en åpen \u201dvillaby\u201d. Dette gir en sjeldsynt og sterkt sjarmerende karakter til byen. Lillehammers grønne profil har stor betydning for den overordnete virkning av byen i landskapet.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    I 1912 ble det for de ytre områdene av byen vedtatt en reguleringsplan som brøt med det gamle rutenettmønsteret. Planen var påvirket av den engelske hagebybevegelsen og Camillo Sittes tanker, og speilte således de rådende tendensene innen byplanlegging ellers i Europa. Planen gir et romantisk gatebilde med buede traseer tilpasset terrenget. For å gi bydelen et villapreg ble området anlagt med krumme gateløp og fikk vedtekter med forbud mot å legge husene nærmere enn 5 meter fra vegen.<\/div>

    <\/div>
    Planen medfører at sentrum til dels er omkranset og \u201ddefinert\u201d gjennom kontrast av en åpen \u201dvillaby\u201d fra slutten av 1800-årene og frem til andre verdenskrig. Det gir en sjeldsynt og sterkt sjarmerende karakter til byen. Lillehammers grønne profil har stor betydning for den overordnete virkning av byen i landskapet. En lang rekke av villaene er av høy arkitektonisk kvalitet, samlet danner de særegne miljøer som i seg selv har betydelig interesse. Lillehammer har fra perioden 1912-1940 store innslag av nybarokk og funksjonalistisk villa-arkitektur av meget høy kvalitet.<\/div>

    <\/div>
    Flere steder danner grupper av slike villaer karakteristiske, helhetlige miljøer. Et av de mest intakte villaområdene er bebyggelsen omkring Sportsplassen sør i byen. Rundt Sportsplassen var det i første rekke borgerskapet som bygde, og villaene er gjennomgående større der enn i resten av byen. Axel Thallaugs villa fra 1918 (nå Nansenskolen) tegnet av Kristofer Lange kan nevnes som en verdifull enkeltbygning i området.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":255442.92112977037,"y":6783282.264067243,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Lillehammer Vinterbrøyta","TYPEID":0,"OBJECTID":109,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet strekker seg land Vinterbrøyta, Sundgata og ned til Skibladnerbrygga.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Vinterbrøyta er et av de mest markante vegfarene fra Lillehammers etablering. Stedet har vært trafikknutepunkt siden 1600-tallet. Området kulturhistoriske miljø er viktig for forståelsen av Lillehammers etablering, og er derfor av nasjonal interesse.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Gamlevegen, gutuene og Vinterbrøyta er de mest markante vegfarene fra byens etablering. Gamlevegen er en del av kongeveien. Gutuene går mellom de gamle gårdstunene og utmarka i retning øst-vest. Vinterbrøyta er forbindelsen fra Hammer gård til bryggene ved Berget i nordenden av Mjøsa. Stedet har vært trafikknutepunkt siden 1600-tallet. Kontakten og nærheten til utmark og fjell var viktig. Gamle Norseterveg er et eksempel på dette.<\/div>

    <\/div>
    I 1841 ble det første dampskipet satt i rutetrafikk på Mjøsa, og på 1850-tallet ble jernbanen mellom Christiania og Eidsvoll bygd ut. Dermed ble avstanden til hovedstaden betraktelig mindre. Samtidig ble veianleggene nordover i Gudbrandsdalen utbedret fra 1854, og Lillehammer forsterket sin rolle som porten til Gudbrandsdalen. Thorstadbua ved brygga på Berget er bygd i 1857. Steinpakkhuset ved sundet i Mjøsa er et tydelig minne om skipstrafikken over Mjøsa. Brygga er et av byens få tilknytningspunkter til Mjøsa.<\/div>

    <\/div>
    Innenfor delområdet ligger boligen til disponent Bache-Wiig i Hougners gate 20 fra 1911 - tegnet av Magnus Poulsson, som er en verdifull enkeltbygning.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":262917.43890995666,"y":6651306.149807667,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Oslo Akerselva","TYPEID":0,"OBJECTID":110,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Akerselva kommer fra Maridalsvannet, rett nord for sentrum, og renner etter 8 km ut i Bjørvika.<\/div>
    Delområdet har delvis samme avgrensning som Akerselva Miljøpark (se nærmere beskrivelse nedenfor). Noe av den eldre trebebyggelsen langs Maridalsveien, på vestsiden av elva, inngår også i delområdet.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Akerselva har hatt stor betydning for utviklingen av Oslo. Mye av tømmeret fra Nordmarka ble fløtt i elva, og elva ga kraft til sagbruk og møller. Elva var en forutsetning for at Oslo på 1800-tallet kunne utvikle seg til en viktig industriby. Elva har fortsatt stor betydning. Opparbeidelsen av elvebreddene for rekreasjon har stor verdi for Oslos befolkning, særlig i disse tettbebodde områdene av byen. Den industrielle historien er synlig og gir viktige opplevelser og mulighet til å forstå utviklingen av byen og elva som kraftkilde. Den småskala-trebebyggelsen langs Maridalsveien er et eksempel på det vanlige fenomenet med bosetting utenfor murtvangsområdet langs Oslos gamle innfartsveier. Bebyggelsen er med på å fortelle at det også var aktivitet i området før den store industrialiseringen på 2. halvdel av 1800-tallet.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Vannkraften i Akerselva ble tidlig utnyttet. Den første kjente kornmølla ved elva lå ved Sandaker, og den er nevnt allerede i 1341. Et kvernsted ved Vøien er nevnt i 1363 og mølle ved Foss i 1396. Elva var en vesentlig forutsetning for tømmerdriften og sagbrukene på 1600-tallet da byborgerne skapte seg formuer på grunnlag av skogsdrift, sagbruk og eksport av trelast. I 1820-åra lå det 24 tømmersager langs elva. Elva ble brukt som vannvei og kraftkilde for fløting og sagbruk. Papirfabrikasjon var den tidligste industrielle produksjon langs elva (1696). <\/div>

    <\/div>
    Da industrialiseringen skjøt fart fra 1840-tallet var Akerselva en vesentlig forutsetning for at Christiania ble en stor industriby, og det var tømmereksporten som hadde skapt det nødvendige økonomiske grunnlaget. Det ble sagt at Akerselva en periode var landets mest hardtarbeidende elv. Den nye industrien, som primært var mekanisk industri og tekstilindustri, fortrengte i stor grad den tidlige industriutviklingen. Ved hjelp av vannhjul og turbiner gjorde man nytte av elvas kraft. Det ble etablert mange industriforetak. Blant de første var Akers mekaniske verksted (1842) og Vøien Bomuldsspinderier (1845). Av andre kan nevnes Christiania Seilduksfabrik (1856), Vulkan Jernstøberi (1873), Foss Bryggeri og Akerselvas mekaniske verksted (1891). Christiania seilduksfabrik (\u201dSeilduken\u201d) var en periode landets største foretak med over 900 ansatte.<\/div>

    <\/div>
    Denne voldsomme industriveksten ga arbeid til mange og byveksten var enorm. Fra rundt 28 000 innbyggere i 1800 til 228 000 innbyggere hundre år seinere. Dette førte til stort behov for boliger. Arbeiderne bodde svært trangt og kummerlig inntil byggingen av mur-eiegårdene kom i gang. De betydde vesentlig bedring av boligforholdene. Dette er bebyggelse som sammen med tilhørende offentlige bygg som kirker og skoler fortsatt preger indre deler av byen. <\/div>

    <\/div>
    Før den store industriveksten og det ble et enormt behov for boliger, fantes det allerede noe enklere trebebyggelse i området. Langs Maridalsveien, som langs alle de gamle innfartsveiene til Oslo, fantes det før industrialiseringen, en småskala trebebyggelse, ofte bestående av tilflyttede tømmerhus. Områdene lå den gang utenfor bygrensen, og de var derfor ikke omfattet av murtvangen. Eksempler på denne typen bebyggelse finnes langs Maridalsveien både nord og sør for eksisterende Ring 2 (Griffenfeldstgate / Marcus Thranes gate). <\/div>

    <\/div>
    Etter at den teknologiske utviklingen gjorde det mulig å transportere kraft over lengre strekninger, var ikke industribedriftene lenger avhengig av å ligge tett inntil kraftkildene. Industriutviklingen skjedde deretter flere steder rundt i byen. I løpet av mellomkrigstida og etterkrigstida flyttet mange industribedrifter til et annet sted, eller de ble lagt ned. Nå huser mange av de gamle industrianleggene mindre bedrifter, boliger og lignende. Et eksempel på dette er Kunsthøgskolen i Oslo som nå holder til i den tidligere \u201dSeilduken\u201d. <\/div>

    <\/div>
    Tanken om å opparbeider arealer langs Akerselva som rekreasjonsarealer ble tidlig fattet. I forbindelse med prosjektet Akerselva Miljøpark ble dette utviklet videre. Akerselva Miljøpark \u2013 er et 200-600 meters bredt belte langs Akerselva. Miljøparken ble opprettet i 1990 som et samarbeidsprosjekt mellom myndighetene, miljøorganisasjoner og bedrifter langs elva. Elvebredden er opparbeidet med gangveier og grøntarealer. Opprettelsen av miljøparken hadde sammenheng med nedleggelsen av industrien langs elva og behovet for ny bruk, utvikling av ny næring, bedre tilrettelegging av rekreasjonsarealer, sikring av de kulturhistoriske verdiene og reduksjon av forurensing i elva.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":262648.5555596902,"y":6651958.349028734,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Det Rivetzke kompleks","TYPEID":0,"OBJECTID":122,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet ligger i Sagene bydel, mellom Uelands gate, Thurmanns gate, Pontoppidans gate og Stockfleths gate.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    I nasjonal sammenheng er anlegget helt enestående, og også oppsiktsvekkende internasjonalt. Det foregriper med flere tiår funksjonalismens lamellbebyggelse og brudd med den eldre bystrukturens ordensprinsipper, hvor bebyggelsen i både bebyggelsesstruktur og indre organisering markerer skillet mellom det offentlige representative uterom og det halvprivate hverdagslige. Eneste sammenlignbare anlegg er Tøyen arbeiderboliger, Arkitekt Kristen Rivertz for kommunen, 1913. \u201dRiveren\u201d er velholdt og svært lite er endret.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Anlegget ble initiert av arkitekt Kristen Rivertz som mente hagebyer ikke kunne løse bolignøden pga. arealbehov og kostnad. Han tok derfor initiativ til aksjeselskapet \u201dChristiania Byggeselskap for Småboliger\u201d som bygget dette anlegget, riktignok med støtte fra kommunen på grunn av økonomiske problemer. Området ble bygd i 1912, og utgjør fem rekker med treetasjes leiegårder (to etasjer pluss en full mansardtaksetasje), med høye gavler i annenhver rekke for variasjon, fasader i pusset mur og nybarokke pussornamenter. De er med ett unntak orientert som lamellbebyggelse nord-sør, med leilighetsplaner orientert etter sol og lys.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":262967.70984383195,"y":6650422.108977098,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Oslo Grünerløkka-Sofienberg","TYPEID":0,"OBJECTID":128,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Rett øst for Akerselva mellom elven og Tøyen/Rodeløkka<\/div>

    <\/div>
    Delområdet avgrenses av Foss videregående skole, Steenstrupsgate, Marselisgate, Fossveien og Markveien i vest (samt noe bebyggelse mellom Nordregate og Korsgata), Søndre gate og Trondheimsveien i Sør og Helgesens gate, Tromsøgata, Falsens gate, Schleppegrellsgate, Christies gate i øst. I nord avgrenses området av Sannergata og Øvrefoss.<\/div>

    <\/div>
    Området deles naturlig opp i 2 deler, Grünerløkka og Sofienberg. Delområdet grenser til delområde Akerselva i vest og Tøyen-Lakkegata i sør-øst.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Området har nasjonale arkitektoniske og kulturhistoriske kvaliteter knyttet til en tidstypisk byplan med tett kvartalsbebyggelse, offentlige parker og institusjoner som kirke og skole. De historiske, funksjonelle og visuelle sammenhengene er lesbare i delområdet. Delområdet viser og forteller om boligbygging, sosialhistorie, industrialisering og sterk byvekst i andre halvdel av 1800-tallet.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Navnet stammer fra familien Grüner som kjøpte Nedre Foss Mølle, tidligre Grüners Mølle i 1672, og drev denne frem til 1758. Navnet Grünerløkka blir hevdet å stamme fra 1857 i forbindelse med byutvidelsen i 1858. Fogden i Aker uttaler at det er solgt flere byggetomter på den såkalte \u201dGrünerløkke\u201d, den nordøstre side av Akerselva mellom \u201dNybroen og Nedre Fos Bro\u201d.<\/div>

    <\/div>
    Sommeren 1856 Hans Fredrik Grüner eiendommen Nedre Foss av sin far Jens C Grüner for 70 000 spd. Da var det allerede planlagt utparsellering av 50 mål av eiendommen til byggetomter. Bortsett fra gården Nedre Foss, var det kun noen små møller samt litt spredt bebyggelse på sletta mellom Akerselva og Torshovbekken, fra Nybrua og opp til Øvre Foss og Sannergården. Dette området er det som i dag konstituerer Grünerløkka. <\/div>

    <\/div>
    Byutvidelsen av 1858<\/div>
    Byutvidelsen i 1858 medførte at Grünerløkka kom inn under Christiania og gjeldende murtvang. Ettersom det var dyrere og mer avansert å bygge i mur enn i tre, førte utsiktene til byutvidelse til mye byggeaktivitet i området i 1850- årene. Det ble i denne perioden laget en liten forstad av trehus i området mellom Nordre gate og Torvbakgata. Området ble kalt Ny York. <\/div>

    <\/div>
    Grosserer Thorvald Meyer kjøpte opp ytterligere områder, og bekostet selv opparbeidelsen av en gate med eget navn. I tillegg ga han tomter til anlegg av parker, kirke og skole til kommunen uten vederlag. Utbyggingen ble kontrollert ved hjelp av heftelser på tomtene som ble solgt. Stadskonduktør G.A. Bull utarbeidet reguleringsplanen. Utbyggingen førte med seg en stor befolkningsøkning i området, og rundt 20 000 mennesker bodde i området. Området fikk også økt næringsvirksomhet med Christiania Seildugsfabrikk fra 1856 og Foss Jernstøberi fra 1875. <\/div>

    <\/div>
    Bygging av leiegårder<\/div>
    Byggingen i 1870-årene hadde et helt annet preg enn utbyggingen av Ny York-området. Der det i Ny York ble bygd eller kjøpt trehus med tanke på å skaffe seg bolig, ble de nye murgårdene på Grünerløkka reist i forettingsøyemed. Gårdene skulle gi leieinntekter. <\/div>

    <\/div>
    Mye av bebyggelsen som reiste seg i 1870-årene på Grünerløkken hadde relativt beskjedne dimensjoner. Tre etasjer, en oppgang i hvert hus og av og til en bakgård. Leiegårdstypen, som frem til ca. 1870 hadde hatt et klart middelklassepreg, fikk på Tøyen og Grünerløkken et mer proletært preg. Dette kom noe til syne i et enklere fasadeutstyr, men først og fremst i mindre leiligheter med til dels mindreverdige (ikke avsluttede eller ensidig belyste) planløsninger. I tillegg ved byggingen av tilsvarende hus innover i kvartalet, delvis supplert av større og mindre industribedrifter. Dette var ikke i utgangspunktet ønsket av grunneierne, men et utfall av kreftenes frie spill, dvs. bygg-entreprenørenes utnyttelse av bygningslovens muligheter til å spekulere i maksimering av den påregnelige grunnrenta.<\/div>

    <\/div>
    Utviklingen fremover mot 1890-årene var at bygningsstørrelsen på Grünerløkka økte. Som en del i dette var utbyggingen som skjedde i regi av \u201dAktieselskabet for Opførelse af Arbeiderboliger i Christiania\u201d. Et slikt eksempel var hjørnet Thv.Meyersgate / Leirfallsgata, fra 1871-78 av Arkitekt Wilhelm von Hanno. Her er nesten hundre leiligheter, fordelt på 12 oppganger i en fire-etasjers gård, de fleste leilighetene var ett rom og kjøkken. Enkle fasader i pusset tegl, saltak og storrutede vinduer. Karakteristisk for den filantropisk oppdragende holdning som selskapet hadde ble portene i arbeiderboligene holdt låst fra kl. 22 til 04.45, og leieboerne fikk ikke egen portnøkkel. Ser man bort fra de filantropiske ideene var arbeiderboligene god fortetning. 1880-90 årene ble de store kasernenes tiår. Det betød at det ble slutt på at håndverkssvenner og arbeidsfolk kunne ta del i byggevirksomheten og bli gårdeiere for egen regning. <\/div>

    <\/div>
    Grünerløkka eksemplifiserer ferdigstillelsen av ufullførte, men sammenhengende utbyggingsområder innenfor bygrensen. Under en stillstandsperiode i 1880-årene ble kvartalene her gjort mindre enn tidligere, formodentlig etter initiativ fra tomteselgeren Thorvald Meyer for å unngå bakgårdsbebyggelse. Samtidig innførte han forbud mot virksomheter som kunne \u201duleilige\u201d beboerne. Nybyggenes arbeiderklassekarakter ble imidlertid ikke endret av dette. <\/div>

    <\/div>
    Thv. Meyer fikk opparbeidet Bjerkelunden, den gang byens største park. Birkelunden ble i 1882 forært Kristiania kommune. Paulus kirke ble vedtatt bygget av bystyret i 1886, og vigslet seks år senere. Symmetrien i anleggelsen av Paulus kirke, av Arkitekt Henrik Bull, og Grünerløkkens almueskole, løfter hele områdets urbane karakter og kvalitet.<\/div>

    <\/div>
    Grünerløkka Almueskole<\/div>
    I 1886 hadde Grünerløkka 13 600 innbyggere, mange av disse var barn. I 1900 var tallet steget til 22 000 personer. I denne perioden var det bare fem gater i Oslo som hadde et innbyggertall på over 3000 beboere. Tre av disse gatene lå på Grünerløkka: Thorvald Meyers gate, Markveien og Toftes gate.<\/div>
    I 1880-årene satte Storting og Regjering fokus på at alle barn skulle ha utdanning og skolegang. I byene hadde det vært et stort skille mellom de som hadde råd og posisjon til å sende barna til "Latinskolen" eller "Borgerskolen" og de som måtte sende barna til "Almueskolen", også kalt fattigskolen. Målet var å gjøre byskolene tiltrekkende og brukbare for alle sosiale lag. Almueskolen ble forkastet og erstattet med det nye idealet om Folkeskolen: En skole for hele folket. <\/div>

    <\/div>
    Byggingen av Grünerløkka skole kan stå som et eksempel på satsningen på utdanning ved slutten av 1800-tallet. Det var ikke bare det faglige innholdet som skulle sikres gode kår; omgivelsene skulle også bidra til at barna fikk optimale læringsforhold, uavhengig av foreldrenes økonomiske status eller posisjon i samfunnet.<\/div>

    <\/div>
    Skolen, tegnet av arkitekt Henrik Nissen, sto ferdig våren 1895. Den framsto som det flotteste skoleanlegget i Oslo med flotte fasader, store vinduer, god plass og oppvarmede korridorer der barna kunne henge fra seg yttertøyet.<\/div>

    <\/div>
    Skolen ble rehabilitert i 1988, og er godt vedlikeholdt bygningsmessig. <\/div>

    <\/div>

    <\/div>
    Byfornyelse<\/div>
    I 1930- og 1970-årene kom det ved flere anledninger forslag om å sanere bydelen og erstatte hele bebyggelsen med moderne blokker. I 1970- og 80-årene ble Grünerløkka i stedet med i byfornyelsesprosjekter, der boligmassen ble rehabilitert. Gårdsrom ble opprustet, fasader ble oppusset og det ble sørget for isolasjon, økt brannsikring, innlagt bad og toaletter samt krav om minimumsstørrelser på leilighetene, noe som medførte sammenslåing av små leiligheter. <\/div>

    <\/div>
    Flere steder ble boligmassen vurdert til å være i for dårlig stand til rehabilitering, og et helt kvartal ble gjenstand for et omstridt saneringsprosjekt (Markveien - Nordre gate \u2013 Fossveien \u2013 Sofienberggata). Mye av Ny York er i dag borte. Området ble fra ca. 1990 preget av omfattende gentrifiserings-prosesser og ble et av Oslos mest attraktive boligområder med en ung og høyt utdannet befolkning. <\/div>

    <\/div>
    Birkelunden kulturmiljø ble fredet av regjeringen i statsråd 28. april 2006. Fredningen omfatter 15 kvartaler med til sammen 139 bygårder med gårdsrom. I tillegg er Paulus kirke, Grünerløkka skole, all gategrunn og parken Birkelunden fredet. Dette intakte, helhetlige boligområdet fra 1800-tallet utgjør et nasjonalt verdifullt kulturmiljø med sin arkitektur, byplanhistorie og kulturhistorie. Kulturmiljøet utgjør et areal på om lag 116 dekar. I tillegg ble interiørene i trapperommene i 14 av eiendommene innenfor området fredet.<\/div>

    <\/div>
    Birkelunden kulturmiljø er interessant i byplanhistorisk sammenheng. I forbindelse med industrialiseringen og den sterke byveksten i andre halvdel av 1800-tallet ble området bygget ut som boligområde for arbeiderklassen. Fredningsområdet er typisk for murgårdsbebyggelsen fra denne perioden, og bygningsmiljøet har beholdt mye av sitt opprinnelige preg med hensyn til hovedstruktur og bygningsdetaljer. Fredningsvedtaket fra 2006 skal sikre at helheten og sammenhengen i kulturmiljøet bevares.<\/div>

    <\/div>
    Sofienberg<\/div>
    Sofienberg var en løkke mellom Grünerløkka og Trondheimsveien. Opprinnelig eid av agent Jacob Nielsen fra 1799, deretter solgt til Niels Rosenberg i 1830. Kjøpt av Christiania kommune i 1857 som anla kirkegård på eiendommen. Sofienbergparken ligger mellom Sofienberggata og Helgesensgate avgrenset av Toftes gate i vest og Sofienberg tekniske fagskole i øst. Kirkegården var på 74 daa og ble innviet i 1858 som \u201dHjælpekirkegaard for Christiania by\u201d til begravelser av fattigvesenets lik. <\/div>

    <\/div>
    Mot slutten av 1800-tallet ble kirkegårdens plassering midt i byens folkerikeste strøk omstridt, og et bystyrevedtak fastslo å nedlegge delen av kirkegården vest for Rathkes gate, mens østre delen fortsatte som urnelund. Hele anlegget ble utlagt til park i 1972. Brukes i dag som rekreasjons- og friareal. Unntak er en innhegnet gravplass for Det Mosaiske Trossamfunnnord for kirken, anlagt i 1869.<\/div>

    <\/div>
    Leiegårdsbebyggelsen på Sofienberg stammer i hovedsak fra 1890-årene og fremstår som noe mer homogent enn Grünerløkka. Murgårdsområdet av arbeiderklassekarakter ble påbegynt i 1870- årene, men stod stille frem til midten av 1890-årene. <\/div>

    <\/div>
    Området ble gjenstand for byfornyelsesprosjekter på 1970-tallet. Områdets gjennomførte 4-etasjers høyde og relativt lave bygningsrelieff brytes av Schæffers plass. Denne er tilkommet av nødvendighet, for å utligne to forskjellige retningsdannelser i omgivelsene, slik at kvartalene i området kunne bli mest mulig rettvinklet. Andre eksempler på plasser med en slik funksjon kan være St.Olavs plass, og Holbergs plass i dens opprinnelige form. Plassen karakter og kvalitet til hele området. Utbredelsen av bakbygninger var helt fra begynnelsen av begrenset, tross størrelsen på kvartalene.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":264124.9335124459,"y":6649075.046387143,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Kampen","TYPEID":0,"OBJECTID":136,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Øst for sentrum på østsida av Akerselva. Opprinnelig utenfor byens grenser. Nedre del innlemmet i byen i 1859, øvre del innlemmet ved byutvidelsen i 1878.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Kampen var opprinnelig en av de større forstedene som vokste fram utenfor bygrensa på 1800-tallet. Området er i dag for en stor del bevart, og stedet kan oppleves som et område med egen og sterk identitet. Kampens beliggenhet med bratte gater og varierte bebyggelse med kirke og torg sentralt gjør området særlig opplevelsesrikt. Det har stor verdi fordi det tydelig formidler levevilkårene på 1800-tallet med sosial ulikhet og den klassedelte by, byutvikling og industrialisering. Samtidig vises hvordan en med få ressurser og med landlige tradisjoner kunne etablere en \u201dbydel\u201d i en periode med stort overskudd av arbeidskraft fra bygdene.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Kampen var opprinnelig en bergkolle (kamp) og utmark, delt mellom gårdene Bergsløkken og Ladegården.<\/div>

    <\/div>
    Området ble utstykket fra 1830-tallet. Nedre del av Kampen ble innlemmet i byen ved byutvidelsen i 1859; resten innlemmet i 1878. Innenfor byens grenser måtte man bygge i mur for å redusere faren for brann, men mur var en mye dyrere byggemetode enn tre. Bebyggelsen på øvre del av Kampen ble i hovedsak oppført i perioden 1859 \u2013 1878, og byggematerialet var derfor tre. Kampen er, sammen med Rodeløkka og Vålerenga, typiske eksempler på at det vokste fram forsteder med boliger for arbeidere og fattigfolk like på utsiden av gjeldende bygrense.<\/div>

    <\/div>
    Det ble bygd små trehus i den stilen folk kjente fra bygdene som de kom fra. Husene fra denne perioden ligger tett ut mot gata og med sekundære bygninger rundt gårdsrommet. De er gjerne oppført i laft i en til to etasjer. Kvaliteten på husene kunne variere. Det er grunn til å tro at flere av de som flyttet fra landet og inn til forstedene, tok med seg huset på flyttelasset. Fram mot byutvidingen i 1878 endret bygningsmønsteret seg noe, det kom flere leiegårder i tre.<\/div>

    <\/div>
    I 1891 bodde det gjennomsnittlig 3,0 mennesker per rom på Kampen (på Rodeløkka var gjennomsnittet 3,4 og på Vålerenga 2,9 personer per rom).<\/div>

    <\/div>
    En del av den gamle trehusbebyggelsen på Kampen brant i 1879, men gjenværende trehusbebyggelse gir fortsatt Kampen et karakteristisk preg. Etter brannen ble Kampen regulert. Nannestadgata skulle være, og er fortsatt, utsiktsgate fra kirka mot Akershus festning. Kirka (ark. Jacob W. Nordan, 1882) ligger sentralt på høyden. Kampen skole (ark Ove Ekman) er oppført i 1888. På 1890-tallet ble det reist en del 4 etasjes murgårder. På 30-tallet ble den nordlige delen sanert, og området ble bebygget med blokker.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":261242.2923304971,"y":6651764.541349466,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Marienlystblokkene","TYPEID":0,"OBJECTID":141,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Marienlystområdet ligger nord \u2013 nordvest for sentrum. Marienlystblokkene avgrenses av Kirkeveien (Ring 2), Wilhelm Færders vei og Blindernveien. Delområde Jessenløkken ligger sørøst for Marienlystblokkene på sørsiden av Kirkeveien.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Området ligger inntil den store nye ringveien rundt sentrum, et av de store plangrepene fra 1930-årene som Byplansjef Harald Hals sto bak. Oppføring av boliger i Marienlystområdet var overensstemmende med den store ringveiplanens visjoner. Reguleringsplanen for området ble utformet etter funksjonalismens idealer med store lamellblokker med lange sydvendte fasader. Området var det tettest utnyttede boligområdet i landet da det ble oppført.<\/div>

    <\/div>
    Marienlystblokkene er ett av de beste, kanskje det beste, norske eksempelet på boligbebyggelse inspirert av Le Corbusiers idealer.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Byggingen av lamellblokkene på Marienlyst er en av de mange følgene av Byplansjef Harald Hals sin plan om en ringgate vest -øst rundt Oslo sentrum. <\/div>

    <\/div>
    Tanken om en sammenhengende ringvei fra Marienlyst til Ola Narr, springer ut fra 1920- og 30-årens visjoner om det nye samfunn. Visjonene var hentet fra utlandet, og tidens planleggere var opptatt av å trekke de store linjene og gjøre store, radikale byplangrep. Planleggerne arbeidet med byforming, med symmetri, akser, plasser, gater, fondvegger, monumentale åpninger og store bygningsvolumer. Modernismens ideer om funksjonsdeling med bosted et sted, arbeid et annet og rekreasjon et tredje sted forutsatte gode kommunikasjonsårer. I Le Corbusiers idealsamfunn skulle menneskene bo tett i store, høye lamellblokker med grøntområder med mye lys og luft mellom blokkene.<\/div>

    <\/div>
    Marienlystblokkene er ett av de beste, kanskje det beste, eksempelet i Norge på boligbebyggelse inspirert av Le Corbusiers idealer. Rett øst for området ligger den nye ringveien, i flere 10-år en av byens viktigste bilveier. I vest grenser Marienlystblokkene til en planlagt vestlig jernbanetrasé mellom Grefsen og Skøyen. Jernbanen ble aldri bygd, men store deler av det planlagte jernbaneområdet er fortsatt er en stor, grønn lunge.<\/div>

    <\/div>
    Området ble regulert i 1934, og de 9 store lamellblokkene med til sammen 530 leiligheter ble oppført i årene 1934 - 36. Alle bygningene er i funkisstil. De har enhetlig karakter, bl.a. har alle flatt tak, men det er likevel stor variasjon både i konstruksjon og fasadematerialer. De fleste blokkene har 7 eller 8 etasjer med sammenhengende sydvendte balkonger, og vinduene danner horisontale bånd. Leilighetene er på 2-5 rom, kjøkken og bad. De hadde moderne fellesvaskerier, gassdrevene kjøleskapsanlegg og søppelsjakt. Da blokkene ble oppført, var dette Norges tettest utnyttede boligområde.<\/div>

    <\/div>
    Arkitekt og byggeår for blokkene er henholdsvis Kirkeveien 98: Hans S. Wang (1934), Kirkeveien 100: Finn Bryn og Johan Ellefsen (1934), Kirkeveien 102: Olav Olson (1934), Kirkeveien 104 -110: Sverre Poulsen (1936) og Kirkeveien 112 -114: F.S. Platou (1936).<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":263284.8797490052,"y":6648475.102478921,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Middelalderbyen","TYPEID":0,"OBJECTID":143,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Middelalderbyen ligger øst for dagens Oslo sentrum, men dette området var sentrum i middelalderens Oslo. Delområdet omfatter det som er automatisk fredet grunn.<\/div>

    <\/div>
    Delområdet grenser i nord til delområde Botsfengselet og i nordvest til delområde Grønland. Nesten hele delområde Gamlebyen \u2013 Schweigaards gate, samt en liten del av delområde Grønland, ligger innenfor den nordlige delen av delområde Middelalderbyen. Selv om delområdene delvis omfatter samme areal, omhandles to helt ulike tidsepoker. Delområde Middelalderbyen omfatter den automatisk fredede grunnen fra middelalderen, mens delområdene Gamlebyen \u2013 Schweigaards gate og Grønland fokuserer på områdenes utvikling i siste halvdel av 1800-tallet. Det anbefales å lese tekst og studere kart for alle tre delområdene samtidig. <\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Det middelalderske bysamfunnet var et religiøst, politisk og økonomisk senter. Gamlebyen inneholder kulturminner og -miljøer fra mange århundrer med historiske lag delvis oppå hverandre og har Nordens største område med fredete kulturminner fra middelalderen. Dette gjør området unikt i nasjonal og nordisk sammenheng. Den historiske kildeverdien er svært stor. Selv om et stort materiale allerede er undersøkt er mye fremdeles bevart i grunnen. <\/div>

    <\/div>
    I middelalderbyen synliggjøres den nære forbindelsen mellom det geistlige og det profane, mellom kirke og stat særlig godt. Kontakten til Hovedøya med klosterruinene er betydningsfull. Klostret eksisterte på Hovedøya samtidig med Gamlebyens storhetsperiode, og det må ha vært en utbredt kontakt mellom byen og klostret. Videre er sammenhengen til de forhistoriske kulturminnene på Ekeberg av stor betydning fordi denne gir sterk kontinuitet og historisk dybde.<\/div>

    <\/div>
    I kjerneområdet er det først og fremst 1800-tallets bebyggelse som ved siden av middelalderen setter sitt preg på området. Samtidig er 1800-tallbebyggelsen med på å markere det høydedraget som monumentalbyggene fra middelalderen var plassert på. <\/div>

    <\/div>
    Jernbanens utvikling og betydning i dette området har vært stor. Lokomotivverkstedet, Bispegata 16, som ble bygget i 1893, over middelalderruinene av Mariakirken og Kongsgården er et verdifullt anlegg både historisk og arkitektonisk. Dette anlegget samt Hovedbanens spor, synliggjør en viktig epoke med jernbanens oppstart og dominans.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Middelalderbyens storhetstid<\/div>
    Kongen valgte på 1000-tallet å ta sete også i Oslo. Den første bydannelsen hadde da allerede startet, og Oslo ble ett av sentrene for kongemakten. Vei og gatenettet fulgte det naturlige terrenget. Hovedgaten Østre strete dannet den grunnleggende strukturen. Vestover fra denne gikk allmenningene ned til bryggene og stranden. Seinere, da kongemakten og kirkemakten hadde etablert seg som to sentre i byen, kom Vestre strete til som en forbindelse mellom disse. Derved ble Østre strete først og fremst en ferdselsåre for innfart til byen, mens Vestre strete var byens interne hovedgate.<\/div>

    <\/div>
    Enkelte bygninger skilte seg ut og dominerte i bylandskapet. Kongen og kirka var de største byggherrene i byen. Kongen hadde sin kongsgård og kirke (Mariakirken) nede på Øra, mens kirken hadde sitt senter i Bispeborgen, Halvardskatedralen og Olavskirken. Sistnevnte ble seinere omgjort til kloster. Bebyggelsen ellers i byen besto hovedsakelig av laftete tømmerhus. <\/div>

    <\/div>
    Det ble drevet husdyrhold i byen. Byen var omkranset av en rekke jordbruksarealer som lå innenfor byens \u201ctakmark\u201d, dvs. det jordbruksareal byborgerne hadde til rådighet. <\/div>

    <\/div>
    Middelalderbyen var det sentrale markedsstedet for et stort oppland og et viktig økonomisk senter i samtiden. Ved midten av 1300-tallet, før svartedauden, var Oslo på sitt mektigste med omkring 3000 innbyggere. Byen hadde 5 kirker av stein, tre klostre, bispegård, kongsgård og hospital. Med svartedauden i 1349, brøt store deler av handelen og det politiske administrative system sammen. <\/div>

    <\/div>
    Nedgangstid i seinmiddelalderen<\/div>
    Seinmiddelalderen var en nedgangstid for landet som helhet. I 1397 gikk Norge inn i den 400 år lange unionen med Danmark og landet taper egen sentraladministrasjon. Reformasjonen ble innført noe som også fikk store konsekvenser for byen. Både de verdslige og religiøse monumentalbyggene forfalt. Kongsgården forfalt, og Akershus festning tok etter hvert over som administrativt senter for denne delen av landet. I tillegg ble Middelalderbyen gjentatte ganger herjet av brann.<\/div>

    <\/div>
    Ved midten av 1500-tallet var det kun igjen én av de opprinnelige fem kirkene, og det siste av tre klostre, Fransiskanerklostret, ble gjort om til hospital etter reformasjonen i 1537. Samtidig ble hele bispegårdsanlegget skjenket til byens borgere. Den siste biskopen flyttet ut i 1537 og forfallet skjøt for alvor fart. Bispegården ble flyttet til Olavsklostret i 1554. <\/div>

    <\/div>
    Middelalderruinene er konsentrert i to områder og speiler de to maktpolene, Kirka og Kongen. Det finnes ruiner etter Halvardskirken, Korskirken, Olavsklostret, Clemenskirken, Mariakirken, Kongsgården, Bispegården (Ladegården) og Fransiskanerklostret. <\/div>

    <\/div>
    Utvikling etter reformasjonen<\/div>
    Etter bybrannen i 1624 besluttet Christian 4 å flytte byen under Akershus festning, og i de neste vel tohundrede årene lå Gamlebyen mer eller mindre i dvale utenfor bygrensen. Monumentalbyggene forfalt og alle kirkene ble etter hvert revet. Kun Bispegården og Hospitalet sto igjen. Gamlebyen var i hele denne perioden fortsatt et trafikknutepunkt.<\/div>

    <\/div>
    Bispegården hadde blitt flyttet til Olavsklostret i 1554. Restene etter middelalderens kloster er innebygd i dagens bygning. Oslo hospital er byens eldste sosiale institusjon. Anlegget ble endret fra kloster til hospital, i 1538, året etter reformasjonen. Det tok over rollen klostrene og andre kirkelige institusjoner hadde hatt som sosialhjelp til byens nødstedte. Den eldste bygningen i dag er «Gråsteinbygningen» som ble oppført som hospital i 1737. Kirken stammer fra 1796. Seinere bygninger fra 1800-tallet har sammenheng med anleggets funksjon som sinnssykehus. Bispegården ble ombygget i 1883. Den er i dag en typisk 1880-talls representativ villa i hannoveransk stil med tårn. Den er imidlertid enda mer gotisk inspirert enn vanlig i slike bygg.<\/div>

    <\/div>
    Utover på 1700- og 1800-tallet ble det avdelt en rekke jordbruksanlegg langs de gamle hovedårene. De varierte fra de herskapelige (Oslo Ladegård) og høyborgelige. (rådmann Ingstad i Saxegården) til de lavborgelige slakter- og gartnerløkkene. De sistnevnte hadde stor betydning for mattilgangen i byen ved at kjøtt- og grønnsaksforsyningen hadde sine baser her.<\/div>

    <\/div>
    Nedenfor omtales etter-reformatoriske anlegg som ligger utenfor delområde Gamlebyen Schweigaardsgate. <\/div>

    <\/div>
    Ladegården var opprinnelig betegnelsen på jordeiendommene som ble lagt ut til «ladegård» for Akershus festning i 1627 da den tidligere slottsmarken ble gjort om til bymark for Christiania. Oslo ladegård ble etter hvert også brukt om boligen som den første private eieren av jordgodset lot reise i 1725. Bygningen står på murene til bispegården fra 1200-tallet og seinere tilføyelser fra 15- og 1600-tallet. Hovedbygningen er oppført i barokk stil med en flott symmetrisk hage (delvis gjenskapt). I 1905 ervervet staten Ladegårdens arealer, som NSB brukte til sporområder, samt til en del bygninger i tilknytning til driften.<\/div>

    <\/div>
    Saxegården er hovedhuset i et større løkkeanlegg som det var mange av på begynnelsen av 1800-tallet. Bygningen er et to etasjes panelt tømmerhus i empirestil fra ca. år 1800. Bygningen er reist på en hvelvet steinkjeller fra middelalderen. <\/div>

    <\/div>
    I St. Halvards gate ble det i 1869 bygget funksjonærboliger for Kværner. Disse tre små like bolighus ble bygget på rekke Disse representerer imidlertid ikke den seinere murgårdsutbyggingen. Bygningene i halvannen etasje er svært enkle i utformingen, uten dekor i fasaden. Bare selve inngangspartiet hadde overbygg i støpejern med rik dekor, produsert på Kværner.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":261474.79539966973,"y":6649216.598753584,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Rådhusområdet (Vika)","TYPEID":0,"OBJECTID":148,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Området avgrenses i nord av Stortingsgata, i øst av Rosenkrantz gate, og i øst av området bak Vestbaneplassen og Roald Amundsensgate \u2013 Klingenberggata.<\/div>
    Delområdet underordnes i to deler, med rådhusreguleringen og Rådhuskaia.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Allerede gjennom den tidligere Kgl.res. av 20.11.92 for kommuneplan for Oslo, ble det signalisert statlige kulturminneinteresser, bl.a. slik: "Det er knyttet store nasjonale kultur-minneinteresser til Oslo som landets hovedstad. Kulturminnene og kulturmiljøene i Oslo er stadig utsatt for press ved planer om utbygging. Det er derfor viktig å ta vare på byens overordnede trekk, kulturmiljøer og enkeltobjekter. Dette gjelder store deler av sentrum og indre by. I sentrum gjelder dette særlig områdene rundt (\u2026) Rådhuset, Akershus festning, (\u2026). Utviklingen i disse områdene vil måtte ta hensyn til de antikvariske og historiske interessene som knytter seg til dem.»<\/div>

    <\/div>
    Rådhusarkitektene la vekt på en strukturelt sammenhengende design for bygninger som omga Rådhuset, især de fasader som ble liggende langs Roald Amundsens gate, borggården og mot sjøen. Oppryddingen i fasaden har i tillegg til en vellykket restaurering gitt tilbake en verdig fasade, ikke bare for entréen til Rådhuset, men også mot det store offentlige rom som henvender seg mot Universitetsgaten, Nationaltheatret og \u201dSpikersuppa\u201d.<\/div>

    <\/div>
    Oslo rådhus ivaretar med sin arkitektoniske form og plassering et komplekst hensyn til den offentlige representasjon i hovedstadens bybilde. Først og fremst henvender \u201dbyens storstue\u201d seg mot sjøen, og landet som sjøfartsnasjon med honørbryggen. Det visuelle inntrykk som Rådhuset søker å skape fra sjøsiden måtte etter rådhusarkitektenes oppfatning harmoniseres med bebygde omgivelser slik at de ble sikret en underordnende rolle. Dette gjaldt først og fremst materialbruk av tegl og høyder som ikke oversteg \u201dfestbygningen\u201d. Dette særtrekk markerer seg i rådhuskvartalene på østsiden, borggården og fasaden mot Kronprinsesse Märthas plass. Bebyggelsen ble dermed gitt et sammenhengende og ensartet høydeforhold.<\/div>

    <\/div>
    Selv om grepet om materialbruken endret seg i Roald Amundsens gate, ble fasadene på begge sider utformet med en monumental portalfunksjon (Høyres Hus i Stortingsgaten 20 Roald Amundsens gate 6). Høyres hus ble formet som en hjørnegård hvor de arkitektoniske og materialmessige virkemidler korresponderte med det motsatte hjørnebygg i Stortingsgaten 18, også mht. den karakteristiske tårndannelsen for hvert av hjørnene.<\/div>
    Som følge av arbeidet med Vika-reguleringen 1930-60 ble materialkravet og utforming ytterligere endret mot Klingenberggaten og i enda større grad mot Olav Vs gate. Likevel ble det fulgt et strengt regime over hva som ble tillatt som høyder, stadig med et konsekvent hensyn til Oslo rådhus. Dette er blant annet tilfellet med Thiis-gården som er det mest tydeliggjorte signalbygg i Vika opp mot Haakon VIIs gate og Kongetrappen.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Hieronymus Heyerdahls lanserte første forslag til rådhus i 1915. Der ble det lagt vekt på at Kristiania hadde Norges viktigste havn, og var landets ledende sjøfartsby. Derfor skulle rådhuset legges ved havnen i Piperviken, med fasade ut mot havet. Heyerdahl ba i 1914 reguleringssjef Hjalmar Torp om å utarbeide en reguleringsplan, og Torp lot arkitekt Oscar Hoff ta arbeidet. Etter forslaget ble fremført for formannskapet, ble det dannet en Rådhuskomité og et rådhusfond. Rådhuskomiteen gikk inn for å avholde en idékonkurranse.<\/div>

    <\/div>
    Idékonkurransen om Kristiania Rådhus ble avhold i to runder. Første runde var åpen for alle norske arkitekter. De seks beste ble invitert til runde to, utkastkonkurransen. 44 bidrag kom inn til den første konkurransen. Oppgaven til konkurransedeltakerne var blant annet å regulere en ny, sentral bydel, innpasse rådhuset i området, og utforme en av byens viktigste bygninger. <\/div>

    <\/div>
    Den 30.oktober 1919 ble Arneberg og Poulsson ansatt som rådhusarkitekter basert på sitt vinnerprosjekt. <\/div>

    <\/div>
    Det ble gjort stadige endringer på rådhusprosjektet. Samtidig var det i perioden fra 1914 til 1931 stor utvikling innen arkitektur. Den byplanmessige løsningen med halvsirkelformet plass mot nord, og en bred utsiktsgate og åpen plass mot vest, kan spores tilbake til konkurranseprosjektet i 1918 og kun gitt små endringer. <\/div>

    <\/div>
    Arneberg og Poulsson selv regnet med at de utarbeidet åtte ulike rådhusprosjekter. De to første tilhører arkitektkonkurransens to runder i 1916 og 1918. Så følger en skyskraper fra 1918, og variant i 1923. Flere bearbeidelser kommer, med blant annet en middelaldersk fasade. Det endelige prosjektet fremlegges i desember 1930. <\/div>

    <\/div>
    Rundt 1930 var funksjonalismen en stor påvirkning på norske arkitekter, og Rådhuset ble påvirket av den store omleggingen som fant sted innenfor arkitekturen. Et byggverk som skulle fungere som et symbol for byen, måtte også peke mot fremtiden. <\/div>

    <\/div>
    Rådhuskaia ble utviklet som byens representative havn med Honnørbrygga. Det ble også bygget utstikkere for lokaltrafikk med blant annet de såkalte pappabåtene som gikk til feriestedene utover i Oslofjorden. Rådhuskaia har bevart strukturen med utstikkere og kaifronter i granitt. Området inneholder også havnens eldste, bevarte treutstikker. Ved siden av Nesoddbåtene som viderefører tradisjonen med lokaltrafikk, ligger fiskebåtene og selger fisk og reker direkte til kundene.<\/div>

    <\/div>
    Sjeldenheten av slike miljøer i det nåværende sentrum av Oslo og den sentrale beliggenheten gjør at opplevelsesverdien knyttet til det intakte havnemiljøet er høy.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":264284.01455977466,"y":6651298.873751467,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Sinsen","TYPEID":0,"OBJECTID":149,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Nord for sentrum, øst for Akerselva, Torshovdalen og Trondheimsveien, mellom Ring 2 og Ring 3.<\/div>

    <\/div>
    Seks store boligkvartaler avgrenset av Siloveien, Sinsenterrassen, Olaf Schous vei, Konghelle gata og Trondheimsveien. Omfatter også boligkvartaler langs Bjørn Stallares vei, Båhusveien, Knut Alvsons vei og Schouterrassen. <\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Sinsenbyen er mellomkrigstidens største private utbyggingsfelt. Området består av enhetlig funksjonalistisk lamellbebyggelse med fasader hovedsakelig i upusset rød tegl. Det er tidstypisk utformet; det er lagt vekt på lys, luft, renhet og sunnhet. Eksteriøret er lite endret i forhold til opprinnelig utførelse. Leilighetene har tidstypisk planløsning med små kjøkken og bad \u2013 enkle å holde rene. Det er også utstyrt med moderne fasiliteter for sin tid: elektrisk komfyr, badekar, sentralvarme, felles varmtvann.<\/div>

    <\/div>
    Lite er endret Funksjonsmessig. Bebyggelsen består fortsatt hovedsakelig av leiligheter. Den største endringen er kinosalen. Den var i drift 1936 \u2013 64, og er nå dagligvareforretning. <\/div>

    <\/div>
    Sinsenbyen er godt vedlikeholdt og er fortsatt et attraktivt boligområde.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Funksjonalistisk blokkbebyggelse oppført over en kort tidsperiode, 1935 -39. Bebyggelse hovedsakelig med boliger, men hadde opprinnelig også noe funksjonsblanding. Alle blokkene har flatt tak og etasjeskillere i armert betong. Fasader hovedsakelig i rød upusset tegl. Noen fasader er helt eller delvis pusset og malt. Deler av bebyggelsen ligger på en kolle på Sinsen og er lett synlig fra flere steder i byen. <\/div>

    <\/div>
    Sinsenbyen er det største private utbyggingsfelt før 2. verdenskrig, og det er et kjent spekulasjonsboligområde oppført av entreprenørfirmaet Brødrene Johansen.<\/div>

    <\/div>
    Brødrene Johansen kjøpte i 1934 90 daa vest for jernbanen (Gjøvikbanen) for oppføring av Sinsenterrassen. Samme firma kjøpte i 1935 80 daa som byggegrunn for Schouterrassen. <\/div>

    <\/div>
    Arkitekt Kristoffer Lange utarbeidet i 1935 reguleringsplan for området, mens arkitekt Th. Chr. Hauff prosjekterte bebyggelsen. Sinsenbyen består av 45 frittliggende lamellblokker organisert parallelt eller vinkelrett på hverandre. Bebyggelsen er i 4 og 5 etasjer, enkelte har i tillegg delvis innredet underetasje. Én bygning, \u201dKinobygningen\u201d, i Trondheimsveien 163, har 8 etasjer. <\/div>

    <\/div>
    Bebyggelsen var for sin tid moderne; alle kjøkken hadde elektriske komfyrer, badene hadde badekar og alle leilighetene hadde sentralvarme og varmtvann fra felles sentralanlegg.. Omkring bygningene er terrenget opparbeidet parkmessig med flere lekeplasser, og i gatene ble det innført en ny type belysning med lyskastere ved husgesimsene. Her er det lagt vekt på funksjonalismens idealer; lys, luft, renhet og sunnhet.<\/div>

    <\/div>
    Bebyggelsens størrelse, førkrigsperiodens største private utbyggingsfelt, dokumenteres ved at den ved ferdigstillelsen inneholdt i alt 205 oppganger, 2562 leiligheter, 63 butikker, 12 verksteder, bank, restaurant samt kinolokale med 500 sitteplasser. Leilighetenes størrelse varierer, de største har 5 rom, kjøkken og bad mens de minste har ett rom, alkove, kjøkken og bad. De aller fleste har 2 eller 3 rom samt kjøkken og bad. Tidstypisk planløsning med relativt små kjøkken og bad som skulle være lette å holde rene.<\/div>

    <\/div>
    Da anlegget sto ferdig i 1939, flyttet om lag 10 000 mennesker inn, de fleste fra østkantbydelene nede i byen. <\/div>

    <\/div>
    Sinsenbyen var en del av en større utbygging i Sinsenområdet. Sinsen fikk sporveisforbindelse i 1939, grunnskole i 1938 og videregående skole i 1939. Sinsen kapell innviet 1939 og Sinsen kirke 1971. Seinere er det foretatt ytterligere utbygging i strøket.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":263742.27910130384,"y":6651832.671694059,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Torshov","TYPEID":0,"OBJECTID":152,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Torshov ligger øst for Akerselva rett nord for sentrum og nord for Grünerløkka. Delområde Torshov er avgrenset av Kyrre Grepps gate inklusiv Haarklous plass, Nordkappgata, Jolly Kramer-Johansens gate, Johan Selmers gate, Johan Svensens gate inklusiv tilliggende bebyggelse, Torshovgata, Oscar Braatens plass, Sandakerveien, Åsengata, Jeppesens gate, Hans Nielsen Hauges gate og Borger Withs gate.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Torshovutbyggingen er en typisk representant for utviklingen i Oslo fra 1. og fram til 2. verdenskrig. Innenfor et relativt lite geografisk område er det enkelt å følge den arkitektoniske utviklingen for den kommunale boligbebyggelsen. De første gårdene i slemmet tegl er tydelig påvirket av nasjonalromantiske strømninger. Etter hvert ble formuttrykket mer nyklassisistisk med fasader i pusset tegl og imiterte kvadremurer. Innenfor delområdet finnes også et banebrytende funkisbygg når det gjelder byggteknikk og sanitær standard i kommunal boligbebyggelse. <\/div>

    <\/div>
    Torshovbyen har i hele sin eksistensperiode vært regnet som et av de viktigste referanseanleggene fra norsk boligbygging i 1900-tallets første halvdel. Selv om miljøet har mistet litt av sin opprinnelighet på grunn av mange dør- og vindusutskiftinger og endringer i takflaten, har det likevel fremdeles en sterk og samlende arkitektonisk identitet som gjennomgående er i bra tilstand. Torshovbyen er et av de fremste boligmiljøene og bystrukturene fra sin samtid. <\/div>

    <\/div>
    Innenfor delområdet er det fremdeles lett å se og oppfatte deler av det omfattende system av sammenhengende park-årer og turveier som Generalplan for Stor-Oslo 1934 la opp til.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Torshovutbyggingen er en typisk representant for utviklingen i Oslo fra 1. og fram til 2. verdenskrig. Kommunen var den største boligutbyggeren i mellomkrigstiden, og innenfor et relativt lite geografisk område er det enkelt å følge den arkitektoniske utviklingen. På Torshov startet den kommunale boligbyggingen i 1915 på ledige tomter vest for Vogts gate. I 1916 kjøpte kommunen 270 mål øst for Vogts gate og startet utbyggingen av flere nye kvartaler, den såkalte Torshovbyen.<\/div>

    <\/div>
    Torshovbyen ble oppført årene 1917-25 etter tegninger av Boligtilsynets/Boligdirektørens arkitektkontor v/Harald Hals og Adolf Jensen Talberg. Selve Torshovbyen avgrenses av Åsengata, Erika Nissens gate, Agathe Grøndahls gate, Fagerheimgata, Johan Svendsens gate, Ole Bulls gate, Torshovgata, Sandakergata og Vogts gate. <\/div>

    <\/div>
    Arkitekt Harald Hals var Reguleringssjef / Byplansjef i Oslo 1926 -46, med unntak av perioden 41-45. Hals satte i denne perioden preg på den kommunale byggeaktiviteten. Han utga flere rikt illustrerte bøker hvor han redegjorte for sine drømmer og visjoner om Oslos framtid.<\/div>

    <\/div>
    Reguleringsplanen for Torshov er preget av den nordiske byplantradisjonen mellom århundreskiftet og 2. verdenskrig. Typisk for denne er at topografiske særtrekk blir framhevet både lokalt og i det store landskapsrommet. Dette gjerne i samspill med nybarokke aksedragninger. Samtidig ønsker en å integrere både engelske hagebyidealer og tysk/østerrikske idealer om variert byrom-forming. <\/div>

    <\/div>
    Sentralt på Torshov etableres en akse mellom fjordlandskapet i sør opp til en utsiktshøyde. Rundt høyden formes en asymmetrisk, vifteformet park med lekeplass. Ut fra dreiepunktet for viften stråler også en tverrakse mot vest, med den mindre, åttekantede Hegermannsplass og oksefontenen som sentralmotiv. De fleste gater i Torshovbyen har alléer og forhager. Bebyggelsen er anlagt i kvartaler med store beplantede gårdsrom. <\/div>

    <\/div>
    Bygningene er stort sett i tre etasjer med fasader av slemmet tegl, i et dempet nasjonalromantisk uttrykk med noen enkle variasjonstema. Utbyggingen var tegnet med til sammen 1762 leiligheter, de fleste små, og alle med WC, men ikke bad. Behovet for større leiligheter har bl.a. medført utbygging av loftsarealene. <\/div>

    <\/div>
    Fra 1923 fortsatte utbyggingen i det tilgrensende Nordre Åsen-området, og fra nå av setter nyklassisismen sitt preg på den kommunale bebyggelsen. Området rundt og nord for Hans Nielsens Hauges plass, oppført mot slutten av 1920-årene, og har mange gode eksempler på nyklassisitisk arkitektur. Fortsatt er gårdene bygget av tegl, men pusset og malt og utstyrt med søyler, pilastre og imiterte kvadremurer. Store deler av bebyggelsen er oppført av Boligdirektørens arkitektkontor v/Harald Hals.<\/div>

    <\/div>
    I 1927 fortsatt utbyggingen på Søndre Åsen. Da det hestesko-formede boligkvartalet i Åsengta \u2013 Hans Nielsen Hauges gate \u2013 Jeppesens gate ble oppført i 1931 (arkitekt Ole Øvergaard), skilte det seg ut fra den øvrige bebyggelsen med sin funkispåvirkede form og utseende. Den U-formede blokka med et felles gårdsrom som åpner seg mot sola i sydvest viser at arkitekten har vært opptatt av lys, luft, sol og helse. Taket er flatt, men bygningen har tørkeloft, noe som var vanlig i tidlig funksjonalisme. Loftsvinduene framstår som små hull i fasaden. Leilighetenes vinduer framstår som horisontale bånd, bundet sammen med partier av rød tegl. <\/div>

    <\/div>
    Boligkvartalet var også banebrytende når det gjaldt byggeskikk og sanitær standard i kommunal boligbygging i Oslo. Her ble betong for første gang benyttet i en kommunal leiegård. Dette var også det første kommunale boligkomplekset med sentraloppvarming og felles vannforsyning. De til sammen 135 små leilighetene hadde badekar i stedet for dusj og vaskerom i forbindelse med kjøkkenet. <\/div>

    <\/div>
    Torshov kirke innviet 1958 har 400 sitteplasser og er Norges første arbeidskirke. Trekanten, symbolet på treenigheten, går igjen både i kirkens arkitektur og utsmykking. Frittstående tårn oppført 1963. Arkitekter Ulf Nyquist og Per Sunde.<\/div>

    <\/div>
    Haarklous plass og grøntområde rundt Torshov kirke (kalt Torshov kirkepark eller Kirkeparken) inngikk sammen med bl.a. Torshovdalen i systemet av sammenhengende park-årer og turveier som Generalplan for Stor-Oslo, vedtatt av Oslo, Asker og Bærum i 1934, satte av som fritt, ubebygd land. Bare deler av Generalplanen ble realisert.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":264547.93696261966,"y":6648604.4178417185,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Vålerenga","TYPEID":0,"OBJECTID":158,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Vålerenga ligger øst for sentrum på østsida av Akerselva. Opprinnelig utenfor byens grenser, innlemmet i byen i 1878.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Vålerenga er en av de større forstedene som på 1800-tallet vokste fram utenfor bygrensa. Området er for en stor del bevart, og det kan i dag oppleves som et sted med egen identitet. Vålerenga har stor verdi fordi det tydelig formidler levevilkårene på 1800-tallet med sosial ulikhet og den klassedelte by, byutvikling og industrialisering. Samtidig vises hvordan en med små ressurser og med landlige tradisjoner klarte å etablere en \u201dbydel\u201d i en periode med stort overskudd av arbeidskraft fra bygdene som søkte inn til byene for å få arbeid.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Vålerenga oppstod rundt Vålerenga Hovedgard i siste halvdel av 1800-tallet. Hovedbygningen på gården kan en i dag se ved sida av Vålerenga kirke. <\/div>

    <\/div>
    De første tomtene ble skilt ut i 1855, og i en 20-årsperide ble det oppført mange trehus på Vålerenga. Innenfor byens grenser måtte man bygge i mur for å redusere faren for brann, og da Vålerenga ved byutvidelsen i 1878 ble innlemmet i byen, ble det innført murtvang i området. Det var langt rimeligere å bygge i tre enn mur, og derfor vokste det flere steder fram forsteder med boliger for arbeidere og folk med få ressurser like på utsiden av den gjeldende bygrensa. Vålerenga, sammen med Kampen og Rodeløkka er typiske eksempler på dette.<\/div>

    <\/div>
    Det ble bygd små trehus i den stilen folk kjente fra bygdene som de kom fra. Husene ble oppført på festede tomter. Husene fra denne perioden ligger hovedsakelig tett ut mot gata og med sekundære bygninger rundt gårdsrommet innenfor. De er oppført i laft i en til to etasjer. Kvaliteten på husene kunne variere. Det er grunn til å tro at flere av de som flyttet fra landet og inn til forstedene, tok med seg huset på flyttelasset. <\/div>

    <\/div>
    Fram mot byutvidelsen i 1878 endret bygningsmønsteret seg noe, det kom flere leiegårder i tre. Øverst på Vålerenga kom det også store private hus med hager. Etter byutvidinga gjaldt murtvangen, og det ble oppført en del typiske murgårder. <\/div>

    <\/div>
    I 1891 bodde det gjennomsnittlig 2,9 mennesker pr rom på Vålerenga. Til sammenligning var gjennomsnitte på Rodeløkka 3,4 og på Kampen 3,0 personer per rom. De fleste som bosatte seg på Vålerenga i starten var håndverkere, vognmenn, folk som drev med småindustri eller levde av dyrehold. Seinere slo flere industriarbeidere seg ned i området. <\/div>

    <\/div>
    Vålerenga kirke (ark Heinrich Jurgensen og Holger Sinding-Larsen, 1902) og Vålerenga park med den gamle prestegården er viktige elementer på Vålerenga.<\/div>

    <\/div>
    Den gamle trehusbebyggelsen på Vålerenga ble første gang foreslått sanert i 1929, og et ble seinere utarbeidet flere planer for trafikkavviklingen og for en fornyelse av boligmassen i strøket. Etter at Vålerengatunnelen ble åpnet på slutten av 1980-tallet har flere av de gamle husene blitt rehabilitert, og det er oppført en del nye bygg i nedre del av Vålerenga i kvartalene ut mot Strømsveien.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":-24256.823052598193,"y":6514153.731382256,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Egersund Sentrum","TYPEID":0,"OBJECTID":159,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet omfatter de tettbygde områdene i Egersund sentrum.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    I dag er Egersund en av Norges best bevarte trehus-byer. Store deler av byens sentrale områder er regulert til spesialområde bevaring. I gamlebyen på Hauen er dette trehus-miljøet godt bevart, tross rehabiliteringer. Byens sosiale historie kan fremdeles leses i den sosio-geografiske delingen som manifesterte seg i byen med fremveksten av industri i andre halvdel av 1800. <\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Rundt 1880 var Egersund en todelt by både geografisk og sosialt. Vest for kirka lå handels- og sjøfartsbyen. Her var sjøhusene og bryggene den viktigste kontakten med omverden. Bak bryggene og sjøhusene lå forretningsgårdene. Mot Strandgata lå de store empirebygningene, oppover i skråningen bak lå mindre og enklere bygg for håndverkere, sjøfolk, dagarbeidere og sjauere. Øst for kirka, på begge sider av Lundeelva, lå industribyen. Rundt byens største arbeidsplass lå så arbeidernes boliger. Mellom de to \u201dbyene\u201d i byen lå jernbaneområdet og dampskipskaia. <\/div>
    Denne todelingen av byen er fremdeles godt lesbar i bybildet. <\/div>

    <\/div>
    Det uregulerte området Hauen må sies å være Egersunds \u201dgamleby\u201d. Bebyggelsen på Hauen har vokst frem av seg selv, antagelig i tiden mellom 1750 og 1800. Området har utviklet seg etter behov og er i dag et sjarmerende, rotete bygningsmiljø. Tidligere var det boliger, verksteder, uthus, fjøs og løer om hverandre. Etter at området var truet av rivning på slutten av 1970-tallet, er bygningene i dag rehabilitert. Og selv om de har gjennomgått endringer, er tuftene de samme.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":-51577.66760475279,"y":6626890.13088407,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Haugesund Hasseløy","TYPEID":0,"OBJECTID":160,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Hasseløy er en tettbygd by-øy i Haugesund. Lokalt omtales øyen skriftlig som Hasseløy og muntlig som Bakarøy / Bakarøynå. Dette skillet har vært nokså konsekvent fra byens tilblivelse og er det fortsatt. <\/div>
    Hasseløy ligger adskilt fra fastlandet med det som i tiden før byen oppsto ble kalt Haugesundet, men som i dag går for å være nordre del av Smedasundet. Sundet er smalt i begge ender, men åpner seg til et bredere havnebasseng kalt Haugessjøen midt på østsiden av Hasseløy. Lengst nord består Hasseløy av flere utfyllinger som blant annet inkluderer gresskledte Svinholmen lengst nord-øst. Opprinnelig var det åpent ut til det værharde havstykket Slettå nord for Hasseløy, men her er senere bygget en kraftig molo til Killingøy i Hasseløy som beskytter både Smedasundet og nordsiden av Hasseløy. På vestsiden av Hasseløy ligger veiløse Vibrandsøy og nordspissen av Karmøy. Sundene som skiller disse øyene er Vibrandsøysundet og det atskillig bredere Karmsundet som er henholdsvis biled og travel hovedled for skipstrafikken. På sørsiden av Hasseløy ligger Haugesunds andre tettbygde byøy Risøy. Havnebassenget som danner seg mellom Hasseløy og Risøy heter Kryssen og er det viktigste innløpet til Haugesunds indre havn i Smedasundet.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Den samlede trehusbebyggelsen med sine mange skifertak gir Hasseløy (og Risøy) en helt karakteristisk siluett som gir Haugesund mye av byens karakter. På Hasseløy inngår også det store aldershjemmet i denne distinkte profilen. <\/div>
    Det gamle boligstrøket er så komplett og har gjennomgått så få dramatiske endringer at det fortsatt kan vise sitt byggetrinn i utviklingen av Haugesund by nokså uavkortet. Endringene er mer å betrakte som stort sett reversible fasadeendringer i den omfattende katalogene av varianter av mellomstore byhus i sveitserstil. Bebyggelsen har også en håndfull karakteristiske hjørnegårder og et antall eldre småhus. Boligstrøket har samlet vurdert høy bevaringsverdi og er avgjort en ressurs for Haugesund. <\/div>
    Den gjenværende sjøhusbebyggelse har svært høy bevaringsverdi, uansett tilstand. Her ligger også flere enkeltbygninger som vurderes å være fredningskandidater. Søre del av Sjøhuskleiven som danner Hasseløys fasade inn mot Smedasundet er blant byens eldste bygningsmiljø og en av få noenlunde komplette sjøhusrekker. Det er derfor særlig viktig at denne delen av Hasseløy sikres for fremtiden, både mot brann, forfall og uheldige endringer.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Hasseløys utgangspunkt er sammenfallende med Haugesund bys utgangspunkt (se under Haugesund sentrum). I 1796 ble utstett en gjestgiverbevilling til Hans Henrik Irgens for gjestgiveri på Hasseløy. Denne ble overdratt til nye eiere flere ganger fremover mot 1840-tallet da bysamfunnet begynte å vokse frem. De fleste gjestgiverene drev også krambu og i noen grad sildetilvirkning. <\/div>

    <\/div>
    Den første bebyggelsen på Hasseløy oppsto langs sjøen der havneforholdene var best. Dette var langs søndre del av østsiden inn mot Smedasundet (Sjøhuskleiven), langs sørsiden ut mot Kryssen og i Hansavåg ut mot Vibrandsøysundet. Bygningene som ble bygget her var sjøhus bygget for sildesalting, men med boliger i 2.etasje eller i bakkant. I Sjøhuskleiven ble på 1840-tallet således bygget en rekke karakteristiske kombinerte sjø- og bolighus med langsiden mot sjøen og brygger foran. Husene var bygget i bindingsverk, mens de delene av bygningenes 2.etasje som var satt av til bolig var laftet. Bak sjøhusbebyggelsen og langs Haugesjøen i øst der det var grunt og mindre egnet for sjøhus, oppsto mer tilfeldig småhusbebyggelse for folk som flyttet til Haugesund for å jobbe. Mange av disse tok husene sine med seg slik at denne bebyggelsen har et stort innslag av tilflyttede, eldre gårdshus fra distriktet. Bak sjøhusene langs Kryssen i sør ble der fra 1850-tallet bygget enkelte bedre bolighus for noe mer velstående borgere. I 1856 laget kaptein G. N. Taussan Haugesunds byplan for Haugesund som siden ble fulgt. Planen har karakteristisk kvadratur strukket over både fastlandssiden og de to byøyene, men i flere tiår etter dette forble Hasseløys bygningsmasse samlet langs sjøen mens resten av øyen var dekket av marker.<\/div>

    <\/div>
    I 1872 ble Hasseløy landfast da den første Hasseløybroen ble bygget like sør for Haugesjøen. Dette var en vippebro av tre slik at seilskuter kunne bukseres gjennom sundet. Samtidig ble Brugaten opparbeidet som første gatestykke på Hasseløy. Tre år etter ble havnen i Haugesjøen skjermet ytterligere ved at molo mellom Hasseløy og Svinholmen ble bygget. Etter dette ble dagens gatekvadratur (fra byplanen fra 1856) gradvis utbygget. Som i byen for øvrig skjøt utviklingen fart på 1890-tallet og Hasseløy fikk raskt syv noenlunde regulære bykvartal med karakteristisk, nøktern sveitserbebyggelse ute langs gaten og bakgårder med uthus og delvis mindre verksteder innover i kvartalet. Husene ble typisk bygget i én- eller to etasjer pluss loft, og typisk med luft mellom. Sammenhengende gårdsbebyggelse finnes kun i mindre grad. Flere av kvartalene har de for Haugesund så karakteristiske hjørnegårdene med varianter av tårn, hjørnekarnapp, buet kledning og lignende. På Høyden bak Sjøhuskleiven ble også bygget et par store villaer med omfattende hager i kontrast til den tette bebyggelsen for øvrig. Da Haugesund gikk inn i en meget rask ekspansjonsperiode under første verdenskrig, var kvadraturen langt på vei ferdig utbygd, og Hasseløy fikk derfor ikke det samme store innslaget av jugendbebyggelse som byen forøvrig. En av Norges største jugendbygninger skulle likevel havne på Hasseløy.<\/div>

    <\/div>
    Sildevirksomheten var Haugesunds eksistensgrunnlag på midten av 1800-tallet. Vårsildfiske foregikk like utenfor byen, silden ble tatt inn til sjøhusene, saltet i tønner og siden utskipet i seilskuter typisk til Østersjølandene. <\/div>

    <\/div>
    Sildesalting foregikk på en lang rekke sjøhus på Hasseløy, -særlig i Sjøhuskleiven, langs Kryssen og i Hansavåg. Utover fra århundreskiftet skilte en sildeksportør seg ut i norsk sammenheng og det var Steffen Staalesen (1870-1925) på Hasseløy. Dennes sildevirksomhet var i tiden frem mot første verdenskrig byens største arbeidsplass og Staalesen var blant byens rikeste menn. Under første verdenskrig mer enn firdoblet prisene på saltet sild seg fra 1914 til 1916 som et resultat av Tysklands ønske om å sikre seg silden til sine matlagre, og Englands ønske om å forhindre dette ved kjøpe opp sild via norske stråmenn. England lykkes å kjøpe 2/3 av fangskvantumet i 1916 uten å ha noen plan om å bruke silden. Den engelske silden ble derfor liggende lagret i Norge i årevis til den tilslutt ikke lengre kunne brukes som menneskemat. Få tjente mer på dette enn storeksportør Staalesen. På Hasseløy ble markene i vest tatt i bruk for å lagre hundretusenvis av sildetønner lagvis. På grunn av det gode resultatet i 1916 begynte Staalesen å bygge Norges største sjøhus ut mot Vibrandsøysundet i vest. Det nesten likesidede sjøhuset med mansardtak har typisk murjugenduttrykk ikke ulikt det man finner i Ålesund, men har gigantdimensjoner, -hele 5 etasjer pluss loft. Da \u201dStaalehuset\u201d sto ferdig i 1919 var imidlertid det korte sildeboomet erstattet av krisetider og Staalehuset ble knapt tatt i bruk før det var slutt. Staalesen døde som en slagen mann i 1925 og Staalehuset ble stående ubrukt og etter hvert i forfall like frem til 1980-tallet da det ble rehabilitert og tatt i bruk til andre formål enn sildetilvirkning.<\/div>

    <\/div>
    Sildevirksomheten gikk på slutten av 1800-tallet gjennom en revolusjon ved at eksport av fersk, iset sild (isesild) i kasser til Europa i løpet av kort tid ble like viktig som eksport av saltet sild i tønner, -mye ansporet av forutsigbarheten i transportleddet som fulgte overgangen fra seil til damp og at England ønsket silden fersk til røyking av kippers. Sildeaktiviteten som fulgte isesilden var annerledes og mye mer intens enn sildesaltingen på grunn av tidspresset fra silden ble fisket til den måtte være ferdig pakket og lastet slik at dampskipet (\u201disabåten\u201d) kunne komme seg av gårde. For bebyggelsen på land medførte dette flere forandringer. Først og fremst ble åpne brygger og kaier der selve isingen og lastingen av isabåten kunne foregå viktig. Andre element var lokaler for midlertidig innkvartering av større lossegjenger og \u201dishus\u201d for lagring av is som ble skåret ut i ferskvann, -gjerne i fjordene og fraktet til byen. Det mest iøyenfallende elementet var likevel de såkalte \u201dkassala\u2019ene\u201d, -store midlertidige bygningsvolumer med saltak som kort og godt besto av forhåndsproduserte kasser og lokk som var innrettet slik at de raskt kunne demonteres og forsyne bryggene.<\/div>

    <\/div>
    I Haugesund satte isesilden særlig preg på Hasseløy der sjøhusbebyggelsen hadde en stort innslag av åpne brygger i motsetning til på fastlandssiden der sjøhusene stort sett lå vegg i vegg. Der ble iset for en lang rekke eksportører på ulike brygger, men særlig i Sjøhuskleiven, Lothebryggen og utover mellomkrigstiden på Staalehuskaien og på Svinholmen i nordøst der Br. Lothe bygget opp et anlegg særlig tilpasset ising og salting. Herfra utrustet også firmaet sine fiskefartøy for ekspedisjoner til Island og i en periode på 1930-tallet også hvalfangsekspedisjon med det mindre kokeriet \u201dKing\u201d og hvalbåter.<\/div>

    <\/div>
    Sildevirksomheten medførte også et stort behov for tønner og sildekasser. Haugesund hadde på 1930-tallet rundt 15 bøkkerverksted og flere kasseprodusenter der de fleste lå på Hasseløy og Risøy. I mellomkrigstiden overtok større tønnefabrikker størstedelen av tønneproduksjonen. På 1930-tallet var Johannes Østensjø & Co. med fabrikker i Hansavåg på Hasseløy og i Dimmelsvik i Kvinnherad blitt Skandinavias klart største tønneprodusent. Fabrikken i Hansavåg ble stadig påbygd og utvidet og la først ned på 1990-tallet.<\/div>
    Hasseløy hadde også flere mindre hermetikkfabrikker, men produksjon av blikkembalasje til hermetikkindustrien skulle bli viktigere. Haugesunds Blikkemballagefabrik (\u201dBlikken\u201d) ble etablert ved Haugesjøen i 1910 og ble i mellomkrigstiden en viktig arbeidsplass, særlig for kvinner.<\/div>
    Sildevirksomheten i byen ebbet ut rundt 1960, men på Hasseløy forsvant aldri silden helt. Kyvig & Co. AS i Hansavåg tilvirker i 2011 fortsatt sild. <\/div>

    <\/div>
    Skipsbygging ble tidlig et spektakulært unntak fra Hasseløys næringslivs øvrige fokus på sild. På 1860-tallet var der et mindre skipsverft på Hasseløy i Haugesjøen, og et på faststlandssiden av Haugesjøen, -under Havnaberg. Det førstnevnte gikk konkurs i 1868, men i 1870 kjøpte den da 19-årige skipsbygger John Hauge (1851-1929) med utdannelse fra Bergen og England restene av verftet og i 1873 også verftet på fastlandssiden. Dyktige Hauge sysselsatte i de følgende årene rundt 150 mann og bygde store seilskip på begge sider av Haugesjøen samtidig. De store treseilskipenes æra gikk likevel mot slutten. Fra 1878 ble ikke flere slike skip bygget og Haugevervens verksomhet gikk over til å være reparasjoner og vedlikehold. Verftet i Haugesjøen gjenoppsto likevel i 1907 som Hauges Jernskibsbyggeri og bygget en liten serie motordrevne lokalrutebåter for Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane frem til det gikk endelig konkurs i 1932.<\/div>
    Br. Lothe drev frem til 1950-tallet en omfattende sildeeksport på Tyskland fra sitt anlegg på Svinholmen nord på Hasseløy. Etter andre verdenskrig kjøpte man inn en britisk flytedokk for å vedlikeholde fiskefartøy. Br. Lothe AS Flytedokken ble snart et hektisk verft som i 1956 leverte sitt første nybygg. Da verftet endelig ble nedlagt i 1982 hadde man bygget hele 40 småskip av ulik type der mange fortsatt er i fart.<\/div>

    <\/div>
    Tiden etter første verdenskrig var en stille periode for byggebransjen i Haugesund på grunn av at depresjonen etter første verdenskrig rammet sjøfartsbyen særlig hardt. Hasseløy ble i 1919 tilført et større aldershjem (\u201dSjømenns Aldershjem\u201d), men siden ble boligstrøkene på Hasseløy knapt tilført noe før ut på 1950-tallet. Da ble markene vest på øyen bygget ut med typiske, frittliggende flermannsboliger langs gater som ikke fulgte kvadraturen men i stedet landskapet. I 1954 ble den gamle Hasseløybroen erstattet av en ny bro i betong tegnet av arkitekt Erling Viksjø. Siden fulgte en ny periode med liten byggeaktivitet frem til sent 1980-tall da all den gamle bebyggelsen langs Hasseløys sørside mot Kryssen gradvis ble erstattet av tre boligprosjekter med delvis postmoderne, sjøhusinspirert uttrykk. På 1990-tallet brant halve den bevaringsverdige Sjøhuskleiven og ble erstattet av et boligprosjekt med svært tydelig sjøhuspåvirkning. I byggeboomet etter årtusenskiftet er Hasseløy tilført to større boligprosjekter med tidstypisk uttrykk, -ett på tomten etter blikkembalasjefabrikken ved Haugesjøen og et som en serie syv etasjer høye blokkvolum langs Vibrandsøysundet i vest. Pr.2011 er også de gamle industriområdene nord på Hasseløy (som tidligere rommet Johannes Østensjø & Co. AS\u2019 tønnefabrikk og verftet Br. Lothe AS Flytedokken) under omregulering til en blanding av bolig og offshorerelatert næring.<\/div>

    <\/div>
    Hasseløy har dessverre mistet store deler av den tidligere så viktige sjøhusbebyggelsen. Kun i Dokken (som i dag er museum) like nord for Hasseløybroen (ett sjøhus), i søre halvdel av Sjøhuskleiven / Lothebryggen (fire sjøhus) og i Hansavåg (to sjøhus) finnes i dag sjøhusene. I tillegg kommer det unike Staalehuset i en kategori for seg selv. Museumshusene i Dokken blir vedlikeholdt godt. Sjøhusene i Sjøhuskleiven er blant byens eldste bebyggelse. Det nordligste sjøhuset lengst nord er pr.2011 nylig svært omfattende restaurert og pga dårlig tilstand delvis gjenoppbygget. De øvrige tre har alle et restaureringsbehov. Av de to sjøhusene i Hansavåg er ett i svært dårlig stand med delvise sammenrasninger, men ett er i ferd med å settes i stand som enebolig etter lang tids forfall.<\/div>
    Det gamle boligstrøket på Hasseløy er generelt i god stand med svært lite frafall av gamle hus. Flere av husene bærer preg av fasadeendringer gjennom tidene, men flere har også sine originale fasader intakt. Samtidig har strøket gått gjennom et oppsving fra 1990-tallet og frem mot i dag med påtakelig tilflytting av barnefamilier i et strøk som før dette var dominert av eldre. Dette har medført at flere hus nå tilbakeføres til opprinnelig fasadeuttrykk.<\/div>
    Hasseløys to store, markante murbygninger, -Staalehuset og sjømannshjemmet er begge i god stand. Staalehuset er delvis i bruk til kulturformål og arrangementer, mens aldershjemmet pr.2011 nylig er ferdig rehabilitert som ordinære leiligheter.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":-51218.495011407605,"y":6627152.730367604,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Haugesund Lothemarken Byparken","TYPEID":0,"OBJECTID":161,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Byparken ligger lengst nord i Haugesund sentrum. Den er kvadratisk og dimensjonert som to sentrumskvartaler, og danner sammen med Christine Elisabeths gravlund og Jomfruparken et samlet grøntbelte mellom sentrum og boligstrøkene utenfor. Lothemarken er villastrøket like nord for Byparken.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Byparken utgjør sammen med Jomfruparken, Christine Elisabeths gravlund og roseparken foran Billedgalleriet et stort grønt belte som ligger som en velfungerende buffer mellom sentrum og boligstrøkene. Parkene er generøst dimensjonert og tilfører både sentrum og boligstrøkene rundt store kvaliteter. Samtidig er dette viktige og identitetsskapende kulturminner for hele byen. Både parkanleggene med statuer, fontener og paviljong, og gravlunden med kapell, gjerder og port er intakt og velbevart med høy autentisitet.<\/div>

    <\/div>
    Lothemarken er et helhetlig planlagt villastrøk fra tiden rundt første verdenskrig der samtlige hus med ett unntak er intakt. Strøket ligger som en omfattende katalog over variasjoner innenfor norsk trejugend-villabebyggelse. Innenfor strøket ligger også flere enkeltbygninger med høy bevaringsverdi i omgivelser som knapt er endret siden 1920. De få bygningene som er kommet til senere er alle bygninger av kvalitet som fyller inn det etablerte mønsteret uten å forstyrre.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Lothemarken<\/div>
    Bebyggelsen i Lothemarken oppsto først langs Haugeveien i vest. Dette var byens innfartsvei fra nord. Før 1910 lå området i nabokommunen Skåre. Her hadde Skåre kirke ligget siden 1638. I 1856 ble en ny og mye større Skåre kirke bygget etter tegninger fra arkitekt Christian H. Grosch. <\/div>

    <\/div>
    På 1800-tallet oppsto en blandet småhusbebyggelse langs veien. På slutten av 1800-tallet ble det bygget flere store sveitservillaer langs søndre del av Haugeveien. I 1897 ble Hauge Skole, en karakteristisk nygotisk murbygning, bygget like nord for kirken. <\/div>

    <\/div>
    Navnet Lothemarken kommer fra skipsreder Arne Lothe (1838-1931). I løpet av 1870-tallet bygde Lothe opp et betydelig seilskuterederi. Han var også ordfører i byen i flere perioder. I 1878 kjøpte han et gårdsbruk på Hauge og flyttet inn i en nybygd, større sveitservilla like ved Skåre Kirke i 1881. I 1910 ble store deler av markene til gården regulert til boligstrøk, mens området rundt Hestafjellet, som var tilplantet med ulike tresorter, ble først gitt som gave til Haugesund Byselskap, og siden gitt videre til Haugesund kommune, som park. Den vestre delen av boligstrøket er siden kalt Lothemarken.<\/div>

    <\/div>
    Rundt århundreskiftet dannet det seg dessuten en tettere klynge med mindre bygårder med butikker på Hauge, noen hundre meter nord for kirken. Da området ble innlemmet i Haugesund i 1910 ga kombinasjonen av Byparken, store hager og Skåre Kirke med gravlund et samlet parkpreg. Sammen med kort avstand til sentrumsgatene og havnen gjorde dette området svært attraktivt for boligbygging. <\/div>

    <\/div>
    Frem mot første verdenskrig ble de nye gateløpene bebygd med middels store villaer i jugendstil. Særlig under krigen og jobbetiden skjøt byggeaktiviteten i Haugesund fart og strøket ble fylt raskt opp. Langs Havnaberggaten og Tambarskjelvesgate ble det bygget en håndfull større villaer av høy arkitektonisk kvalitet. Blant disse er nasjonalromantisk orienterte Tambarskjelvesgate 6 fra 1918 og jugend-murvillaen Havnaberggaten 12. <\/div>

    <\/div>
    Tyvetallet var en stille periode for byggebransjen i Haugesund på grunn av at depresjonen etter første verdenskrig rammet sjøfartsbyen særlig hardt. Lothemarken fikk likevel et landemerke i 1924 ved at Hauge skole ble tilført en fløy i nyklassisistisk stil. <\/div>

    <\/div>
    Siden har endringene i strøket vært så få at de lett lar seg kvantifisere: På midten av tredvetallet, da tidene bedret seg igjen, ble de siste 4 ledige boligtomtene på Lothemarken bebygd med eneboliger i tidstypisk byggmesterfunkis. I 1952 etablerte Haugesund Kunstforening sitt billedgalleri i en villa i Erling Sjalgsonsgate 4, og i 1978 fikk billedgalleriet et større tilbygg innover i kvartalet.<\/div>

    <\/div>
    En del rehabiliteringsarbeider har gått ut over bygningenes antikvariske kvaliteter i eksteriør, særlig gjelder dette vindusvalg, kledningstyper og i et par enkelttilfeller taktekking. Flertallet har likevel opprinnelig kledning og taktekking. Et jugendhus er revet og erstattet av et nytt med noenlunde likt i volum og materialbruk. <\/div>

    <\/div>
    Helheten som boligstrøk i jugendstil er til tross for nevnte endringer meget godt ivaretatt. Den eldre småhusbebyggelsen langs Haugeveien er noe mer variert i tilstand og har til dels et oppgraderingsbehov, men har gjennomgående høy autentisitet. To store sveitservillaer er begge i god stand og med høy autentisitet i eksteriør.<\/div>

    <\/div>
    Byparken, Christine Elisabeths gravlund og Jomfruparken<\/div>
    Byparken ble beplantet og opparbeidet for Haugesund Sparebanks regning i 1880-årene. I 1913 ble parken tilført en musikkpaviljong i mur tegnet av arkitekt Einar Halleland. Parken er senere overtatt av Haugesund Kommune.<\/div>

    <\/div>
    Christine Elisabeths gravlund like øst for Byparken var ferdig opparbeidet I 1892, inkludert et mindre gravkapell i sveitserstil. Siden er gravlunden tilført murer og porter, samt et forseggjort gjerde i smijern mot de omliggende gatene. I 1920 opparbeidet kommunen nordvestre hjørne av kvartalet med gravlunden til Jomfruparken. <\/div>

    <\/div>
    Byparken og Christine Elisabeths gravlund ligger der som før. Gravlundens forseggjorte nygotiske port mot sør har et restaureringsbehov mens noen av skiferfortauene ved Byparken lider under mangelfullt kommunalt vedlikehold. Enkelte av de store trærne er etter hvert gamle og vil måtte byttes ut med tilsvarende treslag. For øvrig vurderes park og gravlund å være i god forfatning.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":-51263.143538204655,"y":6626307.384926914,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Haugesund Risøy","TYPEID":0,"OBJECTID":162,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Risøy er den sydligste av de to tettbygde by-øyene i Haugesund sentrum. Øya ligger rett sør for Hasseløy. Og er forbundet med bro til fastlandet.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    -<\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Innenfor dette området ligger to hovedelement: Sundgata og \u201dveggen\u201d inn mot byrommet Smedasundet.<\/div>

    <\/div>
    I likhet med Hasseløy og sentrumsområdet på fastlandet inngikk Risøy i kvadraturstrukturen i byplanen fra 1857. <\/div>

    <\/div>
    Sundgaten går parallelt med Smedasundet i Risøys fulle lengde. Gaten er omgitt av bygårder og by-eneboliger til gaten på begge sider. Denne byggestilen kjennetegner også Risøy for øvrig, samt Hasseløy og store deler av Sentrum. Den eldste delen ligger lengst nord. Her finnes et stort innslag av hus fra siste halvdel av 1800-tallet, mens midtre delen sørover mot Risøybroen domineres av sveitserhus fra ca. 1900.<\/div>

    <\/div>
    Sundgata sør for Risøybroen passerer først den såkalte Ballastkaien mot Smedasundet, som er småbåthavn i dag, og deretter et større sjøhusanlegg med høy bevaringsverdi. På vestsiden av gaten ligger en blanding av noe større ene- og horisontalt delte tomannsboliger i jugendstil, og et mindre antall noenlunde tilsvarende hus fra femtitallet. Husrekken er variert, men helhetlig i målestokk. I det siste og sørligste kvartalet tetner gateløpet til igjen og får noenlunde lik bebyggelse på begge sider i sveitser og jugendstil. Denne sekvensen har noenlunde samme karakter som gateløpene inne på Risøy, for eksempel Jens Risøensgate, og på Hasseløy.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":-50969.45545082848,"y":6626455.551889914,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Haugesund Sentrum","TYPEID":0,"OBJECTID":163,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet omfatter hele den tettbygde kvadratursstrukturen på fastlandet i Haugesund sentrum.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    I Haugesund sentrum er reguleringsplanen med kvadratur fra 1857 dominerende i bebyggelsesmønsteret. Planen vitner om datidas idealer knyttet til orden og geometri i utformingen av byen. Samtidig inneholder området også en tidsdybde som viser Haugesund sin utvikling fra selvgrodd bebyggelse langs sundet, til hvordan ulike planidealer og reguleringsbestemmelser over tid har påvirket det bygde landskap.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Da sildefisket langs Karmøykysten og sletta tok seg opp rundt 1830 ga grobunn for bebyggelse langs Smedasundet i Haugesund. Den første bebyggelsen her var rettet mot sundet, og har preg av å vokse nærmest organisk ut fra havnevirksomheten. Typiske trekk ved denne bebyggelsen er at den har langside mot sjøen, er oppført i bordkledd bindingsverk og har to fulle etasjer. Det var god plass mellom bygningene og ofte bryggekant mellom huset og sjøen. Denne måten å utnytte arealene på var plasskrevende, noe som etter hvert førte til fortetting ved at det ble bygget nye sjøhus på tvers mellom de opprinnelige på langs. <\/div>

    <\/div>
    Den første reguleringsplan for Haugesund ble godkjent av kongen i statsråd i 1854, denne ble imidlertid som papirbestemmelse å regne. Etter at Haugesund ble ladested ble det utarbeidet en ny reguleringsplan av G.N. Tausan, som ble godkjent i 1957. Den nye reguleringsplanen gjaldt for sentrum på fastland, Risøya og Hasseløy, og planla at bebyggelsen skulle utvikle seg i form av et rutenett. I planen ble ei gate, som senere fikk navnet Torggata, planlagt noe bredere enn de andre gatene. Hensikten var at denne gata skulle kunne stoppe eventuelle bybranner. <\/div>

    <\/div>
    Fra før var det lite bebyggelse og få gater i Haugesund. Det var Smedasundet som var byens naturlige «hovedgate», og det meste av den eksisterende bebyggelsen lå langs sundet. Utover andre halvdel av 1800-tallet utviklet Strandgata seg til ei sentrumsgate, hvor butikker ble lokalisert og byens økonomiske elite bodde. <\/div>

    <\/div>
    I 1896 ble det innført ny bygningslov som gjaldt for alle byer bortsett fra Kristiania, Bergen og Trondheim. Etter denne loven ble brannvern strengere, og det ble blant annet påbud om brannvegg eller minimum fem meter avstand mellom hus. Sør for Aasebygata kan man tydelig lese av bebyggelsen at man valgte å innføre større avstand mellom husene. I tillegg benyttet man seg av lovens adgang for tilbaketrukne byggelinjer. <\/div>

    <\/div>
    1904 ble det innført murtvang i alle norske byer. For Haugesunds del ble det etter denne loven oppført noen nye bygg i mur, men ettersom store deler av sentrumsområdene allerede var bygget ut fikk ikke murbygningene dominere bybildet. <\/div>

    <\/div>
    Etter hvert tok Haraldsgata over funksjonen som byens hovedgate. Gata ble bygget ut fra rundt 1870, og fikk fra rundt 1890-tallet stadig tilvekst av handelsvirksomhet.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":-33472.30269038974,"y":6560695.69324041,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Sandnes Langgata","TYPEID":0,"OBJECTID":164,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet omfatter Langgata, og kvartalsbebyggelsen på begge sider.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Delområdet Langgata utgjør et særpreget bystrøk med tett bebyggelse i rutenettsmønster etter byplanidealet da Sandnes ble ladested. Bebyggelsen består av hus for bolig, erverv og industri og speiler ulike epoker i utviklingen av byen og handel og industri som stedets viktigste næringsveier.<\/div>

    <\/div>
    Området fremstår som helhetlig og viser tidsdybden i utviklingen, men er også preget av en del endringer og \u201dmoderniseringer\u201d av eldre bebyggelse, særlig på 1960- og 70 tallet. <\/div>

    <\/div>
    Området er i dag under utbyggingspress med ønske om høyere utnyttelse også inne i kvartalene.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Kvartalene langs Langgata ble i hovedsak utbygd etter at Krossen ble handels- og kommunikasjonssenter ca. 1870. Området utgjør et særpreget bystrøk med tett bebyggelse i karakteristisk rutenett etter datidens byplanidealer.<\/div>

    <\/div>
    Bebyggelsen består av hus for bolig, erverv og industri av ulike slag, og representerer ulike epoker av Sandnes historie fra empirehuset datert 1835 til Gjesdalveien 29 tegnet av arkitekt Gustav Helland, byens første forretningsgård i funksjonalisme fra 1935. <\/div>

    <\/div>
    Den større Langgata 21 og to små trehus fra 1800-tallet i Flintergata 3 og 5 utgjør et tett miljø. De to små sveitserhusene med gavlsiden mot gateløpet, var opprinnelig bolighus. De er i dag endret, men stilpreget er bevart. Til det ene hører et tidstypisk uthus. Langgata 21 har blitt tilbakeført til dokumentert utseende fra 1890 gjennom prosjektet Sandnesmodellen. Miljøet er derved relativt intakt og er et representativt eksempel på eldre sentrumsbebyggelse i Sandnes. <\/div>

    <\/div>
    \u201dNygårdshuset\u201d i Langgata 8 ble fredet i 1941. Det er et midtgangshus fra ca. 1835 i empirestil og har det typiske søylebislaget som er karakteristisk for \u201dSandnes-klassisismen\u201d. Bolighuset var tidligere del av et gårdstun men alle uthus og driftsbygning er revet.<\/div>

    <\/div>
    Kvartalet dokumenterer ellers deler av den tidligste industrivirksomheten i Sandnes med eldre verkstedsbygninger som sykkelverksted, fargeri, smie og pakkhus, og har varierende bebyggelse, eldre tre og murhus i kombinasjon med nyere. Det er en fin passasje gjennom kvartalet mellom Langgata og Storgata.<\/div>

    <\/div>
    Langgata 2 er en forretningsgård i sveitserstil bygget før 1896 med tilhørende verksteds-bygning. Jonas Øglends første sykkelverksted og sykkelfabrikk fantes i Langgata 6. Den andre sykkelfabrikken lå i Erling Skjalgssons gate 10, en murbygning med jugendpreg oppført 1911. <\/div>

    <\/div>
    Kirkegata 8 er eksempel på gårdstun for by-jordbruk fra 1890-tallet. Bolighuset har midtgangsplan, enkelt sveitser stilpreg fra 1895, og ligger mot lukket gårdsplass med deler av et gammelt uthus. Med unntak av moderate vindusskift på bolighuset, er det opprinnelige preget intakt. Anlegget har, selv om det er noe amputert, historisk- og sjeldenhetsverdi. <\/div>

    <\/div>
    En større brann i 1897 ødela 39 hus begge sider av Langgata. Spor etter bybrannen er tydelig synlig i Langgatas nordre del. Ved gjenoppbyggingen ble gatebredden nord for Kirkegata utvidet, og kvartalene fikk en bredere karakter. Flere av bygningene som ble gjenreist i etterkant ble oppført i sveitserstil.<\/div>

    <\/div>
    Kvartalet mellom Kirkegata og Industrigata er et av de mest karakteristiske kvartalene. Salomonsensmauet leder inn til kvartalets opprinnelige bakgårdsstruktur. Smau og bakgårder domineres av pakkhus i mur fra ca. 1900. Formålet er endret, men bygningsdetaljer som dokumenterer opprinnelig funksjon er ivaretatt. Her finnes flere autentiske uthusbygninger i tillegg til en ubebygd tomt. Bymessig trehusbebyggelse mot Langgata er delvis preget av moderniseringer av forskjellig art, men har fremdeles flere autentiske detaljer. <\/div>

    <\/div>
    Langgata 33, en liten murgård bygd etter storbrannen 1897, er et tidstypisk kombinasjons-bygg med forretning i 1. etasje og bolig oppe. Det er en av få sentrumsgårder som har bevart eldre butikkvinduer i 1. etasje. Den har arkitektonisk verdi, og den karakteristiske gavlen utgjør et viktig element i gatebildet. Bygningen representerer sammen med Langgata 36 tvers over, to typer murgårder som ble vanlige i Sandnes sentrum etter murtvangen i 1904.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":-32681.196941511556,"y":6561898.226895479,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Sandnes Norestraen","TYPEID":0,"OBJECTID":165,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet omfatter deler av Leirgata, med bebyggelse på begge sider av denne.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Området Norestraen dokumenterer den eldste selvgrodde bebyggelsen langs den sentrale hovedferdselsåren mellom Stavanger og Jæren, og er første stadium i utviklingen av Sandnes som tettsted og etter hvert by.<\/div>

    <\/div>
    Totalt sett har Strandgata et antall bygninger med høy alder og antikvarisk egenverdi. Det viktigste ved gata er imidlertid miljøet sett som en helhet. Det gamle gateløpet, kontakten med sjøen og den varierte bygningsmassen viser på en fin måte det gamle bysamfunnet.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Den første tettstedsbebyggelsen i Sandnes lå langs Gandsfjorden, i Strandgata, nord for dagens sentrum. De eldste husene på Norestra'en fra midten av 1600-tallet var små strandsitterstuer ved sjøkanten. Etter hvert som Strandstedet Sandnes vokste fram, oppsto det en bygningsmasse med bakgrunn i et variert næringsliv. Her var de beste havneforholdene, og kommunikasjonene ble ytterlig forbedret da hovedveien fra Stavanger ble lagt gjennom tettstedet. Bebyggelsen fikk en langstrakt form etter veien og strandlinja. <\/div>

    <\/div>
    Denne bebyggelsen ble brutt av teglverkene Altona (1857) og Nynes (1873) og deres leirtak. Ovenfor bebyggelsen var det åpne marker som dels ble nyttet av småbruk på stranda, dels av gardsbruk på Trones og Lura. I 1878 ble bebyggelsen avskåret fra disse markene av jernbanen. Dette forsterket miljøets langstrakte, avgrensede karakter. <\/div>

    <\/div>
    Da tyngdepunktet i Sandnes flyttet til Langgata og Krossen, ble Strandgata liggende noe utenfor byutviklingen. Helt "utenfor" ble imidlertid Strandgata aldri. De gode havneforholdene og sjøtomtene har alltid trukket til seg næringsinteresser. Dette har ført til en gradvis omlegging og utbygging av størstedelen av sjølinja.<\/div>

    <\/div>
    Bolighusene viser et vidt spekter i alder, type, størrelse og stilpreg. Her er små strandsitterstuer og større kjøpmannsgårder i mur. Det eldste daterte huset skal være fra 1830 og flere er fra 1840-tallet. Når det gjelder bolig/ervervshus så omfatter dette både kombinasjonen bolig/butikk og bolig/verksted. "Mikkelsenhuset" i nr. 46 er et typisk eksempel på det siste. På tre eiendommer er det ennå minner som forteller om gårdsdrift.<\/div>

    <\/div>
    Næringsbyggene omfatter små verksteder og større fabrikkbygninger. Minner etter teglverkene er det sparsomt med - om en ser bort fra de "åpne" tegltomtene. <\/div>
    Av sjøhus, som en gang var et karakteristisk innslag langs stranda, står det i dag bare et stort og to små tilbake. Her finnes også en gammel båtdokk og rester av eldre brygger(gnr. 111/976). I dag er dette miljøet alene om å dokumentere Sandnes tradisjoner som strandsted. Før har det vært mange fine hager langs gata. Det er ikke mange gamle hager her i dag, med noen unntak - bla anlegget på Strandgata 76 og haven i nr. 121b.<\/div>

    <\/div>
    Norestraen har de senere år blitt oppgradert, blant annet gjennom tilbakeføring av fasader til tidligere dokumentert utseende og tradisjonell fargesetting. Det er i dag et sentrumsnært område, hvor deler av den tidligere industrien er i ferd med å flytte ut til mer egnede områder. Eiendommene langs sjøen er attraktive for utbygning av leilighetskomplekser, en utvikling som får en uheldige konsekvenser for det kulturhistoriske området.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":-55966.05711455648,"y":6597303.270456986,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Skudeneshavn Gamle Skudeneshavn","TYPEID":0,"OBJECTID":166,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet omkranser havneområdet i Skudneshavn.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Gamle Skudeneshavn gir et komplett bilde av en småby knyttet til fiskeriene og det bosettings- og eiendomsmønster som oppstår på slike spesielle betingelser. At innbyggerne har vært seg disse kvalitetene i sitt eget miljø bevisst over lang tid, synes også unikt i norsk sammenheng.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Skudeneshavn er en bydannelse i hovedsak tuftet på et råstoff; silda. Et råstoff som for øvrig har hatt stor innflytelse på urbaniseringen i Rogaland. Byggeskikken i Skudeneshavn er ikke spesiell for stedet. Byggestilen er i hovedsak preget av Lous-Seize og empire, og bygningstypene finner en ellers i Ryfylket og i Stavanger. Det spesielle ved stedet ligger i samspillet og kombinasjonene mellom bygninger og landskap.<\/div>

    <\/div>
    De fleste bolighus er bygget av plankelaft med liggende utvendig kledning, uthus og sjøhus er bygget i grovt bindingsverk med liggende kledning, og enkle enetasjes sjø- og uthus har stående panel. Bolighusene er rektangulære med ulike grunnformer (midtgangshus, korsdelt 4-roms o.l). En egen bygningstype er de kombinerte bolig- og sjøhusene med boligdelen i 2. etasje. Ofte hadde disse husene, enten hele eller deler av 2. etasje ble benyttet som bolig, bindingsverk i 1. etasje og lafteverk i 2. etasje. Disse formene har oppstått som følge at det under fisket var behov for ekstra utleiemuligheter. Da kunne det komme mange tusen fiskere til Skudeneshavn.<\/div>

    <\/div>
    I 1976 ble Gamle Skudeneshavn regulert til spesialområde bevaring. Området omfatter 130 bygninger, hvorav 97 bolighus. De resterende bygg er sjøhus, naust og uthus. De fleste hus er bygget mellom 1840 \u2013 1860, noen er bygget før og noen etter denne tidsperioden. I verneområdet inngår også Havnefjellet bak bebyggelsen og Byparken. Bebyggelsen ivaretas av en egen antikvar som rådgiver for beboerne, og interesseforeningen \u201dGamle Skudeneshavn\u201d. Verneområdet støtter opp mot dagens sentrum. <\/div>

    <\/div>
    Gamle Skudeneshavn er så godt bevart at den inntok andreplass i NORTRAs konkurranse om \u201dEuropas best bevarte tettsted\u201d i 1990. Juryen uttalte den gang at: \u201dSkudeneshavn er en ualminnelig godt bevart og vernet småby som gjennom bygningsmassens plassering har fått en meget sjarmerende utforming i et spennende kulturlandskap:\u201d Og ikke mye har forandret seg siden da.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":-32173.55622523992,"y":6574044.340095193,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Stavanger Gamle Stavanger","TYPEID":0,"OBJECTID":167,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet omfatter byområder i tilknytning til Haugvalstads gate, Øvre- og Nedre Strandgate.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Småhusbebyggelsen i gamle Stavanger er karakteristisk for byen. Området vitner om byens industrihistorie på slutten av 1800-tallet. I området er det også noen bygninger av eldre opphav.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Gamle Stavanger er et karakteristisk boligområde fra seilskutetiden. Tomtene ute på Stranden tilhørte opprinnelig kirken, men ble festet bort til byfolk fra slutten av 1570-årene. <\/div>

    <\/div>
    Av de opprinnelige husene er det lite igjen, da branner har sørget for byfornyelse flere ganger. I 1766 brant 35 bygninger ytterst på Stranden, og bare to år senere brant 53 bygninger på den indre delen av Stranden. En del av disse bygningene var bygget opp etter brannen i 1684. Området har derfor stadig skiftet karakter. Bortsett fra noen få eldre bygninger er de fleste husene fra 1800-tallet. Fra 1880 etablerte hermetikkindustrien langs Stranden. Senere fulgte annen industri etter, og da boligområdet etter hvert ble forslummet lå det i kortene at hele området skulle rives og reguleres til industriområde. <\/div>

    <\/div>
    I 1951 ble det imidlertid fremmet en plan for å bevare den gjenværende delen av den småhusbebyggelsen som var så karakteristisk for Stavanger. Planen møtte mye motbør og ble beskåret til å omfatte 33 bygninger og med knappest mulig flertall i bystyret i 1956 gitt 1 års \u201dprøvetid.\u201d Det aktuelle området lå mellom Øvre \u2013 og Nedre Strandgate og besto for det meste av små trehus. <\/div>

    <\/div>
    Økende forståelse for arbeidet med å bevare Stranden førte til at byplansjefens forslag om å øke området til å omfatte 79 bygninger, enstemmig ble vedtatt i 1965. I 1974 ble området utvidet til å omfatte 150 bygninger, og igjen utvidet til 173 bygninger i 1979. Området strekker seg nå fra Rosenkildekvartalet innerst i Vågen til våningshuset på gården Blidensol, som omfattet store deler av området i sin tid. Våningshuset er antagelig det eldste huset i Gamle Stavanger.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":-32858.82842911765,"y":6573869.7147459425,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Stavanger Misjonsmarka","TYPEID":0,"OBJECTID":168,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet omfatter blokkbebyggelsen som ligger i området mellom Stokkveien, Seehusens gate og Misjonsveien.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Området er et tidlig eksempel på sosial boligbygging med serviceanlegg etter krigen. <\/div>

    <\/div>
    Anlegget gir fremdeles et flott, enhetlig og arkitektonisk gjennomført uttrykk. Det er litt utypisk for Stavanger, ettersom kommunen gikk tilbake til å satse primært på småhus igjen etter utbyggingen av Misjonsmarka. I Stavanger museums årbok fra 2005 (s 49) er blokkene karakterisert som en slags forsiktig nasjonalkonservatisme, dels med inspirasjonskilder i våre naboland, \u201dscandinavian design\u201d.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Navnet Misjonsmarka har bakgrunn i at Det norske Misjonsselskap beredvillig stilte en del av sin tomt, innkjøpt til misjonsskole i 1862, til rådighet for Stavanger kommune til takstpris. <\/div>

    <\/div>
    Da boligreisingen skulle i gang i Stavanger etter krigen var det få byggeklare tomter. Misjonsmarka ble bygget ut med 12 lamellblokker, som 3 etasjes lavblokker i mur med til sammen 198 leiligheter. De fleste leilighetene er tre-roms på ca. 70m2. Det var Stavanger Boligbyggelag\u2019s første byggeprosjekt, med innflytting fra 1948. <\/div>

    <\/div>

    <\/div>
    Blokkene er tegnet av arkitektene MNAL Valdemar Hansteen og Tor Sørensen. Valget av boligtype ble gjort etter diskusjon både i pressen og i det politiske miljøet om hva byen burde satse på, og etter at det hadde vært arrangert studietur til Guldheden i Göteborg, som sto som et forbilde for moderne boligbygging i Norden.<\/div>

    <\/div>
    Blokkene ligger innenfor trehusbyen, og med 10 \u2013 15 minutters gangavstand til sentrum er de ikke noen drabantbyutbygging. Området ble bygget ut etter en samlet plan med nærservice i form av egen butikk, og dessuten bank og postkontor, som også betjente områdene omkring.<\/div>

    <\/div>
    Det er gjort endringer i fasaden gjennom at både vinduene og de fleste dørene er skiftet ut. De nye vinduene har ikke oppdeling i fag som de tidligere, men er satt i de samme utsparingene i fasaden. En av blokkene har originale vinduer i i trappeløpet, mens en blokk også har fått trebalkonger mellom de opprinnelige teglbalkongene. Mye av detaljeringen er altså ikke autentisk, men helheten i anlegget bevart og fasadeuttrykket er beholdt. Banken og posten er borte og erstattet av et bakeri og en pizzarestaurant, men det er i alle fall fremdeles servicefunksjoner knyttet til anlegget.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":-31762.789778707014,"y":6573882.9439390665,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Stavanger Sentrum","TYPEID":0,"OBJECTID":169,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet omfatter sentrumsområdene mellom Skansekaien i nord og Jernbaneveien i sør.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Til tross for en rekke bybranner i Stavanger sentrum har området beholdt stor grad av middelaldersk preg, både når det gjelde gateløp og bygningsstørrelse.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Helt frem til år 1800 var Stavanger en liten by. Bygningene lå tett i tett med smale gater og smug var bygget i tre, og var naturlig nok disponert for bybranner. Fra 1633 til 1833 gjennomgikk byen 8 bybranner. I den siste store brannen i 1860 gikk 250 bygninger tapt. Da byen etter den tid ikke har vært rammet av bybrann samtidig som nybyggingen frem til 1945 var relativ beskjeden, har sentrum i stor grad beholdt et middelaldersk preg. Selv om de opprinnelige bygningene er borte, fikk de nye bygningene dimensjoner tilpasset de middelalderske gateløpenes bredde. <\/div>

    <\/div>
    Bybrannen i 1860 ble et tidsskille. Nordre del av sentrumshalvøya ble lagt i aske og 204 bygninger ble flammens rov. 60 av disse var bygget opp igjen etter en brann i 1833. Det førte til at nordre del av sentrum fikk brede, rette gater og større hus enn søndre del av sentrum som ikke var berørt av brannen. Nye og strengere bygningsvedtekter for å innføre murtvang førte ikke frem. Man fortsatte å bygge i tre. Den nye bebyggelsen har senempirens preg med brukket gavl som et vernetiltak mot brann. Etter brannen kom byutvidelsen med Egenæsmarken vest for Stranden og deler av Hetlandshalvøya i øst.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":-31937.415127957705,"y":6573079.270456718,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Stavanger Trehusbyen","TYPEID":0,"OBJECTID":170,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Trehusbyen kan grovt sett avgrenses ved Ytre Ringvei og omfatter rundt 8 000 hus. Områdene omfatter Eigarnes, Våland og Storhaug som omkranser sentrum og Gamle Stavanger.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Som den største trehusbyen i Europa, er Stavanger ikke bare av nasjonal interesse, men også av internasjonal interesse.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    "Trehusbyen Stavanger\u201d er den største trehusbyen i Europa, noe som naturlig nok setter sitt preg på byen og gir den egenart. Trehusbyen omfatter bebyggelse fra omkring 1850 og frem til siste krig. Det vil si at bebyggelsen omfatter mange stilarter og representerer periodene: klassisisme, sveitserstil, jugend, nyklassisisme og funksjonalisme. Stilartene har ikke fulgt etter hverandre, men eldre stilelementer kunne komme til uttrykk i senere stilarter og gi bebyggelsen variert utseende.<\/div>

    <\/div>
    Den største delen av bebyggelsen eies av private, og nærheten til sentrum er en avgjort kvalitet ved trehusbyen. I kommunedelens arealdel 1994 \u2013 2005 er det gitt bestemmelser om Trehusbyen som skal sikre og videreutvikle kvalitetene ved den. Virkemidlene er reguleringsplaner, gunstig Husbankfinansiering, soneparkeringsordninger, ulike trafikksikringstiltak og vern av kulturhistorisk verdifull bebyggelse. Kommunen har gitt ut en veileder om stilarter og utbedring av eldre hus for \u201dTrehusbyen Stavanger\u201d.<\/div>","IMAGE_URL":"http://nb-ressurser.ra.no/nib_ressurser//rep/500.jpg"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":-27574.135727679837,"y":6870133.547024659,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Florø Strandgata","TYPEID":0,"OBJECTID":171,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet omfatter sentrale områder i Flore, i tilknytning til Florø havn, Strandgata, Hamnegata og Hans Blomgate.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Standgata er byens hovedgate. Den er den første og eldste gata.<\/div>

    <\/div>
    Kvartalene øst og vest for Kyrkjegata utgjør to av kvartalene i planen fra 1860. Fordi kvartalene ligger i utkanten av sentrum, er smale og har terrengsprang, har de ikke vært så utsatte for utbyggingspress og har derfor bevart mye av sin opprinnelige karakter.<\/div>

    <\/div>
    Kirken og kirkeparken ligger innenfor reguleringen av 1860, men av hensyn til terrenget og valg av plassering av kirken er den ikke bygget ut etter planen. Området er i dag en del av grønnstrukturen som omkranser bykjernen.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Reguleringsplanen for Florø var klar i 1861. Stedet ble regulert etter rutenettmønster og brannforskrifter uten tanke for det kuperte terrenget. <\/div>

    <\/div>
    Standgata er byens hovedgate. Den er den første og eldste gata, og fikk i grove trekk den formen den har i dag etter utbygginger på 1850-tallet. De fleste eiendommer mellom gata og sjøen ble bygget ut med sjøhus mot havna og forretning/bolighus mot gate. Mellom Fugleskjergata og Hesteneset er den gamle havnefronten fremdeles intakt og mange bygninger er bevart med høy grad av autentisitet. <\/div>

    <\/div>
    Kvartalene øst og vest for Kyrkjegata utgjør to av kvartalene i planen fra 1860 (Kyrkjegata er noe endret da den i dag går skrått og ikke følger rutenettet). Det østre kvartalet fremdeles med gjennomgående eiendommer. Fordi kvartalene ligger i utkanten av sentrum, er smale og har terrengsprang, har de ikke vært så utsatte for utbyggingspress og er dermed ikke så transformerte.<\/div>

    <\/div>
    Kirken og kirkeparken ligger innenfor reguleringen av 1860, men av hensyn til terrenget og valg av plassering av kirken er den ikke bygget ut etter planen. Området er i dag en del av grønnstrukturen som omkranser bykjernen. <\/div>

    <\/div>
    Den 60 år gamle reguleringsplanen av 1861 fikk avløsning gjennom ny plan av 1921. Planen videreførte kvartalsstrukturen i sentrumskvartalene, og la opp til nye utviklingsområder øst for sentrum blant annet med område for park og et område for jernbane og jernbanestasjon. Planen viste et større samspill mellom sentrumsstrukturer og landskap enn den tidligere planen hadde gjort, og den la føringer for utvikling av industri og offentlig bebyggelse. I sentrum fulgte gatene 1860-planen og bebyggelsen var tettere.<\/div>

    <\/div>
    I 1993 vedtok bystyret kommunedelplanen for Florø sentrum med vedtekter og retningslinjer for overordnede prinsippene i byutviklingen. Planen var en plan for byform, arealbruk og trafikksystem i sentrum. I planen legges det vekt på å verne miljø, gateløp og enkeltbygninger av spesiell historisk eller antikvarisk verdi langs havna, i Standgata, i deler av Markegata og i Hans Bloms gate.<\/div>","IMAGE_URL":"http://nb-ressurser.ra.no/nib_ressurser//rep/1872.jpg"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":21612.516429089606,"y":6819919.78709783,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Høyanger Sentrum","TYPEID":0,"OBJECTID":172,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet omfatter et stort sentrumsområde på begge sider av elva. I Nord starter området vek krysningen mellom Storgata og Tingsurdgata. På vestsida av elva følger området Tingsurdgata sørover til den møter August Gunnarskogs gate. Der denne igjen møter Storgata, omfatter området også et boligområde som ligger ved elvemunningen på vestsida. Ved Sæbøgata krysser delområdet over til østsida av elva, og omfatter der et boligområde som omkranses av Sæbøgata, Henrik Wergelands gate og Per Sivles gate.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Byplanen av 1917 la opp til en klar funksjonsdeling med industri langs fjorden, handel og service på et avgrenset område bak verket, arbeiderboliger på Sæbøtangen og ingeniører og funksjonærer samlet i \u201doverklassestrøket\u201d Parken med Kloumanns Allè. Raskt økende boligbehov førte til at planen ble raskt gjennomført, og den fikk derfor et spesielt helhetlig preg. <\/div>

    <\/div>
    Til tross for en del uheldige endringer i stedets boligmasse på 1970- og 80-tallet er disse hovedgrepene bevart og fremdeles godt synlig i dagens Høyanger. Gjennom 1917-planens lesbarhet fremstår Høyanger sentrum som en typisk industriby som formidler historien om hvordan rik tilgang på vannkraft førte til industriutvikling i Norge i denne perioden. Den nye formen for sosiale skiller som vokste frem i industrisamfunnet tydeliggjøres i 1917-planens ulike boligformer. Som en fysisk manifestasjon på industrialiseringen av Norge er Høyanger av nasjonal interesse. <\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Grunnlaget for det nye bysamfunnet ble lagt på et møte i mars 1916 mellom tiltakshaverne og kommunen ledet av fylkesmannen. Det viktigste å fastlegge var hvilke områder bygningsloven skulle gjelde for. Deretter var det viktig hvor de ulike offentlige anleggene, som post, telegraf, offentlig kai og lignende, skulle plasseres. Det var viktig for utviklingen av stedet at samarbeidet mellom kommunen og anlegget ble etablert tidlig, og at man ble enige om hovedtrekkene for stedets utvikling. <\/div>

    <\/div>
    Et reguleringskart fra mai 1917, signert Morgenstierne og Eide, viser første utkast til reguleringsplan for Høyanger. Denne planen er med små endringer fulgt frem til i dag. Allerede i april samme år var det kommet 120 arbeidere til Høyanger, og ved årsskifte 1916/17 var hele 1 200 mann på plass. Det var reist noen boligbrakker, men på langt nær nok. Noen bodde på gårdene, i uthus, i stallene og på låver. Etter hvert kom husbyggingen inn i mer ordnede former.<\/div>

    <\/div>
    Anleggsarbeidet var firedelt; bygging av kraftanlegget med kraftstasjon, bygging av hall for aluminiumsproduksjon, bygging av elektrodefabrikk for å produsere elektrodekull til aluminiumsproduksjonen og husbyggingen av boliger, forsamlingslokaler, offentlige bygg, samt andre bygg. På få år tok \u201dNye Høyanger\u201d form. Anleggsperioden var på det høyeste i 1917, og det året sto fabrikken og kraftstasjonen ferdig. Det gikk også raskt fremover med boligbyggingen, og i 1920 var anleggsperioden i all hovedsak over. <\/div>

    <\/div>
    I konsesjonsvilkårene for aksjeselskapet, datert 2. april 1917, er selskapet pålagt å skaffe arbeiderne gode husvære. I 1923 la husleienemnda frem en rapport om boligtilstanden i Høyanger. Denne ble gjengitt i stedets avis, Fritt Folk, og rettet en flengende kritikk mot selskapet. Kritikken fikk gjennomslag og allerede året etter var de første hus oppført gjennom Egne hjem-prosjektet. Arbeiderne selv bygde husene på tomter de leide av selskapet og etter tegninger utarbeidet av selskapet. I løpet av 1920-årene ble det bygget om lag 50 Egne hjem-hus. Slike hus ble reist også gjennom hele 1930-tallet. I slutten av 1920-årene kom også den rene private boligbygging i gang.<\/div>

    <\/div>
    De fleste hus hadde hage omkring, og litt etter litt vokste en liten \u201dhageby\u201d opp rundt fabrikkene. Høyanger var planmessig og systematisk utbygget og ble av mange sett på som en norsk \u201didealby\u201d ved inngangen til 1940-årene. I 1966 het det i Fodors Guide to Scandinavia at Høyanger er en av de best planlagte og vakreste industribyene i verden. Men en del av stedets sjel forsvant på begynnelsen av 1980-årene da de rev Murgården Sing-Sing fra 1917, Folkekjøkkenet fra 1918, arbeiderboligene Slottet og Pendenten fra 1926-28 og Folkets hus fra 1917. Et særeget norsk arbeidermiljø ble borte. Da hadde man allerede i 1972 revet funksjonærboligene \u201dVillabyen\u201d fra den første anleggsperioden.<\/div>","IMAGE_URL":"http://nb-ressurser.ra.no/nib_ressurser//rep/1867.jpg"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":95165.10741593655,"y":6796940.616556497,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Lærdalsøyri Gamle Lærdalsøyri","TYPEID":0,"OBJECTID":173,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet omfatter bebygde områder i tilknytning til Øyragata og Ørnegata.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Den sammenhengende bygningsmassen med hager og små gater som forgrener seg ut fra hovedgaten er spesielt for stedet. Fellestrekk i stil og størrelse med hus i Bergen og andre tettsteder på Vestlandet. Stedet preges av småskala, tetthet og variasjon, stedet som strandsted og markedsplass. Bygningsmiljøet har ekthet og er relativt homogent. Av småstedene på Vestlandet har Lærdalsøyri den størst sammenhengende bebyggelse, med meget interessante bygningstyper.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Tettstedets utspring ligger i sjøkanten, med naust, sjøboder og loftsbygninger. Bosetningsveksten rundt Løytnantsbrygga skjedde uregulert og organisk. <\/div>

    <\/div>
    Sjøhusene er blant de eldste bygningene i Lærdalsøyri, og er ca. 200 år gamle. De yngste verneverdige bygningene er fra perioden mellom 1. og 2. verdenskrig. <\/div>

    <\/div>
    Mange av de eldste bygningene i Lærdalsøyri er gamle båtnaust, som etter hvert har blitt tatt i bruk som handelsbuer. Senere har mange av naustene blitt bygget på med en ekstra etasje til bolig, eller det har blitt bygget nye naust med bolig i overetasjen. Sjøhusene var opprinnelig knyttet til gårdene i dalen, men siden overtatt til markedsvirksomhet, og viser til stedets rolle som markedsplass. <\/div>

    <\/div>
    Fra 1830-årene gjorde påvirkningen utenfra seg gjeldende og det kom ny arkitektur og hustyper. Store hvitmalte \u201dbyhus\u201d med tydelige impulser fra bergensarkitektur, med valmet tak, rosetter og forseggjort listeverk. Den sammenhengende bygningsmassen med hager og små gater som forgrener seg ut fra hovedgaten er spesielt for stedet. Fellestrekk i stil og størrelse med hus i Bergen og andre tettsteder på Vestlandet. Bygningsmiljøet har ekthet og er relativt homogent. <\/div>

    <\/div>
    Fra 1880-årene ble det oppført bygg i sveitserstil som for eksempel Lindstrøm hotell og Gamle posthuset. Eldre hus fikk også ombygginger med trekk fra sveitserstilen. Stedet som internasjonal turistdestinasjon vises blant annet gjennom hotell i sveitserstil. <\/div>

    <\/div>
    Utenfor den gamle bebyggelsen i Lærdalsøyri ble det på slutten av 1960- og begynnelsen av 1970-tallet bygget ut fylkessykehus, skoler, barnehager, alders- og sykehjem og nytt rådhus. På slutten av 1980 tallet kom en nedgangsperiode med konkurser, avviklinger og fraflytting. Det nye sentrum ble åpnet i 2000.<\/div>

    <\/div>
    De fleste bolighus fra 1800-tallet står fortsatt. Fem bygninger er fredet etter kulturminneloven. Det kommunale prosjekt \u201dGamle Lærdalsøyri\u201d, huseiere og næringsdrivende har hatt fokus på restaurering av mange trehus i verneområdet. Trehusbosetningen består av 161 hus, der omtrent 65 av disse er boliger. Trehusbosetningen er vernet gjennom spesialområdet bevaring. I tillegg finnes det ca. 40 verneverdige bygninger som ikke har noe formelt vern. Det spesielle bygningsmiljøet i verneområdet er svært sårbart for tiltak. <\/div>

    <\/div>
    Trehusbosetningen består av 161 hus, der omtrent 65 av disse er boliger. Trehusbosetningen er vernet gjennom spesialområdet bevaring. I tillegg finnes det ca. 40 verneverdige bygninger uten formelt vern. Det spesielle bygningsmiljøet i verneområdet er svært sårbart for tiltak<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":314590.083987102,"y":6943647.109890994,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Røros Bergstaden","TYPEID":0,"OBJECTID":174,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Bergstaden ligger oppe på selve Rørosvidda. Smeltehytta og Malmplassen ligger ved det lille fossefallet i Hitterelva.<\/div>

    <\/div>
    Kartavgrensningen viser det som i dag er definert som verdensarvstedet Røros Bergstad; det vil si kjerneområdet i det gamle Røros-samfunnet. Grovt sett omfatter det den tette bystrukturen med Kjerkgata og Bergmannsgata med tverrgater, Røros kirke, Røros kapell med omkringliggende områder og Svenskveien på vestsiden av Hitterelva. På østsiden er bydelen Flanderborg og slagghaugomtrådet innenfor nåværende verdensarvavgrensning.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    På Røros er bevart et unikt bymiljø, hvor man fremdeles kan lese byen slik som del ble formet på 1600-tallet. Naturgeografi og ressurstilgang i gruvene har gitt Røros dens karakteristikk. Bergstaden Røros er ikke kun av nasjonal interesse, men er også et unikt bymiljø i internasjonal sammenheng. Dette understrekes av at Røros i 1980 ble innskrevet på UNESCOs verdensarvliste.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Det har vært gjengs oppfatning at bystrukturen har vært selvgrodd, men nyere forskning stiller spørsmål ved dette. På vestsiden av Hitterelva og parallelt med denne ligger Bergmannsgata og Kjerkgata. Et kart fra 1658 viser en ganske forenklet plan med to helt parallelle gater, rektangulære og kvadratiske kvartaler og en elv i øst. I nordenden av den vestre gata, Kjerkgata, vises kirka midt i gateløpet. Dette stemmer med de virkelige forhold; den første kirka, en trekirke oppført i 1650 lå midt i gateløpet. Nåværende steinkirke, oppført 1780-84, ble bygget litt vest for den opprinnelige kirka, og derfor danner denne ikke fond i Kjerkgata. <\/div>

    <\/div>
    Neste kjente bykart er fra 1711, og dette viser som rett var, en kirke i fond på det høyeste punktet i Kjerkgata. Videre viser kartet en forenklet, traktformet Bergmannsgate. I gatas sydende, der gata er på det bredeste, vises en bygning med et tak som kan tolkes som et säteritak. Siden kartet nesten ikke viser noen bygninger, må dette være en viktig bygning, og det stemmer med de faktiske forhold. Her bodde Bergverkets direktør. <\/div>

    <\/div>
    Sammenholdes kart og de fysiske forhold, kan det tyde på at Rørosbebyggelsen ble oppført etter en plan påvirket av barokke byplanidealer. På det høyeste punktet i Kjerkgata lå kirka som en bevisst avslutning på gateløpet, og bergverksdirektørens hus var fondmotivet nederst i Bergmannsgata. Bergmannsgatas traktutforming, gjorde at skala ble endret avhengig av ståsted. Fra toppen av gata, der arbeiderne bearbeidet kobberet, synes direktørboligen nærmere enn den i virkeligheten er. Fra direktørbolingen oppleves gata som lengre en den i realiteten er. <\/div>

    <\/div>
    Bykartene fra henholdsvis 1648 og 1711 viser typiske trekk fra samtidens byplanidealer, men mangler ett element, torget. Dette kan sees som en konsekvens av Rørossamfunnets oppbygging og strukturering. Kobberverket lå midt oppe på vidda, og det var ikke mulig å skaffe jordbruksprodukter fra de omkringliggende bygdene. Det var ikke behov for et torg, men både for arbeidere og funksjonærer var det nødvendig å ha jordbruk som attåtnæring. Fedrift og egenproduksjon av mat, gjorde innbyggerne mindre sårbare i økonomiske krisetider. <\/div>

    <\/div>
    På den annen side gjorde dette det mulig for verket å holde lønningene nede. For verket var arbeidernes husdyrhold, en forutsetning for driften. Det fikk dekket sitt transportbehov ved å bruke jordbrukets dyr, særlig hester og okser, som trekkdyr. Storwartz-området med bla. Olavsgruva ligger ca. 13 km nordøst for sentrum mens Nordgruvene, bl.a. med Kongens gruve, ligger ca. 15 km nordvest for sentrum,<\/div>

    <\/div>
    Husdyr og mennesker hadde behov for mat, og over 700 små teiger \u2013 \u201dplasshaga´a\u201d \u2013 ble dyrket opp. De fleste hagaene hadde høyløer. Etter oppdyrking og avskogning, som en følge av verkets behov for tre til malmsmeltingen, ble den tettbygde byen liggende som en landsby, klart avgrenset fra det omkringliggende grønne landskapet.<\/div>

    <\/div>
    Det ekstreme fjellklimaet og den tette, sannsynligvis planlagte, bystrukturen, bidro til at bebyggelsen i selve bergstaden fikk en lukket og særegen form. Plassen måtte utnyttes godt, og hvert tun var et kompakt gårdsanlegg for folk og husdyr. Bak hovedbygningen ligger gårdsplassen ofte omkranset av fjør, stabbur og eldhus. Det var en videreføring av bygge-skikken på landsbygda omkring, samtidig som det var en tilpasning til det ekstreme klimaet.<\/div>

    <\/div>
    Gruve- og bondebyen på høyfjellet har bevart mye av sitt opprinnelige preg, med hus og gårder fra 1700- og 1800-tallet. Dette skyldes blant annet at byen ikke har vært utsatt for noen større branner siden Svenskene satte fyr på bebyggelsen i 1678 og 1679. Gårdsmønsteret og gårdseiendommene i sentrum er fremdeles slik de ble formet på 1600-tallet. I gateløp og gårdsrom kan vi fremdeles lese utviklingen av Rørossamfunnet. Dette gjør Røros til et spesielt kulturminne. Helheten og de enkelte delene bygger både på kontinentale ideer og gammel norsk byggeskikk. <\/div>

    <\/div>
    Røros ble i 1980 innskrevet på UNESCOs verdensarvliste. Det er få gruvesamfunn og trebyer på verdensarvlisten, og det er ennå færre som har begge disse egenskapene. Det innskrevne området har i ettertid vist seg å være for snevert. Avgrensningen omfatter ikke viktige kulturminner fra områdene rundt Røros by som var helt avgjørende for gruvedriften. Det arbeides nå med å utvide grensene, og det foreligger forslag om at verdensarvminnet Røros bergstad skal omfatte hele byrommet. I tillegg foreslås sikring av sammenhengen Nordgruvefeltet - Bergstaden og Storwartz - Bergstaden.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":270717.67783967487,"y":7041423.415920534,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Trondheim Bakklandet","TYPEID":0,"OBJECTID":175,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Bydelen ligger øst for Nidelven. Delområdet streker seg fra Bakke bru i nord og strekker seg sørover langs veiene Nygata og Øvre Bakklandet. Delområdet ligger langs Nidelven og nederst i et bratt skrånende terreng.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Bakklandet er et særegent, helhetlig og godt bevart trehusmiljø med datering tilbake til 1700-tallet. Gatestrukturen stammer fra middelalderen. Området er en karakteristisk del av Trondheim sentrum. Motiv som Gamle bybro, bryggerekkene og den gamle trehusbebyggelsen er typiske motiv fra Trondheim.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Bydelen har middelalderstruktur, med gater og veiter opp fra de to hovedgatene Nedre og Øvre Bakklandet. Bebyggelsen er fra tiden etter 1718 og består av småhusbebyggelse, hovedsakelig i tre. Det er også en bryggerekke som strekker seg langs elva på begge sider av Gamle Bybro.<\/div>

    <\/div>
    Av enkeltbygninger kan nevnes Baklandets Skydsstation (fredet i 2008), Kokhuset og Bakklandets børneasyl. På Bakklandet var det også mye tidlig industri, deler av disse virksomhetene står fremdeles, som Fabrikken ved Nidelven, Trondhjems Aktieteglværk (fredet) og Bakklandet Støberi og mekaniske verksted.<\/div>

    <\/div>
    Bakklandet er i dag et yndet sentrumsområde preget av kafeer, nisjebutikker og gateliv. Delområdet inneholder også sykkelheisen Trampe, oppført i 1993 som verdens første sykkelheis.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":271738.4568921657,"y":7042990.830087051,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Trondheim Dora-området","TYPEID":0,"OBJECTID":176,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Området omfatter havnebassenget og bygg i tilknytning til Dora anleggene fra 2. verdenskrig. Den presise avgrensningen går medsols langs Ormen Langes vei, Strandveien, for så å gå i bakkant av bygningene mot havnebassenget i sør over til Styrmannsgata, opp Transittgata for så å følge kaikanten på vestsiden mot nord, tvers over innløpet og tilbake til Ormen Langes vei.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Dora-anleggene er en enestående fysisk manifestasjon av den tyske militære tilstedeværelse i landet i årene 1940-45. Området er et sjelden godt bevart miljø av sin type også i internasjonal sammenheng. Dette gjør området til et område av nasjonal interesse. Når man i tillegg har lyktes å finne gode bruksområder for anleggene, er dette med på å styrke denne vurderingen.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Under andre verdenskrig sperret tyskerne av basseng V og VI i Østhavna for å benytte området til militære formål. Hensikten var at Trondheim skulle fungere som marinebase for Nord-Atlanteren. Ved hjelp av slavearbeidere fra okkuperte land ble de to ubåtbunkerne Dora I og II oppført. Navnet Dora kommer av tysk Drontheim for Trondheim. <\/div>

    <\/div>
    Rundt bunkeren er det skytterganger og mindre bunkere, det ble bygget bunkere, torpedolager, og tilfluktsrom langs hele Østhavna og på Ladehammeren som en del av det militære anlegget. Mellom Dora I og Dora II ble det bygget en mindre bunker. Denne inneholdt dampdrevet nødaggregat, og skulle forsyne bunkerne med strøm i tilfelle krise. I tillegg til disse anleggene ble det oppført forlegningsleir på Persaunet og et offiserboligområde i Sjøveien. <\/div>

    <\/div>
    Bunkernes grunnflate er 100X168 meter, og hver av bunkerne inneholdt opprinnelig to store og to mindre dokker med samlet plass til 8 ubåter. I tillegg til ubåtene hadde anlegget plass til rundt 200 000 personer. Dora 1 ble påbegynt i mai 1941og ferdigstilt i juni 43 av den tyske okkupasjonsmakten. Veggene er bygd i betong og er 3 meter tykke. Overbygget er 3,5 meter tykt og er armert av blåe jernplater. Dora 2 ble aldri ferdigstilt. Dora II ble kun halvveis ferdig innen utgangen av krigen. <\/div>

    <\/div>
    Dora-anlegget var mål for alliert flyangrep i 1943, hvor 41 bombefly deltok. Ubåtbunkerne ble ikke skadet. Etter krigen var planen at Dora skulle sprenges, men dette ville kreve så store mengder dynamitt at det ikke lot seg gjøre uten å gjøre skade på omliggende byområder. Dette førte til at anlegget ble stående. <\/div>

    <\/div>
    Dora I ble en tid etter krigen brukt av forsvaret. I dag benyttes den blant annet som by- og statsarkiv og lagerbygning. Dora II ble overtatt av Trondheim havn etter krigen, og man fylte igjen den ene dokken og sprengte bort indre skillevegger mellom dokkene i 1947-48. Siden har Dora II vært sentrum for havnevesenets daglige drift.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":271180.5156721167,"y":7041452.936386262,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Trondheim Festningsbyen","TYPEID":0,"OBJECTID":177,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Festningsbyen Trondheim reflekteres i flere spredte miljøer i og rundt midtbyen, der de viktigste enkeltobjektene er Kristiansten festning og Munkholmen. Festningen ligger på Erlendshaug mellom Bakklandet, Duedalen, Bakke og Singsaker.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Festningsmiljøet på Kristiansten har som landskapstrekk og som manifeste enkeltbygninger og anlegg, lenge vært nedtonet. Festningen er, sammen med Munkholmen og Skansen, et ytterst betydningsfullt historisk trekk ved Trondheim som sentral festning- og militærby på grensen mellom det nordlige og det sydlige Norge. Anlegget var sentralt i Cicignins forsvarsplan for byen og Trøndelag fra 1681, og frem til festningsbyen ble nedlagt i 1816. Området har dessuten også vært viktig både før og etter dette. Kristiansten festning beretter også viktige fortellinger fra det okkuperte Trondheim under andre verdenskrig. <\/div>

    <\/div>
    Festningsmiljøene i Trondheim er kulturhistoriske landskap fulle av beretninger tilbake til byens grunnleggelse og frem til i dag. Kristiansten festning er også et viktig kjennetegnende landskapstrekk for Trondheim. Området er derfor av nasjonal interesse. <\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Kristiansten festning<\/div>
    Det ble planlagt festning på Erlendshaug allerede i 1676. Byggingen ble igangsatt etter bybrannen i 1681, grunnsteinen ble nedlagt i 1682. Stedet var strategisk. Byen hadde naturlig god beskyttelse ved hjelp av Nidelva og fjorden mot nord og sør. I vest sørget befestningen på Skansen for beskyttelse. Med en festning på Erlendshaug fikk byen i tillegg god oversikt over byens innfartsårer fra øst og nord. Disse krysset Nidelva over Gamle bybro. På dette viset hindret man også fienden i å benytte seg av åsene øst for byen som del av et angrep på bryggene ved elven. <\/div>

    <\/div>
    Etter bybrannen i 1681 sto J.C. von Cicignon for Trondheims nye byplan. Sammen med A. Coucheron tegnet han festningen som et viktig ledd av byens befestning. Hovedtårnet, donjonen, er et massivt festningstårn som står i sterk kontrast til den horisontale festningsmuren. Tårnet hadde opprinnelig en grunnflate på 17X12,5 meter, men ble utvidet med 2,5 meter mot vest, for å beskytte inngangen til kruttkamrene i nederste etasje. Over kruttkamrene har tårnet tre etasjer. Den første etasjen var opprinnelig tenkt som kommandantbolig, annen og tredje etasje var skyteloft. <\/div>

    <\/div>
    Festningen var opprinnelig planlagt som et symmetrisk, stjerneformet anlegg rundt tårnet, men under oppføringen fikk den en mer irregulær form, tilpasset landskapet. <\/div>

    <\/div>
    I 1718 ble festningen angrepet av svenske tropper under General Armfeldts innfall i Trøndelag. Svenskene lyktes imidlertid ikke med å forsere festningen <\/div>

    <\/div>
    Ved nedleggelsen av festningen som forsvarsverk i 1816 ble det besluttet a festningen ikke skulle vedlikeholdes, men las forfalle. Det som reddet festningen var at brannbatteriene skulle holdes i hevd. Det vestvendte kanonbatteriet ble brukt til å varsle brann, og som saluttbatteri. Kommandantboligen ble oppført i 1820-årene, altså etter at festningen ble nedlagt. I tillegg til bolig ble det bygget et vakthus. <\/div>

    <\/div>
    Under andre verdenskrig ble Kristiansten brukt som rettersted av tyskerne. Etter krigen ble det reist minnesmerke etter de nordmenn som ble henrettet her. Festningen ble også benyttet som rettersted for flere som ble dømt for landsforræderi. <\/div>

    <\/div>
    I forbindelse med Trondheim sitt 1000-års jubileum i 1997 ble festningen satt i stand. Den eies i dag av staten og er administrativt fredet. Festningen benyttes i dag som utfartssted, offentlig flaggsted og batteriene benyttes til saluttering.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":270645.03422509757,"y":7040432.320218743,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Trondheim Gløshaugen","TYPEID":0,"OBJECTID":178,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Gløshaugen ligger sør for Trondheim sentrum, rett sør for Elgeseter bru. Delområdet omfatter hele universitetsområdet på Gløshaugen, samt Studentersamfunnet og Elgeseter gravlund.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Gløshaugen består i dag av et markant, samlet og sluttet bygningsmiljø. Det opprinnelige utbyggingsmønsteret, dog med visse endringer, er blitt fulgt helt opp til nå. Denne bebyggelsen bekroner Gløshaugen-høyden syd for byhalvøya som en form for trondheimsk Akropolis. Som et av de mest prominente elementene i bybildet bevitner og kroppsliggjør det tydelige bildet av universitetet nittenhundretallets kunnskaps- og teknologiutvikling, og den kulturen som ble (og fortsetter å bli) dannet rundt den. Med bakgrunn i dette er det tydelig at de elementene som finnes innenfor interesseområdet i sitt møte og samspill med byen har nasjonal interesse.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Gløshaugen har vært sete for Norges Tekniske Høiskole siden starten i 1910. Fire av de opprinnelige fem bygningene fra første utbyggingsperiode er bevart, og det er opp gjennom 1900-tallet gjennomført flere utvidelser, senest med det store Realfagbygget i syd, som sto ferdig kort etter årtusenskiftet.<\/div>
    Studentersamfundets ikoniske hus Cassa Rossa, oppført i 1929, ligger prominent plassert ved søndre ende av Elgeseter bro. Som et av byens fremste symboler på studentlivets sentrale rolle i byens moderne identitet er det \u2013 sammen med høyskoleparken ovenfor \u2013 et ytterst viktig landemerke i Trondheim, både romlig og historisk sett. <\/div>
    Hovedbygningen ved NTH, samt de tre opprinnelige laboratoriebygningen (ingen av disse er bevart), ble tegnet av arkitekt Bredo Greve i forbindelse med arkitektkonkurransen for den nye høgskolen i 1902. Greves motto for bidraget var «Vis à vis Domkirken», noe som viser seg i fellestrekkene i utformingen med domkirken. Høyskolens hovedbygning fra 1910 ligger prominent til på toppen av Høyskolebakken opp til Gløshaugen, og er synlig fra store deler av byen. Med spir, ark og rundvindu i hovedfasaden danner den også et klart visuelt samspill med Nidarosdomen, både stilmessig og betydningsmessig. Også høyblokkene inne på området og realfagsbygget mot sør gir universitetsområdet en tydelig fjernvirkning fra mange vinkler. Universitetet får på denne måten en spesielt betydelig tilstedeværelse i bybildet.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":269851.1138468934,"y":7041625.347104146,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Trondheim Kalvskinnet","TYPEID":0,"OBJECTID":179,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområde omfatter et stort bebygd byområde som i nord er avgrenset ved Kongens gate, i vest av Ilen kirke og av Prinsens gate i øst. I sør har delområdet el lang linje mot Nidelven.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Kalvskinnet rommer et stort antall bygninger med til dels svært høy kulturminneverdi. Mest bemerkelsesverdig er i så måte Trondheims eldste institusjonsbygningsmiljø.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Kalvskinnet består av et stort bebygd område rett utenfor den gamle bybebyggelsen, Området ble bymessig utbygd først fra slutten av 1800-tallet. Rommer en mangetallig og særdeles variert bebyggelse fra tre århundrer, reist til formål som spenner fra omsorgsvirksomhet, via industri til forlystelses- og kulturliv, samt til ulike typer boligformål. <\/div>

    <\/div>
    Kalvskinnet rommer et stort antall bygninger med til dels svært høy kulturminneverdi. Mest bemerkelsesverdig er i så måte Trondheims eldste institusjonsbygningsmiljø lengst vest i området, der det er bevart flere fredete og fredningsverdige bygninger - den eldste fra 1720-tallet.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":269455.8917022825,"y":7041324.11872313,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Trondheim Kronprins Olavs allé","TYPEID":0,"OBJECTID":180,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet omfatter 12 eiendommer tilknyttet Kronprins Olavs Allé på Øya, sør for Trondheim sentrum.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Området består av enhetlig og godt vedlikeholdt villabebyggelse fra tidlig 1900-tall. Boligene holder gjennomgående høy arkitektonisk kvalitet, og hver bygning har beholdt sin unike egenart. Arkitekturen er variert og kombinerer sveitservillastil med norsk og trønders trearkitektur. Deler av bebyggelsen kan sies å ha bidratt til bruddet med sveitservillaen. Områdets helhetlige preg av høy arkitektonisk kvalitet og variasjon fra tidlig 1900-tall gjør området til nasjonal interesse.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Eiendommene i delområdet er bebygd av villabebyggelse reist like før 1. verdenskrig. Villaene ble tegnet av NTH-arkitekter, dels som boliger til seg selv. Inspirasjonen var tidligere, lokal arkitekturtradisjon, gjerne fra barokken på 1700-tallet, og klassisismen på tidlig 1800-tall. Alle bygningene er reist i tre, i halvannen etasje da bygningsloven av 1906 tilsa at trebygninger ikke skulle ha mer enn dette. <\/div>

    <\/div>
    Kronprins Olavs Allé 19 er tegnet av Nils Ryjord i 1909, som arkitektens egen bolig. Bygningen har en nesten kvadratisk grunnflate, og bratt skrånende tak. Bygget er dekorert av guirlanderborder, et element som er beslektet med tilsvarende dekor blant annet på Lade gård. <\/div>

    <\/div>
    Kronprins Olavs allé 17 er tegnet av Sverre Pedersen i 1910. Denne kan sies å tilhøre en brytning med den klassiske sveitserstilen, og var inspirert av eldre lokal arkitekturtradisjon. Husets enkle, avlange fasong, krysspostvinduer, tømmermannspanel, markerte midtparti med inngang og kraftige pilastre henviser til trønders arkitekturtradisjon fra 1700-tallet. <\/div>

    <\/div>
    Kronprins Olavs allé 18 er tegnet av arkitekt Hagbarth Schytte-Berg, og oppført i 1912, den har kvadratisk grunnflate og klassiske trekk. <\/div>

    <\/div>
    Kronprins Olavs allé 16, oppført i 1913 og tegnet av Olaf Nordhagen som egen familiebolig. Har i likhet med nummer 17 en rektangulær grunnflate. Dette strider med den kvadratiske formen som var vanligere på byggetidspunktet. Huset er tydelig inspirert av norsk tømmerarkitektur, med detaljeringer som gesimsbånd og krysspostvinduer. <\/div>

    <\/div>
    Bygningene er i dag godt vedlikeholdte. Oppgraderinger er utført blant annet på tak, hvor de fleste av boligene har byttet ut skifer til fordel for nyere materialer. Området har likevel beholdt sin opprinnelige karakter, og området sin helhet. Helhetsinntrykket av området styrkes også av at alle de aktuelle villaene er malt i lyse farger, slik at området ser enhetlig ut. Hver bygnings egenart er likevel understreket av detaljering i fargevalg.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":271987.43890915584,"y":7042405.163102067,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Trondheim Lademoen","TYPEID":0,"OBJECTID":181,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Lademoen ligger øst for Trondheim sentrum, mellom sentrum og Lade.<\/div>

    <\/div>
    Delområdet omfatter Lademoen kirke med omliggende parkområder, Lademoen skole, fire kvartaler med bygårdsbebyggelse langs Mellomveien på nordsida av kirka, og 8 kvartaler bygårdsbebyggelse langs Innherredsveien og Frostaveien på sørsida av kirka. <\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Delområdet består av helhetlig murgårdsbebyggelse oppført i løpet av få år etter murtvang ble innført i 1899. Området dokumenterer både sosialhistorie og arkitekturhistorie i en av Trondhjems historiske arbeiderbydeler. Området gir god dokumentasjon på byggestil og arkitektur fra denne perioden, og er av denne grunn av nasjonal interesse som bymiljø.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Utbygging på Lademoen slo fart etter at Meråkerbanen ble anlagt i 1880-årene. Fler e håndtverks- og industribedrifter etablerte seg i området og Lademoen utviklet seg til å bli en typisk arbeiderbydel. Bydelen ble innlemmet i Trondhjem i 1893. Dette førte med seg utbygging av kloakk, og til innføring av murtvang i 1899. <\/div>

    <\/div>
    Delområdet består av et helhetlig leiegårdsmiljø i mur fra tiden rundt 1900, reist i løpet av få år etter murtvangen. Leiegårdene ble i hovedsak tegnet og oppført av byggmestre, som tidligere bygde treleiegårder, blant annet på Rosenborg. <\/div>

    <\/div>
    Trondhjems Preserving Company fabrikker er reist i to faser, tegnet av Johan Osness.<\/div>

    <\/div>
    Lademoen fikk egen kirkegård i 1841, Eli kirkegård. Lademoen kirke sto ferdig i 1905. Kirka er tegnet av Ole Stein. Kirka er ei langkirke bygd i teglstein, med et ytre lag av råkoppstein. Kirka har et tysk tårn og har engelsk plan. Foran kirka ligger parkområdet Eli plass, på folkemunne kalt La´moparken. parkområde ligger sentrert på Lademoen, og med omkransende allé. <\/div>

    <\/div>
    Lademoen skole er oppført i 1904-06,tegnet av Lars Solberg. Bygningen har fra starten av huset Lademoen kunstnerverksted.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":270164.55341062875,"y":7040310.0751343975,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Trondheim Marinevold","TYPEID":0,"OBJECTID":182,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet ligger i tilknytning til Udbyes gate, Harald Hardrådes gate, magnus den godes gate og Abels gate. Vest for delområdet ligger Tilfredshet Kirkegård.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Delområdet på Marinevold er et unikt og helhetlig eksempel på boligbygging under 1. verdenskrig. Området har nasjonal interesse både på bakgrunn av dets sosialpolitiske historie, og på bakgrunn av arkitekturen som representeres i området. <\/div>

    <\/div>
    Sverre Pedersen, som senere gjorde seg bemerket for ettertiden blant annet gjennom de brente steders regulering under 2. verdenskrig, var arkitekt for prosjektet. Området er på denne måten også av interesse som et av Pedersens prosjekter forut for arbeidet gjennom BSR. <\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Hagebyen på Marinevold ble oppført av Trondheim kommune i 1919 som midlertidige boliger for å avhjelpe bolignøden under 1. verdenskrig. <\/div>

    <\/div>
    Bygningene ble tegnet av Sverre Pedersen, og har 35 identiske tomannsboliger og én firemannsbolig. Boligene besto av stue, kjøkken og entre i 1. etasje, stort soverom i 2. etasje og full kjeller med innlagt WC. <\/div>

    <\/div>
    Vinduene, som var smårutede, ble skiftet på 1970-tallet, takvinduer og vindfang er senere tilføyelser. Kommunenes \u201dTræsentral\u201d prefabrikkerte til sammen 300 boliger, fordelt på tre boligområder, deriblant Marinevold.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":270636.11295606033,"y":7039973.170165854,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Trondheim Lerkendal firemannsbolig","TYPEID":0,"OBJECTID":183,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet omfatter 34 bolighus i et område sør for Gløshaugen. Boligene ligger i tilknytning til gatene Gløshaugveien, P. A. Munchs gate, Moslings gate og Hans Osnes veg.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Firemannsboligene på Lerkendal er et helhetlig og godt eksempel på den Trondheimske firemannsboligen som var vanlig i Trondheim første halvdel av 1900-tallet. Området er enestående i sitt slag, og er av nasjonal interesse som bymiljø.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Den Trondhjemske firemannsboligen har blitt et uttrykk og var en hustype som preget boligbyggingen i Trondheim i over 40 år, fra 1920-tallet til 1960-tallet. Alt i alt har det blitt reist flere hundre slike bygninger, de fleste bygd over samme lest. <\/div>

    <\/div>
    Typen er også kalt byggmesterhus, da det gjerne var små byggmestre som utnyttet ledig kapasitet med slikt byggeri. Grunnlaget var arkitekttegnet, med senere gjentatt og tilpasset av byggmesteren selv. I all hovedsak er firemanns-boligene oppført i reisverk i to etasjer, med to leiligheter i hver etasje. <\/div>

    <\/div>
    Blant de første boligene som ble bygd var de på Øvre Rosenborg i nyklassisistisk stil. Det kanskje best bevarte miljøet ligger på Lerkendal og er regulert til bevaring. Disse ble oppført både før og etter 2. verdenskrig, blant annet tegnet av Johan Osness. De første var klassisk utformet med stående panel, de neste med en gryende funksjonalistisk påvirkning. Etter krigen var man tilbake til en mer klassisk utforming.<\/div>

    <\/div>
    Bolighusene i området er for det meste godt vedlikeholdte. Stilmessig er det stor variasjon blant husene, i fargevalg, dekor og detaljering. Området fremstår likevel som helhetlig ved at de fleste bygningene er i samme størrelse, og har samme karakter.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":271317.6471326805,"y":7042024.799581823,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Trondheim Møllenberg Rosenborg","TYPEID":0,"OBJECTID":184,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet ligger sør for Bakklandet. I Øst grenser delområdet til Lademoen. I vest ligger Kristiansten festning. Kirkegata, Nedre- og Øvre Møllenberggate og Weidemanns gate går på langs gjennom området. Området består av et stort boligområde som strekker seg fra de bratte bakkene ved Nidelvens bredd.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Boligområdet på Møllenberg er et av landets store sammenhengende trehusmiljø, og er av nasjonal interesse som bymiljø. Området ble bygd rett før murtvangen ble innført for området i 1899, og fremstår som et enhetlig og vakkert bymiljø.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Møllenberg, Rosenborg og Kirkesletten er et kompakt trehusmiljø, der den viktigste og mest særpregede forekomsten er en ytterst homogen samling plankelaftede typehus, som ble prosjektert og bygget i en kort periode rundt midten av 1890-tallet (frem til murtvang ble innført i 1899). Bakgrunnen var behovet for å skaffe boliger til arbeidsstokken på de da raskt ekspanderende skipsverkstedene i byen. <\/div>

    <\/div>
    En eldre og noe mindre homogent utformet trehusbebyggelse i sydvestredel av området (Kirkesletten) kompletterer det som et av Norges store sammenhengende trehusmiljøer. Området er regulert til bevaring og i det alt vesentlige til boligformål.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":272726.0057306815,"y":7041696.021615431,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Trondheim Persaunet","TYPEID":0,"OBJECTID":185,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Persaunet ligger nord-øst for Trondheim sentrum. Delområdet omfatter den fredede kontor- og forlegningsleiren.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    I tillegg til å være den eneste godt bevarte ubåtleieren i Norge, er forlegningsleiren på Persaunet trolig også den best bevarte ubåtleieren i Europa. Dette gjør at området har en udiskutabel nasjonal interesse som byområde. Persaunet kontor- og forlegningsleir er fredet.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Den store tyske byggeaktiviteten i Trondheim under den andre verdenskrig, skapte store endringer i byen. Persaunet leir ble oppført som forlegning til personell på tyske ubåter. Tyskerne ønsket å bygge en forlegning som ikke lå for langt unna bunkerne i Nyhavna, eller kommandoplassen for den tyske marinen på Charlottenlund. Tyskerne beslagla da ca. 20 dekar av eiendommen Persaunet, eid av Strinda kommune.<\/div>

    <\/div>
    Anlegget ble hovedsakelig oppført av norske firmaer, og rakk ikke å bli fullført i byggeperioden som varte fra 1940-1945. Det ble reist forlegningsbygg, messebygg, administrasjonsbygg, sykestue, garasjer, samt noe få mindre bygninger. De to høyeste bygningene, to betongbunkere, hadde forlegningskapasitet til over 500 mann. <\/div>

    <\/div>
    Karakteristisk for leieren er de toetasjes forlegningsbyggene av tre. Brakkene viser inspirasjon fra firemannsboligene som ble reist i stort antall rundt byen før krigen. Likheten ble brukt bevisst av strategiske hensyn, slik at leirens forlegningsbygg var minst mulig synlig ved eventuelle flyangrep. Tilpasning av militære anlegg til lokal arkitektur var et grep som ofte ble benyttet av tyskerne under krigen. <\/div>

    <\/div>
    Formen er karakteristisk for de tyske ubåtanleggene under krigen, med svært solide bygninger reist i et U-formet anlegg. Bygningene ble passert i en buet form ved enden og i rekker langs gatene. Kvaliteten og utformingen av anlegget viste at Persaunet bar preg av å være en høystatusleir. Det prestisjetunge Ubåtvåpnet hadde meget høy status innen det tyske militæret. Det ble bygget to bassenger og i alle fellesrommene fantes det peiser. De ble også anlagt et hageanlegg, hvor det ble innført ulike tresorter. <\/div>

    <\/div>
    Persaunet leir ble overtatt av den norske marinen kort tid etter freden i 1945, og siden har leiren blitt brukt til forskjellig militær bruk. Anlegget består av 41 bygninger, hvorav 28 ble fredet i 2004. i 2003 besluttet kommunen og Forsvaret at de ikke lenger ønsket å fortsette sin drift på Persaunet. Fra 2005 til 2007 ble Persaunet utstykket og solgt, siden har området utviklet seg til et populært boligområde.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":269928.69284438906,"y":7041941.470849778,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Trondheim Sanden og Løkkaområdet","TYPEID":0,"OBJECTID":186,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet ligger vest for Trondheim sentrum, mellom Sandgata, Kongens gate og Prinsens gate. Området ligger vest for Middelalderbyen og nord for Kalvskinnet.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Det enhetlige trehusmiljøet hovedsakelig fra 1700- og 1800-tallet er av nasjonal interesse som bymiljø.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Sammenhengende trehusmiljø bestående av rundt 300 toetasjes tømrede og panelte bolighus med uthus, overveiende bygget på første halvdel av 1800-tallet (gjenoppbygget etter storbrann i årene 1842-45), men med enkelte innslag av bebyggelse helt tilbake fra tidlig 1700-tall og fremover. <\/div>

    <\/div>
    Reguleringsmessig sikret som bevaringsområde i 1981, og i årene før og hele tiden siden under stadig utvikling som populært boligmiljø. Godt bevarte empire- og senempirepregede fasader konstituerer områdets helhetskarakter. Få innslag av annen type bebyggelse \u201dsplitter\u201d miljøet.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":270949.3682324492,"y":7040853.066090231,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Trondheim Singsaker Øvre og Nedre allé","TYPEID":0,"OBJECTID":187,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet ligger rett øst for Gløshaugen, langs gatene Nedre og Øvre Allé. Området omfatter om lag 53 eiendommer.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Samlet utgjør enkeltobjektene et svært enhetlig villamiljø fra første halvdel av 1900-tallet. Delområdet består av godt vedlikeholdte trevillaer, med enkelte innslag av bebyggelse i mur, for det meste oppført mellom 1910-1920. Området består av mange bygg med høy verdi som enkeltobjekter. Bygningene har høy arkitektonisk kvalitet og har i stor grad bevart opprinnelig stil. Det er stor variasjon i utformingen av bebyggelsen, som et resultat av at mange ulike arkitekter har vært involvert i utformingen. Variasjonen og de mange særegenheter i bebyggelsen gjør området velegnet til å formidle et mangfold i villaarkitektur fra begynnelsen av 1900-tallet.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Delområdet består av et verneverdig byområde på Singsaker. Området ble underlagt en særskilt verneplan i 1994, planen er Trondheims første i sitt slag. <\/div>

    <\/div>
    Områder bestod opprinnelig av 28 parseller av Singsaker gård, som i 1885 ble fradelt. Villabegynnelsen på Singsaker ble i stor grad oppført fra like etter 1900 til første halvdel av 1920-tallet. De fleste av villaene ble bygget av og for professorene på NTH. De første boligene som ble oppført var kompaktvillaer i halvannen etasje, da bygningsloven av 1906 tilsa at man ikke kunne bygge trebygninger høyere enn dette. Etter 1919 ble det også tillatt å bygge trehus i to fulle etasjer, de fleste nyklassisistiske bygg i området er bygget rundt denne tida. <\/div>

    <\/div>
    Rundt 1910 var det bruddet med sveitserstilen som preget bebyggelsen. Mange villaer fra denne tida tok utgangspunkt i det lokale og stedlige. Blant annet har mange av villaene barokke elementer fra 1700-tallets trearkitektur i Trondheim og kraftig tømmermannspanel. Elementene er brukt på kreativt vis. Eksempel på bebyggelse fra denne perioden er Nedre allé 17 og 19 (begge 1912), nr. 22(1917) og Professorveien 1 (1913) som alle er tegnet av arkitekt August Albertsen. Nedre allé 20 (1916) er teget av Erik Guldahl. I tillegg har Sverre pedersen tegnet Marituveien 5 (1909), Andreas Bugge Nedre allé 18 (1911) og Jens Zetlitz M. Kielland har tegnet Øvre allé 8 (1913). <\/div>

    <\/div>
    Under og like etter 1. verdenskrig var nyfunksjonalismen ledende. I denne perioden ble oppført blant annet Øvre allé 15 (1919) tegnet av Jacob Holmgren og Øvre allé 19 (1920) tegnet av Carl J. Moe.<\/div>

    <\/div>
    Innenfor området er det også enkelte eksempler på murarkitektur fra samme periode mellom 1910 og 1920. Øvre allé 12-14, tegnet av Sverre Pedersen. Boligen var bygget for E.C.Bull Simonse , direktør for den Nordenfjeldske Dampskipselskab i 1917. Bygningens grunnflate er på ca. 200 kvadratmeter, og bygget er oppført i massiv mur. Det har smårutede vinduer og mansardtak. I oppføringen var det lagt vekt på husets representativitet, bygget har også fått et herskapelig preg.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":269183.4926889551,"y":7041920.665039066,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Trondheim Skolebygningene i Ila","TYPEID":0,"OBJECTID":188,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Ila ligger rett vest for Trondheim sentrum. Delområdet omfatter Ila skole. Ila skole ligger rett nord for Ilaparken, vest for Ila kirke.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Skolemiljø i Ila med en enestående samling av skoler, som dekker utviklingen fra slutten av<\/div>
    1700-tallet og frem til i dag.Skolebygningene i Ila bærer på en kontinuerlig kulturell og arkitektonisk historie fra skolen ble oppretta i 1770 og frem til i dag. Innenfor området er skolearkitektur fra tre århundrer representert, noe som gir miljøet velegnet til formidling. Alle skolebygningene utenom den eldste er fremdeles i bruk som skole, disse er godt vedlikeholdte. Skolemiljøet i Ila er et unikt historisk miljø som er av nasjonal interesse. <\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Skolemiljøet i Ila har en enestående samling av skoler, som dekker utviklingen fra slutten av 1700-tallet og frem til i dag. <\/div>

    <\/div>
    Den første skolen i Ila, Ilens Friskole, ble opprettet i 1770 av senere biskop Marcus Fr. Bang. Finansieringen var basert på frivillige bidrag. Dette var Trondheims første folkeskole. Skolen holdt til i en toetasjes trebygning i Mellomila 29. Dette bygget står ennå, en toetasjes trebygning. Bygningen bærer dessverre preg av å være noe mangelfullt vedlikeholdt. Det er også gjort en del utskiftninger av vinduer som bryter med det opprinnelige uttrykket. <\/div>

    <\/div>
    I 1839 ble skolen, som da hadde fått navnet Ilens Almueskole, flyttet et par hundre meter lenger øst. Skolen flyttet da inn i en ny bygning som ennå i dag står i Mellomila 1c. En trebygning i to etasjer med valmtak og T-post vinduer. Etter hvert ble lokalene for små, og i 1870 flyttet gutteskolen midlertidig til Møllehaugen på grunn av plassmangel i Ila. <\/div>

    <\/div>
    I 1877 tegnet Ole F. Ebbell en ny skolebygning, denne gangen i mur og tre etasjer. Det nye bygget ble plassert rett bak det gamle og hadde 18 klasserom og gymnastikksal. Den gamle skolebygningen var likevel i bruk av skolen frem til 1960.<\/div>

    <\/div>
    Det siste tilskuddet var Olaf Nordhagens skolebygning i Mellomila 7/9 oppført mellom 1915 og 1921, etter at Arkitekten vant første plass i en arkitektkonkurranse i 1915. Denne er en femetasjes murbygning med tårn i nasjonalromantisk stil. Her ble det brukt rød, håndbanket murstein sammen med detaljering i granitt. Fasaden har et massivt preg ut mot skolegården, taket er valmet ned til tredje etasje og gir et særpreget inntrykk. <\/div>

    <\/div>
    Alle bygninger så nær som den eldste i Mellomila 29 er fremdeles i bruk som skoler. De gamle treskolene og Ole F. Ebbels murbygning fra 1877 av Steinerskolen, Olaf Nordhagens skole fra 1921 av Ila skole.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":272341.1641156526,"y":7042447.207862631,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Trondheim Voldsminne","TYPEID":0,"OBJECTID":189,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet ligger øst for Lademoen, øst for Trondheim sentrum. Bebyggelsen grenser til Innherredsveien i sør, Tomas Von Westens gate i øst og Hans Nielsen Hauges gate i vest.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Den enhetlige boligbebyggelsen på Voldsminne er en god representant for funksjonalistisk mellomkrigsbebyggelse i Trondheim. <\/div>

    <\/div>
    Sverre Pedersen gjorde seg senere nasjonalt bemerket gjennom sitt engasjement i Brente steders Regulering under 2. verdenskrig. Voldsminne er et eksempel på hans bebyggelse i fredstid. <\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Boligblokkbebyggelse i funksjonalistisk stil, reist etter tegninger av Sverre Pedersen i perioden 1935-1940. Blokkene er i tre og fire etasjer, hovedsakelig ordnet som nord-syd-orienterte lameller med endevegg mot gaten. Over 1. etasje er de utstyrt med balkonger, bærekonstruksjon og dekker er bygd i armert betong. I tillegg til 295 leiligheter ble det i 1. etasje bygd åtte butikker, og de fleste av disse butikklokalene er fremdeles i bruk. Området fremstår som lite endret og ble fullført først på 1950-tallet med boligblokker hovedsakelig med samme dimensjoner.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":271490.07022379094,"y":7041376.908072412,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Trondheim Øvre Rosenborg firemannsboliger","TYPEID":0,"OBJECTID":190,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet ligger rett øst for Kristiansten festning, i tilknytning til Festningsgata, Aleksander Kiellands gate og Holbergs gate. Området omfatter om lag tretti bolighus.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Sammen med firemannsboligene på Lerkendal representerer firemannsboligene på Rosenborg en stedstypisk byggeskikk fra første halvdel av 1900-tallet. Området bærer på en arkitektonisk kvalitet som er av nasjonal interesse. Området bærer i tillegg en sosial historie, knyttet til mellomkrigstidas sosiale boligbygging.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Den Trondhjemske firemannsboligen har blitt et uttrykk og var en hustype som preget boligbyggingen i Trondheim i over 40 år, fra 1920-tallet til 1960-tallet. Alt i alt har det blitt reist flere hundre slike bygninger, de fleste bygd over samme lest. Typen er også kalt byggmesterhus, da det gjerne var små byggmestre som utnyttet ledig kapasitet med slikt byggeri. Grunnlaget var arkitekttegnet, med senere gjentatt og tilpasset av byggmesteren selv. <\/div>

    <\/div>
    I all hovedsak er firemannsboligene oppført i reisverk i to etasjer, med to leiligheter i hver etasje. Blant de første boligene som ble bygd var de på Øvre Rosenborg, reist av ulike industribedrifter for sine ansatte under og like etter 1. verdenskrig. Det kooperative boligselskap bygde bl.a. nyklassisistiske boliger i Holbergs gate fra 1922.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":196209.250440828,"y":6558068.3700672835,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Brevik Sentrum og Øya","TYPEID":0,"OBJECTID":191,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet omfatter de sentrale områdene av Brevik. Dette inkluderer øya som ligger rett øst for, og har fastlandsforbindelse, til sentrum. Området tilsvarer Brevik sentrum slik de er avgrenset i reguleringsplan for Brevik sentrum, Øya og Banken fra 1998.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Som en av Norges best bevarte seilskutebyer er Breviks kulturmiljø et unikt dokument på 1800-tallets skipsfart. Bygningsmiljøet er homogent og karakteristisk for perioden. Denne helheten i Breviks kulturmiljø er av nasjonal interesse.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Bebyggelsen i byen kan deles i tre hovedgrupper; gjenoppbygging etter brannen i 1761, bygninger i oppgangsperioden 1830-40 i empirestil, og bygninger fra oppgangsperioden 1870-1910 i sveitserstil. Brevik regnes i dag som en av Norges best bevarte \u201dseilskutebyer\u201d. Byen har et enestående bygningsmiljø av hus fra 1800-tallet, med menneskelige proporsjoner, samtidig som stor tetthet og lav høyde gir byen en intim byfølelse. <\/div>

    <\/div>
    Brevik regnes i dag som en av Norges best bevarte \u201dseilskutebyer\u201d. Byen har et enestående bygningsmiljø av hus fra 1800-tallet, med menneskelige proporsjoner samtidig som stor tetthet og lav høyde gir byen en intim byfølelse \u2013 et sted å føle seg hjemme. Bykjernen har det meste av hva som forventes i en småby, men endret innkjøpsmønster gjennom bilbasert handel og konkurranse med naboene Stathelle og Heistad/Skjelsvik gir Brevik store utfordringer.<\/div>

    <\/div>
    Brevik sentrum er et enestående dokument på en homogen treby fra 1800-tallet. Bygningsmiljøet har mange fine enkeltelementer og miljøer både på fastlandet og på Øya, men det er som helhet at Brevik har sin styrke. Brevik viser trebyenes karakteristiske trekk med sterkt skille mellom det offentlige rom (gate, plasser og lignende) og det private rom (bakgården, bakhagen og lignende).<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":178001.8174120934,"y":6538914.557265417,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Kragerø Sentrum","TYPEID":0,"OBJECTID":192,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet omfatter sentrumsområder i Kragerø. Området strekker seg fra Fermannsbakken i nord. I øst følger områdeavgrensninga Kirkegata-Storgata-Rådhusgata. Bebyggelsen som ligger rett øst for disse gatene er inkludert. I vest følger gata Ytre Strandvei og Kragerøveien. Området avsluttes i sør ved Barthebrygga.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Kragerø sentrum er et typisk eksempel på en selvgrodd by der terrenget har vært sterkt formende. Store deles av området brant ned under brannen i 1711, ble bygget opp igjen og sto ferdig rundt 1750. Siden har området vært forskånet for slike ulykker.<\/div>

    <\/div>
    Andølingen/Jøransberg er et sjarmerende og bevaringsverdig bymiljø i vanskelig terreng. Området var tidligere bebodd av arbeidere og sjøfolk. De eldste husene er fra tidlig 1700-tall. <\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    I 1711 brant det som i dag utgjør byens sentrale strøk, men ble raskt bygget opp igjen. Midt i byen ble det bygget et stort to etasjes hus som rommet rådhus og skole, værelser for skolestyreren og rom for brannsprøyte og redskap. <\/div>

    <\/div>
    I 1770 hadde byen 208 hus og 941 innbyggere. I en beskrivelse fra 1789 heter det at byen er anlagt ved foten av et berg og har ingen adkomst om sommeren via landevei. Bebyggelsen lå på små berg som forhindret at det kunne anlegges mer enn tre gater. Byen henvendte seg altså mot sjøen som også var byens hovedatkomst.<\/div>

    <\/div>
    Siden 1930-årene har bebyggelsen i sentrum endret seg lite selv om bybildet har endret karakter. Det sentrale Kragerø består av bygninger ført opp etter brannen i 1711 og har siden vært forskånet for brann. Mye av den øvrige bebyggelsen kom til etter en sterk byggeperiode i 1860- og 70-årene. <\/div>

    <\/div>
    Kragerø sentrum er begrenset av gatene Storgata, P.A. Heuchsgate og Torvagata. Mesteparten av dette storkvartalet brant ned under brannen i 1711, ble bygget opp igjen og sto ferdig rundt 1750. Mange av eiendommene var relativt store, og i 1860-70 årene ble mange disse stykket ut i mindre tomter og bebygget som følge av velstand og stor etterspørsel. Noen av bygningene har en kjerne fra 1700-tallet, men er ombygde og påbygde, og en del har endret fasadens karakter etter skiftende moter. Kragerø sentrum er et typisk eksempel på en selvgrodd by der terrenget har vært sterkt formende. <\/div>

    <\/div>
    Andølingen/Jøransberg er et sjarmerende og bevaringsverdig bymiljø i vanskelig terreng. Før i tiden gikk det stier og trapper mellom husene her, og området var ikke farbart med hest. På 1850-tallet ble noen av stiene utvidet. Veiene ble anlagt uten sprengningsarbeider, kun ved oppfylling av løsmasse. Området var tidligere bebodd av arbeidere og sjøfolk. De eldste husene er fra tidlig 1700-tall. Se forøvrig beskrivelse av Kragerø.<\/div>

    <\/div>
    Den største endringen for byen kom i 1920-årene da jernbanen ble ført frem til bykjernen og førte til utfyllinger langs småvikene under bebyggelsen og til utfylling for kaianlegget for stasjonsanlegget. Dette førte til at man fikk den såkalte Blindtarmen som indre havneområde. Jernbanen sto ferdig i 1927. Siden 1930-årene har bebyggelsen i sentrum endret seg lite selv om bybildet har endret karakter. <\/div>

    <\/div>
    Andre halvdel av 1900-tallet førte over hele landet med seg en økning i privatbilisme. Veinettet i Kragerø sentrum består av smale gater, som ikke er tilpasset en stør økning i bilisme. En trafikkløsning som legger opp til en slik økning, vil ha dramatiske konsekvenser for bebyggelsen og bymiljøet i disse områdene. Byen har vært truet av radikale trafikkforslag, men politisk vilje til å bevare trehusbyen førte til moderate løsninger på 1970-tallet.<\/div>","IMAGE_URL":"http://nb-ressurser.ra.no/nib_ressurser//rep/287.jpg"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":198544.70319676824,"y":6551972.401055277,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Langesund Sentrum","TYPEID":0,"OBJECTID":193,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet omfatter byområdet rundt torget i Langesund. Området inneholder Clarks gate, Tordenskiolds gate og Cudrios gate<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Byen er et godt eksempel på et sted med svært lang historie hovedsakelig knyttet til sjøveis transport, og som fikk endrede forutsetninger for næringen gjennom tidende. Utviklingen stagnerte med slutten av skutetiden, og byen som står i dag er et bilde av en by fra denne perioden. Områdene i den sentrale delen av sentrum rundt torget vitner om denne utviklingen, og er derfor et kulturhistorisk miljø av nasjonal interesse.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Den gamle trehusbebyggelsen i Langesund sentrum er tydelig eksempel på et klassesamfunn. Her er store kjøpmannsgårder nord for Torget og arbeider- og sjømannshus på sydsiden. <\/div>

    <\/div>
    I dag preges sentrum av to store plasser som skyldes utlufting i kvartalene; Torget og Tordenskjolds plass. Dagens kommunegård ble bygget av reder og kjøpmann Jacob Cudrio i 1785, og overtatt av kommunen i 1862. Da sto det sjøhus og et stort uthus på eiendommen. Sjøhuset står ennå, men uthuset ble revet. Der bygget man et fengsel, men det ble revet etter krigen og Torget fikk den form det har i dag og går like ned til sjøen.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":175839.12253011853,"y":6616188.705412152,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Notodden Grønnbyen","TYPEID":0,"OBJECTID":194,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet omfatter tre kvartaler med boligbebyggelse mellom Sam Eydes gate og Birkelands gate.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Grønnbyen er et tidlig eksempel på sosial boligbygging initiert av selskaper i Norge. Området har bevart et enhetlig preg, og egner seg godt som historieformilder. Området er derfor av nasjonal interesse.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Utenfor bedriftsområdet bygde Hydro boliger for arbeidere og funksjonærer; Grønnbyen (1907-10) og Villamoen (1905-14). Norsk Hydro engasjerte seg i sine ansattes boligsituasjon på en måte som vakte oppsikt i samtiden. Boligbyggingen som bedriften sto for hadde god kvalitet og ble tegnet av arkitekter som var blant landets beste.<\/div>

    <\/div>
    Grønnbyen ble bygget for arbeidere, og lå like ved fabrikkområdet. Området er et meget tidlig eksempel på hagebyutbygging i Norge med tyske forbilder. <\/div>

    <\/div>
    Det er relativt store tomter i Grønnbyen, og alle boligene har egen hage. Grønnbyen ble tegnet av arkitekt Helge E. Blix, men også Sam Eyde var med å prege utformingen. Det ble oppført 22 vertikalt delte tomannsboliger. Opprinnelig var alle husene grønne, derav navnet på området, men i 1952 ble det åpnet for å bruke gul, rød, hvit eller grønn farge etter kombinasjoner av farger valgt ut av arkitekt. Husene ble utvendig isolert og kledd i 1952, og de gamle uthusene er erstattet av garasjer med bod. <\/div>

    <\/div>
    I sørenden av Grønnbyen ligger tre eneboliger, også med store hager, som ble bygd for verksmestrene på fabrikkanlegget.<\/div>","IMAGE_URL":"http://nb-ressurser.ra.no/nib_ressurser//rep/299.jpg"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":175813.32560352466,"y":6615991.590434589,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Notodden Hydro","TYPEID":0,"OBJECTID":195,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet omfatter industriområdet mellom Sam Eydes gate og Tinnesandbukta.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Norsk Hydro sitt industriområde er et eksempel på en nær geografisk sammenheng mellom utbyggingen av vannkraft og anleggelse av ny industri ved de tidlige etableringene av den nye hydroelektriske industrien. Norsk Hydro sin boligbygging på Notodden framsto i samtiden som et forbilde på bedrifters samfunnsansvar, og var slik modell for etterfølgelse andre steder. Det kulturhistoriske miljøet knyttet til Norsk Hydro og boligbyggingen i tilknytning til dette er derfor byområder av nasjonal interesse.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    I 1905 ble Norsk Hydro-Elektisk Kvælstof Aktieselskab stiftet med sete i Notodden. Produksjonen førte til stor aktivitet og tilflytting.<\/div>

    <\/div>
    Byen ble bygget i perioden 1905-1920 basert på arbeidsplassene ved Hydro og Tinfos Jernverk (bygget 1910-1912). På grunn av begrenset overføringsteknologi kunne ikke strøm i den første tiden overføres over større avstander uten store tap. Dette er forklaringen på hvorfor ny teknologisk industri vokste fram på avsidesliggende steder som Notodden og Rjukan.<\/div>

    <\/div>
    Produksjon forutsatte omfattende og til dels kompliserte transportsystem. Tinfossbanen, som ble ferdig i 1909 forbinder de to byene med hverandre. Bratsbergbanen ble bygd i 1913. Produksjonsområdet og Notodden jernbanestasjon som forbinder de to jernbanene må ses i sammenheng.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":176101.4858521159,"y":6617344.800236214,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Notodden Tinfoss","TYPEID":0,"OBJECTID":196,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet omfatter industriområde i tilknytning til Sagafossdammen.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Området knyttet til Tinfos jernverk og arbeiderboligene rundt produksjonsstedet er eksempel på hvordan industrien førte med seg byutvikling og boligbygging på begynnelsen av 1900-tallet.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    I 1894 så Tinfos Papirfabrikk dagens lys, og rundt fabrikkbygningene vokste det fram et lite samfunn med arbeiderboliger, funksjonærboliger, landhandel og håndverkere. Bygging av ny kraftstasjon (Tinfos I) i 1900 ga grunnlag for å søke etter ny industri som kunne utnytte kraften. Valget falt på produksjon av karbid i samarbeid med et tysk selskap. Metoden var imidlertid dårlig, så produksjonen gikk i 1093 over til et engelsk selskap. <\/div>

    <\/div>
    I 1908 startet byggingen av Tinfos II (ferdig 1912) og kraftproduksjonen ble betydelig utvidet. Etter vellykket prøvedrift i 1910 med elektrisk jernsmelting med det første elektroråjernet i landet som resultat, ble Tinfos Jernverk stiftet like før jul 1910.<\/div>

    <\/div>
    Byen ble bygget i perioden 1905-1920 basert på arbeidsplassene ved Hydro og Tinfos Jernverk (bygget 1910-1912). På grunn av begrenset overføringsteknologi kunne ikke strøm i den første tiden overføres over større avstander uten store tap. Dette er forklaringen på hvorfor ny teknologisk industri vokste fram på avsidesliggende steder som Notodden og Rjukan.<\/div>

    <\/div>
    Tinfos Jernverk med arbeiderboliger mm. er under områdefredning pr september 2009.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":176030.7096688969,"y":6616395.605629491,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Notodden Villamoen","TYPEID":0,"OBJECTID":197,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet omfatter villabebyggelse i tilknytning til Orekåsgate, hydrogata, Lindalleen, Villaveien og Skogveien.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Villamoen er et tidlig eksempel på boligbygging hvor industriaktører tok initiativ til utbyggingen.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Utenfor bedriftsområdet bygde Hydro boliger for arbeidere og funksjonærer; Grønnbyen (1907-10) og Villamoen (1905-14). Norsk Hydro engasjerte seg i sine ansattes boligsituasjon på en måte som vakte oppsikt i samtiden. Boligbyggingen som bedriften sto for hadde god kvalitet og ble tegnet av arkitekter som var blant landets beste.<\/div>

    <\/div>
    Villamoen med Adminiet ligger på en flate litt høyere i terrenget enn Grønnbyen og er bygget for funksjonærer og administrerende direktør. <\/div>

    <\/div>
    Villamoen er tegnet av arkitektene Helge E. Blix, Karl Borch og Henning Kloumann. I perioden 1908 til 1915 ble det bygget 18 hus med 23 leiligheter. De fleste hadde en boligflate på 200-250 m2. Husene framstår som en potpurri av samtidige stilarter. Både med preg av jugend , nybarokk og klassisistisk detaljering. Opprinnelig var alle husene hvitmalte, men etter hvert er fargene blitt noe mer variert. Husene er modernisert innvendig, men de fleste har beholdt eksteriøret.<\/div>

    <\/div>
    Adminiet var Hydros første administrasjonsbygningen, og ble oppført i 1906 etter tegninger av Henning Kloumann innenfor det klassiske vokabularet. Adminiet skulle utstråle troverdighet og økonomisk evne og var påkostet som et ledd i Norsk Hydros merkevarebygging. Adminiet var også residensen til Sam Eyde. Bygningen er uendret utvendig, men innvendig er det med tiden blitt foretatt en rekke endringer.<\/div>","IMAGE_URL":"http://nb-ressurser.ra.no/nib_ressurser//rep/298.jpg"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":194518.8429709628,"y":6568313.08041331,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Porsgrunn Osebrogata","TYPEID":0,"OBJECTID":198,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet ligger i kryssningen mellom Lilleelvgata, Osebrogata og Storgata.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Området på Osebakken er i stor grad spart for brann, noe som gjør at området synliggjør deler av den eldre byggeskikk i Porsgrunn. Det er foretatt en omfattende rehabilitering i området, og prosjektene kan fremstå som forbilder for andre lignende områder.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    På Osebakken lå amtets sykehus fra 1774 til det ble flyttet til Faret ved Skien i 1830. Her lå også apoteket og en rekke bygninger knyttet mot sykehuset. Osebakken ble innlemmet i byen i 1842, og byen ble egen kommune.<\/div>

    <\/div>
    Ved brannen i 1865 brant en del av bebyggelsen på begge sider av Lilleelv. På Osebakken ble bygningene inntil Osebro spart, og er dermed kulturminner fra sent 1700-/tidlig 1800-tallet fremdeles intakt. Den øvrige bebyggelsen langs Lilleelv frem til dagens Sverres gate, er bygget etter 1865. <\/div>

    <\/div>
    Som svært interessante bygg er Storgata 167 og 169. Storgata 167 er fra 1830, selv om deler av huset er mye eldre, og det er et meget godt bevart eksempel på empirebygg. Omfattende rehabilitering førte til byggeskikkprisene i år 2000. Storgata. Storgata 169 (Bruungården) er en representant for Skiensklassisismen. På sydsiden av Osebro er Storgata 174 en representant for overgangsstilen mellom senempire og sveitserstil.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":194388.2526558022,"y":6568014.158715088,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Porsgrunn Rådhusområdet","TYPEID":0,"OBJECTID":199,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet omfatter området rundt Rådhuset i Porsgrunn, mellom Rådhusgata, Sverres gate og Jernbanegata.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Rådhusområdets røtter er fra tiden rundt oppføringen av Kammerherregården i 1760. At kammerherren residerte i Porsgrunn er et tegn på hvor betydningsfullt dette stedet var. Eiendommen ble 1838 overtatt av kommunen som rådhus, få år før byen gikk over fra status som kjøpstad til bykommune i 1842. Dagens rådhus er bygget 1905, etter en brann i den tidligere kammerherregården. Eiendommen, inkludert plassen ned mot elva og parkanlegget bak rådhusbygget, har en utforming som tydelig reflekterer 1700-tallets rokokkostil.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Kammerherregården var bygget i 1760 og ble overtatt av kommunen som rådhus i 1838. Etter at bygget brant i 1901 sto det nye rådhuset ferdig i 1905. Den monumentale murbygningen er bygget i ny-renessanse, og inneholder i tillegg til rådhusfunksjoner også en teatersal. Huset er under fredning.<\/div>

    <\/div>
    Området mellom rådhuset og elva, som ligger meget strategisk til med offentlige servicekontorer, teater, kino, bibliotek og \u201dgamle-Posten\u201d kulturhus, står sentralt i satsingen på kreativ byutvikling. Rådhusplassen har lange tradisjoner som møteplass, festplass, kulturarena og torghandel, og er den mest offentlige plassen i byen. <\/div>

    <\/div>
    Til byens 200-års jubileum 2007 ble plassen utropt til kommunens tusenårssted. Plassen ble opparbeidet i \u201dny drakt\u201d og fikk navnet Rådhusamfiet. Plassen skal formidle kontakt mellom byen og elva fysisk og visuelt. Parken på østsiden av rådhuset er også innlemmet i området.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":193332.4938909552,"y":6567922.108085844,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Porsgrunn Verkstedet brynesteins og Porselensområdet","TYPEID":0,"OBJECTID":200,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet omfatter tre industriområder langs Telemarksvassdraget.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Delområdet vitner om Porsgrunns industriperiode fra den tida hvor industrien var resultat av lokale investeringer, i kontrast til investeringer fra internasjonale selskap som Hydro senere har ført med seg. Området bærer på en kulturhistorie som er av nasjonal interesse.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    I dette industriområdet ligger 3 store bedrifter som alle ble etablert i andre halvdel av 1800-tallet. Bedriftene representerer første fase av industribyggingen i Grenland, en industri som overveiende ble reist med lokal kapital. Først med Hydros utbygging på Herøya i 1928 kom den internasjonale storindustrien til Porsgrunn. <\/div>

    <\/div>
    Porsgrunds Mekaniske verksted<\/div>
    Bedriftene ligger side ved side langs Porsgrunnselva på sydvestsiden av bybrua. Lengst sydvest i området ligger Porsgrunds Mekaniske Verksted. Verkstedet ble etablert i 1857 av gründeren Rasmus Brønlund. Før det drev Brønlund med produksjon av støpte kompasser, skipsutstyr i metall og kakkelovner i leide lokaler. <\/div>

    <\/div>
    Bedriften bygde seg opp på en høykonjunktur i skipsfarten og hadde et sterkt behov for fagfolk. Brønlund startet egen opplæringsvirksomhet ved bedriften som ble forløperen til Skiensfjordens tekniske fagskole \u201dPorsgrunnstekniker`n\u201d. Senere gled produksjonen over mot større maskinvarer og skip. <\/div>

    <\/div>
    Christian Reim som overtok bedriften rundt forrige århundreskiftet utvidet bedriften betydelig og satset stort på bygging og reparasjon av skip. Verkstedområdet ble utsatt for kraftig alliert beskytning under 2. verdenskrig. Til tross for omfattende krigsskader og transformasjon som følge av utvidelser og endringer i virksomheten, står fortsatt noen eldre bygninger.<\/div>

    <\/div>
    Midt i området ligger brynesteinsfabrikken. Den norske Bryne- og slipestensfabrik, senere kalt Norrøna fabrikker A/S, ble etablert her i 1883 etter en kronglete start på Bukkholmen ved Kragerø i 1879. Grunnlaget for bedriften var råstoff fra steinbrudd i Lårdal og Eidsborg i Tokke hvor det har vært en tusenårig tradisjon med å bryte ut bryneemner. Det ferdige produktet var slipte brynesteiner til skjerping av eggverktøy. <\/div>

    <\/div>
    Etter hvert ble produksjonen lagt om til støping av kunstige slipeskiver til møller og mekanisk sliping av tremasse i skogindustrien. Den opprinnelige naturbryne-produksjonen basert på stein fra Lårdal og Eidsborg ble nedlagt i 1952. Bedriften Norrøna A/S eksisterer fortsatt men har flyttet til nye lokaler på Lahelle i Porsgrunn. Den første fabrikkbygningen fra 1884 er bevart. Den opprinnelige romanske industriarkitekturen med upusset teglsteinsfasade er fortsatt synlig mot sør.<\/div>

    <\/div>
    Porsgrunds Porselænsfabrikk<\/div>
    Nordøst i området ligger Porsgrunds Porselænsfabrik, den eneste fabrikken i sitt slag i Norge. I Porsgrunns nærområder fantes det feltspat og kvarts, som var nødvendige råvarer i porselensproduksjonen. Til produksjonen ble det hentet inn fagarbeidere fra Tyskland og Böhmen. Porselensfabrikken ble etablert i 1885 med produksjon av kopper, tallerkener og serviser. Den første brenningen av porselen kom i gang 2 år etter etableringen. <\/div>

    <\/div>
    I 125 år har bedriften levert porselen til det norske og utenlandske markedet. Et stort antall norske kunstnere har vært engasjert på fabrikken, og gjennom årene vært med å prege produktenes form og dekor. Knapt noen norske håndverksprodukter har vært med å prege norske hjem til hverdag og fest mer enn PP. <\/div>

    <\/div>
    Industriarkitekturen er blandet. Romansk borgarkitektur med upussede teglsteinsfasader dominerer de eldste industribyggene. Gjennom senere ombygninger og nybygg har deler av bebyggelsen fått en mer modernistisk form.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":141625.07003623282,"y":6655175.450353759,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Rjukan Rødbyen","TYPEID":0,"OBJECTID":201,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet omfatter boligområder som ligger i forbindelse med professor Tronstads gate, Mogata og Birkelands gate.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Delområdet Rødbyen viser et tidlig eksempel på boligbygging i forbindelse med industriell utvikling på Rjukan.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Rødbyen stammer fra starten av boligreisingen på Rjukan. Området er bebygget med tomannsboliger i tre med samme hustype som hadde blitt benyttet i Grønnbyen på Notodden noen år tidligere. Bygningene har gode proporsjoner, men er relativt enkle og uten videre detaljering. Grunnplanen viser, stue, kjøkken og gang i første etasje, og soveværelser i annen etasje. Området er godt planlagt, er representativt og har i stor grad beholdt helheten.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":141668.39564371738,"y":6655259.455730104,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Rjukan Sentrum","TYPEID":0,"OBJECTID":202,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet består av byområder i Rjukan sentrum, i tilknytning til Sam Eydes gate og Storstulgata.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Rjukan er en spennende industriby. Den er totalplanlagt og helhetlig regulert av Norsk Hydros byplankontor \u2013 Rjukan byanlegg. Bebyggelsen er tegnet av flere av datidens beste unge norske arkitekter. Derfor fikk man også en uvanlig høy standard på bebyggelsen. Hvis vi ser bort fra gjenreisningen av Ålesund i 1904 er ingen norsk by reist på så kort tid. Dette har gitt Rjukan et helhetlig preg. Samlet sett gjør disse faktorene Rjukan sentrum til et byområde av nasjonal interesse.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Byen er en spennende industriarbeiderby. Den er totalplanlagt og helhetlig regulert av Norsk Hydros byplankontor \u2013 Rjukan byanlegg, som ble opprettet 1906. Bebyggelsen er tegnet av flere av datidens beste unge norske arkitekter. Derfor fikk man også en uvanlig høy standard på bebyggelsen. Hvis vi ser bort fra gjenreisningen av Ålesund i 1904 er ingen norsk by reist på så kort tid. Dette har gitt Rjukan et helhetlig preg. <\/div>

    <\/div>
    Sentrum i byen var privat grunn som ble stykket ut i 80 parseller. Selve byens sentrum er således bygget ut privat og gatene ble regulert etter rutenettmønsteret. Området sto ferdig fra begynnelsen av 1920-årene. Hydro\u2019s områder er mer tuftet på \u201dHagebyen\u201d som utgangspunkt i en båndbystruktur. Begge disse strukturene er ennå godt synlige i byen. <\/div>

    <\/div>
    Sentralt i sentrums byplan er det monumentalt anlagte torget med to nokså like murbygninger på hver sin side. Disse var henholdsvis bibliotek og posthus/apotek, begge tegnet av T. Astrup. Meningen var å bygge et forsamlings- og rådhus som fondvegg på torvet, men det kom aldri til utførelse. Statuen av byens grunnlegger, Sam Eyde, står der i dag, men makter ikke å gi torvet noen form for avslutning. Planene om en stor festivitetsbygning som fondvegg ble ikke realisert.<\/div>

    <\/div>
    Innenfor delområde Sentrum ligger også den fredete bygningen Rjukanhuset, eller Folkets Hus som det opprinnelig het. Folkets Hus ble oppført i 1930 i symmetriske, klassiske hovedformer, og med funksjonalistisk formspråk og detaljering.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":143057.63810064463,"y":6655153.791511084,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Rjukan Sing sing storkvartal","TYPEID":0,"OBJECTID":203,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet består av kvartalet som ligger mellom Vestfjorddalsgata, Øistein Hansens gate, Sam Eydes gate og Dalgata.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Storgårdskvartalet som et boligtilbud for arbeiderklassen er en arv fra slutten av det forrige århundre. Sing-Sing er et tidlig eksempel på en slik type arbeiderbolig i norsk sammenheng. <\/div>
    Sing-Sing er et bevisst byplangrep og en viktig del av den arkitektoniske helheten på Rjukan.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Øvre og Nedre Sing-Sing storkvartal ble planlagt og bygget 1915, og ligger midt i den ellers så idylliske hagebyen på Ingolfsland. Navnet har bebyggelsen fått med referanse til et kjent amerikansk fengsel fordi den hadde en lukket form mot omverden og fremsto som en uinntakelig borg. I tillegg var bebyggelsen i tre etasjer mot to etasjer som var vanlig ellers på Rjukan, og det var porter inn til det indre av kvartalet som ble lukket om kvelden. Tanken på et fengsel ligger derfor nær.<\/div>

    <\/div>
    Murgårdkompleksene ble plassert på tvers av dalen for å fungere som brannmur. Øvre Sing-Sing ble revet i midten av 1970-årene, men tomten ligger fremdeles ubebygget.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":140938.36859499483,"y":6655442.856991776,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Rjukan Villavaien","TYPEID":0,"OBJECTID":204,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet omfatter en boligrekke mellom Villaveien og Sam Eydes gate.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Villaene i Villaveien vitner om sosiale ulikheter i industrisamfunnet, og hvordan dette ga seg til uttrykk gjennom nokså ulik boligbygging tilpasset ulike sosiale lag.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Villaveien er anlagt oppe i den sørvendte fjellsiden, og har bedre solforhold enn dalbunnen, som ligger i skygge fra midten av oktober til mars. Her bodde de høyere funksjonærene, direktører etc. Boligene er store og rommelige ene- og to-mannsboliger med naturtomt. Hvert enkelt hus har fått sin individuelle utforming. Det er arkitektene Thorvald Astrup, Joh. E. Nielsen, Magnus Poulsson og Ove Bang som har tegnet de fleste husene i disse områdene.<\/div>

    <\/div>
    Husene er stilmessig i kryssningspunktet mellom klassisisme og jugend og med innslag av nasjonalromantikk<\/div>

    <\/div>
    Delområdet Villaveien viser et representativt utvalg av denne typen bebyggelse på Rjukan, og inkluderer Villaveien 10 \u2013 som er Ove Bangs første \u201dmoderne\u201d bygning etter impulser fra Oslo Arkitektforenings studietur til Holland 1927.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":192318.45300617674,"y":6575686.525769811,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Skien sentrum med Middelalderbyen","TYPEID":0,"OBJECTID":205,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet omfatter et stort område i skien sentrum. I nord ligger Kryssningen mellom Amtmand Alls gate og Holbergsgate. I Øst omfatter området Kampemauggata og Kongens gate, i vest Cappelens gate, og Øvre Hjellegate. I sør omfattre området Møllebrua og Nedre Hjellegate.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Skiens byplan fra 1886 er et sjeldent eksempel på en norsk 1800-tallsregulering hvor man ved å utnytte topografien tok et klart representativt grep med gatestruktur og bygninger.<\/div>

    <\/div>
    Kulturminneforvaltningen ser byplanen fra 1886 med gatestruktur, sentrale bygninger og \u201dmurbyen\u201d samlet som et nasjonalt kulturminne. Tydeligheten og strukturen i det bevaringsverdige bylandskapet etter byplanen fra 1886 bør ikke svekkes av nye tiltak som kan forringe helheten som kulturminne.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Midt i oppgangsperioden på slutten av 1800-tallet opplevde byen en av sine største katastrofer; bybrannen i 1886. I løpet av et døgn ble 241 hus flammenes rov og trebyen Skien var dermed historie. Opp av ruinene reiste murbyen Skien seg slik vi kjenner den i dag. Det ble satt ned en reguleringskommisjon og innført murtvang og rutenettstruktur for å hindre nye katastrofer. <\/div>

    <\/div>
    Profesjonelle planleggere utformet en by etter datidens idealer med rette, brede gater, åpne torv og parker og en sentralakse mellom kirka og Bryggevannet som byens midtpunkt. Arkitektene bak gjenreisningen hadde sin utdannelse fra Tyskland, så det ble historismen som ble fremtredende i bybildet (nygotikk, nyrenessanse og nybarokk) med søyler, balustrader og tempelgavler. Etter århundreskiftet fikk byen også flere fine bygg i jugendstil. <\/div>

    <\/div>
    Skien sentrum var ikke alene om å oppleve bybranner med påfølgende reguleringer til rutenettform, men de store representative grepene i byplanleggingen var ikke fremtredende i Norge i 1800-årene. Skiens byplan fra 1886 er derfor et sjeldent eksempel på en norsk 1800-tallsregulering hvor man ved å utnytte topografien tok et klart representativt grep med gatestruktur og bygninger. Plasseringen av kirken som et fondmotiv i byens viktigste akse ned mot Handelstorget representerer et viktig byplanmessig grep. Kirken danner her et sentralt byrom i samvirke med Sparebanken og Festiviteten. <\/div>

    <\/div>
    Skien sentrum utgjør et sammenhengende område hvor de gamle murbygningene spiller en betydelig rolle i det bybildet man opplever. Bygningene er i stor grad opprinnelige, de er rike på dekor og de er godt vedlikeholdt.<\/div>","IMAGE_URL":"http://nb-ressurser.ra.no/nib_ressurser//rep/277.jpg"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":192618.75569011545,"y":6575519.17647678,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Skien Snipetorp","TYPEID":0,"OBJECTID":206,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet omfatter et relativt stort boligområde mellom Nedre Skotlands veg i vest og tomtegata i øst. Snipetorpgata går tvers i gjennom området fra nord til sør.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Bebyggelsen i Snipetorp/Bratsbergområdet er homogent og har bevart kulturminner fra arbeider-, borger- og herregårdsmiljø på et lite område, og gir godt innblikk i byens sosialhistorie.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Snipetorp ble bebygd etter storflom og bybrann på 1600-tallet. Snipetorpgata som gikk gjennom bebyggelsen var en av de mest benyttede innfallsveier til torvet og byen. Under brannen i 1777 gikk 270 bygninger i sentrum opp i flammer, men 30-40 småhus på Snipetorp ble spart. Under gjenreisningen ble byens gater regulert. Da ble også Snipetorpgata rettet ut og bislag, tilbygg og trapper som var til hinder for ferdselen ble fjernet.<\/div>

    <\/div>
    Bebyggelsen i Snipetorp/Bratsbergområdet er homogent og har bevart kulturminner fra arbeider-, borger- og herregårdsmiljø på et lite område, og gir godt innblikk i byens sosialhistorie.<\/div>","IMAGE_URL":"http://nb-ressurser.ra.no/nib_ressurser//rep/278.jpg"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":196016.229189453,"y":6557270.047147964,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Stathelle Gamle Stathelle","TYPEID":0,"OBJECTID":207,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet omfatter byområdet i tilknytning til Strandgata, Kranabakken, Dalen, Brochs gate, Løkka og Åsenbakken.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Stathelle viser utviklingen fra fergested til et lite bysamfunn tuftet på trelasthandel, og som hadde sin storhetstid, og sin avhengighet, under ett handelshus. Byens uttrykte empirebebyggelse gjenspeiler dette. På grunn av den spesielle historien rundt fergetrafikken som har bidratt til å danne stedet, samt den bevarte bebyggelsen som reflekterer livet og næringen fra en del av denne tidsperioden, har Gamle Stathelle nasjonal interesse som byområde.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    I Stathelle finner vi historier om fergesamband med Brevik fra gammelt av; Stathelle har i uminnelige tider hatt betydning som fergested. Rundt 1650 hadde Kjellestad kongelig påbud om å drive fergevirksomhet. <\/div>

    <\/div>

    <\/div>
    Fergesambandet på Stathelle ble videreført ved at Albert Blehr fikk kongelig bevilling til å holde fergested i 1799, og året etter fikk sønnen Bent tilsvarende. Ferga hadde tilhold på Stathelle-sida i Bukta, der lå også skysstasjonen med hus og staller. I 1886 ble fergeleie flyttet ut til Mølla, som ikke var blitt bygget opp igjen etter brann. <\/div>

    <\/div>
    Ny vei og nytt fergeleie førte til at også skysstasjonen flyttet. Bamble Sparebank bygger sitt nybygg ved Mølla, og her kommer også Samlagets nye store sveitserbygning. Forandringene med nytt fergeleie og ny vei vestover førte til at de tidligere sentrale delene i Stathelle ble adskillig roligere enn før. Det førte igjen til at herberger og skjenkesteder forsvant. Etter hvert ble det bygget ferger som også kunne ta biler, men disse var små. Den første som ble bygd tok fire biler, neste tok ni. På store utfartsdager kunne køen bli og ventetida bli lang. Lettelsen var stor da Brevikbroen ble tatt i bruk i 1962 og erstattet fergene over Langesundsfjorden. <\/div>

    <\/div>
    Gamle Stathelle har empirestilens preg, og er hovedsakelig bygget i ekspansjonstiden 1830-40. Dette preger gatebildet i Strandgaten, Glosebakkveien og Rådhusbakken.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":562056.3224121988,"y":7632487.884560411,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Harstad Forsvarets område","TYPEID":0,"OBJECTID":208,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet består av et relativt lite område innenfor ett kvartal i tilknytning til 6. Divisjons gate, Sigurds gate og Borggata.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    I Harstad, som i flere andre byer og bygder i Nord-Norge, har etablering av virksomhet under forsvaret vært viktig for utviklingen av stedet. Forsvarets etablering har medført økte arbeidsplasser og tilflytning. I tillegg førte etableringen i Harstad til at det ble investert i gymnastikklokaler som kunne tas i bruk av befolkningen som helhet. Denne type investeringer har vært typisk for mange av forsvarets etableringer i nord.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Forsvarets område ble skilt ut fra byen og har utviklet seg etter forsvarets eget behov. Etter at distriktskommandoen etter befaring i januar 1899 hadde funnet ut at underoffiserskolen skulle ligge i Harstad, stilte Trondenes kommune lokaler til midlertidig bruk for skolen. De bygninger som skulle tjene som midlertidig øvingslokaler var; Øvre kaserne, Underoffiserskolebygningen og Offiserboligen. Staten bygde gymnastikklokaler i 1901, og kasernene mot Storgata i 1922. Arealet som ble stilt til disposisjon utgjorde to kvartaler av klokkereiendommen. Generalboligen i Hans Egedes gate ble oppført som privat bolig i 1896, men brant under krigen i 1940 og ble ikke bygget opp igjen. Hagen er i dag parken Generalhaven.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":562288.1640217152,"y":7632509.216634326,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Harstad kårbøs mek","TYPEID":0,"OBJECTID":209,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet omfatter et større industriområde som ligger i tilknytning til Verftsgata, Borggata, Fjordgata og Sigurds gate.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Kaarbøs Mekaniske Verksted har vært viktig for den industrielle utviklingen av Harstad. I tillegg har anlegget skilt seg ut nasjonalt ved å være Nord-Norges største innen bransjen.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Kaarbøs Mek. Verksted er grunnlagt i 1895. Navnet var fra starten Harstad Mek. Verksted, men skiftet i forbindelse med omdanning til aksjeselskap i 1932 navn til Kaarbøs Mek. Verksted A/S. Verkstedet ble Nord-Norges største og ble ledende i bransjen. I 1952 ble det innviet en ny tørrdokk. <\/div>

    <\/div>
    I dag er det Harstad Mekaniske verksted A/S som drifter området etter at Kaarbø-verkstedet gikk konkurs i 2005. Hovedbeskjeftigelse for verkstedet har vært bygging av skip for fiske- og kystflåten, samt reparasjoner og ombygginger av slike skip. Området har flere interessante bygninger fra 1920-årene og tidligere.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":654499.4499217785,"y":7731897.743717759,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Tromsø Ishavskatedralen","TYPEID":0,"OBJECTID":210,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet ligger ved Tromsøysundet på fastlandet rett øst for Tromsø sentrum.<\/div>

    <\/div>
    Området består av Ishavskatedralen (Tromsdalen kirke) med nærområde og Tromsøbrua med brufester både på fastlandet og på Tromsøya. Ishavskatedralen med nærområde er en del av Tromsdalen.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Tromsdalen kirke, Tromsøbrua og Tromsdalstinden skaper til sammen en et av de mest karakteristiske og gjenkjennbare motivene fra Tromsø og Nord-Norge. <\/div>

    <\/div>
    Ishavskatedralen er et av etterkrigstidens mest karakteristiske og kjente byggverk i Nord-Norge. Kirken er listeført (\u201dadministrativt kirkelig vern\u201d) med begrunnelse særpreget konstruksjon og form med uvanlig sterkt symbolinnhold. <\/div>

    <\/div>
    Tromsøbrua, fredet i 2008, har ifølge verneplanen \u201dVeivalg\u201d høy identitetsskapende verdi og har, med sine slanke betongsøyler i par og i grupper på fire ved hovedspennet, høy arkitektonisk verdi. <\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Området ligger strategisk til på et lite nes ut i Tromsøsundet vis a vis sentrum. Århundrelang tradisjon med sjørelatert virksomhet. Tidligere var det fergeforbindelse til sentrum på Tromsøya. Tromsdalen var fram til mellomkrigstiden et viktig sommerbeite for rein som hadde vinterbeite i Karesuando-området. <\/div>

    <\/div>
    Tromsdalen kirke, også kalt \u201dIshavskatedralen\u201d sto ferdig i 1965. Kirka har en storslått plassering på Storsteinneset og er et landemerke som er godt synlig både fra land og fra sjøen. Med sin monumentale karakter og karakteristiske form, dominerer den bebyggelsen i området. Det ubebygde landskapet ned mot sjøen utenfor kirken gir assosiasjoner til kirkebakke. <\/div>

    <\/div>
    Kirken innviet i 1965 er tegnet av arkitekt Jan Inge Hovig. Langkirke dannet av armerte betongskiver reist i trekantform. Glassflater mellom betongskivene slipper dagslyset inn, mens utvendige takflater belyses av den innvendige belysningen i natt- og vintermørke. Victor Sparres store glassmaleri i østveggen ble montert i 1977. Meget markant utformet 60-talls modernisme. Den spesielle arkitekturen og den monumentale karakteren dominerer omgivelsene som en katedral. Kirkens form assosierer til isflak, skruis, nunatakker og krystaller. <\/div>

    <\/div>
    Tromsøbrua som er plassert i den smaleste delen av Tromsøysundet, har brufeste like nord for sentrum på Tromsøya og feste i Tromsdalen på fastlandet. Da den 1036 meter lange brua ble åpnet i 1960 var den Nord-Europas største og ble et forbilde for alle bruer av forspent betong som ble bygget i Norge. Den permanente forbindelsen til fastlandet har hatt stor betydning for utviklingen av byen. Brua førte det til økt boligbygging ikke bare i sentrum, men også på fastlandssiden; særlig i Tromsdalen.<\/div>

    <\/div>
    Tromsøbrua er i \u201dVegvalg \u2013 Nasjonal verneplan\u201d utarbeidet av Statens vegvesen i 2002 valgt ut som ett av 270 verne- og fredningsverdige veirelaterte kulturminner i Norge. Planen foreslår brua fredet etter kulturminneloven. I verneplanen beskrives brua slik: <\/div>

    <\/div>
    Tromsøbrua åpnet i 1960 og erstattet fergeforbindelsen som fra 1936 hadde vært forbindelsesledd med fastlandet. Brua er en kassebru av betong og den første i landet bygd etter prinsippet om \u201dfritt fram\u201d hvor man ved hjelp av utkraget forskaling bygger seg fram mot midten. Den har en lengde på 1016 meter med 58 spenn og en seilingshøyde på 30 meter, slik at skipstrafikken i Tromsøysundet ikke blir forhindret. Tromsøbrua ble fredet i 2008.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":653564.4514347231,"y":7731877.027524782,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Tromsø sentrum","TYPEID":0,"OBJECTID":211,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet omfatter sentrale deler av det som kalles \u201dDet gamle Tromsø\u201d eller empirebyen Tromsø. Området ligger øst på Tromsøya. I nord er området avgrenset ved Fridtjof Nansens Plass, på Øya-siden av brua. I sør strekker området seg til Fiskergata. I vest er området hovedsakelig avgrenset ved Storgata. I tillegg til dette er Rådhusgata, Bispegata og Strandskillet innlemmet i området.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Tromsø er fortsatt i store trekk en treby, hvor trehusbebyggelse fra slutten av 1700- og hele 1800-tallet er bevart. Selv om de fleste trebygninger har gjennomgått hardhendte restaureringer eller omfattende moderniseringer, finner vi fortsatt områder i byen hvor originale detaljer og bygningsdeler fra den gang de ble bygget er bevart, og som viser hvordan 1800-tallets Empireby en gang var. <\/div>

    <\/div>
    Tromsø har en karakteristisk bystruktur som er en kombinasjon av en planlagt rutenettby og en selvgrodd by som fulgte den gamle strandlinjen. Den opprinnelige bystrukturen fra begynnelsen av 1800-tallet er stort sett intakt i sentrum. Tromsø er unik ved at den er den eneste nordnorske byen som har trebygninger fra hele 1800-tallet bevart i sin opprinnelige bymessige kontekst i sentrum. <\/div>

    <\/div>
    Helt siden middelalderen har Prostneset vært kirkens sentrum og Skansen vært kongemaktens sete, og den åpne visuelle kontakten mellom disse og Tromsøysundet forklarer deres historiske sammenheng og betydning.<\/div>

    <\/div>
    De opprinnelige fem allmenningene som helt fra byetableringen har vært viktige forbindelser mellom sjøen og det skrånende, opprinnelig ubebygde, terrenget vest for byen er fortsatt leselige i bystrukturen. Torgalmenningen har fortsatt bevart bredden åpenheten, fondmotivet, sikten mot sundet og sin viktige funksjon som byens sentrale offentlige rom. Den opprinnelige fysiske og visuelle kontakten mellom Strandskillet / Strandtorget og sundet er bevart.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Tromsø etableres 1794<\/div>
    Da Tromsø by ble etablert i 1794, var det i bukta mellom kirkas og kongens maktsymboler. Den første byplanen for Tromsø, utarbeidet av amtmann Sommerfeldt allerede i 1788, var utformet etter datidens klassiske idealer med rette gater og kvadratiske eller rektangulære kvartaler. Hovedgatene ble anlagt parallelt med sjøen, dvs. i nord-sør-retning. På tvers av hovedgatene ble det opparbeidet 5 allmenninger, de nåværende Strandskillet / Strandtorget, Rådhusgata / Torget, Bispegata, Nordre Tollbodgate og Skriverplassen.<\/div>

    <\/div>
    Allmenningene har flere funksjoner; de forbinder sjøsiden i øst med bymarka / kulturlandskapet på oversida av bykjernen i vest. De fungerer også som branngater og felles byrom. Byens fellesfunksjoner ble anlagt langs allmenningene, og hovedgatene og allmenningene er hovedstrukturene i byens organisering. Den opprinnelige byen strakte seg fra Strandskillet i sør, dvs. rett sør for Prostneset, til Hansjordnes, litt nord for Skansen, i nord. På det bredeste omfattet den området opp til den nåværende Petersborggata i vest. Dette området betegnes ofte som \u201dempirbyen Tromsø\u201d. <\/div>

    <\/div>
    Allerede fra grunnleggelsen av så de lokale myndighetene det som sin oppgave å fordele byggetomter til forskjellige formål. Arealene nærmest havna og strandlinjen ble forbeholdt forretningsstanden. Det vil si at kjøpmennene holdt til i Sjøgata, Strandgata og Skippergata. Håndverkere og borgere ble henvist til Storgata og gatene ovenfor, samt til nord- og sørbyen. Velhavende borger- og embetsmenn etablerte seg tidlig i Storgata. De rike kjøpmennene i Sjøgata hadde uthus og staller langs nedsiden av Storgata. Vognmenn og kjørere holdt til i Grønnegata. Gata fikk dette navnet fordi den opprinnelig lå med grønne jorder, fjøs og stallbygninger mot vest. Seinere gjentok også dette mønsteret seg i Vestregata. Sjøfolk, fiskere og annet arbeidsfolk bodde sør på Stranda, delvis utenfor bygrensen samt i nordbyen. <\/div>

    <\/div>
    Ned mot sjøen, øst for Storgata ligger den eldre selvgrodde delen av byen. Her lå det noe spredt bebyggelse før rutenettbyplan fra 1800-tallet ble opparbeidet. Den gamle strandlinjen som avsluttet byen mot sjøen er fortsatt lesbar i dagens gatenett. Gateløpene Strandgata \u2013 Sjøgata \u2013 Storgata \u2013 Skippergata \u2013 Hansjordnesgata følger topografien ut og inn langs de gamle vikene og over høydene ved Prostneset og Skansen. På sjøsiden av dette gateløpet lå bryggene og pakkhusene på påler ute i havnebassenget. Husene var i 2 fulle etasjer + loft, med saltak og med den ene gavlen mot gata og den andre mot sjøen. <\/div>

    <\/div>
    Empirebyen<\/div>
    Når vi snakker om empirebyen Tromsø tenker vi både på rutenettplanen som ble lagt ut over et tidligere ubebygd område, men også om tre som det absolutt viktigste byggematerialet og om empiren som form og stiluttrykk. <\/div>

    <\/div>
    De få bygningene som ble oppført på 1700-tallet, og praktisk talt all bebyggelse fra 1800-tallet, er oppført i tre. Våningshusene og en stor del av gårdshusene var oppført i laftet tømmer eller stående plank. Omkring 1880 fikk byen sine tre første murbygninger, og i 1894 kom ennå to til, men før den nasjonale murtvangloven ble innført i 1904 var det ikke vanlig å bygge i mur i Tromsø.<\/div>

    <\/div>
    Bygningene i Tromsø har, slik det er vanlig alle steder, fått form- og stiluttrykk preget av tidens rådende idealer. Empiren, som oppstår på begynnelsen av 1800-tallet da Napoelonskrigene herjer Europa, henter sitt klassiske stiluttrykk fra antikken. Før handelsmonopolet ble opphevet i 1789, hadde Bergen og Trondheim monopol på handel med Nord-Norge. Den nyetablerte byen Tromsø hadde tett handelssamkvem med disse byene, samt tilflytting av handelsmenn, håndverkere og embetsmenn herfra. Dette satt sitt tydelige preg på bygningsutformingen, og vi kan i Tromsø snakke om en bergensempire og en trondheimsempire. <\/div>

    <\/div>
    Typisk for bergensempiren er liggende panel, svai i takflatene og ofte midtark. Portalene er elegant utformede med halvsirkelformede glassfelt over døra. Bygninger i trondheimsempire har enklere og strengere hovedform, gjerne med tømmermanns-/vekselpanel og hovedformen i portalene er bygget opp av rektangulære formelementer. <\/div>

    <\/div>
    Bergensempiren var sterkest representert i Sjøgata og sørbyen, mens trondheimsempiren har preget området rundt Skansen. Storgata og delvis Grønnegata og Skippergata har hatt en blanding av de to. Husene lå med langfasader mot gata og portrom inn til gårdsrommet. I bakgården lå stall, fjøs og uthus med enkel kledning og enklere detaljering. <\/div>

    <\/div>
    I løpet av 1870-årene framsto Tromsø som en komplett empireby der omtrent alle tomter i rutenettplanen var bebygd. Det var en kompakt og homogen treby der Domkirken dominerte. Den lave bebyggelsen organisert i rettvinklede kvartaler i et rutenett, dannet en klar kontrast til den markante bryggerekka i vifteform rundt havna. Byens utstrekning og avgrensning ble markert av offentlige monumentalbygninger i byens ytterkant. <\/div>

    <\/div>
    Empirens planleggingsideal skulle prege byen fram til midten av 1900-tallet, men fra 1870-årene ble nybygg oppført i andre stilarter i tillegg til empire. <\/div>

    <\/div>
    Sveitserstilen kom tidlig til Tromsø, fra slutten av 1860-tallet. Stilen er spesielt knyttet til treakitekturen, og helt fram til 1904 (murtvang), ble det bygget sveitserstilshus i tre i sentrale bystrøk. Etter den tid opptrådte sveitserstilen i boligområdene rundt sentrum fram til 1920-tallet. På begynnelsen av 1900-tallet ble mange forretningsgårder i empirestil i sentrum ombygget til sveitserstil. <\/div>

    <\/div>
    Parallelt med sveitserstilen ble det mot slutten av 1800-tallet oppført en del prestisjepregete murbygninger i klassisistisk stil bygd av det offentlige samt rike kjøpmenn. I Tromsø sentrum er det få jugend-pregede bygg. Funksjonalismen kom seint til Tromsø sentrum, og funksjonalistiske bygg i sin rene form finnes mest i villabebyggelsen. Eksempler på funkisstilen i sentrum er brannstasjonen (1941, seinere ombygd) og forretningsbygget i Skippergata 28 (1946). <\/div>
    Dagens tilstand<\/div>
    Tromsø er fortsatt i store trekk en treby, der mange av bygningene oppført på 1800-tallet, enkelte sågar på slutten av 1700-tallet. Selv om de fleste har gjennomgått hardhendte restaureringer eller omfattende moderniseringer, finner vi fortsatt områder i byen som viser trebyen fra 1800-tallet nesten slik den en gang var. <\/div>

    <\/div>
    Gode eksempler er Kirkegata, spesielt rekken mot Kirkeparken og nord for Torgallmenningen, Strandgatakvartalet (Strandgata, Kirkegata, Storgata og Strandskillet), området ved Aunegården (Sjøgata 29, fredet), opp gjennom Mackgården til nedsiden av Grønnegata, og deler av bymiljøet mellom Skansen (fredet), Skippergata og Storgata. I disse områdene ser vi både kvartalsstrukturen, mange opprinnelige bygningskropper, deler av 1800-tallets stramme byplan og åpne plasser. <\/div>

    <\/div>
    I Tromsø er det gamle sentrum fortsatt byens sentrum, og byplanen fra 1800-tallet er fortsatt levende. Torgallmenningen har fortsatt bevart bredden åpenheten, fondmotivet, sikten mot sundet og sin viktige funksjon som byens sentrale offentlige rom. Rådstua, fra 1863, opprinnelig rådstue og fengsel, (fredet 1981) troner fortsatt øverst i den åpne plassen. Rådhus i tre fra denne tiden er i dag svært sjeldne, både i norsk og nordisk sammenheng.<\/div>

    <\/div>
    I Storgata i begge retninger fra Torgallmenningen ligger fortsatt en rekke av den tidligere trehusbebyggelsen. De rike kjøpmennene i Sjøgata hadde uthus og staller langs nedsiden av Storgata. Fortsatt kan rester av dette mønsteret sees i Storgata 71, 73 og 75 og i Sjøgata 10, 12, 14 og 16. Lenger sør i Storgata ligger Domkirken (listeført, forenklet kalt \u201dadministrativt kirkelig vern\u201d) og deretter Strandgata-kvartalet, som har bevart sin opprinnelige struktur og bebyggelse. <\/div>

    <\/div>
    Den nordligste delen av kvartalet er et godt bevart, helhetlig miljø fra gamlebyen i Tromsø. Kvartalet representerer trekk ved byutviklingen da både næringsliv og bosetting var et sammensatt mangfold av virksomhet og uttrykk. Mange av bygningen i kvartalet har ennå bevart originale detaljer og bygningsdeler fra den gang de ble bygget. Kvartalet avgrenses av gater med både rette og skrå løp, og forener dermed den selvgrodde byen langs Strandgata med den planlagte byen langs Storgata.<\/div>

    <\/div>
    Den katolske bispegård (fredet 1942) i empirestil ligger på hjørnet Torgalmenningen \u2013 Storgata (Storgata 94). Nordover Storgata fra Torgalmenningen følger først et område med mange trehus, men der tidens tann og mange ombygginger har endret tilstanden til de fleste husene. Følges disse kvartalene ned til Skippergata kommer et nytt område med flere autentiske 1800-talls tregårder, til dels med bakgård og hage bevart. <\/div>

    <\/div>
    Folkets hus, Storgata 95, bygd som bolig for konsul Mack i 1837 i bergensempire (fredet 1942) har fine, opprinnelige empirestilportaler. Møllergården, Skippergata 11 ble bygget som privatbolig for toller Meyer ca. 1833. Boligen sammen med stabbur og uthusbygning ble fredet i 1942. Kjeldsethgården, Skippergata 19 (fredet 1942) oppført som privatbolig i 1833 består av hovedbygning i empirestil og uthus/sidebygning. I området ligger også Verdensteateret i Storgata 93. Det er den eldste kinobygningen i landet, oppført 1915, hvor det fortsatt er en viss kinodrift (fredet 1994).<\/div>

    <\/div>
    Videre ned mot sjøen ligger Skansen. Her hvor kongemakten har holdt til siden middelalderen (automatisk fredet, middelaldergrunn), ble Tollbua bygd som bolig og kontor for Tollvesenet (fredet 2000). Den sto ferdig i 1794, samtidig med bystatusen, og er i dag byens eldste stående bygning. Sammen med Tollbua ble sju andre bygninger på Skansen fredet i 2000: bårstua, tollkontoret, tollbodnaustet, tollpakkhuset, stabbur sjå og utedo. Fredningen omfatter også det nærmeste miljøet rundt Skansen. <\/div>

    <\/div>
    I den eldste, selvgrodde og uregulerte delen av sentrum, mellom Storgata og sjøen er deler av den opprinnelige strukturen lett lesbar også i dag. I området mellom Storgata og den tidligere strandlinjen (gateløpene Strandgata \u2013 Sjøgata \u2013 Havnagata \u2013 Skippergata \u2013 Hansjordnesgata) er, som omtalt ovenfor, store deler av småhusbebyggelsen intakt. <\/div>

    <\/div>
    Utenfor den tidligere strandlinjen er det opprinnelige bebyggelsesmønsteret bare lesbart i området ved Skansen og delvis i Sjøgata. Delvis på grunn av brann, men også på grunn av ekspansjonsplaner, har den opprinnelige bebyggelsen mange steder blitt erstattet av større bygningsvolumer. Utfyllinger mellom og utenfor de opprinnelige bryggene har endret avslutningen mellom land og sjø, og mangel på direkte kontakt med sjøen utydeliggjør de gamle bryggenes funksjon. De nye bygningenes skala og form fraviker opprinnelig mønster.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":17518.23943207817,"y":6468686.88556008,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Farsund sentrum","TYPEID":0,"OBJECTID":212,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    -<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Gjenreisningen etter brannen i 1901 førte til et forholdsvis helhetlig preg i sveitserstil tilpasset byens tette fasaderekker. Sveitserstilen dominerer bebyggelsen i de øvre delene av byen, mens murbebyggelsen i de nedre delene av byen domineres av Jugendstilen. Murbygningene til tross fremstår Farsund som en treby også etter brannen. <\/div>

    <\/div>
    Byen er således en treby slik de andre byene langs kysten i Aust- og Vest-Agder er, men ingen empireby. Farsund er en annerledes \u201dSørlandsby\u201d på grunn av sitt stiluttrykk. Et annet moment som gjør at Farsund sentrum har nasjonal interesse er at det er den siste trebyen som ble bygget opp igjen i Norge før Murtvangsloven kom i 1904.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Farsund er en bratt by. De gateløpene som gikk parallelt med kystlinjen var bredere og flatere enn de smale smugene som førte fra sjøen og oppover i terrenget. I 1901 inntraff så katastrofen. 12. august startet det å brenne i et pakkhus og smitter raskt over til de neste. Frisk vind sørget for at hele byen snart sto i brann. Ut på formiddagen neste dag stilnet brannen og kirka fra 1785 og 250 hus var brent ned. <\/div>

    <\/div>
    Etter brannen engasjerte byen Fredrik Næser fra Løten til å foreslå reguleringsplanen. Fra man startet med planleggingen til planen var ferdig godkjent tok det bare 6 uker. Planen ble utarbeidet på fem uker og kommunestyret brukte en uke på å forme et enstemmig vedtak. <\/div>

    <\/div>
    Gjenoppbyggingen etter brannen ble ledet av stadsingeniør Gabriel Finne, som var byingeniør fra 1901 \u2013 1904. Mesteparten av byen ble bygget opp igjen på tre år. Derfor oppleves den som homogen med murbygninger i Jugendstil og trehus i sveitserstil. Gatene i det nye Farsund ble gjort bredere for å hindre brannspredning. Konsekvensen var naturlig nok at det ble plass til færre hus, og om lag 60 mindre tomter måtte innløses. <\/div>

    <\/div>
    I den nye reguleringsplanen ble gatene ikke bare gjort bredere, de ble også gjort rettere, det var angitt størrelse på kvartalene og maksimale gesimshøyder. Det ble ikke innført murtvang med en gang, men en ny brann i 1904 førte til murtvang i de mest sentrale gatene. Ny kirke ble innviet i 1905. <\/div>
    Byen har to markerte plasser; Torvet og Nytorvet. Disse blir forbundet med hverandre via Torvgaten, som også er byens handlegate. Nytorvet ligger oppe ved kirka, og mesteparten av plassen er brukt til veiareal. Her møtes Torvgaten, Kirkegaten, Listerveien og Sundeveien. Torvgaten ligger bratt nedover mot torvet. I krysset med Storgaten har husene brukket gavl med tårnmotiv og danner en liten \u201dplass\u201d i gata. <\/div>

    <\/div>
    Nederst i Torvgaten, på nordsiden, finner vi bygningen Husan. Bygningen, som opprinnelig ble bygget av Jochum B. Lund i 1801-03, ble oppført i britisk neoklassistisk stil, gjerne betegnet som \u201cStyle Adams\u201d. Wilhelm Krag kalte denne bygningen i sin tid for \u201dAgders perle og Sørlandets pryd\u201d. <\/div>

    <\/div>
    Under annen verdenskrig brant den gamle trebygningen ned til grunnen, og murfløyen fikk store skader. I 1950-årene ble murfløyen fra 1918 satt i stand igjen, og den gamle utbrente trebygningen ble erstattet av en ny bygning, i stil noenlunde lik den opprinnelige trebygningen. Konstruksjonsmessig var den imidlertid nå blitt oppført i mur, men med ytre kledning i liggende panel. Bygningen ble innredet og tatt i bruk som kommunens administrasjonsbygg. <\/div>

    <\/div>
    Torvgaten munner ut på torvet ved kaia. Torvet er delt i to av Strandgaten og danner Øvre Torv som skråner oppover mot bebyggelsen, og Nedre Torv innenfor kaikanten. Både Torvgaten og Kirkegaten munner ut på torvet. Nytorvet, Torvgaten og Torvet danner Farsunds mest urbane trekk. <\/div>

    <\/div>
    Helt nord i sentrum ligger et gateløp langs Vestersiden med selvgrodd bebyggelse fra tiden før brannen.<\/div>","IMAGE_URL":"http://nb-ressurser.ra.no/nib_ressurser//rep/1921.jpg"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":11929.859404890896,"y":6492054.666611916,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Flekkefjord sentrum","TYPEID":0,"OBJECTID":213,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet omfatter hele sentrumsområdet på vestsida av broforbindelsen i Brogata.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Flekkefjord er den vestligste av de sørlandske trehusbyene. Byen er godt bevart og har et klart empire-preg. Særlig gjelder dette Hollenderbyen. Hollendebyens nasjonale interesse styrkes av at det ligger 4 fredete kjøpmannshus i bydelen.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Flekkefjord er omgitt av vann på tre kanter og en bratt fjellside på den fjerde. Sentrum er tett, intimt og overraskende urbant. Byen er selvgrodd, men er likevel strukturert og inndelt i kvartaler i en gatestruktur som ikke er rettlinjet. Mange av gatene er trange og klart bygget for hest og kjerretransport og ikke for bil. <\/div>

    <\/div>
    I dag er de fleste bygninger hvite (hvilket de ikke var før) og bebyggelsen fremstår dermed som harmonisk. Mange av murbygningene er større og skiller seg ut, men flere er likevel godt integrert i helheten. Både trehusene og de nye mur- og betongbyggene forholder seg til gatestruktur og skala. Byen har hatt bybranner som ikke har vært dramatiske, men som har ført til forbedring av kommunikasjonsforholdene. Både Brogaten og Elvegaten ble regulert etter brann. <\/div>

    <\/div>
    Flekkefjord er den vestligste av de sørlandske trehusbyene. Byen er godt bevart og har et klart empire-preg. Særlig gjelder dette Hollenderbyen.<\/div>

    <\/div>
    Hollenderbyen er et spesielt bygningsmiljø som ligger i nordre del av byflaten, med trange gater og lite endret gatestruktur, godt bevarte småhus og noen få bevarte sjøboder. Bebyggelsen er fra 16- og 17-tallet og er bygget i en tid hvor handelen med Holland blomstret. <\/div>

    <\/div>
    Opprinnelig var hovedatkomsten til bydelen fra sjøen. Nærmest Elva lå kjøpmennenes sjøboder, mens våningshusene lå ut mot gata. Lengre inn holdt småkjøpmenn og håndverkere til. Bydelen har unngått branner og er godt bevart. <\/div>

    <\/div>
    Det ligger fire fredede kjøpmannshus i bydelen: <\/div>
    Dr. Krafts gate 15, hvor den eldste delen er fra midten av 1700-tallet.<\/div>
    Kirkegten 56, bygd rundt 1820.<\/div>
    Kirkegaten 22, bygd 1834. Her er hovedhuset langs Kirkegaten og et todelt tilbygg med maltmølle og bryggeri bak hovedhuset fredet, mens en to-etasjes krambu med lager i andre etasje langs Kirkegaten ikke er fredet.<\/div>
    Brogaten 21 med uthus ble bygget i 1812. Huset rommet Flekkefjord apotek fra 1841 - 1982.<\/div>","IMAGE_URL":"http://nb-ressurser.ra.no/nib_ressurser//rep/379.jpg"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":88286.08885295254,"y":6466480.886826141,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Kristiansand kvadraturen","TYPEID":0,"OBJECTID":214,"IMAGE_URL":"http://nb-ressurser.ra.no/nib_ressurser//rep/383.jpg","DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet omfatter hele kvadraturen i Kristiansand sentrum.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Kristiansands godt bevarte kvadratur regnes for å være en av Europas best bevarte renessanse-byer. Dette gjør at Kvadraturen innehar interesse også utover det nasjonale.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Kvadraturen ble konstruert og stukket ut etter et sjakkbrettmønster basert på rektangulære karrèer og likeverdige parallelle gater med til sammen 54 kvartaler 120x60 meter. Gatene var 15 meter brede, men med randgatene Elvegata, Østre Strandgate, Vestre Strandgate og Tordenskjolds gate i halve bredden. <\/div>

    <\/div>
    Kvadraturen ble aldri omgitt av bymurer, som var vanlig for disse byene, men hadde vann på tre kanter og festningsanlegg på egne holmer i begge havnebasseng. Det spesielle er således opplevelsen av husrekkene og gateperspektivet i forhold til byens omgivelser: åskanten, sjøen og elva.<\/div>

    <\/div>
    Utvidelsen av disse ble gradvis gjennomført fra midten av 1880-tallet og framover, da særlig etter bybrannen i 1892. Mindre endringer ble ellers gjort underveis, og ikke alle deler av planen er gjennomført, men i store trekk er mønsteret fra byens grunnleggelse beholdt.<\/div>

    <\/div>
    Kristiansand har i hovedsak bevart byplanen for Kvadraturen, og regnes for å være en av de best bevarte renessanse-byer i Europa. Byplanen er i seg selv kanskje det viktigste kulturminnet i Kristiansand med sine visuelle akser i forlengelsen av gateløpene mot Baneheia, sjøen og elva.<\/div>

    <\/div>
    Wergelandsparken og Torvet er det sentrale byrommet omkranset av domkirken, rådhuset, latinskolen, håndverkerforeningen og den gamle brannstasjonen.<\/div>

    <\/div>
    Retranchementet og nedre del av Festningsgata danner hovedbindeleddet mellom byen og Christiansholm festning.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":88335.03686751524,"y":6466341.980298327,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Kristiansand murbyen","TYPEID":0,"OBJECTID":215,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Murbyen utgjør 21 kvartaler mot sør-øst i Kvadraturen. Området grenser til Østerhavna.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Murbyen befinner seg innenfor kvadraturen og er en del av denne helheten. Murbyen representerer likevel en særegen arkitektur innen kvadraturen, men blanding av ulike stilarter og mange bygg som innehar stor arkitektonisk egenverdi.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Bydelen ble gjenreist i løpet av ca. 15 år etter den store bybrannen i 1892, hvor nærmere 1/3 av Kvadraturen brant og over 4000 mennesker ble husløse. Brannen førte til murtvang, men både størrelse på hus, eiendommer og kvartaler ble omtrent som før. <\/div>
    Fasadene ble preget av historisimen og helt annerledes enn før. For første gang ble Kristiansand del av en felles europeisk arkitektur-retning. Arkitektene som kom til byen hadde fått sin utdannelse i Europa og med begeistring valgte de fritt fra tidligere stilarter som de \u201dblandet sammen\u201d til en ny stil.<\/div>
    Murbyen har flere bygninger med høy egenverdi, blant annet ligger det institusjonelle sentrum med både kirke, rådhus og latinskole her. Christiansholm festning som er fredningsverdig og nesten like gammel som Kvadraturen, inngår også i murbyområdet.<\/div>","IMAGE_URL":"http://nb-ressurser.ra.no/nib_ressurser//rep/385.jpg"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":88340.32854476526,"y":6466752.0852852035,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Kristiansand Posebyen","TYPEID":0,"OBJECTID":216,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet omfatter 10 kvartaler med trehusbebyggelse øst i Kvadraturen.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Posebyen ligger innenfor kvadraturen, og er del av helheten i denne. Posebyen representerer den eldre delen av bebyggelsen i kvadraturen, med bebyggelse fra 17- og 1800-tallet.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Posebyen utgjør 10 kvartaler med trehusbebyggelse. Bygningene ble oppført i 1-2 etasjer og stokkelengden på ca. fem meter var dimensjonerende for rommene og dermed husenes størrelse. Bydelen vokste fram på 1700-1800 tallet, men er i eksteriøret preget av senere endringer rundt 1900. <\/div>

    <\/div>
    Bolighusene ble lagt med langfasaden ut mot gata, og dannet etter hvert en sluttet rekke. Inn mot gården lå uthusbygninger som stall, fjøs og bryggerhus med atkomst via et portrom. Bondegården ble med andre ord plassert inn i den strengt regulerte by-strukturen.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":89167.45550133412,"y":6467237.757311387,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Kristiansand Solbygg","TYPEID":0,"OBJECTID":217,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Solbygg ligger øst for Kvadraturen i Kristiansand sentrum, på motsatt side av elva. Delområdet omfatter leiegårdsbebyggelse som ligger i tilknytning til Frydenlundsveien, Kongsgård alle, Kirkeveien og Parkveien.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Solbygg er arkitekt Thilo Schoders største arbeid i Kristiansand. Det er et helhetlig og representativt boliganlegg både i forhold til arkitektur og innhold, bygget med tilhørende serviceanlegg og underjordisk parkering.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Thilo Schoder studerte under Henry Van de Velde fra 1906, og utviklet seg i løpet av 1920-tallet til en av de viktigste modernistiske arkitektene i Thüringen i det sentrale Tyskland. På grunn av økonomiske krisetider og den politiske utviklingen, emigrerte han rundt årsskiftet 1932-33 til Norge. Her etablerte han en ny karriere som arkitekt. <\/div>

    <\/div>
    Solbygg er Thilo Schoders største arbeid i Kristiansand, og ble oppført i 1946-48 som de første boligblokkene i dette området. Solbygg er et helhetlig planlagt boliganlegg med 100 leiligheter i varierende størrelse og et kontinentalt preg. Området ble planlagt med fasiliteter og servicefunksjoner, som butikker, bensinstasjon, felles vaskeri, underjordisk parkeringsanlegg, barnehage og restaurant, men ikke alt ble realisert.<\/div>

    <\/div>
    Det var opprinnelig også meningen at anlegget skulle bygges ut med et tilsvarende byggetrinn mot Kongsgård Alle. <\/div>

    <\/div>
    Anlegget består av to fire etasjers lamellbygg med en tilbaketrukket femte etasje. Leilighetene er fordelt på 10 oppganger. Begge bygg har inngang med kjøkken og soverom orientert mot øst, og stue/oppholdsrom mot vest. Mellom bygningene ligger et én-etasjes servicebygg som binder de to boligblokkene sammen via butikklokalene i sokkeletasjen i blokkens gavler. Bak servicebygget er et stort, parkmessig opparbeidet gårdsrom, som også danner tak med overlyssjakter ned til det underjordiske garasjeanlegget. Gårdsrommet avsluttes med en nedsenket utvendig tørkeplass for fellesvaskeriet i enden av hver boligblokk.<\/div>

    <\/div>
    De største leilighetene er plassert i blokkens avrundede avslutning med vindusbånd mot syd og utsikt utover byen. De minste leilighetene er plassert i øverste etasje. Disse har sammenhengende inntrukket balkong mot vest. Ellers har leilighetene en balkong mot kjøkkensiden (øst) og en mot stuesiden (vest). De største leilighetene også en balkong mot syd.<\/div>

    <\/div>
    På inngangsfasadene er balkongene med på å markere og ramme inn hver enkelt trappeoppgang, som også er markert med vertikale glasspartier, og avsluttet med et rundt vindu i toppen. Over dette er det et takoppbygg med maskinrommet for heisen i hver oppgang. Taket er svakt skrånende valmtak. <\/div>

    <\/div>
    Mellom trappeoppgangene er vegglivet trukket frem og danner en egen gesims mellom nest øverste etasje og den avsluttende takgesimsen. Dette er virkemidler som bidrar til å bryte ned de store flatene og gi liv til den lange fasaden, og er trekk som går igjen i en rekke av Tilo Schoders bygg.<\/div>

    <\/div>
    Kilder:<\/div>
    Vibeke Garmann Johnsen (red.): Arkitekturguide for Kristiansand<\/div>
    Nina Stokset Nilsen og Frank Falch (red.): Thilo Schoder \u2013 tysk arkitekt i Norge 1932-1979.<\/div>","IMAGE_URL":"http://nb-ressurser.ra.no/nib_ressurser//rep/384.jpg"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":54998.64094219712,"y":6456754.953420448,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Mandal sentrum","TYPEID":0,"OBJECTID":218,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet omfatter et stort sentrumsområde på begge sider av elva.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Mandals nasjonale verdier ligger i de helhetlige bymiljøene, gateløpene, plassene og bebyggelsen sett i sammenheng med landskapet, historien og kontakten med omverdenen.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Mandal sentrum har en variert gatestruktur fra sentrums middelalderske preg med kronglete gater, Sanden og Støkkans rette gater etter klassiske 1700-talls prinsipper, og Øvrebyen med sine brede gateløp bygget etter bybrannen i 1810. Bydelen på Malmø øst for broen har beholdt sin selvgrodde struktur. Den opprinnelige bebyggelsen lå på de flate partiene på begge sider av elva inn mot heiene som dannet markante formasjoner og definerte rom og form. Den gamle bebyggelsen er godt tatt vare på. <\/div>

    <\/div>
    Store Elvegate var fra gammelt av byens hovedpulsåre der den bukter seg gjennom hele byen fra kirka til Sanden. Bebyggelsen var i hovedsak knyttet til denne gata, hvilket gjorde Mandal til en båndby som fulgte elvas og gatas løp. Heiene bak byen danner markante rygger i landskapet og avgrenser og definerer rommet hvor bebyggelsen kan finne plass. Den første bebyggelsen lå inn mot heiene og hadde hovedgata foran seg. Senere kom det bebyggelse også mot elva.<\/div>

    <\/div>
    Bydelen Sanden, syd i byen, ble anlagt på 1700-tallet etter klassiske forbilder med rette, til dels brede gater. Til bydelen hører rådhuset og Skriverhaven. Til de to sistnevnte grenser også bydelen Støkkan, anlagt noe senere enn Sanden. Bydelen kalles også \u201dlille kvadraturen\u201d og har Kristiansand sin rutenettplan som sitt forbilde. <\/div>

    <\/div>
    Videre nordover følger så sentrum som er presset inn mellom to heier, og strekker seg til elva. Nord for bybroen ligger Øvrebyen bygget opp etter brannen i 1810, også den har rutenettet som forbilde. I denne bydelen ligger også Mandal kirke. Kirka er bygget i 1821 og er en av landets største trekirker. Alle de fire nevnte bydelene; Sanden, Støkkan, sentrum og Øvrebyen ligger i tilknytning til Store Elvegate.<\/div>

    <\/div>
    Skrivergården fra 1766 er fredet. Skriverhagen er en særpreget 1700-talls hage, som i nasjonal sammenheng hører med blant de mest verdifulle eksemplene på gammel norsk hagekunst.<\/div>

    <\/div>
    Disse, sammen med Andorsengården (fredet) med sin renessansepregete kysthage og Tidemandsgården (fredet) med hage, danner en unik sammenheng.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":234721.726120723,"y":6604015.430371821,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Holmestrand Kirkegata","TYPEID":0,"OBJECTID":219,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet omfatter et relativt lite byområde som inkluderer Holmestrand kirke, og bebyggelse på begge sider av Kirkegaten sør for kirka.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Holmestrand kirke er den største av i alt fire gjenværende Y-kirker i Norge. Kirkas nærmiljø i Kirkegaten er et sammenhengende eldre bymiljø med bygninger fra 17-og 1800-tallet.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Holmestrand ble kirkested 1674. Kirken fikk sentral beliggenhet ved Nordre Klev, den gamle hovedveien mellom Botneplatået og byen med havna. <\/div>

    <\/div>
    Holmestrand kirke har en særpreget Y-form, og er den største av 4 gjenværende slike kirker. Kirka er innredet i empirestil. Den ble midlertidig fredet i 2008. <\/div>

    <\/div>
    Kirkegaten, som har ligget skjermet fra moderne gjennomgangstrafikk klemt mellom jernbanen og fjellet, har et av Holmestrands mest sammenhengende eldre bygningsmiljø med bygninger fra 1700- og 1800-tallet deriblant Fattighuset fra 1762 (vedtaksfredet) og Politistasjonen fra 1864 (forskriftsfredet)<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":244294.33955322934,"y":6596223.033305429,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Horten Karljohansvern","TYPEID":0,"OBJECTID":220,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet omfatter så godt som hele øya hvor Karljohansvern er lokalisert. Området er øst for sentrum.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Da det i 1818 ble vedtatt at marinens flåte skulle anlegges ved Karljohansvern la dette grunnlaget for utviklingen av Horten som by. Med tanke på den viktige militære rollen Karljohansvern og Horten hadde, inntil marinen ble vedtatt flyttet i 1953, gjør både Karljohansvern og Horten til områder av nasjonal interesse.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Helt siden 1582 har det vært fergetrafikk over Oslofjorden mellom Moss og Horten. Det ble imidlertid ingen vekst på stedet før det ved kongelig resolusjon i 1818 ble bestemt at marinens flåtestasjon skulle legges til gården Horten. I 1849 gikk flåtestasjonen over til å bli marinens hovedverft, og tok i 1854 navnet Karljohansvern. I 1864 flyttet også sjøkrigsskolen til Horten fra Fredriksvern (Stavern). Etter hvert vokste det frem en tettbebyggelse utenfor marinens område.<\/div>

    <\/div>
    Området mellom Karljohansvern og byen, det såkalte Bromsjordet, ble allerede i 1852 foreslått som lystlund eller offentlig promenadeplass. Lystlunden utgjør i dag et attraktivt grøntområde i byen<\/div>

    <\/div>
    Mot byen ble det gravd ut en kanal i perioden mellom 1854 og 57, som utgjør skillet mellom orlogsstasjonen og byen. <\/div>

    <\/div>
    Fra midten av 1800-tallet vokste virksomheten ved Karljohansvern og dermed også byen. Dokker og verksteder ble stadig forbedret, og marinen bygde alle sine skip (bortsett fra panserskip) ved verftet. Det ble oppført sykehus, garnisonskirke og ny kaserne med skolebygning for det sjømilitære korps. Virksomheten på verftet forplantet seg i det sivile Horten. <\/div>

    <\/div>
    I 1953 bestemte Stortinget at marinens hovedbase skulle flyttes fra Horten til Bergen.<\/div>

    <\/div>
    Karljohansvern omfatter i dag et større område i indre havn og småøyene utenfor. Verftsområdet omfatter hele Hortenstangen, og inneholdt bl.a. verft med beddinger, kaier, tørrdokk, verksteder, lagerskur og administrasjonsbygg. <\/div>

    <\/div>
    Store endringer til tross, ulike funksjoner og ulike driftsfaser er fremdeles godt lesbare. For øvrig henvises til Landsverneplan for forsvaret.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":243246.92775144408,"y":6595623.399385701,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Horten Keisemark","TYPEID":0,"OBJECTID":221,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet omfatter boligbebyggelse langs Øvre- Mellom og Nedre- Keisemark, samt vestre Braarudgate.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Boligbebyggelsen i Keisemark er et tidlig eksempel på sosial boligbygging i forbindelse med industriell etablering. Området er til i dag bevart med stor grad av autentisitet. Områdets sosiale, så vel som arkitektoniske historie er av nasjonal interesse.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Keisemarka ligger vest for Indre Havn (nord for dagens sentrum). Her bestemte man å bygge tre rader med hus for arbeidere ved verftet. Gatene eksisterer i dag som Øvre, Mellom og Nedre Keisemark, hvorav Mellom Keisemark er innfartsåre til byen fra nord. <\/div>

    <\/div>
    I de tre parallelle veiene er hus oppført med 20 alens mellomrom og trukket 5 alen tilbake fra veikant. Husene var i en etasje og skulle gi rom for minst en arbeiderfamilie. Bebyggelsen ble påbegynt i 1848 da brakkebyen som ble foreslått på marinens område ble avslått.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":214335.461473152,"y":6556458.221159482,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Larvik Hammerdalen","TYPEID":0,"OBJECTID":222,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet omfatter industriområdet i Hammerdalen, rett øst for boligområdet Langestrand.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Hammerdalens kulturmiljø dokumenterer et viktig stykke norsk industrihistorie med røtter 600 år tilbake. Området har stor kunnskaps- og opplevelsesverdi. Delområdet hat nasjonal interesse på grunn av det sammenhengende bygningsmiljøet fra denne industrihistorien. Dette er fysiske spor som bevitner både fremveksten av industrisamfunnet og Norge som industrinasjon.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Historikk: <\/div>
    Gjennom historien har Langestrand vært tett knyttet til industrien i Hammerdalen, først til sagbruk og møller, så til jernverket. I 1539 ble det startet et sagbruk i Farriselva, og Jernverket Fritzøe Verk ble anlagt rundt år 1600. Verkets historie er tett vevet sammen med bydelen, og frem til 1819 hadde området egen jurisdiksjon, egen skole og kirke. I 1835 overtok familien Treschow Fritzøe industrien i Hammerdalen. Frem til 1856 var verket en integrert del av bystrukturen, men ble da inngjerdet. Etter nedleggelsen av jernverket i 1868 gikk virksomheten i området over til å bli dominert av treforedlingsindustri. Nærmere århundreskiftet begynte man å bygge ut elva for kraftproduksjon, noe som la grunnlag for fortsatt drift og utvikling gjennom hele nittenhundretallet. Det finnes mange spor etter den lange industrihistorien i Hammerdalen, og det står fortsatt bygninger både etter jernverk, sagbruksdrift og mølledrift. <\/div>

    <\/div>
    Karakterisering: <\/div>
    Hammerdalen er pr. 2012 gjenstand for et byfornyingsprosjekt hvor de gamle industribygningene blir lokalitet for ny nærings- og forskningsvirksomhet. Områdets sterke tilknytning til byen \u2013 både som del av bymiljøet og som økonomisk forutsetning for byens historie \u2013 gjør det til en essensiell del av Larviks identitet. Variasjon i utforming, stil og alder på de enkelte bygg elementer i området gir grunnlag for en solid og umiddelbar opplevelse av historisk dybde. Disse karakteristikkene må anses som sentrale hensyn i videre utvikling av området og dets rolle i byen.<\/div>","IMAGE_URL":"http://nb-ressurser.ra.no/nib_ressurser//rep/272.jpg"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":214090.72140033852,"y":6556404.9736571545,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Larvik Langestrand","TYPEID":0,"OBJECTID":223,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Langestrand er en bydel på vestsiden av Hammerdalen. Delområdet omfatter store deler av boligområdet.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Ettersom bydelen ikke har vært utsatt for brann er det på Langestrand bevart bystrukturer som er om lag 300 år gamle. Dette gjør at området består av godt bevarte byområder fra Larviks industriperiode, i alle fall tilbake til første halvdel av1800-tallet.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Boligbydelen ble anlagt på to gårder i Brunlanes og var frem til 1820 underlagt Brunlanes. Bydelen hever seg fra fjorden og omlag 100 meter til toppen av Raet. De eldste gatene er rundt 300 år gamle, lange og svingete, anlagt på hestetransportens premisser.<\/div>

    <\/div>
    Gjennom historien har Langestrand vært tett knyttet til industrien i Hammerdalen, først til sagverk og møller så til jernverket. I 1539 ble det startet et sagbruk i Farriselva, Jernverket Fritzø Verk ble anlagt rundt år 1600. Verkets historie er tett vevet sammen med bydelen, og frem til 1819 hadde området egen juridiksjon, egen skole og kirke. Langestrand kirke sto ferdig i 1699 og revet i 1811. Den ble erstattet av dagens åttekantede kirke fra 1818. I 1835 overtok familien Treschow Fritzøe industrien i Hammerdalen. <\/div>

    <\/div>
    Bydelen har ikke vært utsatt for bybrann, så bystrukturen og bygninger fra industrihistorien er bevart.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":215111.56594118616,"y":6556114.244326668,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Langestrand Tollerodden","TYPEID":0,"OBJECTID":224,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet omfatter et stort havneområde mellom Vadskjæret i sør-øst og Stavernsveien i nord-vest.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Tollerodden har hatt en sentral plass i Larviks historie tilbake til siste halvdel av 1600-tallet. Her ble viktige samfunnsinstitusjoner som kirke og sykehus opprettet. Tollerodden var også sentrum for grevskapet og tollvesenet. Kulturhistoriske bymiljø fra denne perioden i Larviks historie er av nasjonal interesse.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Tollerodden har sin historie knyttet til tollvesen, skipsfart og handel. Da Larvik ble kjøpstad, i 1671, ble tollervirksomheten på Tollerodden viktig. På begynnelsen av 1700-tallet, da de viktigste bystrukturene var etablert, var Tollerodden kjernepunktet i byen. <\/div>

    <\/div>
    Med utgangspunkt fra Tollerodden ble det etablert bebyggelse mot sjøen og inn mot Bøkkerberget, med Prinsens gate som forbindelse mellom havneområdet og byen lenger inne. Et langstrakt torv markerte avslutninga på Prinsens gate. Siste bit i denne strukturen var Kongeveien ned fra Bøkeskogen og inn bak torvet, for så å fortsette videre sydover mot Farriselva (dagens Kongegata). Krysningspunktet med elva var nært utløpet, og så fortsatte veien gjennom Langestrand mot Eidet.<\/div>

    <\/div>
    I 1671 ble Laurvig grevskap opprettet. Herregården, bygget for stattholder og greve Fredrik Gyldenløvesto ferdig i 1677. I dag er anlegget administrasjonssete for Larviksmuseene. Larvik Hospital ble bygget 1657-60 og byen fikk sin kirke i 1677. På Tollerodden ligger også den Gamle Tollbod, byens første murbygning fra 1730, i dag museum over båtbyggeren Colin Archer og vitenskapsmann og forsker Tor Heyerdal. Her ligger også Colin Archers hus hvor han bodde og anla skipsverft nord for huset inn mot havnebassenget.<\/div>

    <\/div>
    I 1820 overtok kommunen herregården etter at grevskapet i 1805 først kom under kronen og i 1817 ble oppkjøpt av lokale interesser. Derved fikk kommunen hånd om store arealer som ville dekke behovet for tomter til offentlige formål i lang tid fremover.<\/div>

    <\/div>
    Tollerodden er i dag park og badeområde med mange interessante bygninger. I interesseområdet inngår også strandområdet under Bøkkerfjellet og bebyggelsen langs Storgata. I kvartalet øst for Bøkkerbakken finner vi terrasserte haver i bakkant av bebyggelsen langs Storgata.<\/div>","IMAGE_URL":"http://nb-ressurser.ra.no/nib_ressurser//rep/271.jpg"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":227105.5372501023,"y":6564242.0881268205,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Sandefjord Bjerggata","TYPEID":0,"OBJECTID":225,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Bjerggata/Thaulows gate ligger sydøst i byen inn under Preståsen. Delområdet omfatter boligområdene som ligger mellom Bjerggata og Museumsgata.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Bebyggelsen i Bjerggata består av godt bevarte arbeiderklasseboliger fra 1800-tallet. Området vitner om Sandefjords trehusbebyggelse fra før brannen i 1900. Arbeiderboligene er en viktig del av Sandefjords sosialhistorie, og er interessante å se i sammenheng med den mer velstående bebyggelsen i delområdene Hystadveien og Parken. I dag er området et godt boligområde bestående av velbevarte historiske bygninger.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Bjerggata består av småkårshus og håndverkerhus fra 1800-tallet. Området viser hvordan Sandfjords bebyggelse så ut før brannen i 1900. Bydelen hørte til de fattigslige bydelene (sammen med Grønli og Nybyen) i utkanten av byen, i kontrast til Hjertnespromenaden og Hystadveien som var mer velstående områder. <\/div>

    <\/div>
    I dag er området et tett småhusområde midt i byen. De fleste bolighusene er bygget i tre, med store variasjoner i form og utførelse. Det tette boligområdet er supplert med små hagearealer som gir området et grønt og landlig preg. I nyere tid er området fortettet ytterligere, deriblant med noen murbygninger i større skala. Området har likevel bevart mye av sin helhetlige form.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":226405.712933787,"y":6563995.03294521,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Sandefjord Hystadveien Hjertenespromenaden","TYPEID":0,"OBJECTID":226,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet omfatter om lag 6 kvartaler med boligbebyggelse i Hystadveien.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Hystadveiens «Hvalfangerklassisisme» vitner om den velstanden hvalfangsttida førte med seg for deler av befolkningen i Sandefjord. Den sosiale historien knyttet til strøket, kombinert med arkitektur og helhet i området, gjør at området har nasjonal interesse som bymiljø. For å forstå mer om byens sosiale historie er det interessant å se dette området i sammenheng med delområdet for Bjerggata.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Rundt år 1900 lå de herskapelige boligene langs Hjertnespromenaden. Like utenfor byens grenser lå Hystadveien, som ble opparbeidet i 1902/03. Her ble det så bygget den ene praktfulle villaen i klassisk stil ved siden av den neste, og gata ble snart byens sosietetsgate. Bygningene som sokner til gata fikk betegnelsen \u201dHvalfangerklasissisme\u201d, og viste med all tydelighet samfunnets øverste ledere innen hvalfangst og shipping status i lokalsamfunnet. <\/div>

    <\/div>
    I dag består området av et stort antall fasjonable villaer. De fleste bygningene er oppført med lyst malt tømmerpanel, og har detaljeringer i form av inndelte vinduer og sprosser i mønene. Bolighusene omgis med store hager, noe som er med på å understreke områdets fasjonable karakter.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":226698.49306566932,"y":6564026.28128885,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Sandefjord Parken","TYPEID":0,"OBJECTID":227,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet omkranses av gatene Hjertenespromenaden, Jernbanealleen og Sandefjordsveien. I sør grenser området til Sandefjordsfjorden.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Sandefjord har vært kjent som badeby så langt tilbake som anleggelsen av Sandefjord bad i 1837. Virksomheten har lagt grunnlag for turisme og næring, samt vært en del av identiteten til stedet. Gjennom kommunens tiltak for å sette i stand bygningene etter andre verdenskrig har de igjen blitt en viktig kulturell arena. Parkens rolle som grøntområde midt i byen er med på å styrke vurderingen av delområdets interesse.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Sandefjord bad<\/div>
    Sandefjord Bad ble anlagt i 1837 av lege Heinrich A. Thaulow, og ble med tiden et av Nord-Europas mest besøkte kursteder. Salt svovelholdig vann fra kilder på egen grunn og svovelgytje fra fjorden var grunnlaget for suksessen. I mange år var Sandefjord kjent som \u201dbadebyen\u201d, og badegjestene satte sitt preg på byen. Badet ble kjøpt av kommunen i 1936 og drev frem til 1940, da det ble okkupert av tyskerne under krigen.<\/div>

    <\/div>
    I 1886 kjøpte H. A. Thaulow (ved Kurbadet) Hjertnes hovedgård med omliggende arealer som omfattet området hvor rådhus/kulturhus og Park hotell ligger i dag, samt deler av Pukkestad, Hjertnespromenaden, arealene opp til Torvgata og stranden. De nærmeste årene etter kjøpet ble Badeparken opparbeidet. Tidligere hadde Badet kjøpt P. Søbergs herskapsgård til bruk som det første Societetsbygg ved badet. <\/div>

    <\/div>
    Badeparken<\/div>
    I 1953 vant landskapsarkitekt I. Stenersen konkurransen om utforming av Badeparken, samtidig la Havnestyret frem ønske om å etablere småbåthavna \u201dHesteskoen\u201d som en vakrere overgang mellom parken og fjorden. Det ble også fattet vedtak om å føre Jernbanealleen frem til havna, noe som ville dele parken i to. Man ønsket å bygge et hotell mellom kurbadet og dagens badepark, men valgte stedet der hvor Sandefjord Bads sosietetsbygning lå, da det lå på fjellgrunn. I 1959 ble Park Hotell åpnet. <\/div>

    <\/div>
    Noen år senere ble Hjertnes hovedgård revet for å gi plass til nytt rådhus og kulturhus, som sto ferdig i 1975. Begge bygninger kom til med hjelp fra skipsreder Anders Jahre. I badeparken ble hvalfangstmonumentet gitt som gave til byen sommeren 1960. Gjennom å forlenge Jernbanealleen ned til Hvalfangstmonumentet fikk man et byplangrep som førte byen nærmere fjorden, og en sentral akse i bykjernen mellom monumentet og jernbanestasjonen.<\/div>

    <\/div>
    Situasjonen i dag<\/div>
    Alle bygningene, bortsett fra Kurbadet, er i dag borte, og Kurbadet selv er avsondret fra parkområdet. I dag domineres vestre del av parken av Park hotell og rådhuset/kulturhuset. Mellom disse bygningene og Kurbadet ligger en stor åpen gresslette. Bare navnet vitner om tidligere storhet.<\/div>

    <\/div>
    Bygningen som står i dag etter kurbadet er oppført i 1899 i dragestil, og er en av Nordens største trebygninger. I 1901 ble badets Societetsbygning, tre store bygninger knyttet sammen med overdekte verandaer, anlagt på vestsiden av Kurparken. Bygget hadde en grunnflate på over 2 000 m². <\/div>

    <\/div>
    Kurbadet drives i dag som en stiftelse opprettet av kommunen i 1987 med formål å restaurere og vedlikeholde Kurbadet for kulturaktiviteter til beste for byen, og på den måten ivareta tradisjoner og historien for fremtidige generasjoner. Fra 1980-tallet er det gjennomført et omfattende restaureringsarbeid for å sette kurbadet i stand. I dette arbeidet er det lagt ned stor mengde frivillig innsats av byens befolkning. I dag benyttes bygningene til en rekke kulturelle formål av ulike grupper som leier lokaler.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":226817.88653362292,"y":6564569.670396462,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Sandefjord sentrum","TYPEID":0,"OBJECTID":228,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Sandefjord sentrum er avgrenset til bebyggelsen på begge sider av jernbanealleen og Storgata mellom Torget og Sandar kirke og Herrdeshus.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Sentrumsområdene i Sandefjord har tatt form gjennom flere branner og brannreguleringer. Den store bybrannen i 1900 førte til at sentrum fikk en gjennomarbeidet og helhetlig regulering som sentrumsområdene fremdeles bærer stort preg av. De fleste bygninger er oppført i Historisme eller Jugendstil over en relativt kort periode. Resultatet er en helhetlig og godt sammenhengende sentrumsbebyggelse.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    På høsten 1881 kom jernbanen til Sandefjord. Stasjonen ble lagt på \u201dpresteraet\u201d utenfor byen, ja så langt på utsiden at innbyggerne klaget. Året etter bygde derfor jernbanestyret Stasjonsveien, senere Jernbanealleen, uten utgift for byen. <\/div>

    <\/div>
    Sandefjord har opplevd bybranner i 1882, 1900, 1915 og 1922. I 1882 opplevde Sandefjord sin første bybrann, da bebyggelsen rundt Øvre Torv ble flammenes rov. Byen besto på den tiden bare av trehus. Etter brannen ble byens første murbygning oppført i Storgata, denne ble for øvrig ødelagt i bybrannen i 1915. <\/div>

    <\/div>
    Den største bybrannen fant sted i 1900 da byens sentrale forretningsstrøk ble berørt, og 51 hus ble lagt i aske. Blant de nedbrente bygg var middelskolen og byens kirke. Denne brannen førte til at byen for første gang fikk en gjennomarbeidet overordnet reguleringsplan. <\/div>

    <\/div>
    Fredrik Næser fra Løten ble ansatt som midlertidig reguleringssjef. Bare Storgata, Skippergata og Bjerggata hadde overlevd brannen. Lite var igjen av trebyen i sentrum, og i reguleringen ble det innført murtvang av hensyn til brannsikkerhet. Bebyggelsen ble høyere enn den tidligere hadde vært, med to til tre etasjer høyde. Gatenettet ble lagt om til tilnærmet rutenettmønster med rektangulære kvartaler og Kongens gate som sentral forretningsgate. Nye gater kom til og nye gatenavn erstattet de gamle. <\/div>

    <\/div>
    Reguleringen var offentlig, men utformingen var overlatt til det private initiativ. Det førte til at en mengde utenbys arkitekter og murmestere fant arbeid i byen, og bebyggelsen ble reist raskt. Den nye bebyggelsen fikk hovedsakelig historismens uttrykk, meno Jugendstilen satte også sitt preg på byen. Kun kirken og brannstasjon ble oppført av de offentlige. Byens nye kirke i mur ble innviet i 1903.<\/div>

    <\/div>
    Nye branner fulgte i 1915 (begge sider av Storgata) og i 1922 (øst for Torvet). Den første brannen førte til at Kongens gate kunne rettes ut. For øvrig er sentrumsområdet bevart i en relativt helhetlig stil, hvor de ulike bygningene har lik byggehøyde og volum.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":215105.92239940484,"y":6549811.42052864,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Stavern Fredriksvern verft","TYPEID":0,"OBJECTID":229,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet omfatter et stort område ved havna sør for sentrum.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Delområdet har en betydningsfull militær historie. Området består av flere enkeltelementer av høy interesse, slik som minnehallen, og soldathjemmet, samt det fredede veftet. Samlet utgjør området et bymiljø av nasjonal interesse.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    På verftsområdet innenfor festningsverket er alle bygninger oppført før 1851, da marinen flyttet til Karljohansvern. Bebyggelsen har militær opprinnelse og er, sammen med barakkene utenfor festningsverkene, en bygningstype som er forskjellig fra bybebyggelsen for øvrig.<\/div>

    <\/div>
    Fredriksvern Verft ligger innenfor vollmurene og er anlagt etter modell av flåtebasen Holmen i København. Verftet med befestninger sto ferdig 1791. Det ble bygget med sikker sans for rokokkoperiodens arkitekturidealer. Alle bygninger var oppført før marinen flyttet sin hovedstasjon til Horten i 1851. Verftet er sommeren 2009 under fredning.<\/div>

    <\/div>
    Innenfor delområde Fredriksvern Verft ligger også sjømennenes minnehall fra 1923, som er fredet, samt Soldathjemmet \u201dSoldatenheim Stavern\u201d fra 1942, som vil bli foreslått fredet sammen med sitt parkmessige forterreng ned mot sjøen. Soldathjemmet er en av få gjenværende eksponenter fra den engang omfattende tyske bebyggelsen fra samme periode på Fredriksvern. Samtidig er det en av meget få velbevarte velferdsbygg fra krigstiden.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":215077.95447124683,"y":6550482.743018172,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Stavern Sentrum","TYPEID":0,"OBJECTID":230,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet omfatter sentrumsbebyggelsen innenfor avgrensningen Jonas Lies gate/Strandveien, Strandpromenaden, Tollbugaten og Sogneprest Herlofsens gate.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Stavern sentrum eksisterte før, parallelt med og etter det militære Fredriksvern. Byens egenartige bebyggelse i kvadraturen er oppført etter bybrannen i 1883. Bare Tollboden og noen av de militære barakkene overlevde både bybrannen i 1853 og i 1883. Bebyggelsen er svært enhetlig i skala, men de fleste fasader er endret fra det opprinnelige.<\/div>

    <\/div>
    Samlet forklarer delområde Stavern Sentrum strukturen i bysamfunnet utenfor vollmurene og fordelingen av boliger for byborgere, håndverkere og arbeidere, samt militære. <\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    I området ligger også garnisonskirka fra 1756. I utgangspunktet skulle kirka ha ligget midt på plassen eller torget, men ble av brannhensyn lagt på utsiden. <\/div>

    <\/div>
    I det samme området ligger barakkeområdet, utenfor vollmurene og vest for kvadraturen. Samlet inneholdt den militære delen av Fredriksvern 11 barakker som ble bygget som forlegning for mannskap, offiserer og håndverkere. Det ble oppført åtte barakker mellom 1751 og 1754. Disse inneholdt 16 leiligheter for offiserer og 102 leiligheter for menige. Barakkene ble oppført i tømmer og panelt. Senere kom to barakker til, også disse panelte tømmerbygg, og en barakke oppført i mur. Barakkene lå rundt en stor åpen plass, hvor det først sto en vaktstue og senere en vannpost. <\/div>

    <\/div>
    I 1867 ble fire barakker revet, og under brannen i 1883 brant steinbarakken og en trebarakke.<\/div>

    <\/div>
    Mellom Brunlaporten i vest og de militære barakkene lå små hus bebodd av folk som arbeidet for marinen (før marinen flyttet sin stasjon til Horten i 1851). Fjerdingen er betegnelsen på den bebyggelsen som ligger nærmest kirka. Området lå på Fredrikverns grunn, og bebyggelsen ble hovedsakelig oppført i første halvdel av 1800-tallet av folk som arbeidet for marinen. Det antatt eldste huset, fra 1730-årene, ble revet i 1952.<\/div>

    <\/div>
    Syd, vest og nord for bebyggelsen utenfor verftet ble det bygget en trepalisade. Utenfor palisaden lå Øvre Fjerdingen eller Fantefjerdingen. Området ble regnet å tilhøre Stavern frem til 1835, men her mente man at området tilhørte Brunlanes kommune som imidlertid ikke vedkjente seg eierskapet. Området ble dermed et ingenmannsland uten jurisdiksjon, uten skatter og uten politioppsyn. Men fra 1848 ble Fantefjerdingen lagt inn under Fredriksvern. <\/div>

    <\/div>
    Brannregulering 1883<\/div>
    Storbrannen i 1883 utslettet all bebyggelse i det gamle Stavern unntatt Tollboden og en del av de militære barakkebygningene. Etter brannen ble byen planlagt med rutenettmønster. Nesten all bebyggelse i sentrum er oppført i samsvar med 1880-tallets arkitekturidealer. Den består hovedsakelig av trehus i halvannen etasje med arker. Bare noen få bygninger er i to etasjer. Dette gir bebyggelsen et enhetlig preg og skala. <\/div>

    <\/div>
    Dagens tilstand<\/div>
    Lite er i grunnen endret siden gjenoppbyggingen etter den store bybrannen i 1883. Noen bygninger er revet og noen bygninger brant i 1885 og 1922, men dette fikk små konsekvenser for helheten. For øvrig er det bare bebyggelsen i Fjerdingen som viser hvordan byen så ut før storbrannen i 1883. <\/div>

    <\/div>
    Størst endring har skjedd på bebyggelsens fasader. Generelt hadde bebyggelsen i Stavern høvlet, stående panel og to-rams vinduer med 2 eller 3 glassruter i høyden. Vanlig var fireroms hus med midtstilt pipe og fire vinduer på langfasaden. Senere (rett før og rett etter 2. verdenskrig) ble mange vinduer byttet ut med tredelte vinduer. Den neste endringsperioden var på 1970-tallet da Husmorvinduene kom for fullt.<\/div>

    <\/div>
    Selv om fasadene har gjennomgått store endringer fra det opprinnelige, er det byens enhetlige preg i skala og volum som er fremtredende og som gir byen et lunt, menneskevennlig bymiljø.<\/div>

    <\/div>
    Av de militære barakkene er det i dag igjen fem, to av dem er i bruk som gamlehjem og de tre andre brukes til offentlige kontorer. Garnisonskirka fra 1756, samt den store plassen foran denne er fremdeles intakt.<\/div>","IMAGE_URL":"http://nb-ressurser.ra.no/nib_ressurser//rep/365.jpg"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":241085.18232686902,"y":6617365.84382132,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Svelvik sentrum","TYPEID":0,"OBJECTID":231,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet omfatter bebyggelse i Svelvik sentrum i tilknytning til Storgaten og Kirkegaten.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Området omfatter den sentrale delen av Svelvik sentrum med historisk viktige bygninger som kirken, den gamle skolebygningen (nå Svelvik museum), torget, sundsted, gjestgiveri, legebolig m.m. Bortsett fra kirken som er i mur, er de fleste gamle hus i området bygd i tre. <\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Major Zarbells kart fra 1808 viser bebyggelsen i Strømmen organisert i to parallelle rekker langs Storgaten. Kirkegaten, som fører fra kirken til sundstedet ved fjorden, er antagelig den eldste tverrgaten i sentrum. Etter det engelske flåteranet i København i 1807, ble det bygget over 100 kystbatterier i Norge. To av disse lå i Svelvik. Anlegg av befestningen brakte liv og røre i en stille periode. <\/div>

    <\/div>
    Folketallet i strandstedene steg etter Napoleonskrigene og frem til 1845 da Svelvik ble by. Svelvik ble skilt ut fra Strømm herredskommune som egen kommune med ladesteds rettigheter ved lov av 19. august 1845. Da bodde det rundt 1 000 personer på stedet. Opprettelsen av Svelvik by falt samtidig med ny lov om bygningsvesen, med bestemmelser om husbygging, regulering og ildsikkerhet m.m. <\/div>

    <\/div>
    Etter loven skulle bygningskommisjonen bestå av politimester, branndirektør og statskonduktør, og supplert med magistraten og to formenn skulle de danne reguleringskommisjonen. Men Svelvik hadde ingen slike øvrighetspersoner og søkte dispensasjon fra loven slik at reguleringskommisjonen skulle bestå av stedets formenn samt de to mest bygningskyndige personer. Søknaden ble imøtekommet ved kongelig resolusjon i 1847. <\/div>

    <\/div>
    Den første reguleringskommisjonen, bestående av formannskapet samt to "tilforordnede\u201d medlemmer, søkte straks nok et unntak fra bygningsloven; nemlig bestemmelsen om at gatebredden skulle være 20 alen. Skulle denne bestemmelsen følges ville nordre bydel ikke bli noen bydel eller en regulert gate med utilstrekkelig plass hus på begge sider av gata. Deretter utarbeidet de en reguleringsplan for Svelvik, hvor den nordligste delen av byen skulle holdes utenfor \u201dda naturhindringer forbyr ethvert anlegg av kvartaler eller enhver regelmessig inndeling\u201d.<\/div>

    <\/div>
    I den store byggeperioden som fulgte, og som henger sammen med oppsving i skipsfarten, fikk Svelvik flere av sine største og fineste bygninger. Middelalderkirken St. Nicolai kirke, bygd før 1396, ble revet i 1856 og erstattet av dagens kirke som sto ferdig i 1859. Natten mellom 25. og 26. juni 1887 brøt det ut brann i byen og 52 hus (omkring en fjerdedel av byen) brant ned. I september 1913 brøt det på ny ut en større brann i byens sentrum. Bygninger som huset hotell, telegraf og telefon og meieriforeningens lokaler brant ned. I gjenoppbyggingen endret hele strøket karakter.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":238299.9894981392,"y":6579044.885815598,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Tønsberg Middelalderbyen","TYPEID":0,"OBJECTID":232,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet omfatter et stort område som grenser til Byfjorden i vest. Slottsfjellet ligger nord i området. I øst følger området Stoltenbergs gate, og i sør avsluttes delområdet ved Svend Foyns gate.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Av middelalderens bygningsmiljø er ingen helhetlige bygninger bevart, det er imidlertid mange ruiner fra denne bebyggelsen. Middelalderens bystruktur er bevart. Som middelalderby har Tønsberg nasjonal interesse, dette gjelder både ruiner av middelaldersk bebyggelse, og bystruktur.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Kulturmiljøet i Tønsberg sentrum er rikt og mangfoldig. Det er spor etter bosetting fra forhistorisk tid og middelalderen som tingstedet på Haugar, Kongsgården, Olavskirken og Borgruinene og kulturlandskapet på slottsfjellet.<\/div>

    <\/div>
    Kongsgårdsanlegget og borgen på berget lå lengst nord i byen. Lengst syd i byen lå Olavsklosteret. Hovedgaten Strete strakte seg fra kongsgården til dette klosteret som en midtakse gjennom byens sentrum. Kirkene Lavrans, Maria og Peter ble bygget i utkanten av bebyggelsen på øversiden av Strete. Forbindelsen mellom langgatene og bryggene ble opprettholdt av allmenninger og veiter. Olavsklosteret og Gråbrødrenes kloster avsluttet bebyggelsen mot syd og øst. I nordøst lå smiebodene og gården Myra som randbebyggelse øst for Peterskirken. <\/div>

    <\/div>
    Middelalderbyen hadde trolig en befolkning på ca. 1000 innbyggere. Bymarken \u2013 Takmarken omfattet største delen av Tønsberg-halvøya, en del av Teie og Kjelle, samt store arealer av Byfjorden <\/div>

    <\/div>
    Gatenettet i byen domineres av tre gater som går parallelt med strandlinja; Øvre Langgate, Storgata (tidligere Store Langgate) og Nedre Langgate. På tvers av disse langgatene går smalere gater fra havna og innover i bebyggelsen. Mønstret var vanlig i middelalderen. Vi finner det bl.a. igjen i Bergen med sine streter og veiter. Til Nedre Langgate lå i middelalderen sjøbodene og bryggene. <\/div>

    <\/div>
    Byens fasade mot sjøen besto av en tett rekke med sjøboder, noe større mellomrom mellom disse nord i byen. I oktober 1858 ble byen rammet av et stort jordskred nord i byen som tok med seg sjøboder og våningshus. Nye skred fulgte, det første allerede noen dager etter det første \u2013 det siste i februar året etter da deler av Nordbygata forsvant. Jordskredet endret kystlinja slik at det dannet seg en bukt, og nord for denne en lang smal odde. Ytterst på denne odden ble det 1867 bygd et badehus for strøm-, hav- og dampbad. Stort sett ble havnas gamle uttrykk beholdt til rundt 1880.<\/div>

    <\/div>
    Sentrums bystruktur er fremdeles middelaldersk. Etter lov om bygningsvesenet av 1845 fikk byen sin reguleringskommisjon i 1847, som så bestemte grensene for sin virksomhet. Det første som ble bestemt var de ulike gatenes fremtidige bredder, men kommisjonen bemerket at fullstendig regulering bare kunne finne sted når større strekninger eller kvartaler skulle ombygges. Og da byen ikke ble utsatt for en større bybrann, som nok ville ha endret gatemønsteret; ligger fremdeles middelalderens gatestruktur i bunnen av dagens gatenett, riktignok med en del endringer.<\/div>

    <\/div>
    Etter 1814 var det, bortsett fra Mariakirken, knapt synlige spor av byens middelalderbygninger. På grunn av at kirka lå halvveis ut på dagens torv og var omgitt av kirkegård, var det bare en smal stripe mellom Øvre Langgate og Langgata (dagens Storgate) som var torv. Etter en brann i 1822 ble det planlagt å sløyfe kirkegården og legge arealet ut til torv. Det skjedde i 1833. Mariakirken ble revet i 1864. <\/div>

    <\/div>
    Den lange tvisten om rivningen av kirka førte til at det tok lengre tid å fullføre byggingen av rådhuset og fengselet på torvet. Bygningene sto ferdig i 1867. Mellom rådhuset og Storgata ble det oppført en basarbygning i 2 etasjer. På den andre siden av rådhuset (mot Øvre Langgate) ble brannstasjonen oppført og sto ferdig i 1885. <\/div>

    <\/div>
    Tønsbergs middelalderspor er fremdeles synlig, og gir mangfold til bybildet. Byen har ingen bevarte bygninger fra middelalderen, men har mange ruiner; Ruinparken etter Tunsberghus på Slottsfjellet, restene av Olavsklosteret (synlig inne i byens nye bibliotek) og ruinene av Nordens største rundkirke i en bakgård til Storgata.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":242487.95313377836,"y":6587799.067891736,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Åsgårdstrand sentrum","TYPEID":0,"OBJECTID":233,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Det sentrale området ligger mellom Munchs hus i nord og Flarenveien i syd og fra kapellet ved Greveveien i vest til havna i øst. Delområdet omfatter en relativt stor del av Åsgårdstrands sentrumsområder, blant annet gatene Havnegata, Stangs gate, Falkestien og Edvard Munchs gate.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Åsgårdstrand er en selvgrodd by med smale gater og en idyllisk, hvitmalt bebyggelse i grønne omgivelser. Fra 1880-årene utviklet badelivet og sommertrafikken. \u201dSommerbyen\u201d tiltrakk seg også mange kunstnere, og stedet fikk etter hvert navn som \u201dKunstnerbyen\u201d, \u201dNorges Skagen\u201d og \u201dSørlandsperle på Østlandet\u201d. Blant annet ble mange av E. Munchs bilder til her. Det mest kjente er nok \u201dPikene på broen\u201d i flere versjoner, men også stranda i Åsgårdstrand med sin buktende strandlinje, rullesteinene og månesøylen ga motiv for bl.a. \u201dInger på stranden\u201d, \u201dLivets tre\u201d og Melankoli\u201d.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Åsgårdstrand er et selvgrodd tettsted med smale gater og en idyllisk, hvitmalt bebyggelse i grønne omgivelser. Gatene har blitt anlagt der det har vært behov for dem, og de har truffet hverandre tilsynelatende tilfeldig. Det har ført til plassdannelser med noe tilfeldig preg. <\/div>

    <\/div>
    Fra Tønsberg gikk veien til Åsgårdstrand via Eik, gata kalles Stangs gate inne i bebyggelsen. Ved Thaulows plass treffer den Bakkegata og fortsetter frem til torvet. Fra Horten tar veien ned til Åsgårdstrand av fra hovedveien ved Kjær og fører ned til torvet. I tettbebyggelsen heter veien Grevens gate. Ved torvet går den sammen med Bakkegata. Langs torgets nordside fører H. C. Nielsens gate ned til havna og videre mot Tønsberg via Slagenstangen. Parallelt med H. C. Nielsens gate og nord for denne går Havnegate fra Munchs gate ned til havna mellom Kiøsterudgården og det tidligere Grand hotell. <\/div>

    <\/div>
    Deler av bebyggelsen, slik vi ser den i dag, oppsto rundt år 1800 i Louis XVI stil, men i enklere former. Husene har enkle fasader i hvitmalt trepanel, men detaljene røper stiltilhørigheten. Hoveddører prydet med tannsnitt, girlander og meanderbånd er rammet inn med riflete pilaster og kapiteler med akantusblad. Vindu over døren gir dagslys til entreen. Fra midten av 1800-tallet kom sveitserstilen til å endre noen av bygningene gjennom nye detaljer i på- og ombygginger.<\/div>

    <\/div>
    Fra sjøen var bybildet preget av de tre \u201dsøstergårdene\u201d: Grand hotell, Kiøsterudgården og Skovdahls hus, med sine store ubrutte takflater og pipe på mønet. Gamle Grand hotell som var sentrum i sommertrafikken brant i mai 1930. Også kaptein Solbergs gård, bak Kiøsterudgården, hører til de store tregårdene i sentrum, men er som rådhus betydelig ombygget. I dag er det bare Kiøsterudgården, bygget i 1780-årene, som klarest viser det originale fasadeuttrykket. Huset er naturlig nok mest kjent fordi det er motiv i et av Edvard Munchs mest berømte bilder.<\/div>","IMAGE_URL":"http://nb-ressurser.ra.no/nib_ressurser//rep/224.jpg"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":267685.69782125,"y":6570894.21770952,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Fredrikstad FMV","TYPEID":0,"OBJECTID":234,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet omfatter et tidligere industriområde med verkstedshaller og administrasjonsbygning sør i Fredrikstad, i tilknytning til Gamle Beddingvei.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Skipsbyggingsvirksomheten ved Fredrikstad Mekaniske Verksted har også hatt en betydelig plass i norsk verftsindustri. FMV var i sin tid byens desidert største arbeidsplass, og \u201dværstekællane\u201d som daglig ble fraktet med \u201dLørja\u201d over elva var et markant innslag i hverdagslivet. De aller fleste i området hadde en eller annen tilknytning til denne bedriften. Dette har fremdeles stor betydning for identitetsfølelse og kollektivt minne i Fredrikstad, og gjør seg blant annet utslag i oppslutningen om den ny lokaliseringen av Fredrikstad Stadion. <\/div>

    <\/div>
    De store hallene med front ut mot elva og den ruvende administrasjonsbygningen på toppen satte og setter et monumentalt preg på bybildet. Gjenbruk og istandsetting til ny virksomhet har gjort det mulig å beholde virkningen av disse store strukturene knyttet til arbeids og næringsliv som minnesmerker i et sentrumsnært område.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    1800-tallet<\/div>
    Bedriften Fredrikstad Mekaniske Verksted (FMV) ble anlagt i 1870 for i hovedsak å betjene de mange sagbrukene i \u201dplankebyen\u201d når det gjaldt reparasjon og vedlikehold av maskiner. Etableringen skjedde med utgangspunkt i virksomheten ved Myrens verksted i Kristiania.<\/div>

    <\/div>
    Allerede i 1873 hadde FMV levert sitt første dampskip og rundt århundreskiftet var skipsbygging en betydelig del av virksomheten. Da sysselsatte bedriften 400 mann, og i 1909 var FMV blitt den syvende største arbeidsplassen i Norge.<\/div>

    <\/div>
    1900-tallet<\/div>
    Fra 1873 til 1967 ble det bygget 443 skip. På det meste jobbet det 2500 menn og kvinner her. Med underleverandører kan det anslås at FMV ga arbeid til så mange som 7- 8000 mennesker. I 1981 fikk Moss Rosenberg Verft aksjemajoriteten i FMV og virksomheten ble mer innrettet mot offshoreindustrien.<\/div>

    <\/div>
    Bygningsmassen var hele tiden i endring med mer og mindre permanente strukturer tilpasset virksomhet og oppdrag.<\/div>

    <\/div>
    I 1987 ble virksomheten avviklet, og i 1998 ble store deler av tomteområdet og bygningene solgt til et nystartet firma som tok navnet Værste AS og som har tatt sikte på revitalisering av og ny bruk av bygningene. <\/div>

    <\/div>
    Regulering til bevaring<\/div>
    I forbindelse med reguleringsplanarbeidet for området ble de to store verkstedhallene som strekker seg fra Glomma og om lag 200 meter innover i området med en innbyrdes avstand på om lag 80 meter, samt administrasjonsbygningen som ligger dominerende på en tilliggende høyde, regulert til bevaring.<\/div>

    <\/div>
    Industrihallene består av Kjeleverkstedet bygget i 1913 og Smia bygget i 1914 mot øst, og maskinverkstedet bygget i 1916 med siste utvidelse i1957 mot vest. Administrasjonsbygget er tegnet av Arnstein Arneberg og sto ferdig i 1948.<\/div>

    <\/div>
    Dagens tilstand<\/div>
    Administrasjonsbygningen huser i dag Sykepleierhøgskolen som er en del av Høgskolen i Østfold. To tredjedeler av industrihallene med mellomliggende område utgjør i dag Fredrikstad Stadion, som sto ferdig i 2007. Smia er under istandsetting og utbygging og skal gi lokaler for Ingeniørhøgskolen, som også er knyttet til Høgskolen i Østfold. Ferdigstillelse er planlagt i årsskiftet 2009-10<\/div>

    <\/div>
    Den resterende delen av maskinverkstedet planlegges som en fremtidig fylkesscene for teater og musikk. Det er også en rekke andre virksomheter knyttet til området. <\/div>

    <\/div>
    De gamle bygningene har i vekslende grad blitt komplettert for å dekke nye bruksbehov. Deler av konstruksjonene er også skiftet ut på grunn av bygningsskader og nye forskrifter. I tillegg er det reist ny oppsluttende bebyggelse i området.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":268889.16227574856,"y":6569634.15862898,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Fredrikstad Gamlebyen","TYPEID":0,"OBJECTID":235,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet omfatter hele byområdet som ligger innenfor festningen i Fredrikstad, samt omliggende kanaler, deler av Glomma og øya som ligger utenfor gamlebyen i Glomma.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Festningen i Fredrikstad står som et viktig monument over byens historiske militære posisjon. Fredrikstad er en av de mest intakte festningsbyene i Nord-Europa, og interessen for festningsstrukturen strekker seg derfor langt utover den nasjonale interessen.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Fredrikstad ble anlagt by i 1567 som erstatning for Sarpsborg som ble brent av svenskene. <\/div>

    <\/div>
    Etter at Norge hadde mistet Bohuslän med Bohus festning i 1658 ble byen av strategisk interesse for landets forsvar og den ble omsluttet av forsvarsverk etter planer av generalkvartermester, oberst Willem Choucheron. Disse ble approbert av Fredrik III i 1663. I tillegg til festning ble Kongsten fort anlagt i løpet av 1680-årene, samt fort på Isegran i Glomma og Cicignon på vestbredden av elva.<\/div>

    <\/div>
    Festningen ble nedlagt som aktivt militært anlegg i 1903.<\/div>

    <\/div>
    Festningsstrukturen har vært lite endret, derfor fremstår Fredrikstad festning med gamlebyen som en av de mest intakte festningsbyer i Nord-Europa. I perioden 1990 \u2013 1994 ble festningsverkene strammet opp og restaurert etter planer godkjent av Riksantikvaren. <\/div>

    <\/div>
    Jf for øvrig Verneplan for Fredrikstad festning, godkjent av Riksantikvaren i brev av 26.10.2006 og senere fredningsarbeid.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":267952.38242858567,"y":6570915.518790375,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Fredrikstad Jugendbyen","TYPEID":0,"OBJECTID":236,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet omfatter et relativt lite boligområde i tilknytning til Storgata, Hollendergata, Farmanns gate og St.Hans gate.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Bebyggelsen har høy arkitektonisk og bygningsmessig kvalitet og utgjør et relativt stort område med et homogent bygningsmiljø fra tiden like etter 1905.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    I 1908 brant 23 bygårder mellom Stortorvet og Evja. Området ble da regulert og det ble innført murtvang. Den nye bebyggelsen ble utformet etter rådende stilidealer og er i hovedsak oppført i råkopp. Bruken av granitt på denne måten ble av samtiden ansett som et \u201dnasjonalt\u201d trekk. <\/div>

    <\/div>
    Bebyggelsen har relativ høy kvalitet både i utforming og utførelse. Dette har ført til at den er lite endret, samt at den har vært førende for det som har kommet til av utfyllende bebyggelse. Området fremstår i dag som Ensartet Jugendbebyggelse.<\/div>

    <\/div>
    I dag er den aktuelle bebyggelsen gitt vern gjennom sentrumsplanen, og den er i relativt god stand.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":268622.9505887681,"y":6569109.144631584,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Fredrikstad Vaterland","TYPEID":0,"OBJECTID":237,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet ligger syd for Gamlebyen i Fredrikstad, og i umiddelbar tilknytning til festningsbyens forterreng. Avgrenset mot vest av Glomma, mot syd og øst av Øra industriområde.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Som forstad til Gamlebyen representerer Vaterland en del av en historisk og funksjonsmessig helhet. Beliggenhet og gatenett skriver seg fra 1600-tallet. Bebyggelse, gateløp og sosial struktur er komplementær i forhold til anlegget innenfor vollene. Bebyggelsen har stor grad av autentisitet.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Vaterland ligger ned mot Glomma der elva møter havet. Stedet har hatt tilgang til ferskvann fra Vaterlandsbekken, nærhet til fiskeplasser, og gode havnemuligheter. Kort avstand til Kråkerøy har medført at det har vært drevet fergevirksomhet der gjennom lang tid.<\/div>

    <\/div>
    1600-tallet<\/div>
    Navnet Vaterland har antagelig sammenheng med kart utarbeidet i forbindelse befestningen av Fredrikstad fra 1660- årene og fremover. Betegnelsen Watterland på området angir på festningskonstruktørenes språk et sumpig forterreng til festningsanleggene, slik vi også finner det i tilknytning til andre befestede byer fra den tiden.<\/div>

    <\/div>
    I byregnskapet fra 1666 angis det at sjøfolk er utskrevet fra denne forstaden. Stedet er vist på et byprospekt malt av Coning på slutten av 1600-tallet til minne om kongebesøket i 1685.<\/div>

    <\/div>
    1700-tallet<\/div>
    Under Karl XII`s felttog mot Norge i 1716, nærmere bestemt 14. mars, ble forstaden evakuert og stukket i brann for å unngå at bebyggelsen kunne brukes som skjul for fienden. <\/div>

    <\/div>
    Kart fra midten av 1700-tallet viser Vaterland med omtrent den utstrekning (fire gater og ca. 40 eiendommer) og struktur som vi finner i dag. Den tette trehusbebyggelsen preges av uregelmessighet og gateløpene av en topografisk orden som står i motsetning til den geometriske orden som kjennetegner anlegget innenfor vollene.<\/div>

    <\/div>
    1800-tallet<\/div>
    Rundt midten av 1800-tallet blir størstedelen av bebyggelsen fornyet, mens gatenettet forblir som før. En del av bebyggelsen er tilflyttede eldre hus. Det blir også reist enkelte større og mer påkostede bygninger. Folketellinger viser at en stor del av befolkningen har tilknytning til sjøfart. Det anlegges på samme tid et skipsverft for reparasjon og vedlikehold i området mellom Gamlebyen og Vaterland.<\/div>

    <\/div>
    I 1912 starter anlegget av DENOFA fabrikker rett syd for Vaterland, og kommunen og andre begynner å kjøpe opp eiendommer. Etter hvert får området en lavere status og i 1926 vedtas en plan med sikte på sanering. Lavkonjunktur og krig hindrer gjennomføring. <\/div>

    <\/div>
    Tidlig på 1950-tallet blir bebyggelse med gårdsrom og gatenett oppmålt av tre arkitektstudenter. En av de, Nils Petter Solheim, skriver en artikkel i Byggekunst der han fremhever områdets bokvaliteter som tett-lav bebyggelse med høy utnyttelsesgrad. I 1975 ble området utpekt som pilotprosjekt i forbindelse med Arkitekturvernåret. I 1980 vedtas en reguleringsplan som sikrer bevaring av området.<\/div>

    <\/div>
    2000-tallet<\/div>
    Størstedelen av bebyggelsen er satt i stand med relativt høy boligstandard. Det er oppført to tilflyttede bygninger på tomter etter tidligere bebyggelse. Et av de gamle husene er erstattet med et nytt. Det er oppført et nytt hus tilpasset den øvrige bebyggelsen.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":268479.16015431145,"y":6570229.86835747,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Fredrikstad Vestsiden","TYPEID":0,"OBJECTID":238,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet ligger på vestsiden av Glomma rett ovenfor Gamlebyen i Fredrikstad.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Bebyggelsen i området utgjør et representativt utsnitt av norsk arkitekturhistorie i tiden fra andre halvdel av 1800-taller og fram til andre verdenskrig. Bygningene er til dels av svært høy kvalitet, er lite endret, og er i stor grad tegnet av noen av landets ledende arkitekter på den tid da de ble oppført. Området består av mindre miljøer med relativt homogent utrykk, og der regulering og utomhusanlegg bygger opp under og kompletterer helheten.<\/div>
    Denne helheten i bymiljøet er av nasjonal interesse. <\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Det egentlige Cicignon er området mellom Fergestedsveien og elva og omfatter bebyggelsen på eller like ved det tidligere Cicignon fort. De første befestningene på stedet ble anlagt i 1670- årene. Fortet ble tatt ut av bruk først på 1800- tallet overtatt av kommunen i 1908 og demolert i 1912. Deler av festningsverket er bevart. <\/div>

    <\/div>
    1800-tallet<\/div>
    Fergestedsveien som går over i Nygårdsgata utgjør traseen for den gamle landeveien vestover. Utstykking av tomter langs denne begynte i 1860- årene som ledd i byveksten på Vestsiden. De ble bebygd med hus i sveitserstil. Det ble senere lagt ut et tilliggende gatesystem i klassisk rettvinklet rutenettmønster. Områdene helt ned mot Vesterelva ble i hovedsak disponert som brygger og opplagsplass i sammenheng med elvas funksjon som transportåre.<\/div>

    <\/div>
    Jernbanestasjonen, som ligger utenfor, men i tilknytning til området, sto ferdig i 1878.<\/div>

    <\/div>
    Utviklingen i området tiltok mot slutten av 1800- tallet. St Croix skole ble tegnet av Thrap- Meyer og sto ferdig i 1875. Klubselskabet Phøniks på hjørnet Fergestedsveie/J. N. Jacobsens gate ble reist i 1875-76. Den var tegnet av arkitekt Jacob Wilhelm Nordan i nyrennesansestil. W. F. Lühr tegnet den nåværende domkirken som sto ferdig i 1880. Badet ble reist i 1888. Den katolske kirken St. Birgitta på hjørnet av Ridehusgata/kongens gate med tilhørende prestebolig ble innviet 1899, og er utformet i \u201ddragestil\u201d av arkitekt Ole Sverre. <\/div>

    <\/div>
    1900-tallet<\/div>
    I 1914 sto Tollboden, som ligger ned mot Tollbodkaia, ferdig. Den er utført i \u201dråkopp\u201d og er tegnet av arkitekt Henry Busher. I perioden 1914 til 1924 ble det reist 11 relativt store bolighus på forterrenget til det nedlagte fortet. Disse ble oppført i tegl og tidstypiske stiluttrykk. Både Arthur Brynhildsen, Ole Sverre, og Gudolf Blakstad er representert som arkitekter. Det siste av bolighusene, tegnet av arkitekt Blakstad har et nykklassisistisk utrykk. I 1926 sto biblioteket ferdig. Det er nå fredet. I de siste årene før siste verdenskrig ble det også oppført en husgruppe på 5 i funksjonalistisk stil. <\/div>

    <\/div>
    Den midtre delen av området opptas av sykehusbygninger. Den første ble reist for St. Josephs hospital i 1924, og var tegnet av arkitekt Victor Nordan. Etter 1956 har Sentralsykehuset vokst fram med vekslende bygningsmasse.<\/div>

    <\/div>
    Dagens tilstand<\/div>
    Cicignon er i dag et godt boligområde med bebyggelse i god teknisk stand. Elvepromenaden som ble etablert på 1990- tallet har bidratt til å gi tilliggende områder større attraksjon. Den eldre bebyggelsen i området er i kommunedelsplan for Sentrum betegnet som bevaringsverdig og gitt restriksjoner i forbindelse med fasadeendring. Det er i tiden etter 1990 oppført en del utfyllende bebyggelse i området. Denne bebyggelsen forholder seg i stor grad til den eldre bygningsmassen med hensyn på målestokk, uttrykk osv.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":293365.18770387775,"y":6559046.087618793,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Halden Empirebyen","TYPEID":0,"OBJECTID":239,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet omfatter et relativt stort byområde vest for Fredriksten festning, og sør for elva.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Reguleringsplanen etter bybrannen i 1826 har gjort Halden til den mest helhetlige empirebyen i Norge. Som et unikt eksempel på denne bygningsstilen er delområdet av nasjonal interesse.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Brannregulering 1826<\/div>
    Etter brannen i 1826 ble det satt ned en reguleringskommisjon for å utarbeide ny plan for byen. Byen ble gjenoppbygget på to-tre år. I bunnen finner vi den nedarvede strukturen fra 1667, men byen ble likevel atskillig forandret. Byen fikk et stramt, urbant preg med empirens stiluttrykk. Gatehierarkiet tok mer utgangspunkt i formmessig lesbarhet ved å knytte sammen byens monumentale bygninger, plasser og torg, enn i trafikale forhold. Et viktig mål var å gjøre den mer brannsikker.<\/div>

    <\/div>
    Det ble anlagt brede branngater med rekker av trær som gnistfang, man utvidet trange, smale gater og man lagde større plasser. Videre ble en del av den tidligere bebyggelsen langs elva og opp mot festningen sløyfet. Planen medførte en rekke tomteavståelser, makeskifter og erstatningssaker. Men planen ble gjennomført med brannsikring som overordnet mål, og med en sikker sans for estetikk og byforming. <\/div>

    <\/div>
    De fleste trekkene er fremdeles synlige i bybildet. Byplanen var gjeldene helt frem mot 1960 da økende biltrafikk krevde breddeutvidelser og nyanlegg.<\/div>

    <\/div>
    Bygningsmiljøet<\/div>
    Men empirens trekk hadde ikke vært så tydelige om det ikke hadde vært for de vakre bygningene som ble reist. Æren for den stilsikre utforming byen fikk skyltes i hovedsak tre menn, hvis etternavn alle begynner med G (de såkalte tre G-ene): Nicolai Balthazar Garben, ingeniørmajor ved festningen (og arkitekt), Friedrich Christopher Gedde, ingeniørkaptein på festningen, og Christian Heinrich Grosch, arkitekt (landets første utdannet utenfor det militære). <\/div>

    <\/div>
    De tre G-ene står for de staseligste bygningene i byen, og kanskje har de også tegnet noen av de bygg man ikke lenger vet noe om. Mange av de øvrige empirebyggene i byen vet man ikke lenger hvem som har tegnet, men mange innbyggere fant nok inspirasjon i forbildene skapt av de tre G-ene og skapte sine enklere utgaver.<\/div>

    <\/div>
    Byens identitet er sterkt knyttet til bebyggelsen og byplanen etter bybrannen i 1826. Bevaring av hovedtrekkene i denne empireplanen og de viktigste bygningene fra den tiden gir byens innbyggere identitet og tilhørighet. På samme måte som gjenoppbyggingen av Ålesund etter brannen i 1904 gjorde byen til vår fremste Jugendby, førte den konsentrerte gjenoppbyggingen av Halden etter brannen i 1826 til vår mest helhetlige empireby. <\/div>

    <\/div>
    Bygningsstilen empire, eller keiserstilen, ble oppkalt etter keiser Napoleon. Den hadde antikkens Aten og Rom som forbilder og var preget av å være konstruktiv, nøktern, saklig og borgerlig \u2013 en reaksjon på den svulstige barokk- og rokokkostilen.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":293935.3659275676,"y":6558842.358044668,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Halden Fredriksten","TYPEID":0,"OBJECTID":240,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet omfatter Fredriksten festning. Området omkranses av Hovsveien-Kommandantveien og Elvegata. Delområdet ligger rett øst for delområdet Empirbyen.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Fredriksten festning har vært viktig i nasjonal sammenheng som forsvarsverk. Festningen har også spilt en viktig rolle for utviklinga av Haldens bystruktur. Byområdet er derfor av nasjonal interesse.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Byen var stadig utsatt for fiendtlige angrep og ble provisorisk befestet to ganger, først i 1644-45 under Hannibalfeiden og andre gang i 1659-60 under svenskenes angrep mot byen, før man i 1661 begynte byggingen av Fredriksten. Denne byggingen foregikk kontinuerlig frem til 1814, med ulike avbrytelser<\/div>

    <\/div>
    Festningen ligger på to parallelle høyder, godt 100 meter over byen. Festningen er en bastionfestning, hvor femkanten var forbilde, og er anlagt i et komplisert fjellterreng. Festningen ligger fritt med bratte skrenter ned mot byen, men mot øst har den ulike utenverker. Se for øvrig Landsverneplan for Forsvaret, Katalog Østlandet.<\/div>

    <\/div>
    Halden har en helt spesiell historisk bakgrunn og arkitektonisk bakgrunn. Her er naturlig nok forholdet mellom byen og festningen viktig. Hendelsene i 1716 og 1718 har stor nasjonal betydning. I 1716 tente borgerne på byen for å avverge angrep ledet av Karl XII, og to år senere falt Kongen under beleiring av festningen<\/div>

    <\/div>
    Etter brannen i 1667 ville de militære at byen ikke skulle bygges opp igjen, da bebyggelse opp til festningen ville gjøre denne lettere å beleire. De militære ble ikke hørt, men fikk gjennomslag for at byens gater skulle gå fra fjorden og elva mot festningen slik at gatene kunne beskytes av festningens kanoner. Helt frem til brannen i 1826 var bystrukturen preget av reguleringen fra 1667. <\/div>

    <\/div>
    Bebyggelsen på nordsiden vokste frem på 1700-tallet, men hele bebyggelsen brant i 1759. Etter denne brannen ble gatene gjort noe bredere, men bare få av sidegatene ble rettet mot festningen. Hovedgatene fulgte fortsatt de gamle veiene inn mot byen.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":293302.3490365338,"y":6559415.843566639,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Halden Sentrum","TYPEID":0,"OBJECTID":241,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet ligger nord for elva og strekker seg fra Olav Vs gate nordover langs Storgata og Hagegata-Urtegata. Området avgrenses i nord ved Busterudgata.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    -<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    -<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":293238.3995890145,"y":6558636.144497743,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Halden Sør Halden","TYPEID":0,"OBJECTID":242,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Sør-Halden begrenses i syd og øst av en markert fjellskrent mot Knardal, i nord av Johan Stangs plass og i vest av fjorden. Området er en smal strandflate mellom fjorden og fjellet. Strandflaten omfatter de to holmene Huitfeldholmen og Peterborg, ved sistnevnte lå tidligere en byport forbundet med forsvarsverkene rundt byen. Bebyggelsen har en langstrakt liniær struktur langs ferdselsåren fra syd.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Sør-Halden vitner om Halden den gang byen var en av landets største sjøfartsbyer på 1800-tallet. Denne historien gjør Sør-Halden interessant i en nasjonal kontekst. Sør-Halden er også en av Haldens eldste bydeler, en uregulert trehusbebyggelse, hvor mange av enkeltbygningene har høy egenverdi. Som byområde er Sør-Halden av nasjonal interesse.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Sør-Halden er en av byens eldste bydeler, og var bydelen for kjøpmenn og folk knyttet til skipsfart og skipsbyggingsindustri. Sjøfolk, håndverkere og handelsmenn slo seg ned her. Mens skipperne bodde innerst i havna, bodde fiskere og strandsittere lengst ute. På 1800-tallet var Halden en av landets største sjøfartsbyer og de fleste som bodde på Sør-Halden levde av sjøen. På slutten av forrige århundre hadde bydelen tre båtbyggerier eller skipsverft, og ved århundreskiftet ble det bygget en emballasjefabrikk og to skofabrikker. <\/div>

    <\/div>
    I sør-Halden ligger trehusene som en uregulert klynge med Skippergata som ryggrad. Bebyggelsen mellom veien og fjellet består av trehusbebyggelse på smale men dype tomter. Mellom veien og fjorden er bebyggelsen mer sammensatt med bygårder i tre, sjøboder og industribebyggelse i tegl.<\/div>

    <\/div>
    I en registrering av verneverdig bebyggelse innen kommunen rundt 1980, var Sør-Halden det første registrerte området. Av ca. 75 bolighus ble 60 registrert som verneverdige. I forbindelse med sentrumsplanen ble hovedgatene Skippergata, Sølvgata og Gamle Sørhaugen vurdert å være \u201dspesielt viktige gateløp\u201d. Mindre gater og streder som Pynte-, Lavendel-, Spring- og Pistolstredet fikk betegnelsen \u201dviktige gateløp\u201d.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":254552.95465791362,"y":6597106.272235257,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Moss Verk","TYPEID":0,"OBJECTID":243,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet strekker seg langs gata Moss verk. I nord avsluttes området ved Halløkka, i sør ved Kongens gate.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Delområdet innehar nasjonal interesse som bymiljø både fordi stedet spilte en svært viktig rolle under forhandlingen av Mossekonvensjonen, og fordi det innen området eksisterer flere godt bevarte bygninger som er opptil 250 år gamle. Som helhetlig miljø utgjør dette et særegent historisk bymiljø.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Moss Jernverk ble overtatt av brødrene Jess og Bernt Anker i 1775. I 1778 bygde de ny hovedbygning ved verket. <\/div>

    <\/div>
    I kjølvannet av Napoleonskrigene ble kongen av Danmark/Norge tvunget til å avstå Norge til Sverige. I Norge førte dette til en nasjonal protest og på Eidsvoll vedtok representantene en ny grunnlov og valgte samtidig danske Christian Fredrik til Norges første konge. Kongen tok opphold i hovedbygningen ved Moss Jernverk og førte gjennom sommeren diplomatiske diskusjoner med svenske Carl Johan. <\/div>

    <\/div>
    Forhandlingene resulterte i at Norge skulle få beholde både Grunnloven og Stortinget, men Cristian Fredrik måtte frasi seg tronen og Norge måtte gå i kongeunion med Sverige. Stortinget valgte etter det Carl Johan til norsk konge og unionen besto frem til 1905. Resultatet av forhandlingene som ble kalt \u201dKonvensjonen i Moss\u201d betød at Norge ble internasjonalt anerkjent som egen stat. Bygningen ble etter disse begivenheter kalt Konvensjonsgården. I 2008 er bygningen administrasjonsbygg for treforedlingsbedriften Peterson-konsernet (tidligere M. Peterson & Søn AS).<\/div>

    <\/div>
    Nord for Konvensjonsgården ligger de gamle arbeiderboligene som tilhørte jernverket. Disse er i dag den eldste og best bevarte samling av arbeiderboliger i Østfold. De eldste husene er rundt 250 år gamle. Boligene var for det meste bygget av slaggstein fra verket. Senere er de kledd med utvendig panel. Verket var et eget samfunn med egen skole tatt i bruk i 1758. Under gravearbeider på bedriftsområdet raste dessverre skolen ut. Verket, som gata heter, var hovedinnfart til Moss inntil Mosseporten ble bygget på 1960-tallet og trafikken ble ledet utenom verksområdet. Området med de 20 arbeiderboligene er ikke fredet, kun vernet mot riving og utvendig inngrep gjennom bestemmelser i plan- og bygningsloven.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":254335.33443100651,"y":6596875.58818014,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Moss Møllebyen","TYPEID":0,"OBJECTID":244,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet ligger rett sør for delområdet Moss verk, og strekker seg langs gatene Henrich Gerners gate, Kongens gate og Gudes gate.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Delområdet har nasjonal interesse med tanke på dets rolle i norsk kraft- og industrihistorie.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    De første kvernene ved Mossefossen ble trolig bygget på 1100-tallet, og de første vanndrevne sagene som er kjent i Norge, lå i fossen rundt år 1530. I en kommisjonsforretning avholdt i Moss i 1661 oppgis antall sagbruk til 36 og antall møller til 12. Området utviklet seg stadig mer industrielt, og den bygningsmassen som i dag er kjent som Møllebyen, ble reist i perioden 1850-1930.<\/div>

    <\/div>
    Møllebyen mottok i 2003 Statens Byggeskikkpris for arbeidet med å revitalisere og fornye den historiske bydelen. Gjennom dette ble et historisk viktig landskapsdrag bevart og det gamle industrianlegget til Moss Aktiemøller (Central Pakkhus, samt Kloster og Galla møller) respektfullt vernet og gjenbrukt. I tillegg ble det oppført et arkitektonisk særpreget høgskolebygg og nytt mellombygg for felles servicefunksjoner.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":253711.4126102462,"y":6596534.771092256,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Moss Storgata","TYPEID":0,"OBJECTID":245,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet ligger øst for Mossekanalen, og omfatter Storgata og Bryggekanten med omliggende bebyggelse. <\/div>

    <\/div>
    Gateløp med tilhørende bebyggelse inngår i vegtilknytningen mellom den gamle Kongeveien fra Kambo i nord gjennom Verket, Møllene, Henrich Gerners gate, Storgata, og til Verlebukta/Kanalen og over til Jeløya. Eiendommene ned mot Mossesundet hadde dessuten tilgang til sjøveisforbindelse med brygger og sjøboder.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Veg /gatetraseen utgjør det permanente elementet som binder sammen bygningsmiljøer av forskjellig beskaffenhet og funksjon fra tre århundrer. Strekningen fra Verket til Kanalen utgjør på den måten en fattbar, representativ helhet i tid og rom med hensyn på byens historie.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Moss ble ladested i 1560 og det er grunn til å anta at det var lokalisert til dette området. Moss fikk bystatus som Kjøpstad i 1720.<\/div>

    <\/div>
    Den eldste bygningen i området, Gudegården er oppført av tømmer som er dendrokronologisk datert til 1698. Langs gateløpet fra Møllene ligger Gernergården og tidligere Folkets hus. Begge er fredet og oppført i første del av 1800-tallet. Videre har vi Maxegården/Hafnergården. Disse bygningene er også fredet og er oppført i henholdsvis slutten av 1700-tallet og rundt midten av 1800-tallet. Vogtgården er oppført på midten av 1700-tallet. Den er også fredet. <\/div>

    <\/div>
    Alle de nevnte anleggene ligger ned mot Mossesundet og er byboliger for kjøpmannsborgerskapet. Ved kanalen, som sto ferdig i 1855, ligger Tollboden som ble bygget i 1859. For øvrig er gateløpet preget av vekslende bebyggelse både når det gjelder alder og funksjon.<\/div>

    <\/div>
    Gateløpet er i dag preget av bebyggelse av noe vekslende alder og funksjon. Den historiske bebyggelsen er imidlertid et betydelig innslag og binder det gamle gateløpet sammen til et kulturmiljø.<\/div>","IMAGE_URL":"http://nb-ressurser.ra.no/nib_ressurser//rep/145.jpg"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":278447.096411673,"y":6578114.156241484,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Sarpsborg Aksene i bysentrum","TYPEID":0,"OBJECTID":246,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet strekker seg lang Sandesundsgate og St. Maries gate.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Delområdet bærer strukturene fra gjenreisningsplanen fra 1839, med aksene i sentrum omgitt av kvartalsstruktur. Planen er et tidlig eksempel på et slikt helhetlig grep i byplansammenheng, og er av nasjonal interesse.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Da Sarpsborg på ny ble kjøpstad i 1839 var det stedets gode beliggenhet som handelsplass, og kanskje spesielt Sannesunds betydning som havn, som førte til gjenopprettelse. Regjeringskommisjonen ville ha by på begge sider av Glomma, men eieren av Hafslund lagde problemer slik at byen ble lagt på vestsiden av elva. Bro over Sarpefossen kom i 1854. <\/div>

    <\/div>
    De nye byområderne lagt ut på Borregaards grunn, men Borregaards eier forlangte at hovedgården samt brukene ved fossen skulle holdes utenfor. Byen fikk dermed en pussig byform med rutenettsregulert gatestruktur rundt torvet og en smal stripe ned mot Sannesund. <\/div>

    <\/div>
    Denne nordlige bydelen har brede gater regulert i rutenettmønster med hovedakser som går fra sydøst mot nordvest. Her finner vi byens viktigste institusjoner med torv, jernbanestasjon, sykehus, kirke, skole og hoteller. En vestlig bydel utviklet seg senere parallelt med Kulåsparken med hovedakse nordøst-sydvest. Denne bebyggelsen endte ved Sannesund med sine trange og kronglete gater. Gården Borregaard ble innlemmet i byen i 1912. <\/div>

    <\/div>
    Det store byplangrepet ble vedtatt av en reguleringskommisjon da byen ble gjenreist i 1839. Her ble det trukket opp to hovedakser med torget i kryssningspunktet. Det ble lagt opp til en rutenettsstruktur, som ble vedtatt noe senere, med 290 kvadratiske og rektangulære kvartaler, i hovedsak 60x60 meter.<\/div>

    <\/div>
    Aksene, torget og rutenettsstrukturen har klare likhetstrekk med romerske byplanprinsipper. En øst-vest akse (Cardo) tilsvarende St. Maries gate og en sør-nord akse (Decamanus major) tilsvarende Sandesundsveien/Karl Johans gate. Sarpsborg torg tilsvarer Forum.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":278329.025863032,"y":6577461.822975639,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Sarpsborg Kulåsparken","TYPEID":0,"OBJECTID":247,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet ligger rett nord for Borregaard hovedgård og avgrenses i vest mot bebyggelsen langs Sannesundveien i nord mot Sarpsborg rådhus.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Hele området demonstrerer Borregårds dominerende stilling i bysamfunnet. Boligene for toppledelsen representerer arkitektur av høy kvalitet og illustrerer samtidig, og sammen med boligene på Oppsund, den klassedelte boligstrukturen knyttet til bedriften.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Kulåsparken ligger i et område med stor tetthet av forhistoriske kulturminner. Som bypark ble området tatt i bruk på initiativ fra \u201dSarpsborg og omegn Forskjønnelsesselskap\u201d som ble stiftet i 1898. Det ble oppført en restaurant, som nå er revet, samt musikkpaviljong. Området for øvrig har karakter av naturpark. <\/div>

    <\/div>
    Syd for parken ligger tunet på Borregaard hovedgård. Borregaard Hovedgårds historie går tilbake til sagatiden. Da Håkon V Magnusson bygde Akershus i 1307, opphørte Sarpsborg som residensby. Kongsgården ble skjenket Håkons svigersønn. Beliggenheten stammer fra gjenoppbyggingen etter det store jordraset i 1702. <\/div>

    <\/div>
    Bygningsmassen har vekslende alder. De eldste delene fra 1700-tallet, mens hovedtyngden er oppført på 1800-tallet. Til hovedgården hører en stor park, som i sin nåværende form er planlagt av professor Ola Moen ved NLH. Fram til etter siste krig bodde generaldirektøren på hovedgården.<\/div>

    <\/div>
    Mellom tunet og parken ligger et lite boligområde som huset Borregaards toppledelse fram til 1970-årene. Bebyggelsen er oppført i tiden fra begynnelsen av 1900-tallet og frem til midten av århundret. Den består av eneboliger med høy kvalitet på til dels svært store tomter. Det er viktig at denne strukturen, som innebærer at boligene oppfattes på bakgrunn av et sammenhengende parkbelte ikke endres gjennom fortetting.<\/div>

    <\/div>
    Hele området inklusive byparken eies av Borregaard. Etter en avtale mellom Borregaard og kommunen ble hageanlegget åpnet for publikum i 1919 og danner i dag Kulåsparken. I 1926 overtok kommunen ansvaret for parken. Det ble senere anlagt lekeplass, dam, og et amfiteater.<\/div>

    <\/div>
    I tillegg til daglig bruk er Kullåsparken i dag et samlingssted ved arrangementer som 17. mai osv. Borregård hovedgård benyttes i dag som kurs- og konferansesenter for bedriften. Boligene for toppledelsen er avhendet til private.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":279379.9610498404,"y":6577530.664942981,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Sarpsborg Middelalderbyen","TYPEID":0,"OBJECTID":248,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet ligger rett nord for Sarpefossen, på vestsida. I vest avgrenses området ved Struerveien og Kirkegata.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Middelalderbyen i Sarpsborg har nasjonal interesse som Middelalderby. Dette er det eneste gjenværende område som vitner om byen Olav Haraldsson grunnla.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    I følge Snorre anla Olav Haraldsson Sarpsborg i 1016. På et nes ovenfor fossen bygde han en stor borg, og inne i borgen lot han bygge kongsgård og Mariakirke, og lot stikke ut tomter til en kaupang og fikk folk til å bygge der. Antagelig er byen bygget opp fra intet med tanke om et militært støttepunkt i sørøst, mens befolkningen kan ha blitt flyttet dit f.eks fra den nærliggende gården Tune. <\/div>

    <\/div>
    Mesteparten av byen, kongsgården inkludert, forsvant i det store leirraset i 1702. Bare rester av vollen er synlig i dag. I vollen er det funnet mynter fra 1 000-tallet. På utsiden av vollen har det også vært bebyggelse. Her lå blant annet St. Nikolas kirke fra 1 100-tallet. Ruinene er synlig i dag.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":279683.6752074979,"y":6578929.951306534,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Sarpsborg Opsund","TYPEID":0,"OBJECTID":249,"IMAGE_URL":"","DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Bydel avgrenset av Glomma og Glengshølen, samt Borregaards tømmerlager og Borregård Golfklubb stiftet i 1927.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Bydelen Opsund er et eksempel på hvordan nye boligidealer og skiftende stilretninger utenfra fikk innpass i norsk byutvikling. Planleggingen av Opsund demonstrerer også hvilken betydning tilfredsstillelse av behov knyttet til den etter hvert etablerte fritiden i industrisamfunnet fikk. Åttetimersdagen ble innført i 1919. Utviklingen av Opsund viser også hvordan storindustrien forholdt seg til rekrutteringsproblemer knyttet til boligspørsmål i første halvdel av 1900-tallet.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Bydelen ble i hovedsak er oppført i tiden fra 1920 til 1940<\/div>
    Da Hjalmar Wessel overtok som generaldirektør for Borregard var boligsituasjonen i Sarpsborg et problem for rekruttering av arbeidskraft. Det ble satt i gang en rekke tiltak. Et av dem var at Oscar Hoff, som tidligere hadde vunnet konkurransen om Ullevål Haveby, fikk i oppdrag å utarbeide en reguleringsplan for området. <\/div>

    <\/div>
    Planen tok utgangspunkt i Ebenezer Howards ideer fra \u201dGarden Cities of To-Morrow\u201d (1902). Bebyggelsen skulle bestå av småhus i tre med tilhørende hage. Fellesfunksjoner skulle ivaretas gjennom torv med forretninger, skole og forsamlingshus, rekreasjonsbehovet av en park, en idrettsplass og golfbane. Golfbanen skal være en av landets eldste. Veisystem og plassdannelser tok utgangspunkt i Camillo Sittes idealer.<\/div>

    <\/div>
    De første 20 bygningene ble oppført rundt 1920 og var av samme type. Borregaard sto for regulering, gate vann, kloakk og satte opp tømmerskjelettet. Resten skulle arbeiderne selv ordne på dugnad. Organiseringen var ikke vellykket og ble ikke gjentatt.<\/div>

    <\/div>
    I 1925 ble det fremmet forslag om å anlegge en kolonihage på Oppsund.<\/div>

    <\/div>
    Neste utbyggingsfase kom i årene 1926-31. I 1925 ble Arne Pedersen fast arkitekt for Borregaard. Og det var han som utformet hustypene, som nå var påvirket av internasjonal funksjonalisme. Det ble også gjennomført tre mindre utbygginger i tiden 1935-39. Da var området stort sett utbygget om en ser bort fra de funksjonærboligene som Reidar Lund tegnet i 1959.<\/div>

    <\/div>
    Borregaard golfklubb ble stiftet i 1927 da bedriften bevilget de første tusen kronene til å drenere banen, og har stått for driften fram til i dag.<\/div>

    <\/div>
    I dag er en del av husene endret mens strukturen i hovedsak er intakt. Kolonihagen blomstrer fortsatt, og husene er i det store og hele intakte, bortsett fra at verandaene er blitt innebygd. Golfbanen eksisterer også.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":100776.86901962284,"y":6980638.123434557,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Molde Funkisvillaene","TYPEID":0,"OBJECTID":250,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Området består av funkisboliger langs Grandveien 2-(3-4-6-8-10-12-)14 og Strandgata 24-(26-28-30-)32. Grandveien har fått navnet sitt etter Grand hotell som var her, men som brant ned i 1919.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Grandveien og Strandgata har samlet sett en miljøverdi som til dels godt bevart miljø av funkisboliger. Grandveien 2-4-6 har dessuten også hver for seg arkitekturhistorisk verdi på nasjonalt nivå som særpreget og godt bevart funkisarkitektur.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    På 1930-tallet ble det funksjonalistiske boligområdet reist. Området består for det meste av eneboliger, men også hus med flere leiligheter. De mest forseggjorte og særprega byggene, Grandveien 2-4-6, ble tegna av arkitekt Bjarne Thinn Syvertsen fra Drammen. Han ble utdanna arkitekt fra NTH. Etter flere år ved ulike arkitektkontor i USA etablerte han egen arkitektpraksis i Drammen i 1926. <\/div>

    <\/div>
    De tre nevnte bygningene har flere fellestrekk; takene er dratt ut i gesims, vertikale element, for eksempel at pipa er artikulert som eget element. Bygningene har tydelig volumkomposisjon; 2 av bygningene er satt sammen av rektangulært hovedvolum og tilleggs-volum formet i halvsylinder. Kontrasterande fargesetting mellom tilleggsvolum og hovedvolumet. Andre trekk er liggende panel med hjørner som er gjerdet sammen (uten hjørnebord) og søyler i jern som støtter det overbygde taket ved inngangspartiet. <\/div>

    <\/div>
    Grandveien 10-12 ble utsatt for uheldige påbygg i høyden på 1980-tallet. Også på boligen i Strandgata ble det gjort uheldige endringer av fasaden, med ny platekledning og moderne stilfremmende vindu. Grandveien 2-4-6 har derimot vært håndtert på en god måte.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":243687.11958878938,"y":6594896.145234986,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Horten Storgata","TYPEID":0,"OBJECTID":251,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet omfatter et relativt stort sentrumsområde langs Storgata på begge sider.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    I områdene rundt Storgata er Hortens historiske sentrumsutvikling tydelig. Området er enhetlig bestående av trehusbebyggelse fra midten av 1800-tallet og 1900-tallet. I nyere tid er det kommet til noen innslag av bygninger i større skala, men området har likevel beholdt sitt særpreg med bygninger i liten skala omgitt av store hagearealer.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    I 1858 ble Horten ladested. Samme år ble det bestemt at den daværende hovedvei fra Borre over Steinsnes og Hagan frem til kanalen skulle hete Storgata. Gata følger grovt sett kystlinjen og har en rekke korte, tverrgående gater. Også disse fikk navn samtidig med Storgata. <\/div>

    <\/div>
    En del av bygningsstrukturene er godt bevart i området. Sentrumsområdet kan deles i tre soner; Storgata med Torget, bebyggelsen øst for Storgata og bebyggelsen vest for Storgata. På vestsiden av Storgata er også de fleste gatene fra perioden før 1858. Den eldste bebyggelsen har samme karaktertrekk som øst for Storgata, mens bebyggelsen fra siste del av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet har noe mer villapreg og noe større hager.<\/div>

    <\/div>
    Storgata <\/div>
    Bebyggelsen langs Storgata antas å være fra tiden rett etter marinens etablering. Jordene fra småbruket Hagen (ved Storgata på høyde med Rasmussens gate) ble lagt ut til boligtomter langs Storgata og to parallelle gater. Området ble kalt Rustadrabben og ble bygget ut i 1840-årene. Rustadgata går i dag mellom Rasmussens gate og Ferjegata. <\/div>

    <\/div>
    Husene langs Storgata var bygd i en til to etasjer og hadde mønet parallelt med gata. De eldste hadde empirens stiltrekk, de som fulgte senere fikk sveitserstilens uttrykk. En del av disse bygningstypene er fremdeles bevart i søndre del av området. Mot Torget finner vi en tettere, bymessig bebyggelse med murgårder fra rundt år 1900 varierende fra to til fire etasjer. Murbygningene kom som følge av murtvang etter flere bybranner.<\/div>

    <\/div>
    Øst for Storgata<\/div>
    I området øst for Storgata oppsto mange gater som forbindelseslinjer mellom Storgata og havna i perioden før byen ble ladested i 1858. Blant annet ble Fergegata anlagt etter at ny fergekai ble bygget i 1820.<\/div>

    <\/div>
    Ferjegata er anlagt rundt 1820 da fergeleie ble flyttet fra Horten gård dit det fremdeles ligger i dag, på den såkalte Rustadbrygga. Parallellgatene øst for Storgata kom i 1840-årene og de øvrige ble regulert på 1860-tallet. <\/div>

    <\/div>
    Flesteparten av husene har møneretning langs gateløpet, mens uthus og andre små bygninger ligger i tomtedelene og avslutter hage/gårdsplass. Hus fra før 1858 er lave enetasjes hus med empiredetaljerte utforminger. Husene som er bygget etter dette, frem mot århundreskiftet, har sveitserstildetaljer og er i halvannen eller to etasjer. <\/div>

    <\/div>
    Vest for Storgata<\/div>
    I området mellom Nordre Brårud og Bekkegata finner vi den samme inndeling som på østsida; bygninger fra før 1858 i øst mot Bekkegata og den øvrige bebyggelse som rutenettregulering fra siste halvdel av 1800-tallet nord for Torggata. Innimellom er enkelte gamle hus erstattet av nyere eneboliger, men de faller brukbart inn i skala. Bygningene i rutenettsområdet er halvannen til to etasjer i sveitserstil. <\/div>

    <\/div>
    På begynnelsen av 1900-tallet var Horten en stille og fredelig by kjennetegnet av en uendelig lang hovedgate. I 1910 hadde byen 1 126 bebodde hus og et innbyggertall på 9 609. Byen utviklet seg til å bli \u201dhavebyen\u201d i Vestfold med et hageareal som var over det dobbelte av Tønsbergs og nesten fem ganger så stort som i Sandefjord og Larvik. Dessuten hadde Horten flere frukttrær enn alle de andre Vestfoldbyene til sammen. De mange hagene er fremdeles et kjennetegn for Horten. <\/div>

    <\/div>
    Bebyggelsesstrukturen er godt bevart i søndre del med hager og frukttrær slik de opprinnelig ble anlagt. Bebyggelsen representerer et stykke eldre boligmiljø i byen fra dens første utviklingsperiode. I området vest for Storgata stammet også de fleste bygninger fra tiden før 1858. Bebyggelsen var opprinnelig mye lik den på østsiden av Storgata, små bolighus i en etasje i lineært forhold til gatene. <\/div>

    <\/div>
    Senere bebyggelse fra rundt år 1900 viser større, villapregede hus og større hager i et mer rutenettorientert gatenett. Området har større innslag av bygninger som bryter med den opprinnelige småskalastrukturen som vi finner øst for Storgata, men er mer sammensatt og viser byutviklingen over tid.<\/div>","IMAGE_URL":"http://nb-ressurser.ra.no/nib_ressurser//rep/220.jpg"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":134063.24044902076,"y":7019534.204888057,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Kristiansund Vågen","TYPEID":0,"OBJECTID":252,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet omfatter byområder som ligger ved stedet Vågen i Kristiansund.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Vågen har et samlet kulturminnemiljø med vidt spekter av enkeltminner knyttet til kystkultur fra 17- og 18-hundretallet. Området har nasjonal interesse både samlet sett og når det gjelder flere av de enkelte kulturminnene.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    I delområdet eksisterer enhetlig kulturminnemiljø knyttet til kystkultur med skipsverft, brygger, ulike typer industri og boliger. Området ble spart for bombardering under andre verdenskrig, og har et sammenhengende bymiljø som forteller historien om sjøfartsbyen Kristiansund. Blant de mest vesentlige kulturminnene kan nevnes:<\/div>
    Brodtkorb-Christiegården kjøpmannsanlegg fra 1787 og 1834 er fredet.<\/div>
    Mellemverftet, skipsverft fra 1800-tallet. Del av Nordmøre Museum \u2013 er under fredning.<\/div>
    Woldeiendommen, bøkkerverksted og bolig for bøkkermester fra 1880. Del av Nordmøre Museum<\/div>
    Hjelkrembrygga, klippfiskbrygge frå 1800-tallet, eid av Kristiansund kommune, men disponeres av Nordmøre museum.<\/div>
    Milnbrygga, byens eldste og største klippfiskbrygge, eldste delen fra 1700-tallet. Del av Nordmøre Museum, og huser Norsk klippfiskmuseum. Tilhørende vaskehaller fra 1950-tallet og berg for klippfisktørking.<\/div>
    Gomalandet gravsted, gravsted etablert på 1800-tallet, opparbeidet av ballastmasse fra klippfiskskuter i retur fra Spania. Derfor heter det seg at de som er gravlagt her hviler i spansk jord. <\/div>
    Kranaskjæret Kjølhalingsanlegg.<\/div>
    Flere bolighus, blant annet ved Vidalshaugen.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":256033.9531339326,"y":6606282.532616975,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Son sentrum","TYPEID":0,"OBJECTID":253,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet avgrenses av Sonkilen i nordøst, Son småbåthavn og båtbyggerveien i nord. Delområdet omfatter bebyggelsen langs sjøen og Storgata, og avgrenses most sydvest av bebyggelsen langs Fjellstadbakken og Strandgata.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Son sentrum har nasjonal interesse fordi bebyggelsen med sin bebyggelsesstruktur, typologi, formspråk og fremragende enkeltbygninger dokumenterer Sons historie som ladested. Bebyggelsen omfatter bygninger fra både 1600-, 1700 og 1800-tallet, og er som bystruktur av nasjonal interesse. Spesielt er utformingen av torget viktig. Torget er en såkalt "rettet" plass, ved at det åpner seg mot sjøen. Plassrommet, sammen med de fredete gårdene, styrker stedets verdi i nasjonal sammenheng. <\/div>

    <\/div>
    Det er viktig at fremtidig utvikling i området tar hensyn til eksisterende bebyggelsesstruktur, bebyggelsens skala og volum, samt trehustypologiens formspråk.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Delområdet vokste fram som havn for utskipingen av trelast. Mellom 1500- til 1800-tallet var det betydelig eksport til de nordeuropeiske landene, hvor særlig handelen med Holland viktig.<\/div>

    <\/div>
    Torget, Storgata og Kolåsveien utgjør de sentrale delene av Son. Her ligger de tre fredete<\/div>
    3 bygningene Thornegården, Spinnerigården og Stoltenberggården. Thornegården og<\/div>
    Spinnerigården ligger ved torget og havna, og danner til sammen et unikt miljø.<\/div>

    <\/div>
    Thornegårdens eldste del er fra 1647, og gården fikk dagens utforming i 1761. Thornegården<\/div>
    er oppført i Hollandsk tegl og dels i bindingsverk. Delområdet preges forøvrig av gjennomgående små, enetasjes hus med saltak fra 1700, 1800 og 1900-tallet, bygget for småkårsfolk med tilknytning til sjøfart og fiske. Bebyggelsen er \u201dselvgrodd\u201d og det naturlige terrenget med fjellknauser og vegetasjon er godt bevart. Det finnes rester av kombinasjonsbruk med fiske og husdyrhold, og hvor enkelte av uthusene fremdeles er bevart. I dag er Son et populært sommersted med bademuligheter og båtliv, og er et attraktivt besøksmål med kafeer og butikker.<\/div>","IMAGE_URL":"http://nb-ressurser.ra.no/nib_ressurser//rep/2028.jpg"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":13587.191138007607,"y":6644272.825453556,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Sauda sentrum","TYPEID":0,"OBJECTID":254,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    -<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    -<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    -<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":14161.999579291156,"y":6644442.159125556,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Sauda Åbøbyen","TYPEID":0,"OBJECTID":255,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    -<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    -<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    -<\/div>","IMAGE_URL":"","IMAGE_LINK_URL":""},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":562351.9948785437,"y":7632940.557279973,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Harstad sentrum","TYPEID":0,"OBJECTID":256,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet omfatter et relativt stort sentrumsområde i tilknytning til Hans Egedes gate, Storgata, Larsneset og Strandgata.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    I Harstad sentrum finnes elementer fra byens «opprinnelige» bebyggelse, både trehusbebyggelse fra før 1904, og bebyggelse i mur etter murtvangen fra 1904. <\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Harstad ble ikke grunnlagt som by, men har grodd frem. Opprinnelig besto bebyggelsen av trebygninger i en til to etasjer. Etter murtvangsloven i 1904 ble så flere bygg oppført i mur. Fortsatt står en del av de eldste trehusene og den eldste murgårdsbebyggelsen. Sveitserstilen og Jugendstilen var fremtredende byggeskikk frem mot 1920-årene, trehusene ble satt opp av stedlige håndverkere mens murbygningene ble satt opp av tilreisende<\/div>

    <\/div>
    Da byen ble egen bygge-kommune i 1993, måtte det utarbeides en reguleringsplan. Noen gater og bygninger var allerede etablert og inntatt i planen, som etter datidens idealer skulle være formet etter rutenettsplan, med rette og brede gater og en klar kvartalstruktur.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":27695.24373322412,"y":6897070.67148532,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Garden Myklebust og gravhaugane","TYPEID":0,"OBJECTID":257,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet omfattar gardstuna på Myklebust og jorda sør for tunet med gravhaugane på begge sider av E 39.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Den lange samanhengande busetjinga på Myklebust, med kulturminne tilbake til 600-talet og fram til slutten på 1800-talet, gjev området høg kulturminneverdi. Gravhaugane er synlege minne frå den tida då garden var eit maktsentrum i Nordfjord. Vidare er strukturane i landskapet, med tilknytinga til dagens sentrum ved traseen til den gamle vegen ned til fjorden, bevarte. Bygningane i tunet er gode døme på korleis tuna på Vestlandet såg ut etter utskiftinga på slutten av 1800-talet.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Garden Myklebust har hatt busetnad frå jarnalderen. I vikingtida var han eit maktsentrum i Nordfjord, og det gamle tunet låg truleg der klyngjetunet på Myklebust ligg i dag. Tunet låg på ei lita høgde med utsyn over jorda og fjorden. Etter kvart som garden vart delt opp i fleire bruk, vart det bygd nye bygningar i tunet og jord og bygningsstruktur gav rammene for samarbeidet mellom bruka om oppgåver som vart løyste i fellesskap. Ved å samle bygningane til dei ulike bruka i eitt tun fekk ein òg teke vare på mest mogleg av jordbruksarealet til garden. <\/div>
    Frå 1660 overtok presten Jens Bugge garden, og hans ætt eigde han fram til midt på 1800-talet. I denne tida vart garden delt opp i fleire bruk, slik at ved utskiftinga av garden i 1863 var det totalt åtte gardbrukarar i tunet. Etter utskiftinga vart bygningsstrukturen i tunet ein del endra og modernisert etter den tids byggje- og driftsmåte. Bygningsmassen i tuna på Myklebust i dag er i stor grad prega av sveitserstilen sin byggeskikk og nyare bygningar. <\/div>
    Gravhaugane ligg sør for tunet. Til saman finn vi her gravhaugar frå heile yngre jern¬alder. Opphavleg var her fleire gravhaugar, men dei to gravhaugane Rundehågjen og Skjora¬tippen er mest synlege i dag. Dei arkeologiske utgravingane som har vore gjorde her, synte at gravene var særs rikt utstyrte. Arkeologane har, med bakgrunn i funna, vurdert at gravhaugane har høyrt til ei framståande hovdingætt i Firdafylket. <\/div>
    Rundehågjen ligg på strandflata vest for E39 ned mot Eidsgata og fjorden. Med ein diameter på 30 meter og fire meters høgd er Rundehågjen den største av gravhaugane på Nordfjordeid. I 1872 starta Bergen Museum utgraving av Rundehågjen, utgravinga vart leia av arkeologen Anders Lorange. Gravhaugen synte seg å vere ei brend båtgrav frå slutten av 800-talet. Det vart funne naglar etter eit skip som var om lag 25 meter langt, og restar etter våpen og 29 skjold som hadde hange på utsida av skipet. Ein praktfull bolle med emaljedekorasjonar, der dei emaljerte hankefesta var forma som manns¬figurar, inneheldt dei brende beina etter ein mann på 30 -35 år. I tillegg var det også spele¬brikker, kammar og bein av påfugl i bollen. Bollen stammar truleg frå ei kyrkje i Irland. <\/div>
    På flata ved Rundehågjen var det tidlegare ei samling av gravhaugar, noko som igjen syner til den lange perioden Myklebustgarden var maktsentrum i Nordfjord. Desse vart dessverre fjerna utan at arkeologar fekk undersøkt dei. <\/div>
    Skjoratippen vart undersøkt av professor Shetelig ved Bergen Museum i 1902-03. Denne gravhaugen inneheldt til saman seks graver, her vart det funne både manns- og kvinnegraver og restar etter brende skip. Skjoratippen vart brukt som gravplass over eit lengre tidsrom, og gravene her er daterte frå midten av 700-talet til midten av 900-talet. Ser vi vidare bortetter terrassen, kan konturane av dei andre gravhaugane skimtast. Desse ligg inne i hagane til bustadane som vart bygde her på 1900-talet.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":27607.93105859877,"y":6896923.827441631,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Eidsgata og Tverrgata","TYPEID":0,"OBJECTID":258,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet omfattar Eidsgata og Tverrgata med den tette busetnaden med trehus. I nord vert området avslutta av Eid kyrkje, som dannar ein fondvegg, og i sør er området avslutta med bygningsmassen til garden Gjerde (Yris hotell).<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Den samanhengande eldre bygningsmassen med hagar og uthus langs Eidsgata og Tverrgata er eit særpreg ved Nordfjordeid. Gatene har kvar sin klåre profil, med større og meir forseggjorte handelshus i Eidsgata og dei enklare, mindre bygningane i Tverrgata. Variasjonen i bygningstypar som er bevarte, med både bustad-/forretningshus og ulike typar uthus/sjøbuer, samt kyrkja og storgarden Gjerde (Yris hotell), er eit særtrekk som gjev området høg kulturminneverdi. Bygningsmiljøet er prega av at mykje av dei eldre materialane er bevarte, det er relativt homogent og har mange felles trekk med andre strandstadar på Vestlandet.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Med etableringa av eksersisplassen på Eid på 1600-talet voks tettstaden gradvis fram. Den eldre busetnaden er plassert langs Eidsgata, som gjekk parallelt med stranda, og langs Tverrgata, som kjem ned til fjorden frå garden Myklebust og kryssar Eidsgata. Delområdet er i nord avslutta av Eid kyrkje som dannar ein fondvegg i Eidsgata. I sør er det anlegget til garden Gjerde, noverande Yris hotell, som avsluttar området. Bygningsmiljøet i Eidsgata og Tverrgata vart sett opp frå 1860-talet og framover. Det omfattar i hovudsak eldre trehus og er blant dei best bevarte gatene i Sogn og Fjordane. Mange av husa her er flytta hit frå andre stadar i Eid og regionen rundt. Av den grunn kan tømmerkjernen vere vesentleg eldre enn det byggeåret huset vart sett opp på noverande stad. <\/div>
    Bygningane i både Eidsgata og Tverrgata har hatt fleire funksjonar. Det vanlege var at husa vart brukte både til bustad og arbeidsstad. Forretningsdrifta i Eidsgata og Tverrgata dekka dei fleste behova folk hadde i ein yrande tettstad. Her var det skreddar, spinnebu, pensjonat, fleire bakeri, manufaktur¬butikk, skomakar, snikkar, smie, skysstasjon, skjenkestove og fengselsrom. Iglekona hadde nok eit av dei meir spesielle yrka som vart praktiserte her. I periodar var det svært mange soldatar stasjonerte på Nordfjordeid i samband med øvingane på eksersisplassen, og mange av huseigarane leigde ut rom til soldatane. <\/div>
    Eidsgata var handlegata der kjøpmennene reiste handelshusa sine i tida rundt førre hundreårsskifte. Gata er prega av trehus i to etasjar, med forretningslokale i første etasje og bustad i andre. I tillegg til bustad-/forretningshusa var buene og uthusa viktige bygningar for handelsdrifta. Mange av desse bygningane er framleis bevarte i Eidsgata, noko som er med på å fortelje historia om korleis folk budde og livnærte seg her. <\/div>
    Fleire av dei mest markerte husa i Eidsgata er prega av sveitserstilen. Nokre av dei har svært rike detaljar, som til dømes Aasebø-huset med tårn over inngangsdøra på hjørnet. Her er interiøret i butikken framleis bevart og i bruk i dagens kafé- og butikkdrift. Børsemakarhuset, som vart reist av børsemakar Myklebust, er eit anna av dei særprega husa i Eidsgata. Bygningen er i drakestil med rik dekor. Gjerdet rundt eigedomen fortel tydeleg om handverksverksemda i huset, då det er bygd av utrangerte geværpiper. <\/div>
    I Tverrgata er bygningane mindre, hovudsakleg i 1 ½ etasje. Dei fleste eigedommane i Tverrgata har vore festetomter under garden Myklebust. Her var parsellane relativt små, og mange av dei er på om lag 250 m2. Plasseringa av bygningsmassen i gata fylgjer ein fast struktur med bustadhuset plassert heilt ut mot gata, med hage og uthus bakanfor. Bygningsstrukturen i Tverrgata, med dei mange bevarte uthusa, er med på å styrke det historiske særpreget ved Nordfjordeid. Vidare er denne type bygningsstrukturar i dag blitt sjeldsynt i mange av tettstadane (og byane) i Sogn og Fjordane. <\/div>
    Eidsgata vert i nord avslutta av Eid kyrkje og kyrkjegard. Nordfjordeid har vore kyrkjestad sidan mellomalderen, då den hadde status som fjerdingskyrkje. Dagens kyrkje står på mellomalder-kyrkje¬garden og vart reist i 1849. Kyrkja er teikna av handelsmannen Claus Wiese, som på denne tida eigde storgarden Gjerde. Plasseringa av tårnet over midtskipet er eitt av særtrekka ved kyrkja. Dette er truleg inspirert av den tidlegare krosskyrkja som stod på staden. Tårnet er bygd som ein åttekantforma takryttar som øvst er avrunda i overgangen til spiret. I 1915 vart kyrkja dekorert innvendig under leiing av kunstmålaren og treskjeraren Lars T. Kinsarvik. <\/div>
    Mot sør vert delområdet avslutta av bygningsmassen til storgarden Gjerde. Opphavleg låg store delar av Nordfjordeid sentrum under denne garden. Her har det vorte drive handel frå 1638, då Jon Willumson løyste borgarbrev for å drive handel. Seinare vart handelsverksemda utvida med vertshus, og i 1790 bygde dåverande eigar Tollef Lem Ravn, dagens hovudbygning. I tillegg til hovudbygningen er fleire av dei andre bygningane bevarte; annekset, duehuset, stabburet og vognskjulet. Hovudhuset vart freda i 1923, og det har vore hotelldrift her fram til 1970-talet.<\/div>","IMAGE_URL":"http://nb-ressurser.ra.no/nib_ressurser//rep/2124.jpg"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":27765.421169853493,"y":6896269.593212707,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Eksersisplassen","TYPEID":0,"OBJECTID":259,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet omfattar den sørlege delen av Nordfjordeid sentrum frå ungdomshuset Valhall og sørover til Eidselva.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Delområdet inneheld eksersisplassen med element frå bruken av plassen, til dømes det opne parklandskapet, lagerbygningane frå 1700-talet og alleane frå tida rundt andre verdskrig. Vaskeplassen ved Jektehola er eit eksempel på korleis militærverksemda genererte inntekter til innbyggjarane lokalt og syner ein viktig del av kvinnehistoria på Nordfjordeid. Ungdomshuset Valhall i nordenden av området, er eit resultat av det rike organisasjonslivet som utvikla seg på Nordfjordeid frå midten av 1800-talet.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    I 1628 vart den norske hærmakta nyskipa gjennom ein kongeleg resolusjon av 28. januar. I etterkant av denne nyordninga vart eksersisplassen på Nordfjordeid etablert, og i 1718 vart Nordfjordeid bataljonssamlingsplass for Nordre Bergenhusiske Regiment. Eksersisplassen på Nordfjordeid vart verande på same staden fram til 1967, då den militære aktiviteten vart lagt ned. <\/div>
    Staten kjøpte garden Osnes i 1792 til bruk som sjefsgard. Men garden vart ikkje brukt som sjefsgard, då dei militære heller heldt til på gardane Myroldhaug og Myklebust. Osnes vart forpakta vekk til andre mot part i avling og avdrått. Eksersisplassen utgjer ein stor del av garden Osnes. I 1791-1793 vart lagerhusa som i dag utgjer Hærmuseet, bygde. <\/div>
    Eksersisplassen er i dag ein open plass med parkanlegg, i tillegg til dei gamle lagerhusa. Under andre verdskrigen nytta den tyske okkupasjonsmakta plassen, og det var stor aktivitet her. Til vanleg var om lag 150 mann stasjonerte på plassen, men i periodar kunne det vere opp til 1000 soldatar her. Det vart sett opp brakker til soldatane, dei fleste av desse er blitt fjerna i ettertid, men ei står att og syner denne sida av historia til plassen. Eit anna element som er att etter den tyske okkupasjonen, er alleane, som dannar eit vakkert og stramt parklandskap. I tida etter 1945 vart det også gjennomført øvingar på eksersisplassen fram til avviklinga av den militære aktiviteten her i 1967. Av nyare element på eksersisplassen er krigsminnesmerket «Mor Noreg», laga av kunstnaren Dyre Vaa. <\/div>
    Den militære aktiviteten sette eit sterkt preg på heile Nordfjordeid, og mange tente nokre ekstra kroner på å utføre ulike tenester for soldatane. Ei inntektskjelde for kvinnene var å vaske klede for soldatane. Mykje av dette arbeidet gjekk føre seg i Jektehola ved munningen av Eidselva i den søre enden av delområdet. <\/div>
    Eit anna utslag av den militære aktiviteten på plassen og utviklinga av Nordfjordeid som tettstad, var at ein her fekk eit levande og aktivt organisasjonsliv. Mellom anna var Nordfjordeid ein av dei første stadane i Noreg som fekk eige idrettslag og musikklag. I 1892 vart Eid ungdomslag skipa, og ungdomshuset Valhall, som ligg i nordre del av delområdet, vart bygd i 1927. Her var det mange aktivitetar i tida framover, som til dømes konsertar av Eid musikklag, revyar og teaterframsyningar, og frå 1939 dreiv Nordfjord husmorlag kino i bygningen. Driftsoverskotet frå kinoen gjekk til bygging av vassverk for Nordfjordeid. <\/div>
    Etter at den militære aktiviteten vart lagt ned, har Eid kommune overteke området og utvikla det til ein bypark, der dei historiske kvalitetane er bevarte. Området er i dag i aktiv bruk av innbyggjarane på Nordfjordeid til fellesmarkeringar som 17. mai og som ramme rundt Malakoff Rockfestival og spelet Elskhug & Eksis. Spelstykket omhandlar den militære stordomstida på Nordfjordeid.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":238947.95424550408,"y":6576949.915304257,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Nøtterøy hageby","TYPEID":0,"OBJECTID":260,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    -<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    -<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    -<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":270418.6980750486,"y":7041876.515785067,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Midtbyen-Cicignon","TYPEID":0,"OBJECTID":261,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Dette delområdet er en kombinasjon av det som i dagligtale er omtalt som Midtbyen i Trondheim, samt det som for øvrig er gjennomført av og gjenstår av Cicignons byplan. Det avgrenses av Prinsens gate i vest (i tillegg regnes området Erling Skakkes gate \u2013 Sverres gate \u2013 Schirmers gate), av Bispegata i sør, og mot Kjøpmannsgata i øst. Mot nord dannes avgrensningen av Fjordgatebryggene omtalt over.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Midtbyen er et eksempel på en gammel sterk byplan, lagt over en middelalderstruktur som senere har blitt modifisert ved mindre omfattende reguleringsplaner. Dette resulterer i et gatenett med plassdannelser, som i relasjon til landskap og enkeltelementer, skaper et unikt bymiljø. Midtbyen er historisk den eldste delen av Trondheim, grunnlagt av kong Olav Tryggvason og bispesete fra 1152. Dette området har tidlig hatt stor betydning som maktsentrum i Midt-Norge. Trondheim har beholdt sin posisjon som regionalt sentrum opp gjennom tidene, med akkumulasjon av handelsinstitusjoner. Midtbyen og Cicignon-området definerer selve sentrum av byen. Det er her man kan se den lengste sammenhengende historierepresentasjonen, da området inneholder mange av de mest sentrale enkeltelementene som er kulturminner etter byens historie. I kraft av den kulturhistoriske helheten disse aspektene danner, og byens rolle i Norges historie, er dette byområdet helt klart av nasjonal interesse.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Det finnes historisk dokumentasjon for Trondheim som by tilbake til 997, med Olav Tryggvason som grunnlegger. Det finnes imidlertid rester av bebyggelse relatert til landbruk og sjø fra før dette i grunnen. Bebyggelsen vokste raskt opp gjennom eldre og yngre middelalder, med religiøse monumentalbygg, forsvarsverker og verdslige bygninger. Fremveksten av byen skjedde i all hovedsak innenfor det som i dag kalles Midtbyen, altså området avgrenset av Nidelven i sør og øst, og Trondheimsfjorden mot nord. (I kulturlagene under deler av dagens bysentrum er det bevart rester av en unik middelaldersk bystruktur. Denne er klassifisert og rådighetsinnskrenket som fredet middelalderbygrunn.) <\/div>
    Etter bybrannen i 1681 ble den luxembourgske generalmajoren Johan Caspar de Cicignon gitt oppgaven med å utarbeide en ny byplan for Trondheim. Resultatet av dette er i dag synlig som en konsekvent gjennomført og meget godt bevart barokk reguleringsplan, som etter mer enn 300 år stadig ligger til grunn for reguleringen av sentrum. (Sidestykker i Norge er Christianias byplan fra 1624 og Kristiansands fra 1641).<\/div>
    Men selv de brede gatene var ikke nok til å hindre flere store bybranner. Trondheims byhistorie er preget av brann, og mye av byens både nyere og eldre bygningsmasse er oppført på tidligere branntomter. Som en følge av dette har bygningsmassen i sentrum et stort aldersspenn, og mange epoker og stilarter er i varierende grad representert, fra svært gamle trehus og murbygg, via bygårder i jugendstil, og helt frem til kontemporær arkitektur. Denne variasjonen bindes sammen til en tydelig helhet gjennom en uniform og streng relasjon til gatestrukturen.<\/div>
    Karakterisering<\/div>
    Byen orienterer seg etter landskapet. Fjorden, Byåsen og åsene sør og øst for sentrum (herunder Kuhaugen, Kristiansten, Singsaker og Gløshaugen) danner et tydelig landskapsrom som er lesbart og sansbart fra hele det historiske bysentrum. Dette gir seg uttrykk i en klar tilstedeværelse av siktlinjer i selv de eldste spor av bystrukturen. Siktlinjene forholder seg både til landskapet og til menneskeskapte landemerker, særlig til (og mellom) byens maktsteder. Viktige siktpunkter er Lade kirke/gård, Kristiansten festning, Sverresborg, Domkirka, Munkholmen og Gløshaugen.<\/div>
    Orienteringsprinsippet basert på siktlinjer ble forsterket gjennom Cicignon-planen. Munkegata er et spesielt klart eksempel: den brede avenyen rammer inn domkirken som fondmotiv i sør, og Munkholmen mot nord, med Fosenfjellene som bakteppe. Den har dessuten en spesiell betydning som prosesjonsgate i signingsbyen. Med akser og siktsektorer relatert til både historiske monumentalobjekter og byens natur- og kulturlandskap knyttes sted og historie sammen på en tydelig måte. <\/div>
    Den overordnede gatenettstrukturen etablert gjennom Cicignon-planen er også et svært viktig element i Trondheims karakter og historie. Med sine store kvartaler, brede gater og klare plassdannelser gir den byen et tydelig preg av storslåtthet. Etter at planen ble implementert viste det seg imidlertid at mange fortsatt forholdt seg til gamle tomtemerker, og dermed også mye av det gamle gatenettet når nye bygg skulle føres opp. Som et resultat finnes det i dag to overlappende gatenett i Midtbyen, og kvartalene som dannes av Cicignons storslåtte gateløp perforeres av trange, snirklende bakgater, lokalt benevnt «veiter». Spenningsfeltet mellom dimensjonene i disse gaterommene gir bystrukturen en høyst spesiell karakter og et tydelig preg av variasjon og liv \u2013 både levd og fortsatt levende.<\/div>
    Torget, med de tilliggende gaterommene i Kongens gate og Munkegata, er et av hovedelementene i Cicignons byplan, og et enestående gatebilde og en unik plassdannelse i bysammenheng i Norge. Her kan særlig nevnes de store staselige trepaleène som på 1700-tallet manifesterte patrisiatets status. Disse klare byrommene danner en viktig og karaktersterk visuell ramme omkring gjenværende eldre bybebyggelse (herunder ikke minst Domkirken). Et godt eksempel på dette er Vår Frue Kirke. Denne enskipede middelalderkirken i sten ligger som fondmotiv i sørenden av Nordre gate, og flankerer det historisk viktige byrommet i Kongens gate. Den er av store dimensjoner, og var byens hovedkirke i nær 800 år. Tårnet (fra 1739) betraktes av mange som det mest fremtredende "vartegn" for Trondheim by, på tross av sterk konkurranse fra domkirken. <\/div>
    Spredt over de sentrale bystrøk finnes også til dels meget velbevart "jugendbebyggelse" eller jugendstilinspirert bebyggelse, hovedsakelig i form av bolighus med flere leiligheter. De beste eksemplarene er fine eksempler på norsk jugendstil slik den ble utviklet etter Ålesunds brann \u2013 i Trondheim i flere tilfelle av de samme arkitektene, som kom til byen etter å ha fullført sitt arbeid i Ålesund. Særpreget er på den ene siden forekomsten av såkalt råkopp-bebyggelse, der det i Trondheim finnes flere særdeles fremragende objekter; på den annen side den strammere utformete pussede jugendbebyggelse, så som E. C. Dahls Fødestiftelse fra 1908, tegnet av arkitekt Johan Osness. Variasjonsbredden i den trondheimske jugendbebyggelsen er stor, og antallet objekter betydelig.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":270431.27178058523,"y":7041349.245911535,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Domkirkeområdet","TYPEID":0,"OBJECTID":262,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Området utgjør sørøstre kvadrant av sentrumshalvøya. Den avgrenses av Prinsens gate i vest og Bispegata i nord, og elveløpet mot sørøst.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Området omfatter spesielle objekter av høy kulturhistorisk verdi knyttet til landets geistlige historie, og har en viktig rolle i de europeiske kirkers pilegrimssteder og pilegrimstradisjoner. Innenfor denne avgrensningen i Trondheim har landets mest betydningsfulle og ressurskrevende kirkebygg med tilliggende anlegg blitt bygget. Dette reflekterer blant annet hvor viktig bispesetet var, slik som i samband med striden mellom setet og sentralmakten i landet, og senere konflikten med nabolandet Sverige i øst. Området bevitner sentrale aspekter av fremveksten av Trondheim som maktsentrum i både europeisk og norsk historie, og forteller dermed også mye om norsk byhistorie generelt.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Et helt enestående parkmessig kulturlandskap som også inneholder en gammel kirkegård med mange kulturhistorisk og kunstnerisk betydningsfulle gravminner. Området, der arealene nærmest elven i dagligtale gjerne kalles "Marinen" (pga. den historiske bakgrunn som stedet for marinens sjaluppskur m.m.) er preget av store løvtrær i vakkert samspill med vidstrakte plener og rudimenter av gamle jordbastioner som tidligere omkranset det meste av byhalvøya. Både i seg selv, og som landskapsramme for Domkirken og Erkebispegården (samt tre eldre institusjonsbygninger som danner områdets vestgrense, og en håndfull panelte trebygninger fra "marinetiden" på første del av 1800-tallet i øst) er Domkirkeområdet et unikt nasjonalt kulturlandskap.<\/div>
    Det sentrale elementet i området er naturligvis selve domkirken, Norges nasjonalhelligdom og kroningskirke. Denne må anses som selvbegrunnende som nasjonal kulturminneinteresse; en interesse som også omfatter nærområdet med kirkegården (jamfør omtale ovenfor), og som også inkluderer det nye publikumsbygget nordvest for kirken. Videre er også Erkebispegården et dominerende innslag. Dette anlegget var residens for Norges erkebiskop frem til 1536, og inneholder Nordens eldste profanbygninger (fra 1100-tallet), samt bebyggelse fra både senmiddelalderbyen og nyere tid. Anlegget må i sin helhet - inkl. Borggården og Ytre Kongsgård, samt nybyggene fra 1997 - betraktes som en meget klar nasjonal kulturminneinteresse.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":270580.76166289835,"y":7042311.008251727,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Bryggene","TYPEID":0,"OBJECTID":263,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet omfatter rekken av sjøhus ved de to vannstrekkene Kanalen og Nidelvas utløp, nedstrøms fra Gamle Bybru. For førstnevnte er det bebyggelse kun på landsiden som er relevant for interesseområdet, og for sistnevnte er det snakk om bebyggelse på begge sider av elveløpet.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Bryggene i Trondheim er landets lengste sammenhengende rekker av sjøhus, og muligens også de eldste. De definerer byens møte med vannet både romlig, typologisk og historisk gjennom et kraftfullt og tydelig stedbundent særpreg. Sett i lys av Trondheims rolle i Norge både i dag og i fortiden, fremkommer det av dette uten tvil at bryggerekkene har nasjonal kulturhistorisk interesse knyttet til seg.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Lokal benevnelse for sjøhus i Trondheim er «brygger». Bryggerekkene benevnes videre ut i fra hvilken gate de forholder seg til: Kjøpmannsgatebryggene, Bakklandsbryggene, Fjordgatebryggene og Sandgatebryggene.<\/div>
    Den aktuelle bebyggelsen består i all hovedsak av fire separate rekker med tømrede og panelte brygger. Spesielt Kjøpmannsgatebryggene (der de eldste enkeltobjektene i dag skriver seg fra første halvdel av 1700-tallet), utgjør en meget vesentlig historisk forekomst i norsk bybebyggelse. Kjøpmannsbryggene \u2013 sammen med bryggene på Bakklandet og elveløpsrommet mellom dem \u2013 konstituerer dessuten den gamle havnen i Trondheim, og dette er en unik historisk elvehavnsituasjon i Norge.<\/div>
    Fjordgatebryggene og Sandgatebryggene (begge preget av objekter som gjennomgående er noe yngre enn de langs elven) forsterker i betydelig grad bryggesituasjonen som dominerende typologi med hensyn til representativitet. Både Fjordgatas bryggerekke med sine store bygningsvolumer under slake valmtak, Kjøpmannsgatas noe eldre brygger, og Bakklandets noe mindre bryggebygninger utgjør i sitt møte med vannet en usedvanlig storslått og særpreget arkitektonisk manifestasjon. Bryggene ble skilt fra resten av byens bebyggelse etter de to brannene i 1841 og 1842, ved at allmenninger/branngater ble anlagt. I brannen 1841, brant all bebyggelse nord for Dronningens gate ned. I 1842 brant all bebyggelse i Kongens gate ned.<\/div>
    Det finnes en rekke karakterdefinerende trekk i bebyggelsen, både for de enkelte bryggene og for sammenstillingen av dem, og disse er viktige å forholde seg til om man skal vurdere inngrep eller endringer i området. En fremtredende og overordnet karakteristikk er at bryggene ligger innenfor en strengt og tydelig definert felles byggelinje, både mot vannet og mot gata. Videre finnes det flere tydelig definerende og gjennomgående fellestrekk i de enkelte bryggene: Fasadekomposisjonen er basert på en sentrisk speilsymmetri (gjerne med et tydelig midtfelt med dører eller porter for heising av varer). Takene er stort sett utformet som saltak, valmtak, eller gjerne halvvalmet, med møneretning normalt på vannet og gata. <\/div>
    Samtidig som at de trekkene bryggene har til felles er sentrale for hvordan de danner en tydelig helhet, er også det som finnes av variasjoner like definerende for livet og karakteren innenfor denne helheten. Bryggene varierer i både høyde, bredde og proporsjoner, takform og -vinkel, så vel som i farge og detaljering. Dette gir bryggerekkene deres sjarmerende spill og karakteristiske, naturlige rytme \u2013 et helt elementært trekk i helhetsbildet. De fremstår som følge av disse karakteristikkene som tydelige enkeltdeler i en tydelig helhet, og hvordan eventuelle inngrep vil virke inn på dette må være helt sentralt for enhver vurdering.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":-32468.683379468832,"y":6734134.725493652,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Sydnes-trehusbebyggelse","TYPEID":0,"OBJECTID":264,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    -<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Delområdet Sydnes har nasjonal interesse fordi det utgjør en godt bevart del av den gamle bergenske trehusbebyggelsen. Bystrukturen har for det meste en selvgrodd karakter, tilpasset det bratte terrenget opp mot Dragefjellet. Området har unngått alle kjente bybranner, og deler av bebyggelsen kan derfor gå helt tilbake til 1600-tallet. Strøket har beholdt preget det fikk i vekstperioden mot slutten av 1800-tallet, da mange av de eldre trehusene ble bygget på og om, og enkelte nye hus i tre og mur ble reist. Siden da har strøket sett svært lite av riving, nybygging eller radikal ombygging.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    -<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":1076508.760062587,"y":7806902.22386421,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Dampsentralen/Sydvaranger","TYPEID":0,"OBJECTID":265,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområdet avgrenses av Wulfs gate i nord, Kongens gate i øst, Kielland Torkildsens gate i syd og 3 bygninger på vestsiden av gjennomskjæringsgaten E6.<\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Bygningene innenfor delområdet har nasjonal interesse som monument over Kirkenes industrihistorie. Det er av nasjonal interesse å ivareta Behrens plass som en grønn ramme rundt et av byens viktigste bygg; Sydvarangers administrasjonsbygning. Parken formidler overgangen mellom boliger og sentrumssonen, og er den eneste grønne lungen i selve bykjernen. Parken ligger på et noe lavere nivå enn tre av de omkringliggende gatene, og består hovedsakelig av store gressflater rammet inn av store bjørketrær. Det er viktig å bevare disse trærne som rammer inn parken.<\/div>

    <\/div>
    Administrasjonsbygningen til A/S Sydvaranger er viktig i delområdets hierarkiske oppbygging. Det er viktig at område rundt Sydvarangers administrasjonsbygg (Behrens plass) i utgangspunktet forblir ubebygd, og dyrkes som ramme rundt viktige bygninger. Eventuell ny bebyggelse i sonen rundt et monument bør ha en bevissthet omkring sin rolle som ramme/vegg i rommet.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    I 1902 ble det gjort funn av store jernforekomster i Bjørnevatn, som resulterte i stiftelsen av selskapet A/S Sydvaranger i 1906. Selskapet fikk mye å si for utviklingen i Sør-Varanger de neste 90 årene, både økonomisk og kulturelt. <\/div>

    <\/div>
    Under byggingen av A/S Sydvaranger hadde elektrisiteten hatt sitt gjennombrudd og det var klart at anleggene kom til å trenge mye strøm. A/S Sydvaranger sørget derfor for å bygge et eget dampkraftverk (Dampsentralen) og i 1910 sto Dampsentralen ferdig. Folk som bodde i A/S Sydvarangers boliger fikk elektrisk lys tidlig på 1900-tallet, mens resten av befolkningen levde uten innlagt strøm. Kommunen så seg nødt til å kjøpe kraft fra selskapet og linjenettet ble bygd ut.<\/div>

    <\/div>
    Administrasjonsbygningen til A/S Sydvaranger er tegnet av Blakstad og Munthe-Kaas og plassert på ei flate nede i sentrum av Kirkenes. Omkring bygningen er det en park, og nede fra flata er det god utsikt opp mot produksjonslokalene i skråningen ovenfor. A/S Sydvaranger er bygd i gjenreisningstida 1951, som svært godt ivaretatt 50-talls murgård og gjenreisningsbygg. <\/div>

    <\/div>
    I midten av delområdet ligger to mindre garasjebygninger i tre oppført i 50-tallstil. Også disse er også tegnet av Blakstad og Munthe Kaas. Begge husene har en rektangulær planform, er to etasjer i høyden, og er bekronet med et skifertekket valmtak. Disse garasjebygningene er strukturert slik at de er visuelt knyttet til administrasjonsbygget på andre siden av E6. De tre bygningene danner sammen et eget rom, som ikke er knyttet til de andre strukturene i byen.<\/div>

    <\/div>
    Dampsentralen er plassert med utgangspunkt i elva og fremtrer derfor er som et frittliggende punkt i byens eksisterende bebyggelsesstruktur.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}},{"geometry":{"x":260971.09387143358,"y":6651311.441484932,"spatialReference":{"wkid":32633,"latestWkid":32633}},"attributes":{"VISIBLE":1,"TITLE":"Majorstua og Jessenløkken","TYPEID":0,"OBJECTID":266,"DESCRIPTION":"
    Beliggenhet <\/b><\/div>
    Delområde Majorstua ligger nordvest for sentrum, nord for Frogner og Homannsbyen. Det som i dagligtale omtales som Majorstua ligger hovedsakelig sør for Kirkeveien på begge sider av Bogstadveien.<\/div>

    <\/div>
    Delområdet avgrenses av Kirkeveien i nordvest, Suhms gate og Fagerborggata i nordøst, Rosenborggata i sørøst, deretter et stykke langs Bogstadveien, og langs Rosenborggaten til Bogstadveien. Så vestover oppover Bogstadveien med dens søndre oppland, til ca. Industrigaten. Langs Industrigaten sydover til ca. Ole Fladagers gate, og så vestover langs denne og dens fortsettelse Middelthuns gate til Kirkeveien. <\/div>

    <\/div>
    Nasjonale interesser <\/b><\/div>
    Majorstua er en god representant for murgårdsbebyggelse oppført i 2. halvdel av 1800-tallet. Bebyggelsen i området er hovedsakelig oppført i tre perioder, murgårdsbebyggelse i 1880-årene og 2. halvdel av 1890-årene, samt funksjonalisme i 1930-årene. <\/div>

    <\/div>
    Et særtrekk ved Majorstuaområdet er at leiegårder oppført i 1890-årene fikk leieboere med svært blandet sosial bakgrunn. Mange av kvartalene har dype tomter, med store og flott utstyrte leiligheter ut mot gata samtidig som man i bakgårdene har mindre leiligheter. <\/div>

    <\/div>
    På Hegdehaugen ligger noen av Norges fineste nyklassisistiske og funksjonalistiske rekkehus og innimellom er det bevart gamle, idylliske løkkehus og villaer.<\/div>

    <\/div>
    Majorstuaområdet var et meget viktig område byen for utbygging av offentlig kommunikasjon. Byens første elektriske sporvei Jernbanetorget - Majorstuen åpnet i 1894 og i 1898 ble Majorstuen stasjon på Holmenkollbanen tatt i bruk. Området er fortsatt et kommunikasjonsknutepunkt, og det har et allsidig servicetilbud.<\/div>

    <\/div>
    Beskrivelse <\/b><\/div>
    Løkkeiendommene<\/div>
    Området syd for Bogstadveien hørte opprinnelig til Frøen-delen av Frogner hovedgård. Allerede på 1700-tallet ble delene nærmest byen skilt ut som løkker til slektninger. Dette fortsatte i økende grad utover 1800-tallet. Majorstuen var en liten løkke omkring et særpreget lite hus, utskilt fra Nedre Blindern. Løkkeiendommene ble i neste omgang utgangspunktet for utparsellering til mer sammenhengende bebyggelse. <\/div>

    <\/div>
    En bebyggelse utenom det vanlige var Balkeby eller Kunstnerlund, utparsellert 1856. Balkeby var et utslag av maleren Peder Balkes sosialpolitiske engasjement, nærmere bestemt ønsket om å gi \u201dsmåfolk\u201d eiendom, slik at de ble stemmeberettigede og derved fullverdige statsborgere. Da Balkeby ble innlemmet i byen i 1878 hadde den vel 60 hus og ca. 1100 innbyggere. En storbrann i 1879 la hele 42 hus i aske, og etter dette mistet Balkeby sitt særpreg. I 1930-årene ble det oppført boligblokker i området. <\/div>
    Byggeperiode på 1880-tallet<\/div>
    Majorstuaområdet ble innlemmet i byen i 1878, og den medfølgende murtvangen medførte nærmest byggestopp. Imidlertid ble det etter noen år tillatt å oppføre trehus av moderat størrelse i de nye, \u201dytre\u201d byområdene. Da nybyggingen tok seg opp i 1880-årene, begynte \u201dvestkantifiseringen\u201d av området for alvor. Mange av utparselleringene ble belagt med servitutter som skulle sikre villamessig bebyggelse uten miljøsjenerende yrkesutøvelse. <\/div>

    <\/div>
    Byggeperiode 1890-tallet<\/div>
    Stor byggevirksomhet i 1890-årene transformerte området fra land til by. Framføringen av elektrisk sporvei fra Jernbanetorget til Majorstua i 1894 var viktig for den videre utviklingen. I 1898 ble Majorstuen stasjon på Holmenkollbanen tatt i bruk. I løpet av 1890-årene vokste bebyggelse fram sør og nord for Bogstadveien mellom Balkeby, Valkyrie plass og Majorstua. Strøket var nærmest ferdigbygd da 1899-krakket inntraff.<\/div>

    <\/div>
    Jevnt over ble områdene som ikke var servituttbelagt, bebygget med leiegårder. Et særtrekk ved Majorstuaområdet er at leiegårdene som ble oppført i 1890-årene, fikk leieboere med svært blandet sosial bakgrunn. Enkelte gatestrekk, som Vibes gate, er preget av arbeiderklasseboliger. Det tilstøtende småkårspregede Balkeby kan ha virket \u201dimage\u201d-dannende. På den andre siden av Balkeby danner Schultz\u2019 gate et klart klasseskille; de servituttbelagte leiegårdene med forhager på nordsiden av gaten står i sterk kontrast til gårdene på motsatt side. Der hvor kvartalene og tomtene er dype, kan en bakenfor de større og flottere utstyrte leilighetene i gatehuset finne småleiligheter i bakgårdene. <\/div>

    <\/div>
    Klasseblandingen henger noe sammen med etableringen av næringsvirksomhet. Bakgårdene hadde ofte innslag av næringer som bakerier og små verksteder. Dessuten ble befolkningssammensetningen påvirket av hvor den nye industrien etablerte seg. Mange bedrifter lokaliserte seg nord-vest for Kirkeveien, på Kristiania-siden av grensen mot Aker kommune. Et argument for denne plasseringen var den planlagte jernbanelinjen mellom Skøyen og Grefsen. Den ble imidlertid aldri realisert.<\/div>

    <\/div>
    Byggeperiode 1900<\/div>
    Innenfor det definerte delområdet har oppføring av ny bebyggelse etter år 1900 stort sett bare vært mulig ved rivning av enkel trehusbebyggelse, ved sen løkke-utparsellering og i noen tilfeller ved villa/rekkehus-servitutter videreført i kommunale reguleringsplaner. For å øke framkommeligheten i Bogstadveien, ble det vedtatt en reguleringsplan som økte gatebredden. Som en følge av planen, ble tidligere trehusbebyggelse langs Bogstadveien revet. De nye funkisgårdene fulgte byggelinjene i den vedtatte planen, og dagens sprang i fasaderekken er en konsekvens av denne planen. <\/div>

    <\/div>
    Fra 1914 bredte bebyggelsen seg langs Kirkeveien. Tidligere lå det bare noen få, små hus langs Kirkeveien. Fra slutten av 1920-årene og fram til 1939 kom en ny stor byggeperiode. Denne gang ble ny bebyggelse hovedsakelig oppført nord og vest for Kirkeveien. <\/div>

    <\/div>
    Dagens Majorstua<\/div>
    Majorstua er i dag et karakteristisk bolig-, forretnings- og kontorstrøk. De viktigste forretningsgatene, Bogstadveien og Kirkeveien, byr på et vidt spekter forretninger. Bydelen har en rekke restauranter og kaféer. Bydelen er et av Oslos aller mest attraktive boligområder. En av de mest representative boliggatene i området er Jacob Aalls gate.<\/div>

    <\/div>
    De fleste innslagene av arbeiderklasse og industri er langsomt og sikkert blitt utvisket, og Bogstadveien er blitt en eksklusiv handlegate, der knapt én opprinnelig førsteetasje er beholdt.<\/div>
    Majorstua som opprinnelige var et løkkeområde, kan på en del steder fortsatt oppleves luftig og grønt i forhold til sentrumskjernen.<\/div>"},"symbol":{"angle":0,"xoffset":0,"yoffset":0,"type":"esriPMS","url":"https://register.geonorge.no/symbol/files/kulturminner/nasjonale-interesser-i-by_negativ_brun.svg","width":24,"height":24}}]},"nextObjectId":267}]}